Kommunekonferansen 2016 Samfunnssikkerhet og beredskap Kongsberg 14. april 2016 Knut Skrede Fylkesberedskapssjef

Agenda Fylkesmannens rolle Forventninger kommunal beredskapsplikt Kommuneundersøkelsen Tilsyn v/Steffen H Wolff Øvelser v/ Britt Falmår

Fylkesmannens rolle innenfor beredskap og krise Statens representant i fylket Bindeledd mellom stat og kommune Støtter kommunene i beredskapsarbeid og kriseledelse Varsling på samordningskanal Samordningsrolle ift statlige ressurser på regionalt nivå Leder fylkesberedskapsrådet

Varsling på samordningskanal Meteorologisk institutt DSB NVE Statens strålevern Helsedirektoratet Kystverket Fylkesmannen Politidistrikt Kommune Etter vurdering HRS S/N I motsetning til de øvrige aktørene har ikke FM døgnkontinuerlig vakt!!

Samordning Kgl.res. av 97 sier at fylkesmannens samordningsfunksjon under kriser innbærer følgende punkter: 1)Etablering av gjensidig informasjon mellom fylkesmannen, politimester, regional statsforvaltning, fylkeskommunen og berørte kommuner. 2)Sammenkalle fylkesberedskapsrådet for å skape enighet om tiltak som bør iverksettes. Ved uenighet skal fylkesmannen aktivt bidra til å oppnå en felles løsning. I punkt 4.3 står det også om fylkesberedskapsrådet: ”Samordning av de statlige regionale etaters og fylkeskommunes krisehåndtering bør skje ved at fylkesmannen innkaller fylkesberedskapsrådet.” Alle medlemmer kan anmode om at rådet samles. 3)Legge saker frem for JD der det er uenighet om hvilke tiltak som bør iverksettes eller hjemmelsgrunnlaget for et tiltak er uklart. 4)Videreformidle ekstra ressurser til kommunene, samt avklaring av spørsmål fra kommunene, fylkeskommunen og den regionale statsforvaltningen.

Fylkesberedskapsrådet Lederforum ledet av Fylkesmannen Medlemmer: –Søndre Buskerud Politidistrikt –Nordre Buskerud Politidistrikt –Buskerud fylkeskommune –Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03 –Buskerud sivilforsvarsdistrikt –Vestre Viken HF Drammen sykehus –Drammensregionens brannvesen –Vestviken 110 –Meteorologisk institutt –NVE region Sør –Kraftforsyningens distriktssjef (EB nett) –Statens vegvesen, vegavd Buskerud –Jernbaneverket region øst –Mattilsynet Distriktskontor Drammen –Tønsberg bispedømme –Norges Røde kors, avd Buskerud –Kvinners frivillige beredskap –Telenor –Drammen havn –NRK Østafjells –KS-representant Buskerud –NAV Buskerud –Redningsselskapet

Kommunen vs kommunale selskaper –Kommunen er ansvarlig for alle som oppholder seg i den. kommunale selskaper som yter kommunale tjenester må ha planverk som harmonerer med kommunens planverk både i daglig drift og i forbindelse med en krise. –Beredskapsplanen må fokusere på å opprettholde tjenesteytelsen også i krise

Risiko SANNSYNLIGHET x KONSEKVENS = RISIKO 5 (stor S) x 5 (betydelig K) = 25 (meget stor risiko) –Sannsynlighetsreduserende tiltak –Konsekvensreduserende tiltak Tiltakene gir lavere sannsynlighet og/eller konsekvens som medfører lavere risiko

Prinsipper for håndtering av ekstraordinære hendelser Nærhetsprinsippet: Kriser i fred skal håndteres på lavest mulig nivå. Ansvarsprinsippet: Den som har et ansvar i en ”normal” situasjon i forhold til myndighet hjemlet i lov eller instruks, har samme ansvar under ekstraordinære påkjenninger. Likhetsprinsippet: De ordinære myndighetsforhold må være intakte. Det er ikke ønskelig å innføre spesielle organisatoriske løsninger for å håndtere kriser i fred. Samvirkeprinsippet: Myndigheter, virksomheter eller etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Organisering av beredskap- /kriseorganisasjon Nasjonalt Regionalt/lokalt

