November 2017 Gunnar Rutle www.rutle.net Regjeringen vil rasere den solidariske offentlige tjenestepensjonsordningen (OfTP) November 2017 Gunnar Rutle.

Presentasjon om: "November 2017 Gunnar Rutle www.rutle.net Regjeringen vil rasere den solidariske offentlige tjenestepensjonsordningen (OfTP) November 2017 Gunnar Rutle."— Utskrift av presentasjonen:

1 November 2017 Gunnar Rutle www.rutle.net
Regjeringen vil rasere den solidariske offentlige tjenestepensjonsordningen (OfTP) November 2017 Gunnar Rutle I dette foredraget har jeg bl.a. stjålet friskt fra Stein Stugu sin innledning for Forsvar offentlig pensjon (FOP) og hans notat som er laget til konferansen. Fins på hjemmesiden til FOP: forsvarpensjon.no

2 Folketrygd: Avgang ved 67 Gml. AFP off. sektor: Avgang ved 62-67
De tre delene av alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon slik den var før: Adjunkt+ evt. 5 år U/H. – topplønn (2017) Folketrygd: Avgang ved 67 Gml. AFP off. sektor: Avgang ved 62-67 Gammel AFP privat: Avgang ved 62-67 Denne pensjonen fikk du uansett hvilket år du valgte å gå av 66% av topplønn pluss minst ¼ G) 66 % topplønn Inkl. AFP-tillegg F.trygd aldersp Folketrygdens aldersp Denne figuren skal vise de tre elementene i dagens alderspensjon: Folketrygdens alderspensjon, Avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon. Akkurat dette eksemplet gjelder en person som jobber i det offentlige, men eksemplet kan brukes som en illustrasjon av hele det norske systemet for alderspensjon, slik det var før pensjonsreformen slo inn i 2011. (klikk en gang for å få fram det gule feltet) Grunnmuren er folketrygdas alderspensjon. Det er det gule feltet i figuren. Vannrett ser vi år for år hva en får i pensjon. Folketrygd får en fra en er 67. Loddrett viser størrelsen på pensjonen. En som ikke har AFP eller tjenestepensjon får bare dette. Folketrygda ble innført i 1967, og den sikrer alle som har bodd i Norge mer enn tre år etter fylte 16 år, alderspensjon fra en er 67 år. Etter vedtak i stortinget i 2002 skal alderspensjonen hvert år oppjusteres likt med lønnsutviklinga i samfunnet. Det vises i figuren ved at folketrygda er like stor alle år fra du er 67. (klikk en gang for å få fram det gule og lyseblå feltet) Mange har også ei tidligpensjonsordning, kalt avtalefestet pensjon (AFP). Det er det gule og lyseblå feltet i figuren. Den gir deg rett til å gå av med pensjon fra du er 62. Ordninga ble først innført i 1989, som en del av tariffavtalen mellom LO og NHO. Den gjelder nå alle arbeidstakere som har tariffavtale, det vil si rundt 60 prosent av befolkninga. Men andelen av eldre folk som jobber på steder med tariffavtale, er mye høyere enn andelen blant yngre (tenk på alle ungdommene som jobber i butikk eller restaurant uten tariffavtale), så i praksis vil omtrent 80 prosent av lønnstakerne ha rett på AFP når de er 62 år. Det spesielle med AFP er at du får samme pensjon fra du er 67 som en som står i jobb fram til 67. En regner som om du fortsatte å tjene det samme som siste året du sto i jobb. Som du ser er AFP litt høyere enn alderstrygden (det lyseblå feltet). I offentlig sektor er tillegget 20400, i privat sektor 11400, men der er det skattefritt. (klikk en gang for å få fram det mørkerøde feltet) I dag har så godt som alle ansatte i tillegg rett på en eller annen form for tjenestepensjon. Det mørkerøde feltet viser den offentlige tjenestepensjonen. (SPK = Statens pensjonskasse, KLP= Kommunal landspensjonskasse.) Den gir deg rett på minst 66 prosent av sluttlønna fra du er 65 år – og ut livet, dersom du har 30 års opptjeningstid (svarer til 30 år heltidsansettelse) i det offentlige. I realiteten får alle noe mer enn dette fra 67. Da samordnes tjenestepensjonen med folketrygden på en slik måte at alle får noe ekstra. En enslig pensjonist får minst 0,25 G, dvs ca ekstra i Den offentlige tjenestepensjonsordningen er bedre enn de aller fleste private tjenestepensjonsordningene. Alder Start yrkesliv 27 år født 1943 – 67 i 2010

