Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KOMMUNEREFORMEN Presentasjon for Aurskog-Høland KrF januar 2015

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KOMMUNEREFORMEN Presentasjon for Aurskog-Høland KrF januar 2015"— Utskrift av presentasjonen:

1 KOMMUNEREFORMEN Presentasjon for Aurskog-Høland KrF januar 2015
Rådmann Siri Hovde Kilde: distriktssenteret.no

2 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
«Målene for reformen er gode og likeverdig tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste, og et styrket lokaldemokrati.» Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner I følge Regjeringens meldingsdel om kommunereformen i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) ligger følgende i begrepene: gode og likeverdig tjenester til innbyggerne – Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen, bredere tiltaksportefølje og bedre kvalitetsutvikling i de store tjenestene. Siden beslutningene bør fattes så nær dem det gjelder som mulig, bør kommunene ha forutsetninger for å ta på seg flere oppgaver enn i dag. Det vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. helhetlig og samordnet samfunnsutvikling – Kommunene bør ha en avgrensing og størrelse som gir mulighet for funksjonelle planleggingsområder og demokratisk styring av samfunnsutviklingen. Kommunegrensene må i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste – Større kommuner har større budsjett og kan ha mer variert befolkning og næring. Det gjør at kommunene enklere kan håndtere endringer i befolkningssammensetningen, uforutsette hendelser og kunne ha mer effektiv ressursbruk. styrket lokaldemokrati – Oppgaver kan overføres fra fylkeskommunen og staten inklusive fylkesmannen til lokalt selvstyre.

3 Utfordringen i å diskutere hvem når vi ikke vet hva:
Rømskog Øst-for-Glomma kommune Sørum og Fet Eidskog Nes og Rømskog Aurskog-Høland Akershus kommune Nes, Sørum, Fet og Rømskog Trøgstad Det ligger en betydelig utfordring i å diskutere hvem vi skal slå oss sammen med når vi ikke vet hva slags oppgaver vi står overfor i framtiden. Det spekuleres over en lav sko og mange har allerede nå sterke meninger. Statsråd Sanner har uttalt at han ser for seg fire kommuner i Akershus: Asker/Bærum, Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike. Kommunestyrene i Rømskog og Eidskog har vedtatt at de vil utrede en eventuell sammenslåing med Aurskog-Høland. Andre har tatt til ordet for en sammenslåing av Oslo og Akershus, gjerne med nærliggende kommuner som Lier, Røyken og Hurum. For å kunne ha en god prosess og en reell diskusjon, må vi ha: Felles oppfatning av dagens situasjonsbilde Felles oppfatning av utfordringer og framtiden Respekt og tillit til hverandre Nedre Romerike kommune Romerike kommune StorOslo kommune Nes, Sørum og Fet

