Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Torbjørn Martinsen Konserndirektør SpareBank 1 Gruppen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Torbjørn Martinsen Konserndirektør SpareBank 1 Gruppen"— Utskrift av presentasjonen:

1 17.01.05 Torbjørn Martinsen Konserndirektør SpareBank 1 Gruppen
Hvilken effekt vil nye kapitaldekningsregler kunne få for marginer i Kredittmarkedet? Torbjørn Martinsen Konserndirektør SpareBank 1 Gruppen

2 Tema til diskusjon 1) BASEL II i forhold til risikostyring og prissetting 2) BASEL II og implikasjoner i forhold til bankenes utlånsmarginer på person- og bedriftsmarkedet 3) Hva bør banker som velger de enkleste modellene spesielt være oppmerksom på? 2

3 1) BASEL II i forhold til risikostyring og prissetting
3

4 Motiver for BASEL II BASEL II – en konsekvens av utviklingen i finansnæringen BASEL II søker å skape større sammenheng mellom regulatorisk og økonomisk kapital Lav risiko skal gi lavt beregningsgrunnlag og høy risiko høyt beregningsgrunnlag BASEL II vil kunne gi lavere kapitalkrav til banker med gode risikostyringssystemer (hvis disse benyttes som grunnlag for kapitaldekning) BASEL II vil i betydelig grad bidra til å øke fokus knyttet til risikojustert lønnsomhet – markedets fokus vil i større grad være rettet mot riktig kapitalallokering BASEL II setter operasjonell risiko i fokus 4

5 BASEL II - en enkel presentasjon av pilar 1
KREDITTRISIKO 1) Standardmetoden Beregningsgrunnlaget for kapitaldekning baseres på parametere som på forhånd er fastsatt av tilsynsmyndighetene 2) Grunnmetoden Beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen baseres på bankens egen estimering av motpartens misligholdssannsynlighet (PD). For personsegmentet må også LGD og EAD estimeres. 3) Avansert metode Enda flere av bankens egne beregningsmetoder for intern risikomåling benyttes i beregningsgrunnlaget. LGD (Tapsgrad gitt mislighold) EAD (Eksponering ved mislighold) M (Restløpetid for transaksjonen) OPERASJONELL RISIKO 1) Basismetoden Operasjonell risiko = 15 % av gjennomsnittlig tre års brutto inntekt 2) Standardmetoden Kapitalkravet beregnes ved å multiplisere bruttoinntekten for åtte detaljerte forretningsområder med ulike sjablonsatser varierende fra 12 – 18 % av siste tre års brutto inntekt 3) Avansert metode Kapitalkravet baseres på bankens egne tapsdata 5

6 Modellvalg for kredittrisiko mest kritisk for effekt på beregningsgrunnlaget
Modellvalg vil kunne ha betydelige konsekvenser for bankenes allokering av kapital. Store forskjeller i beregningsgrunnlag mellom standard – grunn og avansert metode Motivasjon for å ta i bruk avanserte modeller på kredittsiden Oppnå bedre risikostyring både på porteføljenivå og i prisingen Legge grunnlaget for en bedre kapitalallokering (og dermed resultatmåling) Etablere en bedre oppfølgning av risikoen Operasjonell risiko Innføring av operasjonell risiko er nytt i forhold til dagens regelverk og øker isolert sett beregningsgrunnlaget Forskjeller i samlet kapitalkrav ved bruk av basismodellen, standardmetoden og avansert metode er imidlertid ikke betydelig Avanserte modeller for styring av operasjonell risiko er et middel for å avdekke og redusere operasjonell risiko i bankene Motivasjonen for å ta i bruk avanserte modeller for operasjonell risiko vil være å redusere kostnadene. Innføring av slike avanserte modeller må vurderes ut fra en kostnads-/nyttebetraktning Et problem i beslutningsprosessen er at bankene generelt ikke vet hva som kan være kostnadene ved ikke å ha tilfredsstillende kontroll med den operasjonelle risiko! 6