3 Ny pensjon for privat sektor var oppe i tariffoppgjøret 2008
Ny pensjon for privat sektor var oppe i tariffoppgjøret Der ble den gamle tidligpensjonsordningen AFP rasert, til fordel for en tilleggspensjon til alle, som i realiteten var best for de som klarte å stå lenge i jobb Da OfTP var oppe i tariffoppgjøret 2009 ville regjeringen ha en helt annen ordning enn det pensjonsforliket på stortinget i 2005 la opp til. Men deres forslag ble avvist av en samlet fagbevegelse, og offentlig sektor fikk i hovedsak beholde den gamle ordningen, inkludert fortsettelse av den gamle AFP-en. Etter dette er offentlig og privat pensjon slik:

4 Dagens OFTP med nye samordningsregler ↔ privat med AFP
Dagens OFTP med nye samordningsregler ↔ privat med AFP. Pensjon ved 70 år, født 1958 Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2017):93.281 Komp for levealdersjust Her ser vi den store systemforskjellen mellom offentlig solidarisk pensjon med gode ordninger for de som går av tidlig og den usolidariske private med en AFP som er veldig dårlig for de som må gå av tidlig, men en svært gunstig tilleggspensjon for de friske og vanligvis rike som kan stå lenge i jobb. Vær klar over at bortimot alle i privat sektor har en tjenestepensjon på toppen av det som står her, men for de fleste er den veldig liten Kort forklaring til hvordan disse grafene skal forstås: Grafene viser pensjon for 8 pensjonister som vises etter hverandre langs den vannrette aksen. I tillegg til pensjon etter det gamle systemet fram t.o.m. 2010, kan det vises sammenlikning med ett eller to andre system Vanligvis er de fleste opplysningene er like for pensjonistene, mens en eller noen få opplysninger er ulike. I disse eksemplene jobber alle pensjonistene fra de er 25 til de er 67, og pensjonen som vises er pensjonen de har ved 67. Den loddrette aksen viser årlig pensjon i gjennomsnitt for alle årene med alderspensjon. Her vises pensjonen i kroner pr år (kan også vises i % av sluttlønn – kompensasjonsgrad) Det heldekkende feltet bak viser pensjon etter det gamle systemet som gjaldt fram tom Det gule feltet nederst er folketrygdens alderspensjon. Hvis AFP er med vises AFP-tillegget som blått felt over det gule. Mørkerødt felt øverst er påslaget fra offentlig tjenestepensjon, hvis den vises. Stolpene viser det først valgte nye pensjonssystemet som skal sammenliknes med det gamle: Grønt nederst er folketrygdens alderspensjon, lyseblått er AFP (hvis den er med), lyserødt øverst er offentlig tjenestepensjon (hvis den er med). Noen ganger vises også et linjediagram. Det er i så fall en annen variant av offentlig tjenestepensjon. Fargene er de samme som for stolpene Over diagrammet finner du en oversikt over de opplysningene som er felles for de 8 pensjonistene. Under diagrammet finner du for hver enkelt pensjonist først en turkis linje som gir en oversikt over hvor mye de taper eller vinner pr år på det nye systemet med stolper i forhold til det gamle. Hvis vi viser to varianter av det offentlige pensjonssystemet følger så en gul linje med tap/gevinst for den andre varianten. Under dette igjen kommer en eller flere linjer som viser de opplysningene som er spesielle for hver pensjonist. I disse eksemplene vil bl.a. fødselsår, lønn og deltid variere Endring pensjon ved 70 år, OfTP ny samordning ↔ AFP: Avgang 62: T: T: Avgang 65: T: T:3.400 Avgang 67: T: G: Avgang 70: G:1.000-G:80.900