4 Kilde: http://akkuratherog.no/content/akershus-fylke

5 Enstemmig vedtak i kommunestyret i Rømskog 18. september 2014:
Eidskogs vedtak: Det gjennomføres utredning av fremtidig kommunestruktur i Glåmdals-regionen hvor følgende alternativer utredes: 7 kommuner 5 kommuner (alle kommuner unntatt Åsnes og Våler) 3 kommuner i Glåmdalen Kongsvinger, Grue og Eidskog Sør-Odal og Nord-Odal Våler og Åsnes Dagens kommunestruktur (0-alternativet) I tillegg til alternativene listet opp i innstilling til vedtak ønskes følgende utredet: Eidskog og Aurskog-Høland . Rømskogs vedtak: 1. Kommunestyret ønsker en utredning om: a) Rømskog som fortsatt egen kommune med nødvendig interkommunalt samarbeid b) Kommunesammenslåing med grensekommune/Indre Østfold c) Kommunesammenslåing med Aurskog-Høland/Nedre Romerike d) Evt andre løsninger Enstemmig vedtak i kommunestyret i Rømskog 18. september 2014: 1. Kommunestyret ønsker en utredning om: a) Rømskog som fortsatt egen kommune med nødvendig interkommunalt samarbeid b) Kommunesammenslåing med grensekommune/Indre Østfold c) Kommunesammenslåing med Aurskog-Høland/Nedre Romerike d) Evt andre løsninger 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av Formannskapet og 1 representant fra hvert av de partier som ikke er representert i Formannskapet, men som er representert i Kommunestyret. Arbeidsgruppa drøfter og utformer arbeidsform og tidsplan som fremmes til kommunestyrets i egen sak. Ordfører leder utvalget, og rådmannen er sekretær. Vedtak i kommunestyret i Eidskog 18. september 2014: Det gjennomføres utredning av fremtidig kommunestruktur i Glåmdals-regionen hvor følgende alternativer utredes: 7 kommuner 5 kommuner (alle kommuner unntatt Åsnes og Våler) 3 kommuner i Glåmdalen Kongsvinger, Grue og Eidskog Sør-Odal og Nord-Odal Våler og Åsnes Dagens kommunestruktur (0-alternativet) I tillegg til alternativene listet opp i innstilling til vedtak ønskes følgende utredet: Eidskog og Aurskog-Høland 2. Mandat for utredning skal ha utgangspunkt i hva som gir de beste tjenestene til innbyggerne og styrker lokaldemokratiet. 3. Eidskog kommune vil avholde en rådgivende folkeavstemning når resultatet av utredningen foreligger. 4. Det søkes om skjønnsmidler fra fylkesmannen og midler fra KS eller andre til finansiering av utredningsprosessen. Kommunens egenandel forutsettes å være i form av arbeidsinnsats og med finansiering over Regionrådets budsjett. 5. Det forutsettes at kostnadene i sin helhet finansieres av Regionrådet. Når det gjelder sammenslåing over fylkesgrenser, så åpner kommunereformen også for dette: «Fylkesgrensene skal ikke være et hinder for kommunesammenslåinger.» Hovedårsakene til «bytte av fylke» skisseres i Prop. 95 S som: deler av eller hele kommuner ligger i et fylke, men tilhører et felles bolig- og arbeidsmarked i et annet fylke to eller flere kommuner med ulik fylkestilknytning har et etablert interkommunalt samarbeid I tillegg åpnes det for grensejusteringer der de geografiske kommunegrensene er ikke hensiktsmessige i forhold til gode, helhetlige areal- og transportløsninger. Alle kommuner som ønsker å slå seg sammen, må fatte likelydende vedtak om dette. Det gjelder også dersom det er to eller flere kommuner som tilhører to eller flere fylker. To kommuner fra hvert sitt fylke som ønsker kommunesammenslåing, kan få sammenslåingen vedtatt gjennom kongelig resolusjon våren 2016 dersom de kommunale vedtakene er fattet i løpet av høsten Sammenslåingen kan tre i kraft fra 1. januar Hvis vedtakene i kommunene fattes våren 2016, må sammenslåingen vedtas i proposisjonen om helhetlig kommunestruktur som legges fram for Stortinget våren 2017. Når fler enn to kommuner er involvert, uavhengig av om det gjelder to eller flere fylker, skal sammenslåingen legges fram for Stortinget i kommunestrukturproposisjonen våren 2017. I januar 2015 har vi gjennomført naboprat med både Eidskog og Rømskog. I tillegg ønsker vi å prate med Fet, Sørum, Nes og Trøgstad. Det vil bli foretatt en evaluering av disse nabopratene når vi har gjennomført alle. Kilde: norgeskart.no

