Havet Hvorfor kalles den blå planeten vår for «jorda» når over 70 % av overflata er dekket med vann?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Plantene i havet Arne Sklett Larsen
Advertisements

CO2 -fangst og –lagring: Vet vi nok?
Jorden sluttet å rotere
Plankton er første ledd i næringskjedene i havet
Forside.
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
VIKTIGE BEGREPER Økologi er læren om samspillet mellom planter og dyr, og mellom disse og det miljøet de lever i. Individer: Enkeltmennesker eller enkeltdyr.
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Fotosyntesen Her er et forsøk på å vise på en veldig enkel måte hvordan vi kan tenke oss fotosyntesen foregår Vi kan tenke oss at det er en liten fabrikk.
Konsekvenser av klimaendring
Laget av Arne Sklett Larsen
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Kortversjonen av foredraget Borger HMS-standarden i petroleumsvirksomheten for en bærekraftig utvikling? Nei, men den hjelper.
REGNSKOGEN MENNESKENE HUGGER NED TRÆRNE I RENGSKOGEN
Kambrisk liv Time 7.
Der hav møter land Skiftende og krevende miljø Flo og fjære.
VERDENSROMMET Av: Hannah.
Laget av Arne Sklett Larsen Newtonrommet i Gildeskål
Fisk=Mat.
Regnskogen Vær De frodige skogene i sør-vest er avhengige av høye temperaturer hele året og mye nedbør. Regnskoger i tempererte soner trives mellom Stillehavet.
Geografiprosjekt Våren 2009
Johanne Molnes Harkjerr
I Bekkedalen Læringsmål Eleven skal kunne;
Mennesket spiser organske stoffer fra dyr
TEMA: BAKTERIER Hva er egentlig bakterier?.
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Tema: Økologi 1NXV Tre økter i våres: 9 mai: generell økologi
Havets og kystens økologi
Kap. 3 Life in water Ole Kristian Berg. Oversikt over forelesningene Generell innledning og hydrologisk syklus De enkelte miljøer: Dyphav - struktur:
Jordskorpen. Jorden under oss beveger seg hele tiden. Bevegelsene foregår svært sakte. Jordens bevegelser gjør at fjellkjeder blir til, at vulkaner oppstår.
Istid. Vi kjenner til at jorden har vært gjennom fire store istider. 2,7-2,5 milliarder år siden: Første store istid millioner år siden: Andre.
 Bygd opp på samme måte som planteceller, men med noen forskjeller  Har ikke cellevegg  Har ikke saftrom  Har ikke grønnkorn  Er det andre vesentlige.
Læringsmål Eleven skal kunne; Beskrive kjennetegnene til noen dyr som lever ved bekken. Beskrive kjennetegn og levevis til fisker og små dyr som lever.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Deuterostome dyr To rekker: Pigghuder - Echinodermata Ryggstrengdyr - Chordata Pigghuder Marine,≈ arter Fastsittende, langsomtbevegende Har et unikt.
Noen viktige ord du må lære og forstå: en kjerne et skall en type et system lurt, smart et antall å reagere en reaksjon en egenskap å bevege å bevege seg.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Syrer og baser - Stoffer med motsatt virkning. Syrer  Finnes i bær og frukt, men disse er svake syrer  Andre syrer er giftige og etser  Smaker surt,
Fra celle til flercellet organisme. Mål Du skal kunne cellenes felles grunnleggende bygningstrekk.
Solsystemet vårt. Jorda sammen med sju andre planeter hører til solsystemet vårt som ligger i galaksen Melkeveien. Planetene befinner seg langt fra hverandre.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
SYRER OG BASER - STOFFER MED MOTSATT VIRKNING. SYRER FINNES I BÆR OG FRUKT, MEN DISSE ER SVAKE SYRER ANDRE SYRER ER GIFTIGE OG ETSER SMAKER SURT, ETSER.
Framtida er bioøkonomisk
TOV i granskog har foregått siden 1988 (det het ikke TOV da)
Hvorfor er det viktig med naturmangfold?
Begrepsark Begrep Forklaring organisme
Prekambrium 4,6 milliarder – 543 millioner år
Norden som foregangsregion
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Fra protister til dyr.
Plankton er første ledd i næringskjedene i havet
Jordas ytre krefter.
Celler er grunnlaget for alt liv
Dyr.
Plantar, dyr og sopp Kva er ein organisme?
TEMA: BAKTERIER Hva er egentlig bakterier?.
En reise jorda rundt Områder på vår planet der mennesker ikke kan bo
Velkommen til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
I Bekkedalen Læringsmål Eleven skal kunne;
TEKNOLOGI, RESSURSER OG UTVIKLING UNDERVEIS GEOGRAFI KAP. 3.
B r e t t e k a n t Fjellkjedefoldinger
TOV i granskog har foregått siden 1988 (det het ikke TOV da)
Celler – grunnlaget for alt liv
Livets historie.
Fra celle til flercellet organisme
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Utskrift av presentasjonen:

Havet Hvorfor kalles den blå planeten vår for «jorda» når over 70 % av overflata er dekket med vann?

