OFFENTLIG ELLER PRIVAT UTBYGGING AV VELFERDSTJENESTENE –HVA LØNNER SEG? GARDEMOEN 5. MAI 2013 PROFESSOR BJARNE JENSEN

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST HVORFOR OFFENTLIG VIRKSOMHET? Regulering, styring, planlegging av samfunnsutv. Kollektive goder: Forsvar, rettsvesen, samferdselsnett, parker mv. – Markedet fungerer ikke. Naturlige monopoler: Vann og avløp, forsyningsnett elektrisitet osv. – Markedet gir dårligere løsninger. Individuelle tjenester: Helse- og sosialomsorg, utdanning, oppvekst og kultur som det politiske flertall ikke ønsker at markedet skal løse. FELLESGODER PRODUSERES I OFFENTLIG REGI FORDI DE DA LØSES MER EFFEKTIVT/BEDRE ENN OM VI LAR MARKEDET IVARETA DET

PUBLIC CHOISE – NYE TEORIER OM OFFENTLIG VIRKSOMHET BAKGRUNN VEKSTEN I OFFENTLIG SEKTOR: INDIREKTE KOSTNADER KNYTTET TIL EFFEKTIVITETSTAP VED ØKT BESKATNING STYRINGSSVIKT I OFFENTLIG VIRKSOMHET FORDI POLITIKERE OG ANSATTE HAR INCITAMENTER TIL Å UTVIKLE OFFENTLIG VIRKSOMHET FOR Å FREMME EGNE INTERESSER OG MÅL KONSEKVENSER: OFFENTLIG SEKTOR BØR VÆRE SÅ LITEN SOM MULIG OFFENTLIG SEKTOR BØR STYRES ETTER SAMME PRINSIPPER SOM MARKEDSSTYRT VIRKSOMHET REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

4 PENGERIKELIGHETENS UTFORDRINGER I OFFENTLIG SEKTOR. ”Jo mer penger, desto svakere innsats. Høyere inntekter gjør at folk ønsker seg mer fritid. Det passer dårlig med mangelen på arbeidskraft for å dekke alle behov som kreves dekket. Innsatsen mens man jobber kan også lide. Morgenkøen til Oslo er vesentlig mindre på fredager enn ellers i uken, og rushet ut starter stadig tidligere fredag ettermiddag. Det kan være at offentlige virksomheter merker mer av dette enn i privat sektor. Offentlige ansatte er mindre villige enn ansatte i privat sektor til å gjøre en ekstra innsats for å hjelpe egen institusjon ut av en knipe. Ressursknapphet er statens problem, det handler ikke om å overleve i konkurransen.” Sitat fra en rapport (2008) av professorene Sørensen (BI) og Rattsø - de sterkeste og mest brukte pådrivere for alskens reformer og privatisering av offentlig virksomhet. Har lite med forskning å gjøre. Men forteller mye om holdninger..

PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN «INTERNASJONALE SAMMENLIGNINGER OG FORSKJELLER I RESSURSBRUK OG RESULTATER INNEN OFFENTLIG SEKTOR TILSIER ET STORT EFFEKTIVISERINGSPOTENSIALE. OFFFENTLIG SEKTOR HAR IKKE SAMME INSENTIVER TIL EFFEKTIV RESSURSBRUK SOM I NÆRINGSLIVET, OG ER AVHENGIG AV ET VELFUNGERENDE POLITISK SYSTEM OG STYRINGSSYSTEM» REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

NPM – NEW PUBLIC MANAGEMENT NY IDEOLOGI - KJERNEN TRO PÅ AT PÅ AT BEDRIFTSØKONOMISKE STYRINGSPRINSIPPER OG BRUK AV MARKEDSLØSNINGER GIR MERE EFFEKTIV DRIFT AV VÅRE FELLES VELFERDSTJENESTER

NPM -TILTAK PRIVATISERING AV OFFENTLIG VIRKSOMHET KONKURRANSEUTSETTING AV HELE VIRKSOMHETSOMRÅDER; HERUNDER OPS KUNDEVALGMODELLER OPPSPLITTING AV OFFENTLIG VIRKSOMHET I SELSKAPER / AS- ER STYRT ETTER BEDRIFTSØKONOMISKE PRINSIPPER UKRITISK TRO PÅ BRUK AV RESULTATINDIKATORER I STYRING AV OFFENTLIG VIRKSOMHET INNFØRING AV FORRETNINGSREGNSKAP I OFFENTLIG VIRKSOMHET REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Incentiver/Styringsmetoder – konkurranse-utsetting versus offentlig produksjon Offentlig produksjon - Drivkraften å få mest mulig gjort for bevilgningen. Virkemidlene: - Budsjettbevilgning - Organisering - Rekruttering og bemanning - Driftsanlegg og utstyr - Driftsopplegg Avgjørende for effektivitet hvor ”flink” er en til å utvikle prosesser og gjennomføre virksomheten Konkurranseutsetting - Drivkraften å ha minst mulig utgifter på oppgaven. Kostnadsminimerende atferd. Virkemidlene: - Utvikling av anbudskriterier - Anbudskonkurranse mellom flere leverandører - Utvikling av konkurransemarked - Opplegg for kontroll av anbudskrav Avgjørende for effektivitet at konkurransemarkedet fungerer.