6 Nes: Sørum: Nes Sørum Fet: Trøgstad: Fet Aurskog-Høland Trøgstad
Det foreligger ingen vedtak om geografiske retningsvalg så langt. Sørum: Det foreligger ingen vedtak om geografiske retningsvalg så langt utover at utredningsarbeidet forutsettes gjennomført i samarbeid med andre kommuner på Romerike. ( ) . Nes Sørum Fet: Det foreligger ingen vedtak om geografiske retningsvalg så langt utover at utredninger fortrinnsvis skal skje i samarbeid med andre kommuner på Nedre Romerike og i regi av SNR. Trøgstad: Det foreligger ingen vedtak om geografiske retningsvalg så langt. Fet Aurskog-Høland Vedtak i Sørum (17 for, 14 for alternativt forslag): 1) Sørum kommune ber regjeringen om snarest å avklare hvilke oppgaver kommunene skal utføre i fremtiden. Sørum kommune ser det som lite formålstjenlig å bruke ressurser på en omfattende kommunestrukturprosess før overordnede myndigheter har avklart hvilke oppgaver kommunene skal utføre i fremtiden. Da regjeringen ennå ikke har avklart hvilke oppgaver kommunene skal ha i fremtiden, må dagens oppgavefordeling mellom stat, fylkeskommune og kommunene legges til grunn for det videre utredningsarbeidet. 2) For ikke å hindre utredningssamarbeid med andre kommuner i påvente av at regjeringen avklarer fremtidens oppgavefordeling, opprettes det en politisk styringsgruppe for Sørum kommunes arbeid med kommunereformen. Gruppen består av kommunens økonomi- og administrasjonsutvalg. 3) Arbeidet deles i to faser: a) Fase 1: Utredningsarbeid av faktagrunnlaget og samfunnsmessige utfordringer knyttet til kommunenes rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Arbeidet forutsettes gjennomført i samarbeid med andre kommuner på Romerike. b) Fase 2: Vurderinger basert på utredningsarbeidet av om det er aktuelt å endre kommunestrukturen og synliggjøre hvordan endringer vil berøre dagens kommuner og innbyggerne. 4) Eventuelle kostnader knyttet til utredningsarbeidet fremmes som egen sak. Rådmannen gis et særskilt ansvar for å fremskaffe fakta- og vurderingsgrunnlag og fremmer snarest sak med forslag til opplegg og innhold i utredningen. Enstemmig vedtak i Trøgstad : Kommunestyret slutter seg til opplegg for Trøgstad kommunes arbeid med kommunereformen som beskrevet i saken. Det legges opp til en lokal prosess hvor det drøftes og avklares hvordan vi best løser våre velferdsoppgaver og utvikler lokalsamfunnet i framtida. Det forutsettes at prosessen legger til rette for bred medvirkning fra innbyggerne. Frist for dette forberedende arbeidet er juni 2015. Det settes ned en styringsgruppe bestående av formannskapets medlemmer + en representant for Kristelig Folkeparti. Gruppa velger slev arbeidsutvalg på tre personer. Kommunestyret ønsker ikke at KS skal være involvert i prosessen. Kommunereformen er regjeringens reform og dermed en sak mellom den enkelte kommune og sentrale myndigheter. Fet (finner ikke dato): Det opprettes en styringsgruppe for Fet kommunes utredningsarbeid bestående av formannskapet. Fet kommune utreder – fortrinnsvis i samarbeid med andre kommuner på Nedre Romerike som ønsker det, og i regi av SNR – faktagrunnlag og samfunnsmessige utfordringer i regionen ut i fra ekspertutvalgets kriterier. Rådmannen fremmer sak med forslag til samarbeidspartnere og opplegg og innhold for utredningen, så snart som mulig. Nes: Skal behandle sin første sak om kommunereformen i mars 2015. Trøgstad Kilde: norgeskart.no