5 Regjeringen(e) har vært meget misfornøyd med den tjenestepensjonsavtalen de måtte inngå med offentlig sektor i Sommeren 2015 satte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) ned en departemental arbeidsgruppe for å komme med forslag til ny Offentlig Tjenestepensjon (OfTP). Det er viktig å merke seg at dette har vært en rein departementsgruppe, der partene i arbeidslivet ikke er deltakere. Partene har fått komme med innspill, som i liten grad er tatt til følge. 17. desember15 kom forslaget fra arbeidsgruppa:

6 Her er et eksempel på konsekvensen av den nye ordningen, tatt fra rapporten til regjeringsutvalget. De foreslår pensjon bestående av tre element Fleksibel folketrygd AFP mer eller mindre identisk med privat Tjenestepensjon (påslagsmodell) etter samme modell som de to foregående: En pensjonsformue beregnet fra all inntekt i det offentlige deles på gjenværende levealder Ingen særordning for de som trenger å gå av tidlig Konsekvens: en svært usolidarisk pensjon Her kunne vi for så vidt sluttet. Denne usolidariske nye ordningen må vi være imot

7 Forslag ny departementsforeslått OFTP ↔ Nåv. OfTP ny samordn
Forslag ny departementsforeslått OFTP ↔ Nåv. OfTP ny samordn. Pensjon ved 70 år, født 1958 Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2017):93.281 Merk her at de som går av før 67 taper veldig mye i det nye systemet, de som går av ved 67 og høyere tjener veldig mye Endring pensjon ved 70 år, dept-OfTP ↔ Nåv OfTP, ny samordn: Avgang 62: T: T: Avgang 65: T: T:23.600 Avgang 67: T: T: Avgang 70: G: G:1.000

8 Forslag ny departementsforeslått OFTP ↔ privat med AFP
Forslag ny departementsforeslått OFTP ↔ privat med AFP. Pensjon ved 70 år, født 1958 Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2017):93.281 Det nye systemet er bygd opp etter nøyaktig samme prinsipp som systemet i privat. AFP ordningen er endret fra en god ordning til de som må gå tidlig til en svært gunstig tilleggspensjon for de friske og rike. Og i offentlig pensjon kommer da ytterligere en tjenestepensjon etter samme system på toppen. Endring pensjon ved 70 år, Ny dept-OfTP ↔ AFP: Avgang 62: T: T: Avgang 65: T: T:3.400 Avgang 67: T: G: Avgang 70: G: G:80.900

9 Bryter med pensjonsforliket
H, Ap, V, Kr.F og Sp i 2005: «Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres.» Pensjonsforliket slo også fast forhandlinger: «Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.» Merk at dette er den eneste gangen Stor-tinget har gjort vedtak om OfTP. Det er dermed det mandatet Stortinget har gitt, og som Regjeringa nå bryter med

10 Hvorfor mener regjeringa at vi må ha ny OfTP?
De begrunner det slik: Dagens ordning Gir svake arbeidsinsentiver. Det lønner seg ikke å jobbe lenge. Særlig er AFP ille Hindrer mobilitet mellom privat og offentlig sektor Gir dårlig pensjonsordning for yngre årskull Etter min mening holder argumentene i liten grad mål. I den grad de er riktige skyldes det politiske vedtak som lett kan endres innenfor dagens offentlige tjenestepensjon. For ikke å bruke for mye tid tid her skal jeg bare ta opp AFP nå, men mer argumentasjon fins i lysark etter det viste foredraget

