Imperialisme Utvidelse av makt gjennom erobring eller økonomisk og kulturell dominans på bekostning av andre land eller folkegrupper Storhetstid

Imperialisme Imperialisme er en politikk som føres av en stat når den underlegger seg, eller forsøker å underlegge seg, andre stater og samfunn og former dem i sitt eget samfunnsbilde, ofte med religiøs eller ideologisk inspirasjon. (Snl)statsamfunn Imperialisme; en stat forsøker å skaffe seg enten et kulturelt, økonomisk, militært eller politisk herredømme over stater som ligger utenfor deres egne landegrenser. Det handler om en maktkamp mellom de største maktene, der alt handler om å skaffe seg råvarer, arbeidskrefter og såkalte skatter fra de innfødte. Samtidig var det noen av stormaktene som ønsket å påvirke koloniene med sitt eget språk, sin kultur og religion. (Daria)

Kolonimaktene

Afrika

Hvem tok hvilke land? I og 1890-årene ble Afrika delt mellom Storbritannia, Frankrike, Belgia, Tyskland og litt senere Italia, mens Spania og Portugal utbygde sine kolonier ved kysten. I Asia sikret britene, franskmennene, tyskerne, nederlenderne og japanerne seg kontrollen over store landområder og øygrupper. Amerikanerne førte også en kolonipolitikk som bl.a. gav dem herredømme over Filippinene, Panamakanalen, Alaska m.m. I mellomkrigsårene var det bare Italia, Tyskland og Sovjetunionen som førte en virkelig ekspansiv kolonipolitikk, de to sistnevnte rettet mot nabostatene i Europa.

Forutsetninger – hvordan var det mulig? overlegne militære teknologien til imperiene ny teknologi innenfor transport, særlig maritim teknologi. Dette gjorde det mulig å legge under seg større landområder fjernt fra hjemlandet. Berlinkonferansen i 1885 – Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Belgia, Portugal, Spania og Italia delte Afrika mellom seg - grensene ble satt med linjal

Årsaker økonomiske drivkrefter Koloniene ga tilgang: til råvarer, billig arbeidskraft, et marked for den hjemlige industrien. Årsaken til at kolonialismen ble satt i system rundt 1880 var en økonomisk krise i de industrialiserte landene, betydningen av billige råvarer, arbeidskraft og nye markeder ble enda større. Kolonier ga makt og ære,- geopolitisk maktkamp mellom stormaktene. Nasjonal prestisje, nasjonsbygging og nasjonale ambisjoner. Kolonimaktene ønsket å fremstå som stormakter Innbyggerne kunne være stolte og fornøyd med landet sitt, og lederne, og kreve respekt fra andre nasjoner. Kolonier ga stormaktene innflytelse på internasjonal- politikk og økonomi, og bidro til å spre landets kultur og sivilisasjon.

”Den hvite manns byrde” I Storbritannia mente man også å ha en viss moralsk forpliktelse til å bringe Vestens sivilisasjon, religion og kultur ut til de «tilbakeliggende» områder. Det var «den hvite manns byrde» slik enkelte følte det, særlig i tiden 1870– Britene sendte misjonærer for å omvende innbyggerne til kristendommen Skulle også sivilisere innbyggerne gjennom europeiske lover og regler

Kolonitiden De britiske koloniene hadde en viss form for selvstyre. De som var satt til å styre samarbeidet tett med britene Disse hvite settlerne, høvdingene og borgerskapet tjente seg rike De som ikke fikk ta del i rikdommen krevde etter hvert selvstendighet og selvstyre Fikk se demonstrasjonstog og opprør i blant annet Ghana og Kenya.

