Klimaendringer og utfordringer på områdenivå Framtidens bygg Onsdag 5. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Advertisements

Landskapstilpasning og krav til teknisk infrastruktur
MULIGHETSSTUDIER BYREMO
Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
PLANER og planer … Hjelper det med planstrategi?.
Institutt for landskapsplanlegging ILP
Berit
Hvordan kan kommunene gripe an arbeidet med klima?
Nytteverdi for kommunene ved å bruke forsikringsdata – Case-studie Fredrikstad Geir Torgersen.
Risikovurdering av endret ekstremvær
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
”Tilpasning til nye værforhold” - Lunsjseminar KS 19. september
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
Reguleringsplaner.
1 FOU-prosjekt Bruk av forsikringsskadedata. 2 En typisk VA-kommune? 5000 innbyggere Sentrumsbebyggelsen: ett vannverk og ett avløpsrenseanlegg Grendesamfunn:
Resultater fra en undersøkelse i 7 kommuner med vekt på uteområder Rapport august Kostnader ved universell utforming i kommunene.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Klima- og bærekraftstrategier i DK Status Framtidens Byer – 4 departementer, 13 bykommuner – intensjonavtale : Areal og transport Stasjonær energi.
Kommuneplan for Drammen –”Bærekraft skal være et grunnleggende prinsipp når bysamfunnet utvikles. Fortsatt vekst i Drammen møter utfordringer.
Miljøverndepartementets time: Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Sentrumskonferansen – Drammen –
Begrensninger og muligheter
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Framtidens byer Virksomhetsmøte Tone Skau Jonassen.
Framtidens byer Status og Handlingsprogrammet For Framtidens byer Formannskapet Tone Skau Jonassen.
Foto: Helén Eliassen Hva er de strategisk viktigste forskningstemaene fremover? Helge Garåsen, 10.januar 2012.
Klimatilpasning Byenes handlingsprogram
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Grønne planer – nasjonale føringer
Forslag til revidert Grøntplan for Oslo
Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling (BKMB)
Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven
Hensikten med gruppearbeidet
Testing av ledelinjer i gategrunn i Kristiansand, september Hva er viktig for drift og vedlikehold?
Utfordringer ved å planlegge for et klima i endring – hvordan få til koordinering og kunnskapsoversettelse? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by-
16. jun Husbankens tanker omkring Plan- og bygningsloven som boligpolitisk verktøy Planseminar Namsos 11. mai 2009 Randi Selseth, Husbanken.
Friluftsområder. Alle skal gis muligheter til naturopplevelse, uansett alder og ferdighetsnivå "Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller"
Klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen Bård Norheim.
Hovedpunkter i en klimavennlig bærekraftstrategi for byutvikling (I)  Gjenbruk av byareal i stedet for utadrettet byvekst, med kanalisering av fortettingen.
Strategier i Oslo Klimatilpasning og overvannshåndtering Workshop, Fredrikstad og Sarpsborg - 5. februar 2014 Cecilie Bråthen, Prosjektleder overvann,
Klimaendringer og utfordringer for bygg og tomt Framtidens bygg Torsdag 6. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer
Når skal planer konsekvensutredes? Geir Davidsen, fagleder plan 9. april 2015 Foto: Aase Kristine Lundberg.
God planlegging Rådgiver Marianne Siiri, seksjon for plan og miljø Dato
Regionale vannforvaltningsplaner Leidulf Skjørestad direktør Bymiljø og utbygging KS-representant i direktoratsgruppen for vannforskriften Norsk vann,
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
Kommunal planstrategi Temadag Regionalt planforum 12. april 2016.
Foto: Bjørn Erik Olsen Kommunal planstrategi Tim Chr. Tomkins-Moseng Dato Plannettverk Salten.
Fra idé til ferdig veg Roar Midtbø Jensen, VD NVF 8. September 2010.
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Framtidens byer Innledning til parallelle sesjoner Wilhelm Torheim.
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Fortetting med kvalitet
Oppsummering v/Ulf Røysted, COWI
Tips, råd og verktøy til kommunenes planstrategier
Styring av byutviklingen
KLIMATILPASNING Plansamling Valdres regionen 16. november 2016
Seniorrådgiver Tord Smestad Samordnings- og beredskapsstaben
Overvasshandtering i endring
KLIMATILPASNING Plansamling Otta 17. november 2016
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Friluftsområder Kort introduksjon til modulen.
Friluftsområder Kort introduksjon til modulen.
Å veve sammen et samfunn: sosialøkologi i nærmiljøet
Erfaringer med syredannende gneis i Lillesand
Hjemmelekse Nettverkssamling klimatilpasning Østfold
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Hjemmelekse Nettverkssamling klimatilpasning Østfold
Klimahendelser Flom og overflatevann
Klimatilpasning i styringsdokument
Utskrift av presentasjonen:

Klimaendringer og utfordringer på områdenivå Framtidens bygg Onsdag 5. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer

2 Framtidens byer 6-årig program, Ledes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hensikten er å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø, samt utvikle strategier for å møte dagens og framtidens klima.

