FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF4001 - Forelesning 20 sept. E-forvaltning: perspektiver, rammeverk og Temaer: E-forvaltning.

Presentasjon om: "FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF4001 - Forelesning 20 sept. E-forvaltning: perspektiver, rammeverk og Temaer: E-forvaltning."— Utskrift av presentasjonen:

1 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF4001 - Forelesning 20 sept. E-forvaltning: perspektiver, rammeverk og Temaer: E-forvaltning –keiserens nye klær – litt historisk Perspektiver, roller og utfordringer Internasjonalt arbeid og rammeverk(EU, OECD, mm Litt om ENorge http://odin.dep.no/mod/norsk/tema/ITpolitikk/bn.html http://odin.dep.no/mod/norsk/tema/ITpolitikk/bn.html Litteratur Grønlund: En introduksjon til electronic government i Grønlund& Randerup(red) Grønlund : Electronic Government: Design, Application and management Jansen (2005) Grant & Chau : Developing a Generic Framework for E-Government

2 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 2 Et kort historisk tilbakeblikk 1953: Første interkommunale hullkortsentraler etablert, 1957: Finansdep. oppretter utvalg for å utrede EDB-behov i staten 1958: Første EDB-maskin i staten (Statistisk sentralbyrå 1961 Rådet for databehandling i staten, og samarbeidsforum for edb-anlegg 1968: Forslag om Datadirektorat under Fin: Anskaffelse av datamaskiner 1970: Kontaktutvalg mellom kommunal og statlige brukere av EDB 1972 : Statens datasentral og Forbruker og adm. dep. og etablert 1976 : Verdens første ”Dataavtale” mellom partene i arbeidslivet 1977: Arbeidsmiljøloven iverksatt (se §12:

3 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 3 Et kort historisk tilbakeblikk – del II 1979: Statens DB-råd nedlagt 1982: Desentralisering av ansvar og myndighet forsterkes 1983: Fagforeningene snur i synet på innføring av EDB i forvaltningen (fra – til ++) 1984-1986: Innføring av Infotrygd og Nortrygd 1984: ca 15 % terminaldekning i departementene  ca 80 % i 1990 !! 1986: Statens Datasentral etablert som AS 1988: Konkurranse om fellessystemer (Lønn, regnskap,..) 1989: Nasjonal Infrastruktur for edb  Kongelig res. om norsk OSI profil i 1992 Samarbeidsprosjekter mellom stat og kommunene Kommunedatasentralene overtatt av IBM (- Allianse)

4 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 4 Samordning av offentlige data - 30 års jubileum? 1970: Bør personregistret under folketrygden bli et felles nasjonalt register? NoU 1978: 48 Desentralisering og effektivisering av offentlig databehandling (Elgsaas-utvalget): Styrke samarbeid stat - kommune Standardisere dataelementer St. mld. 12 (1982-83) Regjeringen fulgte ikke dette – og støtte av Stortinget NoU 1988: 40 Behov for styring og samordning Mangel på horisontal samordning  behov for bedre datamodeller Felles strategi for forvaltning og utnyttelse av data 1989: Nasjonal Infrastruktur for edb Konkrete samordningsprosjekter på flere nivåer  ???

5 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 5 HVORDAN – PÅ HVILKE OMRÅDER SKULLE VI STYRE? Datateknisk plattform Programvareplattform Nettverk og datakommunikasjon Informasjonsforvaltning/utveksling Informasjonstjenester - kundebetjening - arkivfunksjoner Tilbud av fellesystemer Standarder for systemløsninger (f eks. SGK) Krav og Metoder for systemutvikling Økonomi: innkjøps- og rammeavtaler for investeringer og drift Sikkerhet & sårbarhet

6 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 6 Hva kan vi lære av historia? Hvorfor har vi ikke fått dette til før? Manglende tekniske løsninger – viktig, men ikke hele forklaringen Forvaltningens struktur – sektorisering og desentralisering skaper mange problemer Målkonflikter, f eks (suboptimal) effektivisering versus brukerorientering og helhetstenkning Politiske prinsipper og føringer Skiftende politiske prinsipper og prioriteringer ? Organisatoriske og kulturelle forhold Maktperspektivet: departementer og direktorater styres av mennesker med prestisje og egeninteresser …..

7 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 7 Hva er utfordringene knyttet til E-forvaltning Stor portefølje av gamle IKT-løsninger i det offentlige Mange ”silo-løsninger” (vertikalt integrerte sektorsystemer) Ønske om samvirke, integrasjonon og fleksible løsninger Strukturendring på IKT-området- men hvilken? Bedre styring- men hvordan Digitalisering giver bedre tjenester, men nødvendigvis ikke den forventede effektivisering

8 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 8 Noen spesifikke problemer knyttet til trinnene i tjenestetrappa (Guri Verne, Statskonsult) Trinn 1. Kommunikasjon, relevans, vedlikehold Trinn 2: Intern organisering og oppfølging Trinn 3: Integrasjon med interne fag/saksbehandlingssystemer Gamle og nye systemer, formater, grensesnitt,… Intern og ekstern kost/nytte vurderinger Trinn 4: Integrasjon av informasjon mellom etater og sektorer

9 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 9 Fem prinsipper?  Interoperabilitet  Teknisk  Semantisk  Organisatorisk  Åpenhet  Åpne standarder  Åpen kildekode  Fleksibilitet  Skalerbarhet- systemer kan tilpasses ulike nivåer mm  Sikkerhet - PKI

10 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 10 Utfordringen i digital forvaltning At bygge en ny storebæltsbro (Snøhvit?) eller Skifte hjul på et tog mens det kjører, og samtidig legge nye spor med endret sporbredde?

