Fremtidens behov for kreftsykepleiekompetanse

Presentasjon om: "Fremtidens behov for kreftsykepleiekompetanse"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Fremtidens behov for kreftsykepleiekompetanse
NSFs faggruppe Forum for Kreftsykepleie sin landskonferanse i Ålesund september 2017 Fremtidens behov for kreftsykepleiekompetanse v/ Kari Bugge, fagsjef NSF

3 En helsetjeneste i endring
st.meld. 47. Samhandlingsreformen; rett behandling – på rett sted – til rett tid (2009) alvorlig syke pasienter skrives ut til kommunene med komplekst sykdomsbilde og behov for avansert behandling hjemme/i kommunen. Sykepleierne etterlyser kompetanse. , styrke pasientmedvirkning, bedre pasientforløp, koordinerte tjenester, st.meld. 26 – Primærhelsemeldingen (2015) flere eldre multisyke med sammensatte problemstillinger, krever endringer i roller og oppgaver sykepleiere som skal ha en mer selvstendig rolle med en naturlig plass i primærteam (en utvidet form for allmennlegepraksis) og som leder av oppfølgingsteam (for pasienter med sammensatte problemstillinger, f.eks. skrøpelige eldre og personer med kreft). Det skal satses på kliniske videreutdanninger på mastergradsnivå Bedre samordning og mer koordinerte tjenester, større bredde i tjenestetilbudet og riktigere arbeidsdeling mellom personellgrupper og dermed bedre bruk av de samlede ressurser. Styrke pasientmedvirkning. st.meld. 11 – Nasjonal helse- og sykehusplan (2016) økede spesialisering og avansert behandling. Mangel på sykepleiere både med og uten videreutdanning økt behov for spesialsykepleiere med spisskompetanse (ABIKO) og avansert klinisk videreutdanninger på mastergradsnivå rettet mot behov i sykehus. Oppgavegliding, sykepleierdrevne poliklinikker Sammen – mot kreft. Nasjonal kreftstrategi (HOD). Legge til rette for at en god kreftomsorg i Norge skal bli enda bedre. Pasienten skal settes i sentrum og aktivt ta del i alle beslutninger om behandling og omsorg. Nasjonale målsettinger og delmål på flere viktige områder: En mer brukerorientert kreftomsorg. utvikle digitale selvhjelpsverktøy og mulighet for innsyn i egen journal, gi mulighet til direkte kommunikasjon med lege/sykepleier, kreftpasientenes erfaringer brukes aktivt for å forbedre kvaliteten av tjenestene og i arbeidet med faglige retningslinjer, forskning og innovasjon. Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp. Sammenhengende tjenester uten unødige forsinkelser. Tilgjengelig informasjon for alle/videreutvikling av IKT systemer (Én innbygger –én journal). Målet om at 80 % av kreftpasienter skal starte behandling innen 20 virkedager etter at henvisningen er mottatt, er ambisiøst, men viktig. Kreftkoordinatorer ved sykehusene kan bidra til at målet nås. Fastlegen skal ha en sentral rolle i oppfølging av pasientene. Koordinatorer i kommunen og i sykehusene må samarbeide om å skape et helhetlig tilbud, og det må etableres gode systemer for rask og presis utredning og diagnostikk. Norge skal bli et foregangsland for kreftforebygging: tobakk og alkohol, nasjonale kostråd og økt fysisk aktivitet, soling og risiko, HPV-vaksineprogrammet og nasjonale screeningprogrammer. Flere skal overleve og leve lenger med kreft. Sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å kunne møte den store økningen i antall krefttilfelle. Sikre tilstrekkelig og oppdatert utstyr for kirurgi og strålebehandling, og norske pasienter må få tilgang til ny, sikker, virkningsfull og kostnadseffektiv legemiddelbehandling. Det må også sikres tilgang på personell med nødvendig kompetanse, både i sykehus og i kommuner. Det må etableres kvalitetsindikatorer som sier noe om resultat av behandling og konsekvenser for pasientenes funksjon og livskvalitet. Øke antallet kliniske studier – særlig med deltakelse av barn, unge og eldre. Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende. Rehabilitering integrert i behandlingsforløpet, likemenn og frivillige, øke kompetansen om lindrende behandling. Pårørende skal sikres god oppfølging og veiledning, og det må legges vekt på oppfølgingstiltak og informasjon til barn og unge som er pårørende til kreftpasienter. NASJONAL HANDLINGSPLAN FOR KREFT (Helsedirektoratet) Handlingsplanen konkretiserer hva som må gjennomføres i strategiperioden for å nå de målene som er satt i Sammen-mot kreft. Nasjonal kreftstrategi 2013 – Handlingsplanen tar utgangspunkt i de fem hovedmålområdene og har definert nødvendige tiltak, hvem som har ansvar for tiltaket og hvilken tidsfrist som er satt for det enkelte tiltak. Tiltakene bygger på eksisterende strukturer, samarbeidsavtaler og etablerte samarbeidsarenaer, blant annet knyttet til gjennomføringen av Samhandlingsreformen. Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Den omfatter prioriterte områder med viktige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De største endringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste tiårene har skjedd i hjemmetjenestene (tredobling av antallet yngre brukere under 67 år). Som følge av blant annet samhandlingsreformen har ansvar og oppgaver blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har brukere med faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Både kvalitets- og ressursmessig ligger det et stort potensial i en enda sterkere utbygging av hjemmetjenestene. De hjemmebaserte tjenestene møter ofte brukere og pårørende i tidlig fase av sykdomsutvikling, og kan bidra til at de kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull hverdag i fellesskap med andre. En sterkere hjemmetjeneste kan også forebygge ytterligere funksjonssvikt og sykdomsutvikling og bidra til å utsette institusjonsinnleggelse eller gjøre institusjonsopphold unødvendig. Det er derfor behov for å øke satsing på hjemmetjenester og tidlig innsats. Dette vil også gi grunnlag for å videreutvikle samarbeidet mellom den offentlige omsorgstjenesten, den frivillige og familiebaserte omsorgen og spesialisthelsetjenesten.