11 Fins det slitne folk? De påstår at offentlig AFP skyver folk ut av arbeidslivet: Men i rapportens 260 sider nevnes det over-hodet ikke at det fins folk som er slitne eller har svekket helse og trenger å gå av tidlig. I departementets tankeverden er avgangs-alder tydeligvis et helt fritt valg den enkelte gjør, og tidlig avgang skal derfor svi på pengepungen. Så for dem er det er helt uproblematisk å fjerne tidligpensjons-AFPen

12 Fordelen med dagens offentlige AFP
I OfTP: Er du sliten kan du gå av ved 62 og likevel få en akseptabel pensjon I privat sektor blir pensjonen da svært lav Og mange i privat sektor får ikke gå av ved 62, fordi de har for liten livsinntekt: En som er født i 1953 må ha en inntekt på i 40 år for å kunne gå av ved 62 Har du ikke AFP må inntekten være i 40 år Dette siste behandles ikke i rapporten!

13 Utviklingen av avgangsalder
Etter pensjonsreformen 2011 har avgangs-alderen økt både i privat og offentlig sektor Men avgangsalderen økte også FØR pensjonsreformen. Hverken trend eller tempo er endret i vesentlig grad etter 2011. I privat sektor er det noen flere i alders-gruppene 62 og 63 som fortsetter i jobb. Det kan både skyldes at det «lønner» seg å vente, og at mange ikke lenger får lov å gå av ved 62 pga for lav inntekt

14 Konklusjonen min: Det fins ikke belegg for å hevde at offentlig AFP skyver ansatte ut av arbeidslivet Og der fins en enkel forklaring på at det er slik. En forklaring som regjering og andre tilhengere av pensjonsreformen gjør alt de kan for å holde skjult

15 AFP i privat sektor All økonomisk motivasjon for å stå i jobb er flyttet over på den enkelte Før den nye AFP-ordningen måtte arbeidsgiver betale en god del av kostnadene når en ansatt gikk av før 67. Det er det helt slutt på nå Konsekvensen er at det ble slutt på alle «seniorordninger»

16 AFP i offentlig sektor Ansatte taper ikke noe på å gå av før 67
Arbeidsgiver betaler for ansatte som går av med AFP før 67 (problem: Staten). Det er altså lønnsomt å legge til rette for at folk står lenge i jobb: kortere arbeidstid med full lønn, seniortillegg mm Dette gjør at mange klarer å stå – og står – lenger i jobb i det offentlige Og det er en lang mer sosial ordning som ikke vipper hele ansvaret over på den enkelte Staten (SPK) betaler for AFPerne, men velter ikke det økonomiske ansvaret over på den enkelte institusjon. De mister derfor motivasjonen for seniortiltak. Gjelder også slolen.

17 Er privat AFP tilpasset økende arbeidsledighet?
Hele tankegangen bak pensjonsreformen og ny AFP var at arbeidskraftbehovet var stigende. Nå er arbeidsledigheten større. Nå koster det bedriftene ingenting å bli kvitt de over 62, og vi ser veldig tydelig hvem som rammes når de nedbemanner Konsekvens: mange eldre mister jobben, og får en svært dårlig pensjon

18 Idealpensjonister nok en gang
Arbeidsgruppa bruker neste hele tiden pen-sjonister som tjener det samme hele livet. Sånne pensjonister fins knapt i det virkelige liv. Normalen er at sluttlønn er høyere enn gjennomsnitt. Men lik lønn hele livet gir relativt sett bedre pensjon i det nye forslaget enn i dagens OfTP. I tillegg: Alle figurer i rapporten er uten levealdersjustering, og pensjonene ser derfor bedre ut enn de i realiteten vil være.