Kunnskapsoppbygging Organisering Forankring av arbeidet i kommunens planer Utvikling av metoder og virkemidler Praktiske løsninger 3 Klimatilpasning - fokus i Framtidens byer

Arealer som kan bli tidvis oversvømt av stormflo i 2100, Kristiansand by Kartlegging av sårbarhet

Fornebu: Et eksempel på blå og grønne strukturer i urbane strøk Overvannshåndtering Bildene er lånt av Målfrid Nyrnes i Oslo kommune Bjerkedalen park - gjenåpning av Hovinbekken

Den blå-grønn kjedet som en del av BG- infrastruktur Grønne tak Takhager Kjellertak Små kanaler Regnbed Større bekk Større dammer Små dammer Renere og ”dosert” vann til resipienten: Elver / Sjø Grønne veger Lånt av Pedro Ardila, Bærum kommune

Eksempler på blå-grønn infrastruktur i strategiske styringsdokumenter Kommuneplanens samfunnsdel: «Vi skal sikre friområdene og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden». Arealdelen: «Det skal ved utarbeidelse av reguleringsplan redegjøres for hvordan blågrønn infrastruktur ivaretas. Reguleringsplaner: «I alle plansaker skal det leveres et regnskap for håndtering av overvann og vegetasjon, såkalt blågrønn faktor, iht. gjeldende veiledning fra «Eksempel kommune»».

Tverrfaglig samarbeid nødvendig Overvannshåndtering må inn i alle faser av planleggingen. Les mer om saken på

Blågrønn faktor (BGF) 9 Hjelpemiddel for å sikre større innslag av blågrønne kvaliteter i nye byggeprosjekter Oslo og Bærum kommuner i samarbeid med Dronninga landskap, C.F Møller og Cowi med midler fra Framtidens byer. Rapporten inneholder: Eksempelsamling Regneark for beregning av blågrønn faktor Juridisk forandring

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar10 Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse Rapporten gir en oppsummering og status for planlegging, montering, drift og skjøtsel av grønne tak i Norge

Regnbed på Risvollan i Trondheim Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar11 Med byenes fortetting og flere harde flater trengs tiltak for å forsinke vannet en kort periode for å unngå flomtoppen, slik at skade kan unngås Foto: Arvid Ekle Foto. Arvid EkleFoto: Arvid Ekle

Byåsen skole

Sandnes – mulighetsstudie for overvannsløsninger i kvartaler i sentrum Illustrasjon lånt av Odd Arne Vagle, Sandnes kommune

LOD-løsninger i Langgata Illustrasjon lånt av Odd Arne Vagle, Sandnes kommune

Forventninger til pilotprosjekter under Framtidens bygg Prosjektene strekke seg lengre i å finne og velge løsninger enn det som er vanlig praksis i tilsvarende prosjekter. Programmet har følgende kvalitetskriterium for klimatilpasning: ”Ved utforming av bygninger, anlegg og uteområder skal det legges vekt på løsninger som tar hensyn til dagens og framtidens klima.” Løsningene som velges bør: –Bidra til at regnvannet renner der det skal –Er bærekraftige –Bidra til bedre bymiljø Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar15

Minimumskrav til pilotprosjekt 1.Strekke seg lengre i å finne og velge løsninger enn det som er vanlig i tilsvarende prosjekter. 2.Det er vurdert hvordan dagens og framtidens klima vil påvirke bygget og hvilke konsekvenser det kan føre til. Effekt av regn og regnskyll (sikker grunn, overvann, fuktskader, økt råtefare) Fare for flom, stormflo, havnivåstigning 3.Oppfølging av funn i pkt. 1 med konkrete løsninger for å hindre skade.

I praksis kan dette innebære at: Bygningers plassering, form og beplantning i området skal bidra til et godt mikroklima med lune solrike uteplasser. Lokal overvannshåndtering (LOD) 3 trinns strategi utarbeidet av Norsk Vann brukes Grønne tak Regnbed Blågrønn faktor (BGF) Åpne flomveier Fuktskader på bygg 17

Prosjektene bør blant annet legge opp til å: Redusere forekomsten av harde flater Regnvann håndteres på overflaten og mest mulig lokalt Bruke og videreutvikle stedets naturlige fortrinn Vann – en ressurs i byen Grønne arealer som en del av løsningen

Takk for oppmerksomheten!