4 Utviklingstrekk: Kortere liggetid, eldre pasienter med flere diagnoser
Avansert og spesialisert behandling Poliklinisk behandling Forebyggende arbeid og mestring Avansert hjemmebehandling Dokumentasjon og informasjonsoverføring Pasientsikkerhet og brukerinvolvering Koordinering av ulike tjenester Det vil bli nødvendig med mer kompetanse i hele helsetjenesten i årene som kommer. Vi går mot en utvikling som innebærer økt behov for sykepleiere og spesialsykepleiere som følge av: Kortere liggetid, både i sykehus og kommunale døgnenheter, som innebærer mindre tid til observasjon og iverksetting av behandling. Det krever kompetanse til å gjøre raske og selvstendige vurderinger av helsetilstand, og beslutninger om videre tiltak og behandling - på bakgrunn av faglige vurderinger Det blir flere eldre pasienter med flere diagnoser, krever helsepersonell med bred kunnskap. Avansert behandling, bruk av potente legemidler og avansert teknologi krever økt kunnskap patofysiologi og sykdomslære, innen farmakologi og teknologi. Økt bruk av poliklinikk innebærer et behov for sykepleiere som kan utføre selvstendige, pasientrettede oppgaver og faglige/selvstendige beslutninger. Mer forebyggende arbeid gjennom opplæring av pasienter og pårørende i riktig bruk av medikamenter og utstyr, og mestring av egen sykdom. Økt bruk av hjemmebehandling, som fører til økt ambulant oppfølging av pasienter fra sykepleietjenesten i sykehusene, i samarbeid med sykepleie-tjenesten i kommunene. Tiltross for at kommunene har fått langt flere komplekse oppgaver er de for dårlig til å sikre seg tilstrekkelig med sykepleiere med riktig kompetanse. Det er et stort behov for både sykepleiere og spesialsykepleiere i den kommunale helsetjenesten. Nye krav til dokumentasjon av sykepleie, og økt behov for informasjonsoverføring til kommunene fordi de overtar behandlingsansvaret for pasientene mye tidligere. Det kever gode system for sykepleiedokumentasjon og beslutningsstøtte Strengere krav om økt pasientsikkerhet og brukerinvolvering. Vi får flere aktive og kunnskapsrike pasienter og pårørende som stiller krav til kunnskapsbaserte tjenester.