19 Samme men sluttlønn vs snittlønn er 1,10
Pensjon ved 70 år, gammel ordning sml med ny med sluttlønn 100/110 % av snitt Denne gir bedre pensjon enn denne Samme men sluttlønn vs snittlønn er 1,10

20 Ny ordning er særlig ille for kvinner
Kvinner har normalt kortere yrkes-karriere enn menn. Ny ordning er best for folk med lang yrkeskarriere. Deltid: Menn har en gjennomsnittlig stillingsprosent på mer enn 98 %. Kvinner i staten ligger på rundt 90 % og i kommunesektoren på rundt 80 %. Dagens OfTP er spesielt god for de med deltid, altså særlig kvinner. Det nye forslaget fjerner denne forskjellen

21 Samme men ved 40 år TF og OfTP
Pensjon ved 70 år, gammel ordning sml med ny ved 35 og 40 års opptjening Denne (35) gir dårligere pensjon enn denne (40) Samme men ved 40 år TF og OfTP

22 Pensjon ved 70 år, gammel ordning med 100% og 80 % stilling sml med ny
Ingen forskjell i nytt system Deltid i dagens ordning gir bedre pensjon enn full stilling Samme men 80 % stilling

23 Denne usolidariske pensjonsordningen skal gjennomføres koste hva det koste vil «Formålet med en omlegging er ikke reduserte pensjonsutgifter, men å tilpasse pensjonsordningene til de øvrige endringene i pensjonssystemet» (rapporten side 2) Arbeidsgruppas egne beregninger med utgangpunkt i den foreslåtte modellen viser en økning i utbetalingene med 5,5 %. De beregner også en alternativ modell med noe høyere tjenestepensjon. Da øker utbetalingene til omtrent 7,5 %

24 Her er foredraget slutt
Her er foredraget slutt. Etter dette kommer en del utdypende materiale du finner også materiale her:

25 Utviklingen av avgangsalder
Etter pensjonsreformen 2011 har avgangs-alderen økt både i privat og offentlig sektor Men avgangsalderen økte også FØR pensjonsreformen. Hverken trend eller tempo er endret i vesentlig grad etter 2011. I privat sektor er det noen flere i alders-gruppene 62 og 63 som fortsetter i jobb. Det kan både skyldes at det «lønner» seg å vente, og at mange ikke lenger får lov å gå av ved 62 pga for lav inntekt De følgene tabellene og grafene utdyper dette:

26 Fra: FORVENTA PENSJONERINGSALDER OG YRKESAKTIVITET
Grafen gjelder både offentlig og privat Her ser vi at forventa yrkesaktivitet etter 50 har økt ganske jevnt helt siden Ingen vesentlig endring etter pensjonsreformen i For menn er det faktisk i perioden 2004 til 2008 at økningen var sterkest. Fra: FORVENTA PENSJONERINGSALDER OG YRKESAKTIVITET Av Oddbjørn Haga, Arbeid og velferd 2/15

27 Uttaksandeler AFP, fellesordningen for kommuner og bedrifter. Prosent
Arbeids- og Sosialdepartementets rapport: Nye pensjonsordninger i offentlig sektor – rapport desember 2015, side 240 Kilde: rapporten, side 240. Arbeids- og Sosialdepartementets rapport: Nye pensjonsordninger i offentlig sektor – rapport desember 2015 I kommunesektoren har uttak av AFP blitt redusert siden Noen vesentlig endring var ikke å vente, siden AFP ikke er endret. Grafen viser at uttak av AFP i kommunesektoren er redusert på tross av at AFPen i følge rapporten ikke skulle motivere til å jobbe lenger. Kanskje det ikke bare er personlig økonomisk gevinst som bestemmer yrkesaktivitet, eller kanskje arbeidsgivere i offentlig sektor er mer motivert enn de private til å legge til rette for å jobbe lenger, slik at det kompenserer for mindre personlig økonomisk motivasjon.