7 Hvor er vi? Snart 50 år siden sist. Er tiden inne?
Kommunene er generalistkommuner: Pålagt samme oppgaver gjennom lov Samme finansieringssystem for alle Lovgiving gir rammer for organisering og styring Lokalt selvstyre versus interkommunalt samarbeid Tilflyttingstruet hovedstadsregion Rundt 1930 var det 747 kommuner i Norge. Schei-komiteens arbeid reduserte antall kommuner til 454 i perioden I 1995 vedtok Stortinget at endringer i kommunestrukturen skal være basert på frivillige sammenslutninger. Per er det 428 kommuner i Norge. Det er rundt 50 år siden siste store endring i kommunestrukturen. Etter dette har kommunens oppgaver utvidet seg på flere områder (eksempler): Skolestart for seksåringer Full barnehagedekning Kunnskapsløftet i skolesektoren HVPU-reformen Opptrappingsplan for psykisk helse Samhandlingsreformen Folkehelseloven Samt økende krav til kommunene i form av flere lovpålagte rettigheter og plikter med tilhørende rapporteringskrav. Kommunene i Norge er generalistkommuner, dvs. at alle kommuner er pålagt de samme oppgavene gjennom lov, det samme finansieringssystemet gjelder for alle og at lovgivningen gir de samme rammene for organisering og styring av kommunene. Dette innebærer at: alle kommuner skal ivareta demokratiske funksjoner, yte tjenester til innbyggerne, være myndighetsutøver og drive samfunnsutvikling uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur eller andre kjennetegn kommunen har mulighet til å prioritere mellom og tilpasse oppgavene samordnet til lokale forhold, men innenfor de rammer staten har satt kommunen på egen hånd kan utføre oppgaver som ikke er tillagt andre å utføre den helhetlige styringen og prioriteringen skal foretas av et demokratisk, direkte valgt organ, dvs. kommunestyret Lokalt selvstyre gir variasjoner i gjennomføring, prioritering og tjenestetilbud. Flere og mer spesialiserte oppgaver kombinert med økt krav om kvalitet i tjenestene og større forventninger fra innbyggerne, krever at kommunene har kompetanse og kapasitet til å gi innbyggerne et godt og likeverdig tilbud uansett hvilken kommune de tilhører. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner når det gjelder fagkompetanse, spesialisering innen tjenestene og svingninger i innbyggernes etterspørsel. Mange kommuner har løst utfordringene ved å inngå interkommunalt samarbeid. Regjeringen sier i Prop. 95 S at interkommunalt samarbeid ikke er et fullgodt alternativ til større og mer robuste kommuner. Interkommunalt samarbeid fører til mer kompleks forvaltning, svekket demokrati, transparens (gjennomsiktighet?) og kontroll ettersom viktige beslutninger flyttes fra folkevalgte organer til interkommunale samarbeid. Hovedstadsregionen har en rekke utfordringer knyttet til den sterke befolkningsveksten. Det legges press på infrastruktur som veier, kollektivtrafikk, boligbygging, barnehager, skoler, arbeidsplasser og næringsutvikling samtidig som regionens jordbruksarealer er av nasjonal betydning for matproduksjon. I stedet for å være fraflyttingstruet, er hovedstadsregionen tilflyttingstruet, dvs. at infrastrukturen strever med å holde tritt med befolkningsøkningen. Så langt har utfordringene blitt løst i enkeltkommunene, interkommunalt samarbeid og gjennom regionalt plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus. Kilde: amfi.no

8 Dagens kommunestruktur Oslo og Akershus
På Nedre Romerike bor det ca mennesker. Til sammenligning bor det i Asker og Bærum. Det har vært snakket om krav til innbyggertall på i forbindelse med kommunereformen. I Akershus er det fem kommuner som har mindre enn innbyggere: Nannestad, Fetsund, Enebakk, Gjerdrum, Hurdal.

9 350.000 flere innbyggere i hovedstadsregionen i 2040
Oslo og Akershus vokser omtrent like fort. I 2040 vil det være flere innbyggere i hovedstadsregionen i følge befolkningsframskrivningen til SSB. I 2013 var befolkningsveksten i Akershus 1,7 %. I Aurskog-Høland var den 2,3 %. Befolkningsprognosene tyder ikke på at veksten gir seg. De ferskeste tallene tilsier at det blir ca innbyggere her i (uoffisielle tall fra Akershus fylkeskommune)

10 Akershuskommunene i areal
Disse oversiktene viser at Aurskog-Høland deler en del av voksesmertene i hovedstadsregionen samtidig som vi står overfor andre typer utfordringer. Vi er desidert den største kommunen i Akershus når det gjelder areal. Samtidig har vi relativt lav befolkningstetthet – den romslige kommunen. Oppegård er den minste kommunen i Akershus samtidig som den har høyest befolkningstetthet. Hvis folk hadde bodd like tett her som i Oppegård, hadde det bodd ca mennesker i vår kommune. Det sier seg selv at størrelse, befolkningstetthet, nærheten til Oslo og flere andre faktorer gjør at Aurskog-Høland og Oppegård ikke alltid har samme utfordringer og samme interesser.