5 Stor økning i krefttilfeller fram mot Økning i krefttilfeller Besøk Se bildet Del Det var nye krefttilfeller i 2015. Det diagnostiseres dobbelt så mange tilfeller nå sammenlignet med for 50 år siden, og det er flere menn (17498) enn kvinner (15094) som får kreft. Antallet nye krefttilfeller hvert år øker, og i 2030 vil nesten personer få kreft årlig Risiko for kreft øker med stigende alder. Kreft rammer flest eldre. Tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 60 år. I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige økningen i krefttilfeller at vi lever lengre enn tidligere og at en økende andel av befolkningen er eldre. Selv om flere og flere får kreft, er det stadig flere som blir helt friske, og de som har kreft lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere. Det at flere blir friske og at de som har kreft lever lengre med sin sykdom, betyr at antallet "kreftoverlevere" har økt kraftig. Ved utgangen av 2015 var det menn og kvinner i Norge som har hatt kreft eller som lever med sin kreftsykdom. Det var over flere enn ved utgangen av år Dette skyldes en kombinasjon av forebygging, tidligere diagnostisering, og flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene. Det høye antallet kreft-overlevere fører til at flere får senvirkninger av kreftbehandlingen, og at antallet som blir helt eller delvis uføre etter kreftsykdom øker. Videre vil det at kronisk syke kreftpasienter stadig lever lenger føre til økende belastninger for sykehus og sykehjem – og ikke minst for familien. Til tross for at flere og flere overlever, er det likevel slik at et betydelig antall hvert år dør av kreft. I overkant av nordmenn døde av kreft i 2015 (11 051)

6 Antall krefttilfeller diagnostisert per år for kvinner og menn
Aldersgruppe (år) NÅ ( ) OM 15 ÅR ( ) Økning* 50-69 12 934 15 213 14,4 % 70+ 14 802 24 752 67,7 % Vi vil se en kraftig økning av eldre kreftpasienter. Om 15 år vil vi ha en økning på nesten 80 % av eldre over 70 år med kreft. Med den utviklingen av krefttilfeller som framskrivningene viser vil vi ha behov for veldig mange sykepleiere og kreftsykepleiere i hele helsetjenesten, både i sykehus og den kommunale helsetjenesten fremover. Vi har ingen oversikt over yrkesaktive i kreftsykepleiere. Jeg vet at faggruppen har prøvd å kartlegge antall kreftsykepleiere, men at det har vært vanskelig å få riktig svar. Kommunene skiller ikke tydelig nok mellom sykepleiere med videreutdanning i kreftsykepleie – og «vanlige» sykepleiere som jobber i kreftomsorgen. Vi har heller ikke tall fra spesialisthelsetjenesten. Det er ca sykepleiere som er medlem i faggruppen eller forumet for kreftsykepleie, men vi har ingen tall på hvor mange som har videreutdanning i kreftsykepleie. Tall vi har hentet fra database for statistikk om høyere utdanning viser at det er utdannet 616 kreftsykepleiere siden fra men vi vil trenge mange flere. Vi vil få flere eldre med stort hjelpebehov. Eldre mennesker har ofte et komplekst og sammensatt sykdomsbilde med fler diagnoser og stort behov for sykepleie. I tillegg til kreftdiagnosen har de kanskje både diabetes , høgt blodtrykk og demens. Tiltross for mange utfordringer ønsker de å bo og leve hjemme. * 82% vil skyldes endringer i alder og 18% vil skyldes økt risiko.

7 Pakkeforløp for kreft -endringer i sykepleierrollen
Ett av målene i kreftstrategien var at Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp. Pakkeforløp for kreft skal gi bedre pasientforløp ved mistanke om kreft. Ordningen skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende ved å sikre informasjon og brukermedvirkning. Pakkeforløp betyr sammenhengende tjenester uten unødige forsinkelser. Målet er at 80 % av kreftpasienter skal starte behandling innen 20 virkedager etter at henvisningen er mottatt. Ordningen skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende ved å sikre informasjon og brukermedvirkning. Kreftkoordinatorer. Vi vet at mange pasienter med komplekse behov får for dårlige tjenester fordi samhandlingen mellom sykehus, hjemmetjenester og fastleger ikke er god nok. Det medfører at kreftpasienten må forholde seg til utrolig mange mennesker. Jeg vil påstå at ingen andre pasientgrupper må forholde seg til så mange instanser og personer i et behandlingsløp som kreftpasienten. Det gjør kreftkoordinator til en viktig brikke i kreftomsorgen og i samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Norsk sykepleierforbund (NSF) har vært pådriver for rollen som kreftkoordinator. Kreftkoordinator skal bidra med å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte, og er ansvarlig for å samordne tilbud og tjenester rundt kreftpasientene i kommunen. Koordinatorer i kommunen og i sykehusene må samarbeide om å skape et helhetlig tilbud, og det må etableres gode systemer for rask og presis utredning og diagnostikk. Flerfaglighet er nødvendig og viktig, og derfor er kreftkoordinatorene en viktig brikke i samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Videreutdanning på masternivå. Utviklingen i heletjenesten vil føre til nye roller og oppgaver for sykepleierne. Den økende kompleksiteten i oppgavene krever kompetanse ut over det en bachelorutdanning kan gi. Gode vurderinger og raske avklaringer på helsetilstand i forhold til behov for behandling og oppfølging krever utvidet kompetanse. Spesialsykepleierne vil få en enda mere selvstendig rolle - og være en sentral aktør i behandlingen av pasientene. Dette krever god klinisk kompetanse, og for noen spesialisering på masternivå. Internasjonal forskningslitteratur viser at det er en betydelig merverdi av videreutdanning på masternivå. Masterkompetansen bidrar til sikrere og bedre tjenester, blant annet ved at forskningsresultater blir omsatt til mer kunnskapsbaserte tjenester. Sykepleierne selv etterspør mer kompetanse fordi pasientene de møter har så komplekse sykdomstilstander og sammensatte behov. Kunnskaper og kompetanse i å utføre systematisk klinisk undersøkelse etterspørres nå flere steder i helsetjenesten. Sykepleierne må lære seg nye verktøy og metoder slik at kvaliteten i helsehjelpen som gis blir bedre. De må bli bedre på kartlegging og vurdering av pasientens tilstand, og på bakgrunn av innsamlede data og observasjoner iverksette rette tiltak. Sykepleiere har alltid observert og gjort vurderinger av pasientene, det er en viktig del av sykepleie. Men de trenger å være mere systematiske i observasjonene for å sikre mer spesifikk innsamling av data som igjen er grunnlag for den sykepleien og helsehjelpen vi gir.