28 Uttaksandeler AFP, KLP: fellesordningen for kommuner og bedrifter
Uttaksandeler AFP, KLP: fellesordningen for kommuner og bedrifter. Prosent Kilde: rapporten, side 240. Arbeids- og Sosialdepartementets rapport: Nye pensjonsordninger i offentlig sektor – rapport desember 2015 I kommunesektoren har uttak av AFP blitt redusert siden Noen vesentlig endring var ikke å vente, siden AFP ikke er endret. Grafen viser at uttak av AFP i kommunesektoren er redusert på tross av at AFPen i følge rapporten ikke skulle motivere til å jobbe lenger. Kanskje det ikke bare er personlig økonomisk gevinst som bestemmer yrkesaktivitet, eller kanskje arbeidsgivere i offentlig sektor er mer motivert enn de private til å legge til rette for å jobbe lenger, slik at det kompenserer for mindre personlig økonomisk motivasjon.

29 STAT Kilde: rapporten, side 239. Arbeids- og Sosialdepartementets rapport: Nye pensjonsordninger i offentlig sektor – rapport desember 2015 I statssektoren har uttak av AFP blitt redusert siden Noen vesentlig endring var ikke å vente, siden AFP ikke er endret. Grafen viser at uttak av AFP i kommunesektoren er redusert på tross av at AFPen i følge rapporten ikke skulle motivere til å jobbe lenger. Kanskje det ikke bare er personlig økonomisk gevinst som bestemmer yrkesaktivitet, eller kanskje arbeidsgivere i offentlig sektor er mer motivert enn de private til å legge til rette for å jobbe lenger, slik at det kompenserer for mindre personlig økonomisk motivasjon.

30 SKOLE Kilde: rapporten, side 239. Arbeids- og Sosialdepartementets rapport: Nye pensjonsordninger i offentlig sektor – rapport desember 2015 I statssektoren har uttak av AFP blitt redusert siden Noen vesentlig endring var ikke å vente, siden AFP ikke er endret. Grafen viser at uttak av AFP i kommunesektoren er redusert på tross av at AFPen i følge rapporten ikke skulle motivere til å jobbe lenger. Kanskje det ikke bare er personlig økonomisk gevinst som bestemmer yrkesaktivitet, eller kanskje arbeidsgivere i offentlig sektor er mer motivert enn de private til å legge til rette for å jobbe lenger, slik at det kompenserer for mindre personlig økonomisk motivasjon.

31 Uttak av AFP ved 62 og 63 år, Stat og skole, Prosent
Kilde: rapporten, side 239. Arbeids- og Sosialdepartementets rapport: Nye pensjonsordninger i offentlig sektor – rapport desember 2015 I statssektoren har uttak av AFP blitt redusert siden Noen vesentlig endring var ikke å vente, siden AFP ikke er endret. Grafen viser at uttak av AFP i kommunesektoren er redusert på tross av at AFPen i følge rapporten ikke skulle motivere til å jobbe lenger. Kanskje det ikke bare er personlig økonomisk gevinst som bestemmer yrkesaktivitet, eller kanskje arbeidsgivere i offentlig sektor er mer motivert enn de private til å legge til rette for å jobbe lenger, slik at det kompenserer for mindre personlig økonomisk motivasjon.

32 Fra: FORVENTA PENSJONERINGSALDER OG YRKESAKTIVITET
Av Oddbjørn Haga, Arbeid og velferd 2/15

33 Noen argument mot rapportens på-stander om problem i dagens system
At systemet hindrer mobilitet mellom privat og offentlig sektor At det gir dårlig pensjonsordning for yngre årskull

34 Påstand: systemet hindrer mobilitet mellom privat og offentlig sektor
«Dagens pensjonsordninger i offentlig sektor begrenser mobiliteten særlig blant eldre arbeidstakere. Hovedårsaken til dette er forskjellene i AFP-ordningene i privat og offentlig sektor, men også reglene for hvordan kravet til full tjenestetid fastsettes i tjenestepensjonsordningen bidrar til at offentlig ansatte kan tape mye pensjon på å gå over til privat sektor.» (side 20) Igjen: politisk vedtatte regler som kan endres:

35 Problemet med å miste AFP-ansiennitet
De viktigste problemene er disse: I privat sektor må du ha vært i AFP-jobb i 7 av de siste 9 årene før 62 for å få AFP I offentlig de siste 3 årene, uansett om du har jobbet i en AFP-bedrift før det Dette er urimelige regler som en uansett bør endre. I det minste ved å tillate at AFP-ansiennitet kan overføres mellom privat og offentlig.

