Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hygienekurs – barnehageansatte
Advertisements

Innføring i hygiene.
Forebygging av postoperative sårinfeksjoner
SYKDOM HAGEN BARNEHAGE.
MRSA i sykehjem og hjemmetjeneste
Testprogram - Hvordan gjennomfører du smittevern på tannklinikken?
Felles regionale prosedyrer innen smittevern
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus
Fokusperiode – Frisk i barnehagen
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Landsomfattende Håndhygienekampanje
MRSA i sykehjem og hjemmetjenesten
Smittevern på legekontoret
SARS, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Johnny Advocaat-Vedvik
Innleggelse, stell og komplikasjoner
Håndhygiene Hendenes mikrobiologiske flora Håndvask/-desinfeksjon
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Prosjekt institusjonshygiene
NOROVIRUS Oppskrift på vellykket håndtering av utbrudd av norovirus i en institusjon Hygienesykepleier Tove A. Kristiansen, NLSH Vesterålen.
Smittevernseminar 3. mars 2010
Avfallshåndtering: hygiene, smitterisiko, transport, arbeidstøy
Smittemåter og smitteforebygging
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Rengjøring av utstyr på legekontor
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Omgangs syke Smittsomhet og hygiene
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Hygiene og renhold.
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
SMITTE OG SMITTESPREDNING.
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Håndtering av nærkontakter Egil Bjørløw Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Nasjonale retningslinjer for håndhygiene
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:
PERSONLIG HYGIENE.
Seksuelt overførte infeksjonar og plager.  Gjere greie for dei mest utbreidde seksuelt overførte infeksjonane Læringsmål:
Fagdag hjemmetjenesten mars 2015 «Å arbeide i andres hjem» Hygiene og smittevern v/Fagutviklingssykepleier Lone Skjerpeng.
INNFØRING I KIRURGISK HÅNDDESINFEKSJON 1 Arne Hansen 18/
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
SMITTEVERN May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013.
Grunnleggende mathygiene Ågot Li, seniorrådgiver Mattilsynets distriktskontor i Drammen.
Bedre Hygiene Redusert kontaminering Økt Trygghet Mindre Svinn En del av løsningen…
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Er dine brukere/pasienter i trygge hender?
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Tannhelsen Vår Bachelor Sykepleie
HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner
Hanskar ved kontakt med kroppsvæsker, avføring og intimst
FOREBYGG STIKKUHELL UNNGÅ SMITTE Når uhellet er ute
Verneutstyr ved basale smitteverntiltak kontaktsmitte Døme: Stell, av- og påkledning, Salmonella, Clostridium difficile, VRE, ESBL, Norovirus, Gule.
Smittestoff er en forutsetning for smittekjeden
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner
Håndhygiene i kommunehelsetjenesten
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Nye anbefalinger om smittevern i klinisk odontologisk praksis
Utskrift av presentasjonen:

Håndhygiene

Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon

Du kan spre smittestoffer begrense spredningen av smittestoffer Derfor er det viktig at du håndterer dette riktig!

Smittekilde puss fra betente øyne sekreter fra nese, svelg og lunger avføring, urin, sæd og utflod puss fra sår og byller blod og vevsvæsker

Smittestoff Smittestoffet er den direkte årsaken til at sykdom oppstår som følge av smitte. Det er ulike mikroorganismer som er smittestoffer, og bakterier og virus er de mest vanlige smittestoffene. Sopp er også en vanlig årsak til infeksjoner.

Smitteveier direkte og indirekte kontaktsmitte luft- og dråpesmitte smitte gjennom tarm og munn blodsmitte

Smittemottaker Siste leddet i smittekjeden er et menneske som er mottakelig for smitte Gode rutiner for hygiene og smittevern betyr god kvalitet i pasientbehandlingen

Enkleste metode for håndhygiene Kortklipte negler, uten neglelakk og ikke kunstige negler Ikke bær smykker, som ringer og armbånd Hånd-desinfeksjonssprit skal være førstevalg. Dersom hendene er synlig skitne skal disse vaskes med såpe og vann

Hånddesinfeksjon førstevalget Hvis du desinfiserer hendene i minst 15 sekunder, reduserer du antall mikrober med 99 %. 15 sek

Håndvask med såpe Betjen vannkraner med albuen, kneet eller fotocelle (berøringsfri kran) Bruk hendlene for såpe- og hudkremdispensere uten å bruke hendene Hold hendene lavere enn albuen hele tiden Såpen skal alltid være flytende

Utfør håndhygiene umiddelbart før rent arbeid etter at du har avsluttet urent arbeid eller tatt på urene gjenstander mellom hver pasient når du kommer til en brukers hjem

før og etter hjelp med personlig hygiene før og etter toalettbesøk før du skal lage mat etter kontakt med søl av blod eller andre kroppsvæsker

etter kontakt med en pasient som har en infeksjonssykdom før håndtering av desinfisert utstyr før håndtering av sterilt utstyr etter at du har pusset nesen før og etter berøring av sår

Med svært enkle grep kan antall infeksjoner gå ned i helse- og omsorgstjenestene. Du kan bidra!