8 Framtidens kreftsykepleierutdanning- en utdanningsmodell
Utdanninger tilpasset tjenestenes behov (nå og i framtiden) Mulig å utdanne i hele landet (elæringsmoduler, teorimoduler) Gi klinisk kompetanse Nødvendig og tilstrekkelig spesialistkompetanse til hele landet Likhet i utdanningstilbudene, kliniske studier, forskning og faglitteratur, vurderingsformer og sluttkompetanse Tydelig innhold og kompetanse, pasienter og arbeidsgivere Lagt til rette for sammenheng mellom utdanningssystemet og spesialistgodkjenning (eks. Nasjonale eksamener og grunnlag for resertifisering) Standardisering og tydelighet Masternivå med mulighet til phd påbygning Nødvendig kunnskapsutvikling, innovasjon og nytenkning i sykepleie Utdanne egne undervisere og ledere Sikre kompetanseutvikling, innovasjon og tjenesteutvikling

9 Strategisk kunnskapsutvikling
MODELL FOR; VIDERE/MASTERUTDANNINGER I SYKEPLEIE Kliniske helhetlige ABIOK Primærhelse (AKS) Forebyggende helsearbeid (Helsesøster) Jordmor * Akuttsykepleie (inklusiv Legevakt) * Jordmor forblir egen tittel (har autorisasjon) Kliniske modulbasert Moduler innen; *Psykisk helse og rus * Kardiologi * Geriatri * Diabetes * Slag * Rehabilitering * Hygiene * Lunge * Palliasjon * Internasjonale moduler *+ andre moduler *Tverrfaglige utdanninger med 30 studiepoeng sykepleie Strategisk kunnskapsutvikling Valg mellom 4 ulike områder; Forskning, innovasjon og tjenesteutvikling Utdanning, veiledning og helsepedagogikk Ledelse, kvalitetsforbedring og virksomhetsutvikling E-helse

10 Helhetlige mastergrader i klinisk sykepleie
Felleskompetanse; (30 studiepoeng) Sykepleiens idegrunnlag (elæring) Forskningsmetode , statistikk og vitenskapsteori(elæring, eller samlinger) Pasient og brukermedvirkning, samhandlings- og koordineringskompetanse i helsetjenesten (elæring eller praksisstudier) Lovverk og politiske føringer (elæring) Teamledelse (praktiske studier) Fagutviklingsmetodikk (elæring) Spesialistkompetanse (60 studiepoeng) Naturvitenskapelige emner tilpasset spesialistområdet (inklusiv farmakologi og sykdomslære) Sykepleieintervensjoner og metoder (inklusiv vurderingskompetanse) tilpasset spesialistområdet Veiledende sykepleieplaner (beslutningsstøtte) og dokumentasjon innen spesialistområdet Etiske dilemmaer tilpasset spesialistområdet Kliniske studier (krav til perioder; studiepoeng/læringsutbytte) veiledede m/refleksjonsarbeid Simuleringstrening Sentrale sammensatte pasient, klient og pårørende situasjoner Masteroppgave med spesialistfordypning (30 studiepoeng)