36 Oppsatt offentlig pensjon
Hvis du slutter i offentlig sektor er regelen grovt sett at kravet til tjenestetid for full pensjon øker fra 30 til 40 år, noe som for de fleste vil medføre tap av offentlig tjenestepensjon. Igjen: en regel det er fullt mulig å endre. Hvorfor skal en få mer ut av tjeneste-pensjonen hvis en jobber de siste årene i offentlig i stedet for tidligere år

37 Intet forskningsbelegg for at tjenestepensjonen hindrer mobilitet
«Frischsenteret publiserte i 2011 en studie som så på betydningen av tjenestepensjoner for arbeidskraftsmobiliteten. Konklusjonen i denne analysen var at tjenestepensjons-ordninger hadde liten eller ingen betydning for arbeidskrafts-mobiliteten.» (Side 32) Ingen andre analyser er gjort. På tross av dette gjentar rapporten på nytt og på nytt at dagens tjenestepensjonen hindrer mobilitet

38 Påstand: Systemet gir dårlig pensjonsordning for yngre årskull
Lenger tid for å kompensere for leve-aldersjustering fordi en ikke har opptjening av pensjonsformue etter 30 år. OK, rett! Vedtatt at det ikke er mulig å øke bruttopen-sjonen ut over 66 % uansett hvor lenge en jobber. Et vedtak som kan gjøres om! AFP blir en dårlig tidligpensjonsordning siden det ikke er mulig å øke pensjonen ved å jobbe lenger før 67. Og så foreslår de å redusere slik at det skal være mulig å øke!

39 Konklusjon: Vi trenger ingen ny usolidarisk OfTP
Konklusjon: Vi trenger ingen ny usolidarisk OfTP. De reelle problemene kan enkelt løses innafor dagens OfTP hvis der er politisk vilje – og hvis fagbevegelsen mobiliserer sin styrke!

40 En del grafer fra rapporten
Først de 4 som allerede er vist, her på samme bilde, slik at en kan sammenlikne Deretter en del andre som kan være av interesse

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53 Noen mulige endringer av den foreslåtte nye OfTP-modellen
Et hovedmål må være å få beholde dagens AFP-ordning. Men om det ikke lykkes er det likevel ikke nødvendig å gi de som går av tidlig en så dårlig pensjon som forslaget legger opp til. Her er noen eksempler på hva som det er fullt mulig å gjøre hvis en ikke er «nøytralitetsfundamentalister». Men igjen: dagens AFP-ordning er bedre Hver graf har en forklaring i notatfeltet i powerpoint

54 Forskjell dagens OFTP – ny OfTP (født -75)
Levealdersjustert pensjon Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Dette er sånn som forslaget legger opp til Nåværende OfTP Ny OfTP Viser pensjon ved 70 år, adjunkt m/tillegg

55 Forskjell dagens OFTP – ny OfTP (født -75)
Levealdersjustert, nøytralitet starter først ved 67 Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Dette er et eksempel på at det går an å lage et pensjonssystem som både gir økt pensjon til de som jobber lenger, men likevel ikke reduserer pensjonen til de som går av tidlig så mye som i det streng nøytrale systemet som er foreslått. En behøver ikke være nøytralitetsfundamentalist. Forklaring på hva som er gjort her: Det er tre faktorer som øker pensjonen hvis du vente med å gå av (eller senker den hvis du går av tidlig): økt opptjening av pensjonsformue, færre år å dele på (lavere delingstall), og at underreguleringen med 0,75 % hvert år starter et år seinere. I dette tilfellet har jeg endret systemet slik at en bruker delingstallet for 67 også for de som går av tidligere. En deler altså formuen på færre år enn i forrige eksempel for de som går av før 67. Nåværende OfTP Ny OfTP Viser pensjon ved 70 år, adjunkt m/tillegg

