1 Generell Onkologi Jarle Karlsen Overlege Kreftklinikken/Universitetslektor NTNU Stadium IB Februar 2016 Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Lungekreft og prognose
Advertisements

Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Fysisk aktivitet og kreft
Forebygging av kreftsykdommer
Hjerneslag -epidemiologi
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
Kreftpasienter: Hvordan få til god rehabiliteringsomsorg?
Stråleterapi ved kreft
Samhandling -utfordringer-
Stråleterapi ved kreft
Informasjonsbehov i en klinisk hverdag Kreftpasienter Akutte hendelser
Pasientforløp Lungekreft
Hvilken rolle bør sykehusene ha i forebygging? Ida Bukholm ” SENTRAL ROLLE”
Ny kunnskap om prostatakreft. Hvordan bidrar St. Olavs Hospital?
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren
Fysisk aktivitet legger ikke bare liv til årene,
Stråleterapi ved kreft
Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene
Anatomi og fysiologi; Diagnostikk og behandling
Arvelig brystkreft og screening
Pressefrokost Litteraturhuset 30. juni Camilla Stoltenberg
Akutte leukemier Hvor er vi dag? Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling Blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus.
Klinisk emnekurs i onkologi Lungekreft
Harry-Sam Selikowitz, Dr. Odont.
Til deg som har eggstokk-, bukhinne- eller egglederkreft
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
Hva er de viktigste folkehelseutfordringene nå og fremover?
Tuberkulose Forekomst – Trender- Blodprøve
Ikke-kirurgisk behandling av GI-cancere
Pakkeforløp prostatakreft 7.mai 2015
Viktor Berge Overlege dr med OUS
”Hva når urinlekkasjen består” Oppfølging og utredning hos uroterapeut
Kurs: Mage- og tarmkreft Representantskapsmøtet 2015.
KOMITE FOR HELSE OG SOSIAL SLAGBEHANDLING I AKUTTFASEN HÅKON T. NORDLI, KLINIKKDIREKTØR NEVROKLINIKKEN.
Tumorrettet behandling; behandlingsmodaliteter og bivirkninger Jarle Karlsen Kreftklinikken/NTNU
Evaluering av det norske Mammografiprogrammet Introduksjon til metodeutfordringer Signe Opdahl, postdoc NTNU Lysaker, 7. september 2015.
Lungekreft. 2014: 3000 tilfeller døde av lungekreft Vanligst i aldersgruppen år med en topp rundt 65 år Sigarettrøyking (80-95%) Fem års.
Hanne Elin Skår Forløpskoordinator ved Helse Førde.
Dyp venetrombose klinikk og diagnostikk Anders Waage.
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,
Samfunnsøkonomisk evaluering av det norske Mammografiprogrammet Anne Wenche Emblem, Dr.oecon.
Svulster.
Regionalt standardisert pasientforløp Malignt melanom
Kreft i tykk-og endetarm (colorectal cancer)
Standardisert pasientforløp for lymfom
Palliativ behandling -Fastlegens rolle og tanker om god samhandling
Jan Norum, Helse Nord RHF
Arbeid, skole og studier – viktige arenaer i kreftrehabilitering
Lindrende behandling ved livets slutt
Norsk kongress i geriatri
Standardisert pasientforløp plateepitelcarsinom ØNH
Standardisert pasientforløp for nevroendokrine svulster.
Kreft i gastro-intestinal tractus
Nasjonale pakkeforløp kreft Regional implementering
Standardisert pasientforløp Kronisk lymfatisk leukemi
Innlegg fellesmøte for samarbeidsutvalgene
Standardisert pasientforløp Testikkelkreft
Eksempel fra Nevrologisk avdeling
Petter Brelin Fastlege -Fastlege -Nestleder i styret i NFA
DEN LAAAAAAANGE KREFTVEIEN
Bruk av postoperativ strålebehandling etter prostatektomi i Norge
Regionalt standardisert pasientforløp Malignt melanom
Standardisert pasientforløp for nevroendokrine svulster.
Fremtidens behov for kreftsykepleiekompetanse
2017 Pakkeforløp kreft Helse Førde
Standardiserte pasientforløp i et lokalt og regionalt perspektiv
Erik S. Staff Kreftavd. Ålesund sjukehus Konst. overlege/Lokal PI
Kurs i Kreftortopedi Stavanger 15. og 16. november 2018.
Utskrift av presentasjonen:

1 Generell Onkologi Jarle Karlsen Overlege Kreftklinikken/Universitetslektor NTNU Stadium IB Februar 2016 Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

2 Hva er onkologi? Læren om kreftsykdommer og deres behandling

3 Kåresen og Wist 4. Utgave Gyldendal 2012Lena Specht et al, Munksgaard 2015

4

5

6

7 Årsaker til kreft Røyking : lunge, larynx, nyre, blære,øsofagus, pancreas m fl Kosthold: årsak til 30% av all kreft; ca coli, ca prostata, ca mammae Infeksjoner: HPV(ca cerv uteri) EBV(Lymfom) Hepatitt B og C (hepatocellulært carcinom)

8 Årsaker til kreft Stråling: UBV og UVA, radon. (Hud mal melanom, lunge). Arv: 5-10% BRCA1/2. Cowden, HNPCC, FAP, Ca prostata. Yrke: ca 5%. Asbest, gruve, kjemikalier (Mesoteliom,lunge, blære).

9 Årsaker til kreft To av tre krefttilfeller skyldes ren uflaks og mutasjoner og kan ikke forklares med dårlige gener, usunt levesett eller annen miljøpåvirkning, konkluderer en ny forskningsrapport.

