Koenraad Cuypers, HUNT Forskningssenter, NTNU. Skjei-Knudtsen,M., Sandgren,M., Krokstad,S., Wikström,B.M., Theorell,T.

”Rather than the cherry on the policy cake to Which arts are so often compared, They should be seen as the yeast without Which it fails to rise to expectations”

Bakgrunn I Norske og Svenske statlige offentlige utredinger ble kulturell deltakelse stimulert for å oppnå bedre helse og velvære. - Stortings melding 16 (Resept for et sunnere Norge, 2002) - Stortings melding 48 (Kulturpolitikk fram mot 2014, 2002) - Hälsa på lika villkor- nationella mål for folkhälsan. Slutbetenkande av Nationella folkhälsokomitten (2000) Startpunkt: Unescos satsing i kulturtiåret ”Arts in Hospitals”, ( ) Økende omfang samsykdommer, økt sykefravær, stigende antall uføretrygdede Bruken av kulturtilbudene var skjevt fordelt. Bedre velstand så ikke ut til å utjevne de sosiale helseforskjellene

Unesco, World Congress for Culture- Politics, Mexico 1982 Kultur i videste forståelsen omfatter ikke alene kunst, litteratur, men også livsstil, etikk, tradisjon, og spiritualitet. Kulturdeltakelse (utøvende, kreative) og kulturopplevelse (tilstedeværelse) Kulturell kapital: Kulturelt baserte resurser som er til rådighet for mennesker til å opprettholde og fremme helse, helse verdier ferdigheter (Abel,2007) Tre mål (Katz-Gerro, 2008): - holdning overfor kulturelle aktiviteter - kulturell atferd - kulturell preferanse

Tradisjonelt i helseforskningen mer fokus på sykdomsfremkallende risikofaktorer, ved kultur- helse mer fokus på helsefremmende I Norge satsing på kultur-helse prosjekter med kulturelle virkemidler (individ-, gruppenivå) i helsefremmende og forebyggende arbeid (Fra prosjekt til hverdagsliv. Om regjeringens kultur- og helsesatsing, 1999). 1999I Sverige, tiltak på institusjoner, i tillegg fokus på vitenskapelig beskrivning av effekter av kultur-helse aktiviteter og fysiologiske mekanismer bak interaksjonen (SOU 1999: 137).

Noe av de sosiale ulikhetene i helse kan tilskrives livsstilsfaktorer som røyking, matvaner og fysisk aktivitet. Disse forklarer bare lite del. Liten forskning om helsegevinster av andre kulturelle virkemidler? Kunnskap om positiv effekt i behandling og rehabilitering, men liten i helsefremmende og sykdomsforebyggende sammenheng

Materiale og Metode Følgende databaser ble gjennomsøkt: Medline, Cinahl, Cochrane, Psychinfo, Proquest, Sportdiscus, PsiTri, Ovid Nursing, Norart, og Eric. I tillegg ble disse websides sjekket: Pluss grå litteratur og offentlige utredninger ble gjennomgått. Seleksjonskriterier: publikasjon på sammenhengen mellom kulturelle rekreative eller kreative aktiviteter og helse, i videste forståelse (helse som resurs). fra

Results 77 studier ble selektert, 34 i Norge og 43 i Sverige Tre kategorier:kvalitative: 14 norske og 11 svenske studier kvantitative: 10 norske og 22 svenske studier review/ litteraturstudie: 10 norske og 1 svensk studie.

-Flere vitenskapelige publikasjoner i Sverige enn i Norge. - I Norge flere kvalitative; i Sverige flere kvantitative studier - I Sverige i tillegg til empiriske studier, store populasjonsstudier, (tverr-snitt og prospektive studier) i Norge individ- og gruppenivå -Forskjell i fokusområde iht. intervensjon ( i Norge hovedsakelig musikk). utkomst og metode (neste slide).

Positiv effekt påkvalitativkvantitativlitteratur Norge Sverige Total Helse, helse relaterte faktorer Sosiale effekter Velvære 213 Psykologiske og utviklings egenskaper Mental helse Motoriske kvaliteter 1113 Atferd 22 Persepsjon, smerter 44 Livskvalitet 134 Stress145 Endokrinologiske metoder 6

De fire hovedområdene med positive effekter av deltakelse i kulturaktiviteter i de norske og svenske studier er: 1)Forbedring av sosial kapital og sosiale evner 2)Helse og helserelaterte faktorer 3)Psykologiske og Utviklingsegenskaper 4)Mental helse

Diskusjon Mange kultur- helse studier i et biomedisinsk perspektiv Få store populasjonsstudier om sammenhenger mellom kultur og helse i humanistisk perspektiv om årsak effekt om dose respons vedvarende effekt biologiske mekanismer kumulative effekter av forskjellige kulturelle aktiviteter i folkehelse sammenheng sammenholdt med kvalitative studiemetoder.

Kvinner drevet med FRILUFTSLIV i løpet av de siste 6 måneder Prosentandel kvinnelige deltakere Deltakelse frekvens 1= aldri; 2= 1-5 ggr ; 3= 1-3 ggr i måned; 4= 1 gang i uke

Women visited MUSEUM, ART EXHIBITION IN THE LAST 6 MONTHS Percentage female participants 1= never 2= 1-6 times/ last 6 months

Menn drevet med MENIGHETSARBEID i løpet av de siste 6 måneder P rosent andel mannlige deltakere D eltakelse frekvens 1= aldri; 2= 1-5 ggr ; 3= 1-3 ggr i måned

Menn drevet med DANS i løpet av de siste 6 måneder P rosent andel mannlige deltakere Deltakelse frekvens 1= aldri; 2= 1-5 ggr ; 3= 1-3 ggr i måned

Spørsmål Hvor viktig er variasjon og regularitet i bruk av kulturelle virkemidler? Kan styrking av kulturell kapital hjelpe å utjevne de sosiale ulikheter i helse? Muligheter for bruk av kulturelle virkemidler i arbeidsmiljøet.

TAKK FOR OPPMERKSOM HETEN