56 Forskjell dagens OFTP – ny OfTP (født -75)
Levealdersjustert, nøytralitet og underregulering starter først ved 67 Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Dette er et eksempel på at det går an å lage et pensjonssystem som både gir økt pensjon til de som jobber lenger, men likevel ikke reduserer pensjonen til de som går av tidlig så mye som i det streng nøytrale systemet som er foreslått. En behøver ikke være nøytralitetsfundamentalist. Forklaring på hva som er gjort her: Det er tre faktorer som øker pensjonen hvis du vente med å gå av (eller senker den hvis du går av tidlig): økt opptjening av pensjonsformue, færre år å dele på (lavere delingstall), og at underreguleringen med 0,75 % hvert år starter et år seinere. I dette tilfellet har jeg endret systemet slik at en bruker delingstallet for 67 også for de som går av tidligere. En deler altså formuen på færre år enn i forrige eksempel for de som går av før 67. Videre så starter heller ikke underreguleringen før ved 67. Nåværende OfTP Ny OfTP Viser pensjon ved 70 år, adjunkt m/tillegg Adjunkt med tillegg, sammenlikning dagens OfTP med forslaget til ny OfTP, avkorting og indeksering utsatt til 67 år

57 Forskjell dagens OFTP – ny OfTP (født -75)
Levealdersjustert pensjon Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Dette er sånn som forslaget legger opp til Nåværende OfTP Ny OfTP Viser pensjon ved 70 år, fagarbeider KS-tabell Fagarbeider, sammenlikning dagens OfTP med forslaget til ny OfTP

58 Forskjell dagens OFTP – ny OfTP (født -75)
Levealdersjustert, nøytralitet starter først ved 67 Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Dette er et eksempel på at det går an å lage et pensjonssystem som både gir økt pensjon til de som jobber lenger, men likevel ikke reduserer pensjonen til de som går av tidlig så mye som i det streng nøytrale systemet som er foreslått. En behøver ikke være nøytralitetsfundamentalist. Forklaring på hva som er gjort her: Det er tre faktorer som øker pensjonen hvis du vente med å gå av (eller senker den hvis du går av tidlig): økt opptjening av pensjonsformue, færre år å dele på (lavere delingstall), og at underreguleringen med 0,75 % hvert år starter et år seinere. I dette tilfellet har jeg endret systemet slik at en bruker delingstallet for 67 også for de som går av tidligere. En deler altså formuen på færre år enn i forrige eksempel for de som går av før 67. Nåværende OfTP Ny OfTP Viser pensjon ved 70 år, fagarbeider KS-tabell Fagarbeider, sammenlikning dagens OfTP med forslaget til ny OfTP, avkorting utsatt til 67 år

59 Forskjell dagens OFTP – ny OfTP (født -75)
Levealdersjustert, nøytralitet og underregulering starter først ved 67 Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Dette er et eksempel på at det går an å lage et pensjonssystem som både gir økt pensjon til de som jobber lenger, men likevel ikke reduserer pensjonen til de som går av tidlig så mye som i det streng nøytrale systemet som er foreslått. En behøver ikke være nøytralitetsfundamentalist. Forklaring på hva som er gjort her: Det er tre faktorer som øker pensjonen hvis du vente med å gå av (eller senker den hvis du går av tidlig): økt opptjening av pensjonsformue, færre år å dele på (lavere delingstall), og at underreguleringen med 0,75 % hvert år starter et år seinere. I dette tilfellet har jeg endret systemet slik at en bruker delingstallet for 67 også for de som går av tidligere. En deler altså formuen på færre år enn i forrige eksempel for de som går av før 67. Videre så starter heller ikke underreguleringen før ved 67. Nåværende OfTP Ny OfTP Viser pensjon ved 70 år, fagarbeider KS-tabell Fagarbeider, sammenlikning dagens OfTP med forslaget til ny OfTP, avkorting og indeksering utsatt til 67 år