Organisering av kriseorganisasjon på nasjonalt nivå (fredstid) Statsministerens kontor (SMK) Krisestøtteenheten (KSE) Øvrige dir PM/PD/ HRS FMIUAFM Fagminister/ departement POD Liv/helse DSB Flom etc Kystverket Forurensning HDIR Pandemi

Organisering av kriseorganisasjon på regionalt/lokalt nivå akuttfase Politimester Operasjonssentral 110/112/113 Innsatsleder PD stab evt LRS

Organisering av kriseorganisasjon på regionalt/lokalt nivå utenom akuttfase Fylkesmann Fylkesberedskapsråd PD lensmann HF Kom lege Forsvar Omr sjef Siv forsvar FIG leder Brann brannsjef Kommunal(e) kriseledelse(r) Beredskapsråd

Forventning 1 At kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet

Forventning 2 At det utarbeides en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse –Forankret i kommunestyre –Eksisterende og fremtidige risiki og sårbarheter –Utenforstående risiki og sårbarheter som påvirker –Hvordan risiki og sårbarhetene påvirker hverandre –Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur –Evne til å opprettholde virksomhet evt gjennoppta virksomheten –Behov for varsling og evakuering –Evt sektorvise dypere analyser etter behov

Forventning 3 At det jobbes helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap på bakgrunn av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse –Langsiktige mål, strategier og prioriteter –Plan for oppfølging –Vurdere forhold som må integreres i planer og prosesser iht plan- og bygningsloven

Forventning 4 At det utarbeides en overordnet beredskapsplan som samordner og integrerer øvrige beredskapsplaner i kommunen og andre relevante aktørers beredskapsplaner –Plan for kriseledelsen, hvem, hva, hvor, når, hvorledes med hvilke ansvar, roller og fullmakter. –Varslingslister –Ressursoversikt –Evakueringsplaner –Plan for krisekommunikasjon –Handlingsdel til kommunedelplan iht plan- og bygningsloven ??

Forventning 5 At det samarbeides mellom kommuner der det er hensiktsmessig –Forebygging og beredskapsmessige oppgaver –Ressursutnyttelse –Dog kommunevise ROS analyser og beredskapsplaner

Forventning 6 At planverk og analyser oppdateres og revideres –ROS analyse i takt med kommunedelplaner hvert 4.år –Beredskapsplan minimum årlig

Forventning 7 At kommunen øver og lærer opp medarbeiderne i sine gjøremål –Beredskapsplanen øves minimum annet hvert år –Scenarioer hentes fra ROS analyse –Samøving med nabokommuner og andre aktører der det er hensiktsmessig

Forventning 8 At øvelser og evt uønskede hendelser evalueres og at ROS analyse og beredskapsplaner oppdateres iht læringsmomenter

Forventning 9 og 10 At kommunen dokumenterer at forskrift om kommunal beredskapsplikt oppfylles At det legges til rette for statlig tilsyn iht samme forskrift

Forskrift om kommunal beredskapsplikt §1 Formål §2 Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse §3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid §4 Beredskapsplan §5 Samarbeid mellom kommuner §6 Oppdatering/revisjon §7 Øvelser og opplæring §8 Evaluering etter øvelser og uønskede hendelser §9 Dokumentasjon §10 Tilsyn

Øvelser og evt uønskede hendelser Forventninger kommunal beredskapsplikt Utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteter og plan for oppfølging. Evaluering ROS analyse Beredskapsplan + Identifiserte tiltak inn i øvrig planverk

KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2016

Kommuneundersøkelsen Resultatene fra DSBs kommuneundersøkelse 2016 viser at 66 prosent av kommunene i Buskerud jobber godt med samfunnssikkerhet og beredskap. Funnene i 2015 ga 57 prosent score. Dette opprettholder inntrykket av at arbeidet er i positiv utvikling. Samtidig viser undersøkelsen at det fortsatt er rom for forbedring i kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid. Sett i lys av at det er seks år siden kravene til kommunal beredskapsplikt ble gjort gjeldene skulle resultatene vært bedre, og det forventes fortsatt forbedring. 20 av 21 kommuner har besvart undersøkelsen