11 Hvor skal vi? Hvilke nye oppgaver kommer? Kommunens fire roller:
- tjenesteyter - myndighetsutøver - samfunnsutvikler - demokratisk arena Ekspertutvalgets ti kriterier, tre anbefalinger og tre modeller Hva krever dette av oss ? Hvem kan slås sammen med hvem? Foreløpig er det ikke avklart hvilke oppgaver som vurderes flyttet til kommunalt nivå. Regjeringen har varslet en stortingsmelding i mars 2015 der blant annet oppgaver vil være tema. Statsråd Sanner har sagt at Regjeringen er åpne for å flytte oppgaver fra fylkeskommunen, fylkesmannsembetet og Staten for øvrig. Stortinget har tidligere fastslått at det fortsatt skal være tre forvaltningsnivå i Norge – kommune, fylkeskommune og stat. Det åpnes for en vurdering av det regionale folkevalgte nivået etter at kommunereformen er gjennomført Departementets ekspertutvalg under ledelse av professor Signy Vabo har lagt til grunn at kommunene forutsettes å ha fire roller: tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Ekspertutvalget har utarbeidet ti kriterier rettet mot kommunene som angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet På bakgrunn av disse kriteriene, gir ekspertutvalget tre anbefalinger for en god kommunestruktur: Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. I dette ligger at flerkommunale byområder som oppsplittede tettsteder, bo- og markedsregioner med stor grad av pendling mellom kommunene og byområder der begge disse kjennetegnene er tilstede, bør slå seg sammen. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Så langt har Kommunal- og Moderniseringsdepartementet uttalt at ekspertutvalgets kriterier er et godt utgangspunkt for lokale prosesser og for statens vurdering av kommunestrukturen. I Prop. 95 S står det at Regjeringen mener det ikke er naturlig å stille et absolutt krav til innbyggertall eller standard for akseptabel reiseavstand pga. Norges geografi. Departementet skal utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning til å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i kommuner som pga. avstand ikke ønsker å slå seg sammen. Regjeringen varsler at de vil fortsette arbeidet med å redusere den statlige detaljstyringen og at statlig styring vil være et viktig tema i meldingen om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner. Regjeringens varslede stortingsmelding om oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene vil klargjøre om kommunene vil bli tildelt nye oppgaver og hvilke oppgaver det eventuelt blir. Det er forventet at stortinget gjør vedtak i saken før sommeren Ekspertutvalgets sluttrapport lanserer tre kommunemodeller: Videreføring av generalistkommunen der kommunen tilfredsstiller en gitt minstestørrelse. Det brytes med generalistkommuneprinsippet og åpner for oppgavedifferensiering mellom små og store kommuner der storkommunene kan ta over noen fylkeskommunale oppgaver. Det etableres flere storkommuner med Oslo-status, dvs. at storkommunene overtar de fylkeskommunale oppgavene i tillegg til ordinære kommunale oppgaver. Kommunene er pålagt en utredningsplikt. Utover det ligger veien svært åpen. Det er mulig å diskutere kommunesammenslåinger med nabokommuner, på tvers av fylkesgrenser samt justeringer av kommune- og fylkesgrensene. Det åpnes også for muligheten til å vedta nye grenser i forbindelse ved sammenslåinger, for eksempel ved deling av kommuner. I Prop. 95 S åpnes det også for etablering av bydelsutvalg/kommunedelsutvalg eller lokalutvalg som et ekstra forvaltningsnivå dersom kommunesammenslåingen fører til nye kommuner med store geografiske avstander. På den måten ønsker Regjeringen å legge til rette for lokal deltakelse. Slike utvalg er i dag hjemlet i kommuneloven. En sammenslåing forutsetter likelydende vedtak i de aktuelle kommunene. Det vil bli lagt til grunn i beslutningsgrunnlaget til Stortinget at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. Det vil bli utviklet et faktagrunnlag for lokale diskusjoner og et opplegg for å innhente synspunkter fra innbyggerne i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Faktagrunnlaget vil kunne gi kommunene god informasjon blant annet om utfordringer og utviklingstrekk for hver enkelt kommune og for regionen som helhet. I tillegg vil hvert fylkesmannsembete ha en prosessveileder som skal bistå kommunene underveis. Utover dette har kommunene en utredningsplikt der de selv velger grunnlaget for og omfanget av utredningen. Prop. 95 S vektlegger betydningen av at innbyggerne blir hørt, men legger få føringer for hvordan innbyggerne i kommunene skal involveres i prosessen. Hver kommune vil få dekket inntil kr til informasjon til og høring av innbyggerne i kommunen. Departementet utarbeider et opplegg for spørreundersøkelser som kommunene kan benytte seg av som et alternativ til folkeavstemning. Kilde: peanuts.com