11 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 11 Forelesning 22.09.05 Internasjonalt arbeid og rammeverk (EU, OECD, mm Litt om ENorge http://odin.dep.no/mod/norsk/tema/ITpolitikk/bn.html http://odin.dep.no/mod/norsk/tema/ITpolitikk/bn.html

12 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 12 Internasjonalt perspektiv – E-government- utviklingen i Europa Generelt om EU’s Information Society: http://europa.eu.int/information_society/eeurope/2005/ind ex_en.htm http://europa.eu.int/information_society/eeurope/2005/ind ex_en.htm E-government http://europa.eu.int/information_society/eeurope/2005/all _about/egovernment/index_en.htm#European%20Milestone s http://europa.eu.int/information_society/eeurope/2005/all _about/egovernment/index_en.htm#European%20Milestone s Måling av framgang: http://europa.eu.int/information_society/eeurope/2 005/doc/all_about/cgey4_measurement_final.pdf http://europa.eu.int/information_society/eeurope/2 005/doc/all_about/cgey4_measurement_final.pdf

13 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 13 Et generisk rammeverk for E-forvaltning (Grant og Chau) Mål : Lage en ’nøytral’ representasjon av e-forvaltning Muliggjøre identifikasjon av visjoner og mål Identifisere (måle?) gapet mellom nåværende og framtidig e-forvaltningsløsninger Understøtte planlegging som bygger på trend-analyser Kunne overføres å tvers av ulike (nasjonale) kontekster for anvendelsesområder Understøtte representasjon av strategiske prioriteringer Tilby en funksjonell representasjon av e-forvaltningsmål Støtte gjenbruk og utvidelser Er det mulig (og ønskelig med et slikt rammeverk?

14 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 14 Grant og Chau’s forslag

15 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 15 eNorge – det digitale spranget Enkelt-menneske i det digitale Norge Min side som felles portal Innovasjon og vekst i næringslivet En samordnet og brukertilpasset offentlig sektor http://odin.dep.no/mod/norsk/tema/ITpolitikk/enorge/ bn.html Hvordan samsvarer og avviker denne med tidligere eNorge?

16 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 16 Noen delmål i tilknytning til gjesteforelesningen En samordnet og brukertilpasset offentlig sektor Bedre digital samhandling mellom offentlige virksomheter på tvers av forvaltningsnivåer Økt brukertilpasning, standardisering og samordning En helhetlig politikk som sikre god og rimelig tilgang til offentlige data som kan benyttes til å skape verdiøkende tjenester, med utgangspunkt i gratisprinsippet

17 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 17 Litt om samordning og grunndata Felles grunndata : data som representerer nøkkelinformasjon som brukes av flere virksomheter, særlig for identifikasjon av personer, virksomheter, eiendommer og kartdata Metadata: data som beskriver andre data (er utformet med det formål å beskrive andre data), f eks. datadefinisjoner. Finnes metadata både for strukturert (eks. i HTML, XML) og ustrukturert informasjon (f eks. Dublin Core) Se også http://www.brreg.no/registrene/oppgave/metadatabase.html http://www.brreg.no/registrene/oppgave/metadatabase.html Teknisk, semantisk og organisatorisk interoperabilitet

18 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 18 Noen utfordringer knyttet til felles grunndata og samordning Behov for samordning versus målkonflikter Positive og ikke negative virkemidler Likhet eller kompatibilitet? Verdier og prinsipper Forholdet til lover og regelverk mv Metainformasjon om både data og informasjonsprosesser Grunndata, personvern og rettssikkerhet Infrastrukturperspektivet Sikre tilfredsstillende datakvalitet

19 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 19 Åke Grønlund: 12 utfordringer Hvordan komme i gang – og med hva – uklare mål For mye dokumentasjon Hvordan organisere endringsprosessene Hvordan håndtere parallelle systemer (gammelt og nytt) Fastlegge framtidig teknisk plattform Felles utnyttelse av distribuert informasjon (felles grunndata) Motivasjon Brukbarhet og brukervennlighet av systemene Lønnsomhet – hvordan måle denne  økt kvalitet Fra monopol til konkurrerende tjenesteytere Håndtere lokale ’stammefeider’, f eks. profesjonsinteresser

20 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 20 ’E-G’ – den lange og kronglete veien for å bygge en infrastruktur for elektroniske tjenester Noen teser : Den tradisjonelle topp-styrte modellen fungere ikke Endringer (som) skjer lokalt er som regel lite styrt eller ofte ikke planlagte/improviserte Må forstå og utnytte teknologien fleksibilitet Endringer skjer gjennom forhandlinger mellom teknologien intensjoner og forståtte/akseptable muligheter

21 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 21 Nilson og Randerup Improvisorisk forandringsarbeid – nye arbeidsmåter med samarbeidstøtte Planlagte (forutsatt, anticipated) forandringer Skjer i henhold til planer og bevisste handlinger: topp-styrt Mulighetsbaserte (opportunity, oppfangete forandringer Ikke planlagt, men ofte lokalt initiert – men håndteres sentralt og bevisst Forandringer som vokser (emergent) fram Uforutsette forandringer, f eks. ved innføring av ny teknologi Lokalt initiert og lokalt håndtert – hva er konsekvensene sentralt ?

22 FINF- H -05, 20 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 22 Min –side – hva kan og vil det bli ? Hvilke utfordringer representerer moderniseringsminister Meyers ’Min-side’ se: http://norge.no/minsidehttp://norge.no/minside Hva er et (flere) formålstjenlig brukergrensesnitt? Hvilke informasjonsressurser kreves? Hva slags fagsystemer og andre applikasjoner må integreres? Er nåværende tekniske infrastruktur adekvat? Hva med den organisatoriske infrastrukturen?