10 Kreftutvikling en flertrinnsprosess

11 Kreftforekomst i Norge Økende Incidens Prevalens 2014: Totalt nye tilfeller av kreft Totalt døde av kreft

12 Forekomst av kreft i Norge

13

14

15 Det diagnostiseres dobbelt så mange tilfeller nå sammenlignet med for 50 år siden, og det er flere menn enn kvinner som får kreft. Tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 60 år. I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige økningen i krefttilfeller at vi lever lengre enn tidligere og at en økende andel av befolkningen er eldre.

16 Kreftforekomst i Norge Hyppigst forekomst Prostatakreft: Brystkreft: 2 984* 3.Lungekreft: Tykktarmskreft: Føflekkreft: Årsak til død 2012 Lungekreft: Tykktarmskreft: Prostatakreft: Bukspyttkjertelkreft: 724 Brystkreft: 649

17

18

19 5 års overlevelse 2010 Gode Prognosegrupper 1.Testikkelkreft: 97,3 % 2.Skjoldkjertelkreft (kvinner): 94,9 % 3.Føflekkreft (kvinner): 89,5 % 4.Brystkreft (kvinner): 88,7 % 5.Prostatakreft: 88,5 %

20 5 års overlevelse 2010 Dårlige prognosegrupper Lungekreft (menn): 11,7 % Spiserørskreft (kvinner): 10,3 % Spiserørskreft (menn): 10,1 % Bukspyttkjertelkreft (menn): 5,1 % Bukspyttkjertelkreft (kvinner): 3,8 %

21 Lungekreft; insidens, mortalitet og overlevelse

22 Ca Pancreas

23 Nøkkeltall 40% av befolkningen får en kreftdiagnose 70% blir friske 30% dør av sin kreftsykdom

24

25 Kreftdiagnostikk På mistanke (anamnese/kliniske funn) Screeningprogrammer

26 Faresignaler Vekttap Palpabel tumor Palpabel lymfeknute Blødning fra GI- tractus, luftveier, hud/slimhinner Sår som ikke vil gro Patologisk nattesvette Føflekker som forandrer seg Feber av ukjent årsak Dysfagi Nyoppstått heshet Fallerende almentilstand Vannlatingsplager hos menn

27 Diagnostikk Anamnese Klinisk undersøkelse Blodprøver Tumormarkører Billeddiagnostikk Biopsi/cytologi(Histolo gisk undersøkelser)

28 Screening Mammografi Ca cervicis uteri Ca coli (prøvescreening)

29 Mammografi Brystkreftdødelighet 43% lavere i screeninggruppe Hofvind,Ursin,Tretli, Sebuødegård, Møller. Cancer 2013

30 Behandling Multidisiplinære team er opprettet på alle sykehus som behandler kreft. Patologer, radiologer, kirurger og onkologer drøfter pasienter og bestemmer behandling

31 Multimodal Behandling Kirurgi Kjemoterapi Strålebehandling Hormonbehandling Bisfosfanater Target therapy Immunterapi

32 Behandling

33 Strålebehandling Ulike kreftformer har ulik sensitivitet for bestråling: Høy sensitivitet: lymfomer, myelomer, ca testis Middels: Ca mammae, ca prostatae Lav: Malignt melanom, ca renis,

34

35

36 Kurativt behandlingsforløp Adjuvant behandling Oppfølging Kurativ behandling

37 Ikke-kurativt behandlingsforløp Livsforlengende behandling Palliativ behandling

38 Livsforlengende behandling Onkologisk behandling –Medikamentell tumorrettet behandling –Strålebehandling

39 Palliativ behandling

40

41 38 independent prospective studies published between 1987 and 2014 that included 116,304 breast cancer cases. Risk reductions were not influenced by the type of physical activity (occupational or non-occupational), adiposity, and menopausal status. Risk reductions increased with increasing amounts of physical activity without threshold effect. In six studies, the significant risk reduction was 0.78 (95% CI 0.70, 0.87) in women who never used HRT and 0.97 (95% CI 0.88, 1.07) in women who ever used HRT, without heterogeneity in results. Findings indicate that a physically inactive women engaging in at least 150 min per week of vigorous physical activity would reduce their lifetime risk of breast cancer by 9%, a reduction that might be two times greater in women who never used HRT.

42 CONCLUSION: Increasing physical activity is associated with meaningful reductions in the risk of breast cancer, but in women who ever used HRT, the preventative effect of physical activity seems to be cancelled out.

43 Nasjonale retningslinjer De nasjonale tumorgrupper(eks NBCG, NLG, NMG) utarbeider forlag til retningslinjer for diagnostikk, utredning og behandling som godkjennes av Helsedirektoratet Nye dyr kreftmedisiner må godkjennes av Beslutningsforum før de tas i bruk på norske sykehus

44 Nasjonale utfordringer Økende insidens Økende prevalens flere langtidsoverlevere med senfølger Økende forventninger og krav i befolkningen Nye krav fra myndighetene Mer sammensatt utredning og behandling –kostnadsdrivende Kommunehelsetjenesten skal ”overta” deler av kreftomsorgen –er det mulig med samme kvalitet?

45 Nasjonalt satsingsområde 1.En mer brukerorientert kreftomsorg 2.Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp 3.Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging 4.Flere skal overleve og leve lenger med kreft 5.Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende

46 Pakkeforløp for kreft ​ Pakkeforløpene for kreft er standardiserte pasientforløp som skal bidra til å heve kvaliteten på norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for bedre samhandling i pasientforløpet, og samtidig redusere risikofaktorer og unødvendig ventetid for pasientene.

47 Hudkreft Malignt melanom Colorektalcancer Ca pulm HPV assosiert kreft Mesotheliom Informasjon Holdningskampanjer Tilgjengelighet til spesialist Vaksineprogram Arbeidsmiljørettede tiltak Forebygging av kreft

48