7 Kapitalvekter for kredittrisiko vil kunne variere sterkt avhengig av metode
7

8 Fortsatt usikkerhet omkring vekter i standardmetoden
Viktig at regelverket i Norge ikke blir dårligere enn våre internasjonale konkurrenter Fortsatt usikkerhet omkring vekter i standardmetoden Boliglån Kredittilsynet antyder at det er behov for å skjerpe sikkerhetskravene for boliglån for å bruke 35 % risikovekting En ytterligere svekkelse av vektingsrammen kan øke forskjellene mellom banker som benytter standardmetoden og IRB-metoden Kommunelån Legger opp til 20 % vekting av kommunelån mens de vurderer om det er grunnlag for 0 % vekting Næringsbygg for utleie og borettslag Borettslag foreløpig vurdert som 100 % vekt - reell risiko er meget lav Utleiebygg vurderes som 100 % vekt uansett sikkerhetskategori Dersom norske banker påføres høyere kapitalvekter enn utenlandske Konkurrenter, er det risiko for at dette kan gi konkurransevridning 8

9 Er bankene i dag bevisste på prissetting av risiko?
Risikostruktur i bankenes porteføljer ser ofte ut slik Utlånsmargin Høy risikojustert lønnsomhet på engasjementer med lav risiko Boliglån Usikrede personkreditter . . . . . . . Kreditter med høy risiko prissettes for lavt og gir lav risikojustert lønnsomhet Kreditter til nystartede virksomheter Kreditter til sykliske næringer Kreditter til bransjer i kraftig omstilling Risiko uttrykt ved forventet og uventet tap 9

10 Høy lønnsomhet i personkunde-segmentet bekrefter dette bildet
10

11 Tilpasningen til BASEL II vil ta tid
Forventede effekter av BASEL II BASEL II-regelverket bør kunne gi flertallet av norske banker grunnlag for å redusere egenkapitalen Reduksjonen vil mest sannsynlig bli størst for banker med høy personmarkedsandel. Reduksjonen basert på pilar 1 kan bli så vidt stor som 10 – 20 % ved valg av IRB- metoden Overgangsregler medfører at effektene av BASEL II først kan tas ut for fullt fra utgangen av 2009 (dette er min. kapitalkrav) for grunn- og avansert metode 90 % av Basel I kapitalkrav innen utgangen av 2007 80 % av Basel I kapitalkrav innen utgangen av 2008 Full effekt tidligst fra 2009 Usikkerhet med hensyn til hvilke konsekvenser pilar 2 vil ha for bankenes kapitaldekning Det vil ta tid før myndighetene får tilstrekkelig erfaring med BASEL II, og bankene vil forholde seg til det Strenge krav stilles til involvering fra bankens styrende organer i forhold til risikoforståelse og at det avsettes tilstrekkelig kapital Strenge krav stilles i forhold til modellverktøy og bruk av dette 11

12 2). BASEL II og implikasjoner i. forhold til bankenes
2) BASEL II og implikasjoner i forhold til bankenes utlånsmarginer på person- og bedriftsmarkedet 12

13 Personkundemarkedet 13

14 Utlånsfordeling i norske banker
14

15 Personmarked hovedsakelig godt sikrede boliglån
Kilde: DnB NOR analytikerpresentasjon 15

16 Lav risiko i personmarkedet
16 Kilde: First Securities

17 Marginkonsekvenser for de best sikrede boliglån. Teoretisk beregning
17

18 Kredittforetak for lån med porteføljepant vil kunne øke marginpresset ytterligere
Flere av de norske bankene planlegger etablering av kredittforetak for lån med porteføljepant Vil gi en portefølje med de best sikrede lånene og derigjennom svært lave kapitaldekningsvekter Vil kunne oppnå AAA-rating og med dette besparelser på opptil 10 – 15 basispunkter på fundingsiden Vil medvirke til ytterligere økt konkurranse på boliglånssegmentet 18

19 Konsekvenser for den øvrige personmarkedsportefølje
75 % vekting etter standardmetoden for øvrig personmarkedsportefølje gir grunnlag for lavere marginer En usikret personmarkedsportefølje med god kredittkvalitet vil gi langt lavere kapitalvekting ved valg av IRB-metoden Kredittkortsegmentet er i dag et segment med svært høy lønnsomhet gitt kritisk masse. BASEL II åpner for lav kapitalvekt på denne, gitt god kredittkvalitet ved bruk av IRB-metoden Grunnlag for betydelig marginpress også for øvrig person-kundeportefølje – men konkurransesituasjonen er her ikke så transparent som for boliglån 19