12 Stortinget behandlet meldingen i juni.
Mai 2014: Kommuneproposisjonen med rammer for kommunereformen Høst 2014: Prosessen starter i kommunene. Mars 2015: Stortingsmelding om nye oppgaver. Vedtak før sommeren. Vår 2016: Siste frist for tilbakemelding fra kommunene. Vår 2017: Proposisjon med forslag til ny helhetlig kommunestruktur og samlet lovproposisjon om nye oppgaver. Vedtak før sommeren. Høst 2019: Valg til nye kommunestyrer. 1. januar 2020 Alle sammenslåinger skal ha tredd i kraft. TIDSLINJEN Dette har skjedd: Vår /sommer 2014 Kommuneproposisjonen ble lagt fram for Stortinget 14. mai. I en egen meldingsdel presenterer regjeringen rammene for kommunereformen, herunder målene for reformen, økonomiske virkemidler og en fremdriftsplan for gjennomføring av reformen med viktige milepæler. Stortinget behandlet meldingen i juni.  Fylkesmannen gis ansvar for å igangsette regionale og lokale prosesser. KS vil være en sentral aktør i kommunereformen. Høsten 2014 inviterte kommunal- og moderniseringsministeren alle kommunene til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen har ansvar for å sette i gang prosessene. Det er utarbeidet veiledningshefte om utredning og prosess til bruk i kommunene og oppsett for innbyggerundersøkelse til bruk i høringen av innbyggerne. Dette skal skje: Høsten 2014 Ekspertutvalget legger fram en sluttrapport om kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver i desember. Mars 2015 Stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner legges fram i Stortinget. Eksempler på redusert statlig styring av større og mer robuste kommuner vil være et tema i meldingen. Meldingen vil også inneholde en sammenstilling av tidligere utredninger om regionalt folkevalgt nivå, samt skissere hvilke oppgaver det kan være aktuelt å vurdere overført til nye regioner. Meldingen behandles i juni. Våren 2016 Siste frist for tilbakemelding om kommunesammenslåing fra kommunene. Lokal enighet er ønskelig, men ikke et krav. Før vedtak fattes i kommunestyret bør innbyggerne høres (i følge Inndelingslovens § 10). Både spørreundersøkelse og folkeavstemning kan benyttes. Høst 2016 Fylkesmannens vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldinger til departementet. Det skal legges vekt på helheten i regionen og fylket. Våren 2017 Regjeringen legger fram proposisjon med forslag til ny helhetlig kommunestruktur inkludert forslag til sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Kommuner som har fattet vedtak om sammenslåing høsten 2015 eller våren 2016, kan få sine vedtak fulgt opp av kongelig resolusjon tidligere forutsatt likelydene vedtak i berørte kommuner, at sammenslåingene er i tråd med målene for reformen og at det ikke er mer enn en kommune som bytter fylke. Departementet legger frem en samlet lovproposisjon om nye oppgaver. Stortinget behandler begge proposisjonene Høst 2019 Kommunestyrevalg til nye kommuner Vår 2020 Alle sammenslåinger skal ha tredd i kraft innen

13 Kommunereformen i Oslo og Akershus
Fase 3: Beslutte Vedtak om kommune- sammenslåing Fase 2: Vurdere Faktainnhenting - mulighetsbildet Fase 1: Igangsette Forankre - medvirkning Fylkesmannen i Oslo og Akershus konkretiserer prosessen i 3 faser: Fase 1: Igangsette – der kommunen må sørge for politisk forankring og medvirkning fra både politikere og innbyggere Fase 2: Vurdere – der fakta skal hentes inn og vurderes, der det skal lages mulighetsbilder og scenarioer, der sonderinger med aktuelle kommuner foretas Fase 3: Beslutte: der kommunen skal fatte vedtak om kommunesammenslåing Kilde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