MANGE ENKELTSTÅENDE ANALYSER FRA KONSULENTSELSKAPER, AKTØRERER OG FORSKNINGSINSTITUSJONER HVOR NOEN KONKLUDERER MED GEVINSTER, MENS ANDRE PEKER I MOTSATT RETNING TRANSAKSJONS- OG OMSTILLINGSKOSTNADER TAS IKKE HENSYN TIL. VIRKNINGER PÅ KORT OG LANG SIKT KAN VÆRE ULIKE SOM PÅ MANGE OMRÅDER ER DET OGSÅ AVHENGIG AV OM EN DRIVER GODT ELLER DÅRLIG I DEN LØSNING SOM VELGES. KANSKJE IKKE MULIG Å KONKLUDERE ENTYDIG. KONKLUSJON AVHENGIG AV IDEOLOGI OG HVEM SOM BESTILLER UTREDNINGEN. HOVEDKONKLUSJONER NYERE UTREDNINGER AT DET IKKE ER KOSTNADSGEVINSTER NÅR ALLE VIRKNINGER TREKKES INN REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST FORSKNIG/UTREDNIGER - EGENREGI ELLER MARKEDSLØSNINGER

VURDERING AV KOSTNADSKOMPONENTENE VED EGEN REGI KONTRA MARKEDSLØSNING ARBEIDSINNSATS –SAMME? LØNN – LAVERE FOR VANLIGE ANSATTE, HØYERE FOR LEDELSE PENSJON – HØYERE KOSTNADER I OFFENTLIG VIRKSOMHET VAREINNSATS/UTSTYR/TEKNOLOGI – SAMME? BYGG/ANLEGG/KAPITAL – LAVERE KOST I OFF VIRKSOMHET PGA LAVERE RENTE OG LAVERE EGEN.KAP.BEHOV OVERSKUDD/PROFITT – OFFENTLIG INGEN KRAV TIL PROFITT PRIVAT VIRKSOMHET PROFITTKRAV TRANSAKSJONSKOSTNADER (ANBUDSPROSESSER, OVERODRENET ADMINISTRASJON, KONTROLLSYSTEMER, REGLER OG BYRÅKRATI) – HØYERE VED MARKEDSLØSNINGER OMSTILLINGSKOSTNADER – HØYERE VED MARKEDSLØSNINGER INOVASJON – HVEM ER FLINKEST TIL Å FINNE OG UTVIKLE DE BESTE LØSNINGER? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

OPS (OFFENTLIG PRIVAT SAMARBEID) OPS: EN BESTEMT METODE FOR Å KONKURRANSEUTSETTE OFFENTLIG VIRKSOMHET MED STORE INVESTERINGER I BYGG/ ANLEGG ELLER INFRASTRUKTUR (VEGER, SKOLEBYGG, SYKEHUS, FENGSLER OSV). TRE KJERNEELEMENTER: INVESTERING BASERT PÅ TOTALENTREPRISE (KRAV TIL STANDARD OG KAPASITET – IKKE PÅ FORHÅND DETALJPROSJEKTERT) VEDLIKEHOLD OG DRIFT AV ANLEGGET OVER EN LENGRE TIDSPERIODE – 20 TIL 40 ÅR FINANSIERING AV INVESTERINGEN MOT AT DET OFFENTLIGE BETALER ÅRLIGE UTGIFTER TIL RENTER OG AVDRAG I SAMME PERIODE SOM DRIFTS OG VEDLIKEHOLDSAVTALEN REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

SYSSELSETTING FORDELT PÅ HOVEDNÆRINGER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Sysselsetting private tjenester og offentlige virksomhet. ( Prosentandel av årsverk tjenester) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

ÅRSVERK I OFFENTLIG FORVALTNING. PROSENTANDEL AV TOTALE ÅRSVERK I NORGE 14 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Vekst i offentlig og privat konsum REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

PRODUKTIVITETSKOMMISJONENS PÅSTAND REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

OFFENTLIGE UTGIFTER SOM ANDEL BNP PROSENT

HOVEDKONKLUSJON –NPM ELLER FORVALTNINGSSTYRING DET KAN HVERKEN DOKUMENTERES ELLER FORVENTES AT NPM-METODENE GIR LAVERE KOSTNADER OG MERE EFFEKTIV DRIFT AV VELFERDSTJENESTENE INDIREKTE KOSTNADER: HØYERE TRANSAKSJONSKOSTNADER, OMSTILLINGSKOSTNADER OG VIRKNINGER PÅ SKATTEINNTEKTER (+10 PST.) SÅ LENGE FINANSIERINGEN BEGRENSER OMFANG OG KVALITET PÅ VELFERDSTJENESTENE VIL VALGFRIHET VÆRE BEGRENSET VED VALG AV ORGANISERING BØR VEKTLEGGES FORDELINGSVIRKNINGER STYRINGSMULIGHETER UTVIKLINGSMULIGHETER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST