Engstad 18.03.031 Prediktorar for død etter hjerneslag.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Advertisements

Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Hjerneslag -epidemiologi
Utredning av utviklingshemming hos voksne
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg
Kognitive symptomer etter små hjerneslag
KOLS i livets sluttfase Diagnostikk og behandling i et legeperspektiv
En Utradisjonell Forretnings Modell En fantastisk mulighet for den ”lille mann i gata” til å sikre seg en meget god økonomi og unngå tidsklemma!
Kirsten Halse - Tema: Demens
Kvinnehjerter – ikke helt som andre hjerter
1 JFRYE2005 1: Vanlige 2: Kurvelinjære 3: Samspill (ikke-addivitet) 4: Dikotomier 5: Dummy-variabler.
Terje R. Pedersen Forebyggende medisin OUS-Ullevål
Forebyggende kardiologi – et seminar
”Depresjon og sårbarhet”: Kognitiv unngåelse som sårbarhetsfaktor for tilbakevendende depressive episoder. Ved: Marianne Halvorsen.
Hypertensjons-diagnostikk og grenser Knut-Arne Wensaas
Gjennomgang av resultater på EF-tester i akutt fase av sykdom
Atrieflimmer - en ny epidemi? Klinikk for hjertemedisin
Folkehelse i Nord-Trøndelag
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Affektive lidelser Nils Håvard Dahl avdelingsoverlege.
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Fest og foredrag for hjertehelse
Hjerneslag i Norge i dag
Helse Undersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2, ) +
Diabetes mellitus FASTENDE PLASMAGLUKOSE ≥ 7,0 mM eller TILFELDIG PLASMAGLUKOSE ≥ 11,1 mM.
LHMS – bondens bedriftshelsetjeneste Røros 12. februar 2013 Kristin Myklevoll Bonde/sykepleier/hms-rådgiver MidtNor bedriftshelsetjeneste.
Pårørende til personer med demens Belastning/omsorgsbyrde
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Hva er de viktigste folkehelseutfordringene nå og fremover?
1 Legen som kvalitativ forsker – en studie om arvelig høyt kolesterol Jan C. Frich Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo / Nevrologisk.
GODT NOK? Hvordan vi jobber med datakvalitet i NOIS Hege Line Løwer seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking.
SPSS-kurs. Program Dagen vil bli delt inn i fire bolker: Bolk 1 - 9:30-10:30 – Åpne/lagre datasett, datatyper, definere variable. Bolk 2 – 10:45-11:30.
Sykdommer knyttet til livsstil
SPSS-kurs.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Register for personer som utredes ved hukommelsesklinikker ved sykehus i Helse Sør-Øst og Helse Vest Psykiater PhD Ingun Ulstein Forskningskoordinator.
Risiko og beskyttende faktorer for demens Professor Knut Engedal Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse eens.
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Kroppsøving 10.klasse – haust Kompetansemål  Praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening  Forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet,
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
Bruk av kognitive tester i hukommelsesklinikker Øyvind Ø. Sundseth Sjefpsykolog Avd. Fys. Med., Nevropsykologisk poliklinikk OUS.
SLAGPOLIKLINIKK Christina Lindevik Kristiansand 15. april 2016.
Tester i alderspsykiatrien – til nytte eller til søppelbøtta Overlege Geir Selbæk Dps Lillehammer Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
23 november Hege B.M.Aa Ihle-Hansen HJERNEBLØDNING Med vekt på Marevanrelatert hjerneblødning.
Homocystein Biokjemi og klinisk betydning Håvard Torp Alderspsykiatrisk avdeling SAB.
ORØ Betydningen av alder for klinisk kjemiske parametre hos eldre/gamle Ole Rasmus Ødegaard Avd overlege, Sentrallaboratoriet Aker Sykehus.
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus.
A. Nyrnes RISIKOFAKTORER FOR ATRIEFLIMMER.
Kari Johnsen, ass.lege med.avd, VAS. HVILKE SYKDOMMER KAN FORVEKSLES MED DEMENS ?
ABBA – STROKE study PhD student Marie H. Ursin Bærum sykehus, Vestre Viken HF.
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
Østrogen, hukommelse og eldre kvinner Ved overlege Arnhild Valen-Sendstad Rosenborgsenteret / Klinikk for medisin Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF.
Kognitiv svikt etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Lege/stipendiat Avdeling for geriatri, slag og rehabilitering Sykehuset Asker og Bærum HF 23.september.
Maria Lage Barca – Doktorgradsstipendiat Nasjonalt kompetansesenteret for aldring og helse Psyk IT – 20. Oktober Depresjon ved demens: flere resultater.
Friis Aortabuen Pål Friis. Friis
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Standardisert pasientforløp Elektrokonvulsiv terapi (ECT)
Cerebrovaskulær sykdom – sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen
Tryggleik og ernæring for trivsel og god eldrehelse
Høyt blodtrykk – Hypertensjon
Forskningsdesign: eksperiment
Geriatrisk ABC Hogne Sønnesyn Geriatrisk seksjon, medisinsk avdeling
Gastroøsofageal reflukssykdom (GØR)
Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+
Korrelasjonelle metoder
Gamle hjemmeboende pasienter som akutt-innlegges på sykehus- Hvordan skal de best behandles og rehabiliteres på sykehjem? Jenny Foss Abrahamsen, Sykehjemsoverlege,
Utskrift av presentasjonen:

