Tjenestepensjonens Uføretrygd Utdanningsforbundet Gunnar Rutle

Offentlige og private tjeneste- pensjoner måtte reforhandles. Alle pensjonsordninger med uføretrygd på rundt 66 % ble etter endringene i folketrygdens uføretrygd verdiløse, altså også alle offentlige ordninger. Planen var at endringer skulle avklares før tariffoppgjøret i 2013, men den rødgrønne regjeringa fulgte ikke opp. Første høringsnotat kom

Departementet tok ikke hensyn til fagbevegelsens kritikk Alle hovedorganisasjonene protesterte mot høringsnotatet av Men 4.10 kom lovproposisjonen som ikkje forbedret noe, tvert imot svekket de barnetillegget ytterligere. Unio krevde at uførepensjon skulle bli en sak med reelle forhandlinger i tariffoppgjøret 2014 Men Regjering og Storting vedtok ny lov for SPK før det hadde vært forhandlinger Vi må ha et felles system for offentlig tjeneste- pensjon. Dermed ble det umulig med reelle forhandlinger for kommunesektoren i tariffoppgjøret

De viktigste endringene som er vedtatt Offentlig uføretrygd blir nå en påslagsmodell Påslaget er for sluttinntekt under 6 G 3 % av sluttlønn, og for sluttintekt 6-12 G 69 %. Forholdsmessig reduksjon ved tjenestetid < 30 år I tillegg et inntektsuavhengig beløp på 0,25 G = kr (maks. 6 % av pensjonsgrunnlaget). Overgang til alderspensjon ved 67, mot før 70. Mange taper opptjeningsår. Nedre grense for uføregrad 20 % mot før ingen Barnetillegget ned fra 6,6 til 4 % av pensjons- grunnlaget, pluss maksgrense på 3 barn.

Den nye ordningen er svært dårlig for de fleste Den foreslåtte nye uføreordningen i tjenestepensjonen gjør at de fleste kommer dårligere ut enn i den nåværende. De fleste vinner litt på den nye uførepensjonen i folketrygden, men for det store flertallet spises denne gevinsten opp (og vel så det) av en svært mye dårligere tjenestepensjon, slik at samla resultat blir store tap i forhold til dagens ordninger

Spesielt ille for de som jobber deltid Spesielt er den ille for de som har jobbet deltid. Årsaken til dette er at de med deltid har svært gunstige samordningsregler i gammel tjenestepensjon. Den går de glipp av i ny uføreordning.

Mindre tap pga barnetillegget enn ventet Paradoksalt nok ser det ut til at mange (som ellers er like) kommer relativt sett bedre ut med barn enn uten, selv om barnetillegget ble redusert i det nye systemet. En mulig forklaring kan være endringene i skattesystem. I det gamle systemet bruker en pensjonistskatt og i det nye lønnsskatt. Pensjonistskatten skiller seg fra lønnsskatten ved at den marginale pensjonistskatten for inntekter på «mellomnivå» er mye høyere. For mange er det akkurat i dette området barnetillegget øker inntekten, og resultatet er antakelig at mer av barnetillegget ble spist opp av skatt i det gamle enn i det nye systemet. Men betydningen av dette avhenger (logisk nok) av hvor stor uføretrygd/pensjon en har

Lønnsskatten er null til omtrent , så er marginalskatten i gjennomsnitt 14 % i området opp til , og så i gjennomsnitt 40% til Pensjonistskatten er bortimot null til omtrent , så øker den veldig mye til : gjennomsnittlig marginalskatt på vel 60. Opp til følger den så lønnsskatten med en marginalskatt på i gjennomsnitt 40 % Konsekvensen er at en stor del av tillegg i gammel uføretrygd i området spises opp av høy marginalskatt. For noen ligger barnetillegget der. Skattetallene i figuren her er fra 2013, men prinsippet er det samme.

Noen eksempler Merk! Vi ser bare på uføreytelsen (Alderspensjonen for uføre i tjenestepensjonen er stort sett som for andre). Vi bruker: Skatteregler 2015 Lønnstabeller Grunnbeløpet G fra = kr opptjening i nåværende folketrygd før 1992 = 0,45 % og etter 0,42 % Alle tall gjelder enslige og er etter skatt. Alle er i jobb i 20 år (dvs de har full ansiennitet) Alle er født i Men siden uføretrygd ikke levealdersjusteres har det liten eller ingen betydning når du er født