Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helsetilstanden i Norge og globalt Frode Forland, MD, DPH Prosjektleiar, Global helseberedskap Internasjonal avdeling, FHI.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helsetilstanden i Norge og globalt Frode Forland, MD, DPH Prosjektleiar, Global helseberedskap Internasjonal avdeling, FHI."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsetilstanden i Norge og globalt Frode Forland, MD, DPH Prosjektleiar, Global helseberedskap Internasjonal avdeling, FHI

2  Livslengde (dødlighet, mortalitet)  Folks eiga vurdering av helse og livskvalitet (sjølvopplevd helse)  Forekomst av sjukdom (sjuktal, morbiditet)  Risiko, sårbarhet, motstandskraft Arild Bjørndal. Tenke- og arbeidsmåter i medisinen (2007) Fire mål for helse

3 Helse er ikkje det same som fråver av sjukdom  Du kan ha ein sjukdom uten å vere sjuk  Du kan vere sjuk og ha god helse  Du kan være ‘frisk’, men kjenne deg sjuk Helse i alt vi gjer Levekår, relasjonar og samfunn avgjerande Fuggeli: Bry deg om flokken - Ver ein del av flokken Helse og helsefremjande forhold

4 Vi treng  mål på kor mykje dei ulike sjukdomsgruppene bidrar til dødelighet og sjukdom i befolkninga  mål for dei ulike risikofaktorane Global burden of disease Sjukdomsbyrdeanalyser er utvikla dei siste 20 åra  Gjer at vi kan samanlikne helsetilstanden mellom land og folkegrupper Eit femte mål: Sjukdomsbyrde – Burden of disease

5 DALY - Disability Adjusted Life Years = Helsetapsjusterte leveår  eitt mål på sjukdomsbyrde DALY er summen av  tapte leveår pga tidleg død og  tapt helse i år levd med sjukdom  Kvantifisering av sjukdomar, tilstandar, ulykker og risikofaktorar  Systematiske sjukdomsbyrdeanalyser har ikkje vore gjennomført i Norge Sjukdomsbyrde – Burden of disease

6 Helsetapsjusterte leveår = Tapte leveår på grunn av død før 86 års alder + Leveår med nedsett helse eller uførhet Sjukdomsbyrde

7 Levealder og dødelighet

8  Det beste og enklaste mål på helsetilstanden i ein befolkning er dødelighet  Særlig spedbarnsdødelighet  Levealderen har auka dei siste 200 åra og aukar med ca 0,2 år kvart år  ikkje teikn til at det flatar ut Levealder og dødelighet

9 Auke i levealder 2,2 mnd kvart år ca 5 timar kvart døgn 12 minutt kvar time

10 1910  Kvinner 59 år  Menn 56 år 2010  Kvinner 83 år +24 år  Menn 79 år +23 år Auke i forventa levealder gjennom 100 år

11 På veg mot likestilling? Skilnad i levealder mellom kvinner og menn blir mindre Dei siste 25 åra har levealderen auka med ca 3 år for kvinner ca 6 år for menn

12 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Norge skal vere blant dei tre landa i verda som har høgast levealder Befolkninga skal oppleve fleire leveår med god helse og trivsel Vi skal skape eit samfunn som fremjer helse i heile befolkninga og reduserer sosiale skilnader i helse

13 Folkehelselova (2012) – 5 prinsipp Utjamne sosiale skilnader Helse i alt vi gjer Berekraftig utvikling Føre-var prinsippet Medverknad

14 Folkehelsa i Norge er god Infeksjonar Levevaner Ukjente årsaker

15 Tilbake på pallen? Norge 1950-tallet: Høgste forventa levealder i verda Norge 2010: menn #12 kvinner #13

16 I hadde Norge den høgste forventa levealder i verda Etter dette har vi hatt ein betydeleg auke i levealderen, men mindre enn i ein del andre land Også for dødelighet mellom 40 og 70 år har Norge tapt posisjon – kvinner meir enn menn Årsakene er ikkje fullt klarlagt og kvantifisert, men røyking, inntak av animalsk feitt, alkoholbruk og manglande fysisk aktivitet har stor betydning. Stein Emil Vollset, 2009 Levealder samanlikna med andre land

17 Norge : Forventet levealder Stagnasjon kvinner * 78.9* Fattigdom Krig-pandemi Krig Tobakk Farlig fett Overvekt Inaktivitet Alkohol Hjertekar- revolusjon Fallende spedbarnsdødelighet Forventet levealder (år) FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for 2010 Stagnasjon menn , China (76) India (66) Sør-Afrika (55) USA (80) Egypt (71) Afghanistan (44) Kongo (50) Japan (86)