20 Konkurransen vil avgjøre hvordan marginene utvikler seg
Aktører med betydelige markedsandeler har sterke incentiver til å holde marginene på dagens nivå Nye aktører vil normalt ha langt mindre kritisk masse og dermed høyere driftskostnader – vil helt nye utenlandske aktører ta opp konkurransen om boliglån? Fortsatt usikkerhet knyttet til pilar 2 og hvordan bankenes kapitaldekning totalt sett vil endre seg under BASEL II vil også ha betydning for prissettingen i personkundemarkedet Hovedspørsmålet kan være om nye aktører tør å tilpasse sin prissetting før man ser hvilke krav som vil stilles under pilar 2 Over tid kan det legges til grunn at marginene vil kunne komme under ytterligere press Introduksjon av Kredittforetak med porteføljepant vil i ytterligere grad kunne øke presset på utlånsmarginer for de best sikrede boliglånene 20

21 Konsekvenser for bankene av reduserte utlånsmarginer
Banker som tilpasser sin kapitalallokering Lavere marginer reduserer den absolutte inntjeningen Kompenseres imidlertid av lavere krav til egenkapital Egenkapitalavkastningen vil derfor kunne opprettholdes Banker som ikke tilpasser sin kapitalallokering Både inntjening og egenkapitalavkastning faller Det er dog en trøst for disse bankene at soliditeten går opp! 21

22 Konsekvenser av et marginfall gitt uendret kapitalallokering
22

23 Bedriftsmarkedet 23

24 Hvordan fastsettes marginene i bedriftsmarkedet?
Marginkravene bestemmes i mindre grad av bankene i bedriftsmarkedet Bedrifter med tilgang til obligasjons- og sertifikatmarkedet Godt ratede bedrifter har direkte tilgang til obligasjons- og sertifikatmarkedet Mange investorer i obligasjons- og sertifikatmarkedet møtes ikke med kapitalkrav Marginkravene i kapitalmarkedet bestemmes i tillegg til kredittrisiko også av hvor stor likviditet det er i markedet Bankenes marginer overfor disse bedriftene bestemmes i betydelig grad av prissettingen i kredittmarkedet Bedrifter uten tilgang til obligasjons- og sertifikatmarkedet Prissettingen overfor disse bedriftene bestemmes i betydelig grad av bankene Bankenes marginkrav avhenger av hvordan bankenes prisingsmodeller er utviklet og av bankenes generelle markedsvurdering Konkurransen i markedet fortsatt viktigere enn bankenes risikomodeller? 24

25 Hvordan vil marginene bli påvirket?
Kapitalmarkedets marginkrav i bedriftssegmentet varierer sterkt over tid 25

26 Konsekvenser for storkundesegmentet
Godt ratede bedrifter med tilgang til kapitalmarkedet Bankene vil få økt konkurransekraft for disse bedriftene på grunn av lavere kapitalvekter enn i dag Bankene vil kunne ta en større del av finansieringen for slike bedrifter Marginene vil kunne bli redusert, men her er allerede marginene syltynne! Svakt ratede bedrifter med tilgang til kapitalmarkedet Vil kunne få økte marginkrav fra bankenes side på grunn av høyere kapitalvekter enn i dag Økte marginkrav knyttet til bedrifter med høyere risiko kan i perioder medføre at flere bedrifter velger å finansiere seg i obligasjons- og sertifikatmarkedet Rasjonelle banker vil velge å la bedriften ta opp lån i kapitalmarkedet når dette priser risikoen lavere enn bankens kredittmodeller. Banken bør da heller konkurrere om å få tilrettelegge lånet Ikke ratede bedrifter Bruk av avanserte modeller gir større prisingsforskjeller enn tidligere Lån til segmenter med god kredittkvalitet og lav LGD vil typisk kunne oppleve samme marginpress som i personkundemarkedet (dette vil særlig gjelde porteføljer med lav PD, men også lån med tellende sikkerhet) 26

