Klimaendringer og utfordringer for bygg og tomt Framtidens bygg Torsdag 6. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Drenering i laget….
Advertisements

Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet
Taktekking med stein..
Landskapstilpasning og krav til teknisk infrastruktur
Brann som grunnlag for design
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Forebygging av naturskader – arealplan som verktøy
Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Konsekvenser av klimaendring
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
PLANER og planer … Hjelper det med planstrategi?.
FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren.
Matvaresikkerhet og jordvern
Juridisk forskning for klimatilpasning Steinar Taubøll.
Klima-START Diskusjonsoppgave om klimasårbarhet i kommunene.
Berit
næringens samfunnsrolle
Nytteverdi for kommunene ved å bruke forsikringsdata – Case-studie Fredrikstad Geir Torgersen.
Risikovurdering av endret ekstremvær
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Universell utforming i friluftsområdene 5. og 6. Juni 2012; Istindportalen og Bardufosstun Universell utforming i friluftsområdene 5. og 6. Juni 2012;
Klima i Norge eller fra regjeringens nettsted
”Tilpasning til nye værforhold” - Lunsjseminar KS 19. september
SHINGEL.
1 FOU-prosjekt Bruk av forsikringsskadedata. 2 En typisk VA-kommune? 5000 innbyggere Sentrumsbebyggelsen: ett vannverk og ett avløpsrenseanlegg Grendesamfunn:
Klima- og bærekraftstrategier i DK Status Framtidens Byer – 4 departementer, 13 bykommuner – intensjonavtale : Areal og transport Stasjonær energi.
– På lag med framtiden i 100 år!
Foto: Helén Eliassen Hva er de strategisk viktigste forskningstemaene fremover? Helge Garåsen, 10.januar 2012.
Havet stiger – hva gjør kommunen med dette?
Klimaendringer – utfordringer for kraftforsyningen
Klimatilpasning Byenes handlingsprogram
Endringer i flomforhold og vannføring Modeller – kunnskap, men ingen fasit Hege Hisdal …. når forskningsresultater skal brukes i forvaltningen ……… …. et.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Plan- og bygningstjenesten Hva kan byene og staten gjøre for redusert energibruk i bygninger? innspill ved nettverksamling: Framtidens byer Fornebu
Forslag til revidert Grøntplan for Oslo
Hensikten med gruppearbeidet
Utfordringer ved å planlegge for et klima i endring – hvordan få til koordinering og kunnskapsoversettelse? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by-
Hovedpunkter i en klimavennlig bærekraftstrategi for byutvikling (I)  Gjenbruk av byareal i stedet for utadrettet byvekst, med kanalisering av fortettingen.
Strategier i Oslo Klimatilpasning og overvannshåndtering Workshop, Fredrikstad og Sarpsborg - 5. februar 2014 Cecilie Bråthen, Prosjektleder overvann,
Klimaendringer og utfordringer på områdenivå Framtidens bygg Onsdag 5. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer
Når skal planer konsekvensutredes? Geir Davidsen, fagleder plan 9. april 2015 Foto: Aase Kristine Lundberg.
God planlegging Rådgiver Marianne Siiri, seksjon for plan og miljø Dato
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen.
Status klimatilpasning i Sarpsborg. Målsetninger: 1.Klimatilpasning skal hensyntas ved rullering av kommuneplanens arealdel. 2.VVA plan og rehabilitering.
Regionale vannforvaltningsplaner Leidulf Skjørestad direktør Bymiljø og utbygging KS-representant i direktoratsgruppen for vannforskriften Norsk vann,
En mal for arealplanleggere (du kan bruke denne PPT-filen og tilpasse den etter behov) Dato, forfatter, emne/tema osv. «Utfordringer og muligheter skapt.
Samfunnsviternes miljøpolitikk. Samfunnsviterne og Akademikernes klima- og miljøpolitikk Samfunnsviterne slutter seg til Akademikernes klima- og miljøpolitiske.
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Moss kommune Hva betyr forslaget for kommunenes ledelse og forvaltning? Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr
Framtidens byer Innledning til parallelle sesjoner Wilhelm Torheim.
Fortetting med kvalitet
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Klima Service Senter (KSS)
Oppsummering v/Ulf Røysted, COWI
Styring av byutviklingen
KLIMATILPASNING Plansamling Valdres regionen 16. november 2016
Seniorrådgiver Tord Smestad Samordnings- og beredskapsstaben
Anne-Marte Kolbjørnshus, komitéleder
KLIMATILPASNING Plansamling Otta 17. november 2016
Samfunnssikkerhet og ROS!
NTNU Bærekraft NTNU Bærekraft har følgende overordnede ambisjoner
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Nytt planleggingsverktøy for ekstremnedbør
Hjemmelekse Nettverkssamling klimatilpasning Østfold
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
LÆRINGSNETTVERK FOR KLIMATILPASNING SARPSBORG KOMMUNE
Hjemmelekse Nettverkssamling klimatilpasning Østfold
Klimahendelser Flom og overflatevann
Klimatilpasning i styringsdokument
Utskrift av presentasjonen:

Klimaendringer og utfordringer for bygg og tomt Framtidens bygg Torsdag 6. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer

Klimatilpasning – en vinn vinn situasjon Vann i by, grønne lunger etc lar seg kombinere med ønsket om attraktive og trivelige uteområder, gode møteplasser, estetiske kvaliteter, biologisk mangfold, og økt flomsikkerhet Illustrasjon lagd i byutviklingsprosjektet Brøset

De siste klimarapportene IPCC, 2013 Kort oppsummert: Mer kunnskap og data. Ennå tydeligere signaler om at det blir klimaendringer. Forsterker dagens klima. Dagens anbefalingene står ved lag.