18  Nedgang i spedbarnsdødelighet  Redusert dødelighet hos eldre  særlig hjerte- og karsykdom hos menn – I aldersgruppen år har fallet i dødeligheten de siste 20 årene vært på rundt 25 prosent for kvinner og rundt 40 prosent for menn – Denne gunstige utviklingen skyldes i hovedsak at dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har falt med hele 65 prosent for begge kjønn. Hovedårsaker til nedgangen i dødelighet Levekår og helsetjeneste

19 2010: 2,8/ døde 97 gutter og 74 jenter 2011 © Statistisk sentralbyrå Spedbarnsdødelighet i Norge

20 | 20

21 Hva dør vi av? Dødsfall i Norge i 2010: Smittsomme sykdommer Ulykker/vold Ikke-smittsomme sykdommer Hjerte- og karsykdommer Kreft Andre Kilde:

22 Årsaker til tapte leveår 2010 Tre på topp Hjertesykdom 15% 54% ned fra 1990 Hjerneslag 7% 42% ned fra 1990 Lungekreft 6% 27% opp fra 1990

23 Årsaker til tapte leveår 2010 Økning fra 1990 KOLS54% Alzheimer157% Rus206%

24 Stadig flere dør av KOLS I 2012 døde i alt personer bosatt i Norge: kvinner og menn. 10 prosent av alle dødsfall dette året skyldtes lungesykdommer. Åtte av ti dødsfall var forårsaket av hjerte- og karsykdommer eller ondartet kreft. Fortsatt er hjerte-karsykdommer den vanligste dødsårsaken i Norge Samtidig viser dødeligheten av hjerte- karsykdom og kreft stadig nedgang Dødsårsaker

25 Sykelighet

26  Begrenset kunnskap om sykelighet  Unntak: kreftsykdom/Kreftregisteret og noen infeksjonssykdommer/MSIS  Norsk pasientregister fra 2008  Flere eldre 67+ sier at helsa er god  67% i 2005, opp fra 57% i 1985  Flere lever med kroniske lidelser  Depresjon, demens, diabetes...

27 Hva lider vi av? År levd med helsetap Sykelighet i Norge i 2010 Smittsomme sykdommer Ulykker/vold Ikke-smittsomme sykdommer Smerter i korsrygg Nakkesmerter Annen muskelskjelettsykdom Psykiske lidelser: Alvorlig depresjon Angstlidelser Rusmisbruk Schizofreni Diabetes KOLS Astma Migrene Alzh Fall Trafikkulykker Kilde:

28 Helsetapsjusterte leveår Fra topp 25 1.Ryggsmerter 2.Hjertesykdom (IHD) 3.Alvorlig depresjon 4.Hjerneslag 5.Fall (lårhalsbrudd) 6.KOLS 7.Diabetes 8. Lungekreft 9. Angst 11. Alzheimer 14. Alkohol 15. Rus 16. Trafikk 17. Selvskading

29 Psykiske lidelser hos barn og unge 8 prosent (70.000) mellom 3 og 18 år har en psykisk lidelse prosent har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker (trivsel, læring og fungering i hjem og skole) Folkehelseinstituttet Rapport 2009:8, Mathiesen KS

30 Alkoholmisbruk menn NPR

31 Stoffmisbruk menn NPR

32 Forebygge konsekvenser? Ca 10 ganger så høy andel av de som behandles for schizofreni og bipolar lidelse er også registrert med ruslidelser sammenlignet med den generelle befolkningen – >20% versus 2-3% Høyeste andel med andre ruslidelser blant unge menn (23-27 år) med schizofreni (>40%)

33 Risikofaktorer og helsefremmende forhold

34  Risikofaktorer – WHOs 4 store knyttet til sykdom og tidlig død på grunn av ikke- smittsomme sykdommer:  Røyking  Alkohol og andre rusmidler  Kosthold  Stillesitting/fysisk aktivitet Risikofaktorer

35 Usunt kosthold Høyt blodtrykk Røyking Overvekt/fedme Fysisk inaktivitet Høyt kolesterol Alkohol Høyt blodsukker Rusmiddelbruk Radon Lav bentetthet Antall dødsfall Risikofaktor som fører til død i Norge

36 16-79 år gamle Menn: fra 15% til 30% Kvinner: fra 15% til 20% Eks 175cm, 85 kg SSB: Andel overvektige: KMI ≥27

37 Tobakksbruk i Norge Daglig Av og til Andel av befolkningen år som røyker daglig eller av og til

38 Snus Daglig Av og til Andel av befolkningen år som bruker snus daglig eller av og til

39 Norge : dødsfall som tilskrives sigarettrøyking Kilder: Sanner Tdnlf 2005, FHI rapport 2006:4, prevalensmetode basert på aktuelle røykevaner Kreft Hjertekarsykdom Lungesykdom