27 Konsekvenser for SMB-segmentet
Høyere marginer til bedrifter med høy misligholdssannsynlighet Vi har allerede hatt en ikke ubetydelig reprising av dette segmentet i markedet Denne utviklingen vil fortsette jo flere banker som tar i bruk mer avanserte risikomodeller Mer avanserte risikomodeller kan også medføre at enkelte bedrifter vil møte prohibitive marginkrav. Konsekvensen av dette kan resultere i at bedriftene må øke egenkapitalen Marginpress på SMB-bedrifter med lav risiko Det bør forventes sterkere konkurranse om disse bedriftene og derigjennom lavere rentemarginer Det kan forventes at banker som ikke benytter avanserte styringsmodeller vil kunne miste disse kundene – da banken ikke er bevisst konsekvensene av den lave risikoen 27

28 Modeller er ikke alt! Modeller må ikke erstatte sunn fornuft!
Avanserte modeller ville neppe forhindret skandaler som Enron, Parmalat, Finance Credit, Sponsor Service etc. Avanserte modeller må kun bli et tilleggselement i bankenes kredittprosess og må ikke bli noen sovepute Viktig å unngå ”black box”-resultater som ingen forstår Behovet for høy fagkompetanse og kreditterfaring vil ikke reduseres! 28

29 3) Hva bør banker som velger de enkleste modellene spesielt
være oppmerksom på? 29

30 Forståelse av kredittrisiko svært viktig også for banker som velger standardmetoden
De fleste norske banker vil velge enkleste metode Det er kun de største norske bankene som vil velge IRB-metoden på kreditt og standard eller avansert metode for operasjonell risiko Bankene må uansett modell være bevisst sin risikoeksponering Bankene må forstå markedets prissetting av risiko selv om de ikke tar i bruk avanserte styringsmodeller Selv om en bank velger standardmetoden, bør den vurdere muligheten for å ta i bruk mer avanserte risikomodeller på kredittsiden Innføring av modellene fremstår i dag som komplekse, men vi må forvente en utvikling som tilrettelegger for bruk av slike modeller også for små banker Manglende forståelse av prissetting kan innebære en betydelig økning i bankens risiko uten at den er klar over det Manglende risikosystemer kan kanskje i noen grad kompenseres ved klar policy med stringente beslutningskriterier Større samarbeid på kredittsiden mellom de minste aktørene kan være en god løsning for å redusere kostnadene knyttet til implementering av avanserte risikomodeller 30

31 Forskjell i risikostyring i person- og bedriftssegmentet
Forskjellige konsekvenser for person- og bedriftssegmentet Personkundesegmentet Enkle og standardiserte lån. Risikoen for at banken her påtar seg risiko som den ikke har kontroll over vurderes som liten. Inntjeningen vil imidlertid kunne gå ned som følge av marginpress Bedriftskundesegmentet Betydelig risiko for at banker som ikke er bevisst hvilken risiko de påtar seg kan blir påført problemer på sikt Forskjellen mellom banker med og uten avanserte risikostyringsmodeller vil øke 31

32 Oppsummering Det nye regelverket BASEL II vil øke bevisstheten omkring risikojustert lønnsomhetsmåling og gi en mer effektiv kapitalallokering i bankene BASEL II kan gi grunnlag for en redusert kapitalbinding i bankene på 10 – 20 %. Usikkerhet omkring pilar 2 og effekter på rating gjør det vanskelig å si hvilken effekt som vil bli tatt ut Det vil bli sterkere marginpress på lavrisikosegmentet. Dette vil spesielt gjelde boliglånssegmentet, men også deler av bedriftssegmentet Banker som ikke klarer å ta ut de økonomiske effektene av BASEL II kan oppleve redusert egenkapitalavkastning Risiko for at banker som bruker standardmetoden og ikke er bevisst i sine prisingsmodeller vil ende opp med porteføljer som er feilpriset i forhold til risikoen 32


Laste ned ppt "Torbjørn Martinsen Konserndirektør SpareBank 1 Gruppen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google