Engstad Prediktorar for død etter hjerneslag.

Engstad Hjerneslag i Tromsø.

Engstad Karakteristika 1997 Alders- og kjønnsjusterte verdiar Hjerneslag Ja Neip-verdi Demografi Alder, år Kjønn, mann, % Sjølv rapportert helse Svært god, % Svekka siste året, % Sjukdomar -97 Hjarte-infarkt, % Diabetes mellitus, %

Engstad Karakteristika 1997 Hjerneslag Ja Neip-verdi Risiko-skår for hjarteinfarkt 1994, ln (0-6.7) Alders- og kjønnsjusterte verdiar

Engstad Karakteristika Hjerneslag Ja Neip-verdi I-ADL Frenchay (16-56) < Kognisjon MMSE (12-30) < Ordproduksjon/min < Depressive symptom MADRS (0-23) < Alders- og kjønnsjusterte verdiar

Engstad Karakteristika Hjerneslag Ja Neip-verdi Alkohol > 4 gongar/mnd, % Kaffe >4 koppar/dag, % Mosjon Fys akt > 1 t/veke, % Inflammasjon Fibrinogen (g/L) < Kvite blod c (10 6 /L) Ernæring Folat ln (nmol/l) Alders- og kjønnsjusterte verdiar

Engstad Døde Hjerneslag Ja Nei Antall døde Derav (i %) Hjertekar Ondarta sjukdom Annet Fordeling av diagnose grupper er ulik (p=0.006)

Engstad Risiko for død, med vs utan hjerneslag OR 3.40 p < Alders-og kjønnsjustert OR 2.34 p = 0.02 Justert for alle variablane i modellen

Engstad Prediktorar for død Hjerneslag Ja Nei OR p OR p Folate, ln (1) Alkohol bruk , 1-4, >4/mnd (1) MMSE (3) I-ADL0.68 < < (5) Kjønn (m/k) Alder (10 år) 2.72 < justert for alder og kjønn Infarktrisiko, ln < (1)

Engstad Aktuelle kandidatar som er testa Blodtrykk (SBT, DBT, pulstrykk, endr ) Medikament bruk (antihypertensiva, kolesterol, acetyl-salicyl m.m) Kolesterol ( og lp(a) og ApoA-B i 97) Røyking ( dummy variablar) Sosio-økon tilhøve, personlegdom Kognitiv funksjon (MMSE, nevropsykologiske testar) Depresjon (MADRS, einskild spm) Sjølv-opplevd helse (SF-36, einskild spm) Inflammasjon (m-CRP, endring i hvite) Genotype (Apo-E,  2-4)

Engstad Prediktorar for død Hjerneslag Ja Nei OR p OR p Justert for slag, alder, kjønn, økonomi, konsum av kaffe og alkohol, komorbiditet, infarkt-risiko, ADL og inflammasjon Alder i år (10) Inf. risiko, ln ,7 (1) I-ADL Frenchay (5) Alkoholbruk ,1-4, >4 /mnd (1)