§2 Helhetlig ROS analyse Har kommunen gjennomført helhetlig ROS, i så fall når ble den gjennomført sist? –>20115 –20121 –20134 –20145 – av 20(21) har revidert iht krav

§2 Helhetlig ROS analyse Har det skjedd endringer av betydning for risiko- og sårbarhetsbildet i kommunen etter at helhetlig ROS ble gjennomført? –11 NEI –9 JA Er helhetlig ROS analyse oppdatert som følge av disse endringene? –6 NEI –3 JA

§2 Helhetlig ROS analyse Ble følgende aktører involvert i arbeidet med gjeldende helhetlig ROS? –Kommunens ledelse20 av 20 –Kommunens virksomheter20 av 20 –Andre offentlige aktører16 av 20 –Private aktører10 av 20 –Frivillige org13 av 20 –Forankret i kommunestyret17 av 20

§2 Helhetlig ROS analyse Er følgende forhold vurdert i kommunens helhetlig ROS? –Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen? 14 av 20 –Særlige utfordringer knyttet til kritisk infrastuktur 20 av 20 –Fremtidig risiko og sårbarhet? 14 av 20 –Vurdering av alvorlige naturhendelser 20 av 20

§2 Helhetlig ROS analyse Har kommunen i sin helhetlige ROS analyse vurdert sin evne til å opprettholde følgende funksjoner ved uønskede hendelser? –Kriseledelse18 av 20 –Helse- og omsorgstjenester18 av 20 –Brann- og redningstjeneste16 av 20 –Vann og avløp18 av 20

§2 Helhetlig ROS analyse Er det i arbeidet med helhetlig ROS identifisert behov for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunen? I så fall, hvilke? –Forebyggende tiltak18 av 20 –Tiltak i beredskapsplanlegging15 av 20 –Tiltak som må følges opp av andre 11 av 20 –Andre tiltak6 av 20 –Nei, ikke identifisert tiltak1 av 20 –Ikke sikker 0 av 20

§3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets og beredskapsarbeid Har kommunen utarbeidet mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap? –15 av 20 Har kommunen utarbeidet plan for oppfølging av samfunnssikkerhetsarbeidet? –14 av 20 Er plan for oppfølging forankret i kommunestyret? –10 av 14

§3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets og beredskapsarbeid Er funn fra FM siste tilsyn med kommunal beredskapsplikt fulgt opp i følgende dokumenter? –Overordnet beredskapsplan15 av 20 –Helhetlig ROS10 av 20 –Plan for oppfølging6 av 20 –Ingen av disse 0 av 20 –Ingen funn å følge opp0 av 20 –Tilsyn ikke gjennomført2 av 20 –Ikke sikker 0 av 20

§3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets og beredskapsarbeid Er det evaluert uønskede hendelser i kommunen siste 4 år? –18 av 20 Er funn fra evaluering etter siste uønskede hendelse fulgt opp i følgende dokumenter? –Overordnet beredskapsplan14 av 20 –Helhetlig ROS5 av 20 –Plan for oppfølging6 av 20 –Ingen av disse 2 av 20 –Ingen funn å følge opp1 av 20 –Ikke sikker0 av 20

§4 Overordnet beredskapsplan Har kommunen utarbeidet denne planen? –19 av 20 Vi har øvet denne kommunen iht planen!! Når ble planen sist revidert? –>20148 av 19 – av 19 Er planen utarbeidet med utgangspunkt i helhetlig ROS? –17 av 19

§4 Overordnet beredskapsplan Er planen samordnet med….? –Kommunens underliggende planverk Ja14 av 19 Delvis5 av 19 –Andre offentlige aktørers beredskapsplaner Ja7 av 19 Delvis9 av 19 Nei3 av 19 –Private aktørers beredskapsplaner Ja8 av 19 Delvis8 av 19 Nei3 av 19