En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør at vi vet mer om månens overflate enn om hva som finnes i havet Bare 1 % av havområdene er undersøkt Kanskje ikke så rart at vi kaller overgangen fra land og ned i vann for «vannspeilet»?

Livet oppsto i havet Livet på jorda oppsto i havet for nesten 4 milliarder år siden Lufta vi puster er et resultat av at planteplankton i havet begynte å produsere oksygen for 600 millioner år siden Plantelivet på landjorda utviklet seg fra deres slektninger grønnalgene i havet De første landlevende dyr klatret på land som enkle amfibier (= frosker, salamandere o.l.)

Mennesket har vært på jorda i mindre enn 200 000 år Vår art har vokst voldsomt i antall Vi er nå over 7 milliarder mennesker Mennesket har erobret alle tenkelige steder på landjorda Likevel er vi helt avhengige av livet i havet Nesten 90 % av oksygenet i atmosfæren vår er produsert av planteplankton og tareskog som lever i havet

Kalkdannende organismer Mange dyr i havet mangler et indre skjelett, men har ytre skjelett/skall som de bygger ved å danne kalk (= kalsiumkarbonat) fra sjøvann Kamskjell tilhører en dyregruppe som kalles Bløtdyr (skjell/muslinger, snegler, blekksprut) Planteplankton (Dinoflagellater) Dyreplankton (nøkkelarter som raudåte) Pigghuder (sjøstjerner, kråkeboller) Også ryggstrengdyr trenger kalk i skjelettet

Menneskelig påvirkning Høsting/fangst av ressurser i havet Oppdrett gir kraftig gjødsling lokalt Forurensning, avrenning fra jordbruk + kloakk Boring etter olje og gass på sokkelen Vi mennesker påvirker i dag både plankton, koralldyr, snegler og muslinger sin evne til å danne skjelett/skall i havet på grunn av økte havtemperaturer og havforsuring

Havforsuring Menneskets aktivitet har de siste 200 år gitt kraftig økning av karbondioksid i atmosfæren Mer karbondioksid løses opp i havet og havvannet blir surere (pH blir lavere) Organismer med skall eller skjelett bygd av kalk (basisk) er sårbare for havforsuring Surere vann gjør forkalkning vanskelig hos marine organismer, og kalkskall kan oppløses

Kamskjell Kamskjellet er et bløtdyr som bygger sitt ytre skjelett (skallet) av kalk fra sjøvann Kamskjellet bygger skallet bare i gode vekstperioder når temperatur, pH og saltholdighet er gunstig (fra mai til jul i Norge) Kamskjellet lever stort sett bare der det strømmer opp næringsrikt bunnvann langs vestsiden av kystene (= upwelling) Forskjellige typer kamskjell er ettertraktet som delikatesse og matressurs over hele verden

Hva er en indikatorart? Plante- eller dyreart som avslører noe om miljøforholdene Indikatorarter brukes til å samle informasjon Indikatorarter gir ofte tydelige svar med enkle metoder Om indikatorarten er til stede eller mangler gir også viktig informasjon om miljøet Arten er ofte et kjennetegn på en naturtype

Kamskjellet brukes som indikatorart

Kamskjell som miljøindikator Når kamskjellet vokser bygges det et nytt lag av kalk hver dag (kalles inkriment) Ved å studere kalklagene under mikroskop eller stereolupe kan vi se hvilket miljø skjellet har levd under hver dag i vekstperioden Vi kan se på vekstlagene om temperatur, pH, mat og saltholdighet har vært bra eller ikke Ved å ta ut prøver av vekstlagene kan forskere også påvise mattilgang og forurensning, eller om de har vært angrepet av krabber

Inndeling i grupper på 3 eller 4 elever som skal jobbe sammen på Newtonmodulen: Diskusjon og forberedende oppgaver i gruppa: Hva vil bærekraftig utvikling si? Hvordan kan vi ta vare på havet på en bærekraftig måte? Hvordan kan vi behandle kamskjellet bærekraftig? Bruk nettet til å finne ut så mye dere kan om havforsuring!