Modul 4: Å skape trygghet 1 Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission.

Grunnleggende element Erkjenne konsekvensene av hva traumene har påført ditt barn. 2. Hjelpe ditt barn til å føle seg trygg 3. Hjelpe barnet til å kunne forstå og kunne regulere vanskelige følelser. 4. Hjelpe barnet til å kunne forstå og kunne regulere vanskelig atferd 5. Respektere og støtte positive, stabile og vedvarende relasjoner i barnets liv 6. Hjelpe barnet til å utvikle et nytt og «styrke-basert» narrativ (historien om meg) 7. Være barnets «advokat» 8. Foreslå og støtte at barnet kartlegges og evt. behandles for komplekse traumer 9. Ta vare på deg selv - egenomsorg

Hva er trygghet? (gruppeaktivitet) Reflekter rundt begrepet trygghet! Hva er trygghet for deg? Definisjon: Tilstanden av å være trygg fra farer som påfører oss smerte, skade eller tap. 3 Mirriam-Webster Online Dictionary (2008). Retrieved April 27, 2008 from

Trygghet og traume (Fortsetter)  Fysisk trygghet er ikke det samme som psykologisk trygghet.  Ditt barns definisjon på trygghet vil ikke være den samme som din.  For å hjelpe ditt barn til å føle seg trygg, er det nødvendig at du ser på verden gjennom hans eller hennes “traumebriller”. 4 (Fortsetter)

Trygghet og traume (Fortsetter)  Ha begrunnet frykt for deres egen sikkerhet, eller sikkerheten til sine nærmeste.  Ha problemer med å stole på at voksne beskytter dem.  Være hypersensitive ovenfor potensielle trusler.  Ha problemer med å kontrollere sine egne reaksjoner på opplevd fare. 5 Barn som har vært gjennom traumer kan:

Når kveldsmaten var over så jeg at mange kjeks var stablet opp i små hauger bak brødkurven - et overaskende og utrolig syn for meg.... Jeg var redd for at – på en eller annen måte – kjeksene skulle forsvinne i løpet av natta, mens jeg sov. Jeg ville ikke våkne opp i morgen tidlig,... kjenne at jeg var sulten og vite at det ikke var noe mat Så overaskende nok tok jeg noen av kjeksene fra tallerkenen og puttet dem i lommen, ikke for å spise, men for å ha som et lager i tilfelle mulige angrep av sult... Jeg kom ikke over vanen med å stjele eller hamstre brød før jeg var helt sikker på at det kom mat på bordet til hvert måltid. —Richard Wright 6 Wright, R. (1945). Black boy. NY: HarperCollins Publishers, Inc.

Fremme trygghet  Hjelp barnet til å bli kjent i huset og i nabolaget.  Gi dem kontroll over det som er mulig for dem å ha kontroll over.  Sett grenser.  La dem vite hva som skal skje fortløpende.  Se og verdsett dem for den de er.  Hjelp dem å opprettholde en følelse av tilhørighet til og kontinuitet med fortiden. 7

Gi en trygghetsmelding (Fortsetter)  Samarbeid med saksbehandler  Vær på barnets “frekvens”.Hold øyekontakt evt. huk deg ned for å være på rett høyde  Lov at du skal gi barnet fysisk trygghet  Spør konkret hva barnet trenger for å føle seg trygg.  Følg barnets oppmerksomhet.  Forsikre barnet om at du er klar til å høre om hva han eller hun trenger. 8 (Fortsetter)

Gi en trygghetsmelding (Fortsetter) (gruppeaktivitet)  Vis innlevelse.  Bekreft at ditt barns følelser gir mening i lys av tidligere erfaringer.  Vær realistisk og bekreftende på hva du kan gjøre.  Vær ærlig på hva du vet og ikke vet.  Hjelp ditt barn til å utrykke han eller hennes bekymringer til andre medlemmer av hjelpeapparatet. 9 Ta på alvor:

Forklaring av regler  Ha barnets historie i bakhodet.  Ikke la det bli overveldende for barnet.  Understrek beskyttelse.  Vær fleksibel så ofte du kan.  Velg dine kamper med omhu. 10 Når du skal forklare hva som er viktig i deres hjem