Avkolonisering – når og hvorfor? Avvikling av de europeiske koloniene Etter andre verdenskrig Kolonimaktene hadde vært gjennom en tøff krig Måtte bruke ressursene sine til å bygge opp eget land Koloniene ønsket å styre landet sitt selv

Avkolonisering Belgiske Kongo var ikke forberedt på opprør Kongo ble selvstendig i 1960 Ingen var klar til å ta over makten Mobutu tok over makten ved kupp i Korrupsjon og kleptokrati Tunisia og Marokko fikk selvstendighet i 1957 Men franskmennene tviholdt på Algerie. Her bodde det nemlig mange europeere FLN startet geriljakrig, men franskmennene satt inn hæren 1962 – folkeavstemning – landet ble selvstendig

Avkolonisering Avkolonisering - avviklingen av særlig de europeiske koloniene etter den andre verdenskrig.europeiskekolonieneandre verdenskrig Denne prosessen har også blitt kalt dekolonisering. Begrepet ble først brukt etter andre verdenskrig i forbindelse med frigjøringen av India i 1947, Indonesia i 1949 og senere avviklingen av de franske og britiske koloniene i Afrika da de fikk sin selvstendighet særlig rundt Dette var et vendepunkt i avkolonialiseringen.India1947 Indonesia1949franske britiskeAfrika1960 I perioden mellom 1940-årene og 2002 har 120 tidligere kolonier fått sin selvstendighet. Fortsatt eksisterer imidlertid en rekke kulturelle, språklige og ikke minst økonomiske bånd mellom de tidligere koloniene og kolonimaktene.

Konsekvenser økonomisk vekst i de industrialiserte landene på bekostning av koloniene. Koloniene var først og fremst råvare- leverandør til kolonimaktene, slik ble det også etter frigjøringen av koloniene. Industrien i Vest-Europa nøt godt av bestillingene på industrielt utstyr, kommunikasjonsmidler og ferdigvarer som «europeiseringen» av koloniene førte med seg.

Kolonimaktene utviklet i liten grad infrastruktur, industri, utdanningssystemer og demokrati eller nasjonalenhet innenfor grensen til koloniene. De bygde for eksempel jernbane, men det var mest etter egne behov. Linjene strekte seg først og fremst fra havnene og inn i landet. Slik kunne en hente ut råvarer eller bringe inn forsyninger og varer fra hjemlandet. De ble ikke bygget for å skape kontakt mellom befolkningsentrene i Afrika og danne et felles afrikansk marked

Konsekvenser: økonomiske, politiske og kulturelle. De tidligere koloniene har hatt vanskelig for å konkurrere på et fritt marked med industrialiserte land, også etter frigjøringen. De tidligere koloniene solgte råvarer til i-landene, og kjøpte ferdigprodukter. De ble dratt inn i et internasjonalt økonomisk system de ikke hadde forutsetninger for å konkurrere i. Mange av landene fikk etter frigjøringen et politisk styresett som ikke har fremmet økonomisk og sosial utvikling, og forholdene lå dårlig til rette for demokratisering. Språk, kultur, sosialorganisering, offentlig administrasjon; på de fleste områder satte kolonimaktene sine spor i koloniene

Positive konsekvenser India fikk et jernbanenett som dekker hele landet Mange indere fikk reise til Storbritannia for utdannelse Deler av Afrika fikk jernbane, veier og skolesystem Britiske misjonærer og leger var med å utrydde sykdommer Britiske jordbrukere var med hjalp afrikanerne til å dyrke korn og grønnsaker Fikk ta del i verdenshandelen

De tidligere koloniene Preget av kaos og uroligheter Et lite mindretall hadde tjent på kolonitiden, ønsket ikke endring Apartheid politikk i Sør- Afrika og Rhodesia FN innførte sanksjoner for å få slutt på apartheidpolitikken Zimbabwe – Mugabe Først rikt land, nå et av de fattigste Jordbruksreformer Sult Inflasjon Arbeidsledighet Aids

Situasjonen i dag… Fattige Manglende industrialisering Korrupsjon Stor gjeld som skal betjenes Analfabetisme Hungersnød AIDS Vesten ønsker ikke betale mer for råvarene Handelsbarrierer i form av skatter og avgifter Hvordan hjelpe Afrika?

Kilder kulturhus.no/stavanger_bibliotek/nord_soer_biblioteket/spoersmaal_og_svar/im perialisme_og Historie 9, Makt og Menneske, Cappelen Damm Statsvitenskaplig leksikon, Universitetsforlaget.