§4 Overordnet beredskapsplan Er planen forankret i kommunestyret? –15 av 19 Inneholder planen følgende? –Plan for kommunens kriseledelse19 av 19 –Varslingsliste19 av 19 –Ressursoversikt18 av 19 –Evakueringsplan16 av 19 –Plan for krisekommunikasjon17 av 19

§7 Øvelser og opplæring Har følgende funksjoner fått opplæring i krisehåndtering? –Kriseledelse15 av 20 –Krisestab10 av 20 (2 ikke etablert funksjon) –Krisekommunikasjonsansv12 av 20 (2 ikke etablert funksjon) Er overordnet beredskapsplan øvet? –>20132 av 19 –20146 av 19 – av 19

§7 Øvelser og opplæring Hvilke aktører øvet kommunen sammen med? –Andre kommuner4 av 20 –Andre offentlige aktører12 av 20 –Private aktører3 av 20 –Frivillige organisasjoner7 av 20 –Kun interne aktører7 av 20

§7 Øvelser og opplæring Ble siste øvelse av overordnet beredskapsplan evaluert? –17 av 19 Er funn fra evaluering fulgt opp i følgende dokumenter? –Overordnet beredskapsplan10 av 17 –Helhetlig ROS3 av 17 –Plan for oppfølging5 av 17 –Ingen av disse2 av 17 –Ingen funn å følge opp3 av 17 –Ikke sikker1 av 17

Oppfølging fra Fylkesmannen Har kommunen fått veiledning av FM i oppfølging av kommunal beredskapsplikt i 2015? –15 av 20 Hvor fornøyd eller misfornøyd er kommunen med veiledningen fra FM? –Fornøyd11 av 15 –Veldig fornøyd4 av 15

Skoleskyting Inngår skoleskyting som uønsket hendelse i kommunens helhetlig ROS analyse? –12 av 20 Er overordnet beredskapsplan samordnet med beredskapsplaner for alvorlige hendelser i utdanningssektoren? –Ja 7 av 19 –Delvis10 av 19 –Nei2 av 19 Har kommunen øvet scenariet ifm øvelse av helhetlig beredskapsplan? –Ja5 av 18 –Nei13 av 18

Naturhendelser Har kommunen vært utsatt for alvorlige naturhendelser siste fire år? –Flom12 av 20 –Skred4 av 20 –Overvann9 av 20 –Sterk vind1 av 20 –Stormflo0 av 20 –Ingen siste 4 år5 av 20

Naturhendelser Førte naturhendelsen til følgehendelser for noen av følgende samfunnsfunksjoner? –Forsyning mat og medisin2 av 15 –Ivaretakelse av behov for husly og varme2 av 15 –Forsyning av energi2 av 15 –Forsyning av drivstoff0 av 15 –Tilgang til elektronisk kommunikasjon2 av 15 –Forsyning av vann og avløpshåndtering5 av 15 –Fremkommelighet for personer og gods11 av 15 –Oppfølging av særlig sårbare grupper4 av 15 –Nødvendig helse og omsorgstjenester3 av 15 –Nød- og redningstjeneste1 av 15 –Kommunens kriseledelse og – håndtering3 av 15 –Ingen av disse3 av 15

Generelt I hvilken grad opplever kommunen at følgende bidrar til å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet? (5 i stor grad – 1 i liten grad) –Gjennomføre helhetlig ROS analyse 5/13, 4/7 av 20 –Utarbeide overordnet beredskapsplan 5/16, 4/3, 3/1 av 20 –Gjennomføre og evaluere øvelser 5/14, 4/4, 3/1, Ikke sikker/1 av 20 –Erfaringer fra uønskede hendelser 5/14, 4/4, 3/1, Ikke sikker/1 av 20 –Plan for oppfølging 5/10, 4/6, 3/3, Ikke sikker/1 av 20 –Bruk av krisestøtteverktøy 5/4, 4/10, ¾, 2/1, Ikke sikker/1 av 20

Spørsmål ?

Kontaktinfo Fylkesmannen i Buskerud Knut Skrede Fylkesberedskapssjef / Statens hus, Grønland 32, Drammen

KVALITET - RESPEKT - TILLIT Våre kjerneverdier