Gi rom for barnets følelser 11 (Fortsetter)

Jeg begynte å banne til fostermor. Jeg ville at hun skulle miste kontrollen. Jeg regnet med at hun før eller siden kom til å si noe som såret meg. Jeg ville såre henne først... Seinere, følte jeg meg deprimert. Jeg visste jeg hadde handlet uten kontroll. Når jeg blir sint så vet jeg ikke hva jeg gjør- og jeg sårer folk rundt meg.... Jeg er trist og oppgitt over at jeg ikke greier å utrykke meg selv. Jeg føler meg som en tikkende bombe. Jeg håper jeg kan finne en fostermor som tåler sinnet mitt, og kan hjelpe meg til å ta kontroll over meg selv. Am I too angry to love? Represent. Nov./Dec Available at 12 — A. M.

Gi rom for barnets følelser (Fortsetter) 13  Vær villig og forberedt på å tåle sterke emosjonelle utrykk.  Husk kofferten!  Responder rolig og bestemt.  Hjelp barnet til å identifisere følelsen bak utbruddet.  Forsikre barnet om at det er lov å ha alle slags følelser.

Behersk "Hot Spots" for følelsesutbrudd.  Mat og måltider  Søvn og leggetid  Fysiske grenser, personvern, personlig stil, ivaretakelse av egen helse. 14

15 Jeg lagde en liste over ting jeg og min søster pleide å spise slik at [vår nye fostermor] kunne kjøpe vår mat, men hun kjøpte ikke akkurat det vi ville ha. Hun kjøpte feil frokostblanding, hun hadde feil krydder i maten – selv etter at jeg sa det til henne, og brødet var skjært i sykt tykke skiver.... Alle disse småtingene gjorde meg rasende. Jeg trodde at det ikke betydde noe hva jeg sa, og at hun behandlet oss akkurat som hun ville. —A. M. Am I too angry to love? Represent. Nov./Dec Available at

Mat og måltider (gruppeaktivitet) 16  Vær oppmerksom på barnets historie.  Forsøk å etterkomme matpreferanser om mulig.  Ha faste måltider.  Involver barnet i planleggingen og i matlagingen.  Bestreb at måltidene skal være rolige og støttende.

17 Jeg våknet opp i panikk. Klarte ikke å sove. Fostermor kom inn på rommet. “Kjære hva er i veien?" Jeg klarte ikke engang å fortelle henne hva jeg følte. Jeg kunne ikke få ordene ut – de som kunne fortelle hva som var galt………. —A. M. Learning to love again. Represent. July/Aug Available at

Søvn og leggerutiner (gruppeaktivitet) 18 (fortsetter)

Søvn og leggetid (fortsetter) 19  Hjelp ditt barn til å “eie” sitt eget soverom.  Respekter og beskytt ditt barns privatliv.  Anerkjenn og respekter barnets redsler.  Lag sove og oppvåkningstider med forutsigbare, rolige, gjentagende rutiner.  Søk hjelp om nødvendig.

20 Jeg tror ikke det var en eneste periode jeg ikke ble misbrukt som barn. For å overleve misbruket, latet jeg som at den ekte meg var separert fra kroppen min. På den måten skjedde ikke overgrepene egentlig mot meg, det skjedde bare mot den kroppen jeg var i. Likevel, av og til forrådte kroppen meg. Den gråt når jeg ville at den skulle være sterk. Den ble trøtt når jeg befalte den til å holde seg våken, men det aller verste er, den responderte fysisk på seksuelle tilnærmelser. Det virket på meg som om kroppen hadde sin egen hjerne. Jeg hatet tanken på seksuell kontakt, likevel kunne kroppen reagere, selv når det var uønsket —C. M. My body betrayed me. Represent. Sept./Oct Available at

Intime grenser (Fortsetter) Barn som har opplevd omsorgssvikt eller misbruk har:  Aldri lært at deres kropper skal bli tatt vare på å bli beskyttet.  Følelse av å være i utakt med kroppen.  Kan se kroppen som “et lagringssted for negative minner og erfaringer, en konstant påminner. Ikke bare på hva som har hendt, men også på hvor lite de er verd”. 21 Pughe, B., & Philpot, T. (2007). Living alongside a child’s recovery. London, UK: Kingsley Publishers.