40 Sosial ulikhet i helse

41 Sosiale forskjeller i helse har økt Steingrímsdóttir et al. (2012) Eur J Epidemiol 27: Forventet gjenværende levetid ved 35 års alder MennKvinner Årstall GrunnskoleVideregåendeHøyere utdanning År

42 Hva er forklaringen? Samlet forklarte hjerte- og karsykdommer, lungekreft og KOLS 60% av forskjellen Sosiale helseforskjeller i røykevaner er antagelig den viktigste årsaken Sosiale forskjeller i røykevaner er større i Norge enn i mange andre europeiske land

43 10% 38% Røyking

44 Fedme, år Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser

45 Hvordan bidrar kosthold til sykdomsbyrde?

46 Mosjon Kilde FHI: Helseundersøkelser blant åringer i Oslo, Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark

47 Risikofaktorer for sykdomsbyrde fordelt på alder Fysisk inaktivitet Kosthold

48  Dødelighet og befolkningsutvikling Vi lever lengre og det blir flere eldre  Sykelighet En høyere andel eldre er friske, Et høyere antall mennesker vil leve med sykdom  Sosial ulikhet Bedre helse - større forskjeller Tre utviklingstrekk

49

50 1. januar 2013: Innvandrerbefolkningen 12%  innvandrere  norskfødte med to innvandrerforeldre  Bakgrunn fra mer enn 200 land  Flest fra Polen, Sverige, Tyskland, Litauen  Det bor innvandrere i alle landets kommuner  Oslo har den største andelen med ca 30% Innvandring

51 Spedbarnsdødelighet og brutto nasjonalprodukt per capita

52

53

54 Topp 20 årsaker til DALYs i Norge

55

56 Topp 20 årsaker til DALYs globalt

57 Overvekt og fedme (BMI>25) Norge 55% USA 67% USA 67% Kina 28% Kina 28%

58

59 Q: What are the main differences between rich and poor countries with respect to causes of death? In high-income countries, 7 in every 10 deaths are among people aged 70 years and older. People predominantly die of chronic diseases: cardiovascular diseases, cancers, dementia, chronic obstructive lung disease or diabetes. In low-income countries, nearly 4 in every 10 deaths are among children under 15 years, and only 2 in every 10 deaths are among people aged 70 years and older. People predominantly die of infectious diseases: lower respiratory infections, HIV/AIDS, diarrhoeal diseases, malaria and tuberculosis Complications of childbirth due to prematurity, and birth asphyxia and birth trauma are among the leading causes of death, claiming the lives of many newborns and infants.

60 Manglende trafikksikkerhet – et globalt helseproblem  Ca. 1.2 mill personer dør hvert år i trafikken  Nr 9 på liste over viktigste dødsårsaker  1/3 av trafikkdrepte < 25 år # viktigste dødsårsak i aldersgruppen  mill skades årlig  > 90% av alle trafikkdødsfall skjer i LMIL Folkehelseinstituttet

61 Trafikkulykker - sammenligning av LMIL og HIL  Antall døde og skadde i LMIL øker – redusert i HIL  Uten tiltak kan antall trafikkdødsfall globalt øke til ca. 2.3 mill innen 2030 – nr. 5. på listen over viktigste dødsårsaker  Viktig årsak til ulykkene: Alkohol og andre rusmidler  LMIL trenger hjelp til å redusere sitt trafikksikkerhetsproblem Folkehelseinstitutt

62 Antall trafikkdrepte i EU, USA, Brasil* og Norge perioden 1990 – 2012 pr innbyggere. * Antall trafikkdrepte i Brasil økt etter 2010 Folkehelseinstituttet

63 IHR 2005 International binding convention Agreed by all WHO members (194) Deadline for implementation: 2012 The role of WHO important Core capacities established Only 42 have fully met the requirements (none in Africa)

64 Global helseberedskap

65

66

67 Silent crisis of public health ‘If you add the numbers of all lives lost due to flooding, earth quakes, - yes even all natural disasters in a bad year, they will only add up to less than two percent of all the unnecessary deaths in LICs. One child dies of malaria, one of diarrhea, and one from pneumonia. This adds up to six million deaths each year.’ Bill Gates in a meeting in Oslo on the 15 th of November 2013.

68 Global Health Security Agenda /b796ee72cd /b796ee72cd

69 Kilder  Statistisk Sentralbyrå  Folkehelseinstituttet  Institute of Health Metrics and Evaluation  GAPMINDER  Ansatte ved FHI


Laste ned ppt "Helsetilstanden i Norge og globalt Frode Forland, MD, DPH Prosjektleiar, Global helseberedskap Internasjonal avdeling, FHI."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google