14 Økonomiske virkemidler Engangskostnader etter standardisert modell
Reformstøtte Inndelingstilskudd Inntektssystemet Forå legge til rette for overgangen til en stor felles kommune for kommuner som slår seg sammen, vil Regjeringen bruke økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing. Virkemidlene er tilgjengelige i reformperioden. Lovverket sikrer i dag økonomisk kompensasjon i form av dekking av engangskostnader i sammenslåingsprosessen. Tidligere har kommunene måttet søke om dette. Departementet legger nå opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader etter standardisert modell. Modellen legger opp til faste summer basert på antall kommuner som slår seg sammen og antall innbyggere. Grunnbeløpet er 20 millioner per sammenslåing. Summen stiger med økt antall innbyggere som omfattes av sammenslåingen og antall kommuner som slår seg sammen. Engangskostnadene skal dekke utgifter til lønn og drift av en felles folkevalgt nemnd, lønn til prosjektleder, involvering av innbyggerne, tiltak for å skape felles kultur i den nye kommunen, harmonisering av IKT-utstyr, tilpasninger og tilrettelegginger av servicekontor samt intern og ekstern informasjon. Det legges opp til at den nye kommunen får en reformstøtte som kan brukes til det kommunen selv anser som mest hensiktsmessig. Kommuner som blir slått sammen ved nasjonalt vedtak kan få reformstøtte uten søknad. Utbetalingen skjer på sammenslåingstidspunktet. Alle sammenslåtte kommuner får reformstøtte. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Minstebeløpet er 5 millioner, maksimumsbeløpet er 30 millioner. Inndelingstilskuddet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Det skal kompensere for tap av basistilskuddet og eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet fryses på nivået det har det året kommunene slår seg sammen. Kommuner som slår seg sammen i reformperioden får beholde inndelingstilskudd som om de fortsatt var flere kommuner i 15 år etter sammenslåingen. Deretter blir inndelingstilskuddet trappet ned over en periode på 5 år. Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Kilde: dinside.no

15 Kommunereformen - et politisk arbeid Prosessen må være politisk styrt.
Sørge for god informasjon til formannskap og kommunestyre. Involvere politikerne i planlegging av prosessen . Sikre politisk forankring av kommunale mål med reformen. Skape grunnlag for lokal debatt: - utredninger offentliggjøres fortløpende - debattmøter - bruk av sosiale medier og lokalavisen - spørreundersøkelser blant innbyggerne - rådgivende folkeavstemning Endelig beslutning tas av kommunestyret. Arbeidet med kommunereformen er i hovedsak et politisk arbeid. Hvordan skal vi ivareta dette? Prosessen må være politisk styrt. Det bør derfor vurderes om det skal settes ned en styringsgruppe som består av gruppelederne (en representant fra hvert parti?) og representanter fra administrasjonen. Administrasjonen må sørge for at formannskap og kommunestyre får oppdatert og god informasjon om: Regjeringens og Stortingets arbeid prosesser og vedtak i våre nabokommuner prosesser i SNR og Akershus fylkeskommune Det er også viktig at politikerne er involvert i prosessen fra starten av. Det innebærer også deltakelse i planleggingsfasen. Administrasjonen har som mål å legge fram en sak før jul om hvordan kommunen skal håndtere kommunereformen. Det er naturlig at styringsgruppen er med på å utforme innholdet i saken/premissene for arbeidet som skal gjøres. Diskusjonen om endringer i kommunestrukturen kan sees på som en del av en større diskusjon om kommunes utvikling. Utredningen bør derfor ta utgangspunkt i en situasjonsbeskrivelse (hvor står vi?) og framtidige mål for kommunen (hvor skal vi?). Aktiv deltakelse fra politikernes side i denne fasen vil sikre politisk forankring av kommunale mål med reformen. Dette arbeidet kan for eksempel skje i styringsgruppen eller i større fora, som work-shops eller cafédialog for komiteene eller hele kommunestyret. Arbeidet som skjer i kommunen bør brukes som grunnlag for lokal debatt i politiske miljøer, men også i befolkningen generelt. Tiltak som kan bidra til dette er: - at utredninger offentliggjøres fortløpende - kommunen arrangerer debattmøter - aktiv bruk av sosiale medier og lokalavisen - spørreundersøkelser blant innbyggerne knyttet til ulike tema - rådgivende folkeavstemning om resultatet av utredningene Den endelige beslutningen om eventuell kommunesammenslåing tas av kommunestyret. Vedtaket behandles videre ved kongelig resolusjon eller i forbindelse med proposisjonen om kommunestruktur. Dette gjelder også dersom vedtaket er at man ikke ønsker en kommunesammenslåing. Kilde: indre.no, nrk.no