Intime grenser (Fortsetter) (gruppeaktivitet)  Respekter ditt barns behov for å sette grenser.  Lag badet til en sikker sone.  Når du hjelper mindre barn i dusj eller badekar- spør om lov til å vaske/røre ved dem, og vær tydelig på hvorfor du gjør det du gjør. 22

Pause! 23

 Kan vekke intense og forstyrrende følelser knyttet til det opprinnelige traume  Kan føre til atferd som kan virke upassende/uforståelig, men som har vært hensiktsmessig på det tidspunktet traumet pågikk. Traumetriggere 24 Mennesker, situasjoner, steder, ting eller følelser som minner barn på traumatiske hendelser:

Traumetriggeres påvirkning  Holde barnet i en konstant tilstand av følelsesmessig fortvilelse.  Bli sett på av andre som en overreaksjon på vanlige hendelser.  Resultere i unngåelsesatferd.  Isolere barnet fra familie og venner.  Få et barn til å føle seg skamfull eller redd for at de skal miste kontrollen. 25 Gjentatte reaksjoner på traumetriggere kan:

Identifisere traumetriggere  Når ditt barn eller ungdom har en reaksjon, noter deg: Når Hvor Hva  Når det er mulig, begrens/skjerm barnet fra triggerne.  Del dine observasjoner med barnets saksbehandler eller veileder. 26

Hva er triggerne? (gruppeaktivitet)  Hvilken situasjon eller hendelse reagerte barnet på?  Basert på barnets traumehistorie, hva var det en trigger på?  Hva annet kan fungere som traumetriggere ? ( Prøv å tenke ut tre triggere for hvert barn). 27

Å håndtere traumeminner: Hva kan fosterforeldre gjøre ?  Etablere trygghet.  Reorientere.  Forsikre.  Definere hva som skjedde.  Respekter og normaliser barnets opplevelse.  Differensiere mellom fortid og nåtid. 28

Å håndtere traumeminner: Hva man IKKE skal gjøre  Anta at barnet har slått seg vrang.  Fortelle barnet at han eller hun er “dramaqueen” eller at de overreagerer.  Tvinge barnet til å møte traumeminner.  Utrykke sinne eller utålmodighet. 29

Å håndtere traumeminner: Hva barnet kan gjøre—SOS  S topp Stopp og ta flere lange, dype pust.  O rientere Se rundt seg og ta inn de umiddelbare omgivelsene. Registrere sine fysiske reaksjoner (pust, hjertebank, etc).  S øk Hjelp Bruk innlærte ferdigheter til å roe seg ned – kople seg på en trygg person. Ring, sms 30

SOS: Identifisere traumetriggerne  Aktivitieter (trening, løping, bestemte sanger osv)  Ting (en leke, en kosebamse, et bilde, et favoritteppe, en spesiell type mat)  Steder (et bestemt rom, sofa, sted i hagen, trampoline)  Bestemte mennesker  En spesifikk tanke, frase, bønn, ordtak 31

Å håndtere traumetriggere (gruppeaktivitet) 32 Hvordan kan fosterforeldre...  Reorientere barnet og forsikre trygghet?  Hjelpe barnet til å forstå hva som har skjedd?  Differensiere mellom fortid og nåtid?  Gi barnet nye mulige måter å håndtere traumeminne? Hva ville du sagt til A.M som våknet i panikk?

Learning to love again. Represent. July/Aug Available at Jeg våknet opp i panikk. Fikk ikke være i søvnen. Fostermor kom inn på rommet til meg. “Kjære deg, hva er i veien?“ Jeg kunne ikke en gang fortelle henne hva som var galt, eller hvordan jeg følte det. Jeg kunne ikke få ut ordene som kunne si hva som var galt. “Du er trygg her, OK? Hvis noen prøver å komme gjennom døra her for å skade deg – vil jeg ta dem!" Jeg var glad for at hun var så bestemt og pågående—det gjorde at jeg kunne slappe av litt og la andre beskytte meg. Jeg trengte ikke bekymre meg mer. —A. M. 33

Modul 4: Takk for i dag 34