11 Når livet snus på hodet……
Familieperspektivet unntakstilstand i hjemmet. endret samspill fysiske endringer og fravær fra hjemmet praktiske og økonomiske utfordringer redusert forutsigbarhet redusert omsorgskapasitet og økt omsorgsbehov. Jeg vil gå over til å si noe om familieperspektivet når alvorlig sykdom rammer. Kreft er en sykdom de aller fleste kjenner til, og som dessverre mange har berøringen med, enten som pårørende, ved at en bekjent har blitt syk, eller at man har blitt syk selv. Når noen i familien får en kreftdiagnose blir livet nudd opp ned, og mange opplever en unntakstilstand i hjemmet. Alvorlig sykdom påvirker barns, foreldres og familiens situasjon i stor grad. Samspillet mellom familiemedlemmene endrer seg; samværsformer og arbeidsdelinger endres. Den syke kan gjennomgå fysiske forandringer som en konsekvens av sykdommen og behandlingen, kan være borte fra hjemmet en periode, for så å komme tilbake, og både den syke og de andre i familien kan oppleves som nedtrykte. Det kan oppstå praktiske og økonomiske utfordringer, familien opplever redusert forutsigbarhet. Behovene for informasjon og tilpasset hjelp er betydelige, men i stor grad udekket. Foreldres omsorgskapasitet reduseres mens barnas omsorgsbehov øker.

12 Familienes erfaringer.
stort behov for praktisk hjelp opptatt av at barna skal ha det bra barna påtar seg mange voksenoppgaver familiemedlemmene vet ikke hva som finnes av tilbud behov for kartlegging- avdekke behov og utfordringer hjelpen må strekke seg over tid Barn som opplever alvorlig sykdom i familien har behov for åpenhet, riktig informasjon, hjelp til å sette ord på følelser, forutsigbarhet, å få være delaktig, hjelp til tilrettelegging av hverdagen og å få være barn. 1.Januar 2010 fikk vi en lov om barns rettigheter som pårørende. Formålet er å sikre barn og unge tidlig hjelp, og å hjelpe dem å mestre hverdagen når foreldre opplever sykdom, skade eller rusmiddelavhengighet. Undersøkelser viser at familiene har stort behov for praktisk hjelp i hjemmet, men får sjeldent slik hjelp av kommunale instanser. Foreldre kan slite med innfri barnas behov, da de har nok med sin egen sykdom, selv om de er klart opptatt av at barna skal ha det bra. Dette kan være med på å legge et større ansvar over på barn og ungdom i hjemmet. Barna tar vesentlig mere omsorgsansvar og gjør mere husarbeid enn vanlig. De må ta et større ansvar for seg selv og bidrar i større grad i hjemmet. Noen barn kan oppleve det som godt å bidra, mens andre syntes det kan være vanskelig og tyngende med alt ansvaret. Rollene mellom barn og foreldre kan på mange vis snues, da barna påtar seg så mange voksenoppgaver (Dyregrov 2012). Helsetjenesten og sykepleierne må være på tilbudssiden og ta kontakt fordi familiemedlemmene selv mangler energi, de vet ikke hva som finnes av tilbud eller hva de trenger. De må slippe å lete i «jungelen av tilbud». Det er ikke tilstrekkelig med en brosjyre i hånden. Det er dere som må kartlegge behov og stille de rette spørsmålene for å avdekke behov og utfordringer. Det er der som kan henvise videre, og sette dem i kontakt med riktig instans. Hjelpen må strekke seg over tid, fordi kreftsykdommen og hjelpebehovet endres. Å bli rammet av kreft rammer hele familien – det krever økt kompetanse, og tilstrekkelig med sykepleiere som innehar denne kompetansen. Lykke til med konferansen og den flotte jobben dere gjør. TAKK FOR MEG.

13

14 Hva betyr lovverket for vårt ansvar for barn/ungdom som pårørende og etterlatte?
Barne/ungdoms ansvarlige på hver avdeling med nødvendig kompetanse til å ivareta barn/ungdom (lov om Spesialisthelsetj. av 1/1-10) Plikt til å kartlegge og sikre informasjon og støtte i samarbeid med foreldre (lov om Helsepersonell av 1/1-10) Samarbeid med andre aktører rundt barn/ungdom som pårørende. Etablere tilbud til barn og ungdom etter forventet og brå død av forelder eller søsken

15 En tiltakskjede for ivaretagelse av familien

16 «Jeg ønsket ikke å snakke om det som skjedde rundt meg
«Jeg ønsket ikke å snakke om det som skjedde rundt meg. Jeg foretrakk å lukke øynene. Mamma maste om at jeg måtte snakke med noen- til slutt sa jeg ja. Jeg husker ikke mye av første samtalen med Trude, men jeg husker at jeg gikk derifra med en lettelse.» Benedicte

17 Takk for meg! Lykke til med konferansen!