16 Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i kommunereformen basert på god kunnskap om utfordringer i fylkene og innblikk i de enkelte kommuners situasjon, med andre ord – har både et lokalt og et regionalt blikk samtidig. Fylkesmannen er utpekt som tilrettelegger og koordinator i de lokale og regionale prosessene og skal sikre gode lokalt forankrede prosesser gjennom både å sette i gang og å følge opp kommunene. Underveis skal Fylkesmannen veilede, vurdere behovet for prosesser på tvers av fylkesgrenser og om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. Når kommunene har gjort sine vedtak, skal Fylkesmannen på selvstendig grunnlag vurdere de samlede vedtakene, der helheten i regionen og fylket vektlegges. Vurderingen skal sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet. KS ønsker å bidra i prosessen ved å være en tilrettelegger for kommunene. De skal ikke være pådrivere overfor enkeltkommuner eller staten. KS skal ikke ha noen mening om hvem som skal slå seg sammen med hvem, men de skal være kommunens «kritiske venn» under prosessen og etter et eventuelt vedtak om sammenslåing. I det ligger det at KS skal stille de vanskelige spørsmålene som «Hva vil dere oppnå i denne sammenslåingen?» og «Hvorfor ønsker dere å stå alene?». I tillegg kan KS bidra med fakta og kunnskap, bla. om lokaldemokrati og deltakelse.

17 Prosessen i Aurskog-Høland:
Orientering i formannskapet 13. oktober 2014 Kommunereform - oppstartsak i kommunestyret Kommunereform - rammer og prosess til kommunestyret Naboprat med andre kommuner våren 2015 Rapport om samfunnsmessige utfordringer fram mot 2050 april/mai 2015 Rapport om kommunens oppgaveportefølje august 2015 Sluttrapport om alternativene til framtidig kommunestruktur desember 2015 Innbyggerhøring januar-mars 2016 Endelig vedtak i kommunestyret før sommeren 2016 Foreløpig skisse for prosessen i Aurskog-Høland: Orientering i formannskapet 13. oktober 2014 Kommunereform - oppstartsak i kommunestyret Kommunereform - rammer og prosess til kommunestyret Naboprat med andre kommuner våren 2015 - Gjennomført naboprat med Eidskog og Rømskog - avtale med Trøgstad 3.2 - ny avtale med Rømskog 9.3 - Fet, Sørum og Nes er kontaktet Rapport om samfunnsmessige utfordringer fram mot 2050 april/mai 2015 Rapport om kommunens oppgaveportefølje august 2015 Sluttrapport om alternativene til framtidig kommunestruktur desember 2015 Innbyggerhøring januar-mars 2016 Endelig vedtak i kommunestyret før sommeren 2016

18 Innbyggerhøring Åpent folkemøte med gruppearbeid – samfunnsmessige utfordringer Fulldistribusjon informasjonsbrosjyre Rapport om alternativer til framtidig kommunestruktur - høring - folkemøter - politikerbenk Egen høring av barn og unge

19 Viktig å huske: Utredningsplikt Politisk styrt prosess
Aktiv dialog med innbyggerne Alle endringer trer i kraft senest 1. januar 2020 Viktig å huske: Utredningsplikt – Alle kommuner blir pålagt en utredningsplikt i forbindelse med kommunereformen. Det betyr at kommunestyret må fatte et vedtak der de ber om at minst et alternativ til kommunestruktur utredes. Politisk styrt prosess – Prosessen om kommunereformen bør være politisk styrt, dvs. at politikerne skal sitte i førersetet. Det innebærer klare bestillinger på utredninger, god dialog mellom politikerne og administrasjonen og aktiv politisk deltakelse. Aktiv dialog med innbyggerne – Prop. 95 S legger vekt på viktigheten av å inkludere innbyggerne i kommunereformen. Prosessen bør derfor være åpen og innbyggerne bør både informeres jevnlig og trekkes med i diskusjonene og beslutningsprosessen. Kommunalt vedtak senest våren 2016 – Regjeringen legger fram stortingsmelding til våren om nye oppgaver i kommunen. Så har vi et år på oss til å avslutte prosessen og fatte vedtak. Alle endringer trer i kraft senest 1. januar 2020 – Hele kommunereformen skal være avsluttet om drøye 5 år. Da skal alle sammenslåtte kommuner har valgt nye kommunestyrerepresentanter og kommuneorganisasjonen skal være samkjørt og klar til innsats. Aktuelle nettsider: Kilde: touchofart.no


Laste ned ppt "KOMMUNEREFORMEN Presentasjon for Aurskog-Høland KrF januar 2015"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google