Effekter og konsekvenser av klimaendringer Varmere Tørke på Østlandet om sommeren? Mindre snø Mer nedbør, mer intens nedbør Flere flommer og andre typer flommer (obs små bekker, flomsoner, erosjon, skred) Urbane flommer (overvann i by og tettsteder) Økt fare for fukt og råteskade på bygg Havnivåstigning og stormflo Mer uforutsigbarhet lokalitet, frekvens og intensitet endres

Relevante klimadata og fremskrivninger

Eksempel råtefare Hva er relevant for området/bygget/omgivelsene/hvilke klimautfordringer er det viktigst å ta hensyn til ? Se klimastart

Byggesak og tilpasning til klimaendringer Plan- og planbestemmelser for området (kommuneplanens arealdel, reguleringsplan), temakart og utredninger Nye analyser og utredninger på byggesaksnivå. Samarbeid på tvers og tverrfaglig samarbeid

Klimatilpasning i pilotprosjekter Framtidens bygg ”Ved utforming av bygninger, anlegg og uteområder skal det legges vekt på løsninger som tar hensyn til dagens og framtidens klima.” –Løsningene som velges bør: Bidra til at regnvannet brukes som ressurs Er bærekraftige Bidra til bedre bymiljø Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar9

Forventninger til pilotprosjektene 1.Strekke seg lengre i å finne og velge løsninger enn det som er vanlig i tilsvarende prosjekter. 2.Det er vurdert hvordan dagens og framtidens klima vil påvirke bygget og hvilke konsekvenser det kan føre til. Effekt av regn og regnskyll (sikker grunn, overvann, fuktskader, økt råtefare) Fare for flom, stormflo, havnivåstigning 3.Oppfølging av funn i pkt. 1 med konkrete løsninger for å hindre skade.

I praksis kan dette innebære at: Bygningers plassering, form og beplantning i området skal bidra til et godt lokalklima med lune solrike uteplasser. Lokal overvannshåndtering (LOD) 3 trinns strategi utarbeidet av Norsk Vann brukes. –Grønne tak –Regnbed –Blågrønn faktor (BGF) –Åpne flomveier Fuktskader på bygg 11

Lokalklima Bygningers plassering, form og beplantning i området skal bidra til et godt lokalklima med lune solrike uteplasser. Lokal klimaanalyse? Vind Sol osv.

Bygg – mer utsatt for fuktskader Mer nedbør og fuktighet bidrar til økt belastning på materialer og konstruksjoner både på kort og lang sikt. Materialer og bygningsmessige detaljer tilpasses stedet Velge byggemetoder og løsninger for å forhindre fuktskader Plassering og utforming av bygg Mer vedlikehold Nye løsninger

Eksempler - klimatilpasning av bygg i flomutsatte områder Ikke bygg ! (TEK 10) Heve grunnen Tåler vann Vanntett Ikke innrede kjeller Heve elektriske anlegg (stikkontakt oppe på vegg, ikke pumper og lignende i kjeller /1 etasje) Varsle - flytte det som ikke tåler å bli vått Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar14

Lokal overvannshåndtering – bygg som del av løsningen Grønne tak Grønne vegger Frakobling av takvann

Uteområdene Harde flater vs permeable flater (grønne, blå, grå) Vann som problem vs vann som ressurs? Ta vare på flomveiene (unngå nye problem eller flytting av problem) Bruk vannet som et estetisk element godt bymiljø grønt og blått Bruke og videreutvikle stedets naturlige fortrinn ( åpne bekken, bevar myra, eplehagen! )

Blågrønn faktor (BGF) 17 Hjelpemiddel for å sikre større innslag av blågrønne kvaliteter i nye byggeprosjekter 1.Regneark –beregne blågrønn faktor 2.Eksempelsamling 3.Juridiske betraktninger

Forventninger til pilotprosjektene Harde flater erstattes av permeable Regnvann håndteres på overflaten og mest mulig lokalt Bruke og videreutvikle stedets naturlige fortrinn Vann – en ressurs i byen Grønne og blå arealer som en del av løsningen LOD, 3 trinns strategi fra Norsk Vann (infiltrere, fordrøye og forsinke, lede bort) Grønne tak Regnbed BGF som hjelpemiddel eller tilsvarende Urbane flomveier Unngå å lukke bekker (heller åpne lukkede bekker)

19 Enebolig til salgs i Flatanger. Ikke festetomt. Visning i Roan på torsdag, Rørvik på fredag. Behjelpelig med flytende rente. Adresseavisen (foto: Harald Sæterøy )