Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KOMMUNEREFORMEN 2014 - 2020 Indre Østfold regionråd - 10. november 2014 Seniorrådgiver Tormod Lund og prosjektleder Torleif Gjellebæk fra Fylkesmannen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KOMMUNEREFORMEN 2014 - 2020 Indre Østfold regionråd - 10. november 2014 Seniorrådgiver Tormod Lund og prosjektleder Torleif Gjellebæk fra Fylkesmannen."— Utskrift av presentasjonen:

1 KOMMUNEREFORMEN Indre Østfold regionråd november 2014 Seniorrådgiver Tormod Lund og prosjektleder Torleif Gjellebæk fra Fylkesmannen i Østfold Landets fylker har gjort ulike ting og kommet ulikt langt med Kommunereformen – det samme med kommunene i Østfold Krevende å komme i gang med utredningen med utgangspunkt i ekspertutvalgets kriterier Kompliserte vurderinger av fordeler og ulemper Ny og sterk endringsvilje i mange fylker og kommuner 1

2 Fylkesmannens rolle i Kommunereformen Se til at kommunene gjennomfører sitt utredningsoppdrag innen de fristene som er satt Bistå kommunene i arbeidet Oppsummere situasjonen i fylket sommeren 2016, som innspill til departementets arbeid med å fremme forslag til Stortinget om helhetlig kommunestruktur i

3 Mye mer enn bare kommunereform Staten vil gi kommunene nye og flere oppgaver, og mer myndighet Staten vil detaljstyre kommunene mindre Fylkeskommunen vil få endrede oppgaver og myndighet Fylkesmannen vil få endrede oppgaver og myndighet Staten ønsker forenkling og effektivisering av offentlig sektor Kommunereformen er en av Regjeringens viktigste saker Kommunereformen er en styringsreform i offentlig forvaltning som generelt forutsetter større og mer robuste kommuner 3

4 Hvorfor trenger vi en reform ? Kommuneproposisjonen 2015 – behandlet i Stortinget juni 2014: Befolkningsutviklingen Sentralisering Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger Mange og viktige oppgaver stiller økte krav til kommunene Økte krav til kapasitet og kompetanse Utfordringer for lokaldemokratiet Nåværende kommunegrenser ble i hovedsak fastlagt i 1964, eller enda tidligere 4

5 Stortingets oppdrag til alle kommunene Kommunene skal gjennomføre en vurdering av om de oppfyller forventingene som Stortinget har til «robuste» kommuner. I tilfeller hvor kommunene ikke oppfyller forventningene, skal kommunene vurdere sammenslåing med andre kommuner, slik at det kan dannes en ny kommune som er mer «robust». Kriteriene for «robusthet» fremgår av kommuneproposisjonen 2015, behandlet i Stortinget i juni Kriteriene ivaretar ikke bare lokale, men også regionale og nasjonale hensyn. 5

6 Tidsplan for Kommunereformen De kommunene som vedtar sammenslåing innen høsten 2015, kan bli sammenslått ved vedtak i Regjeringen våren Disse nye kommunene kan være i funksjon fra  Dersom kommuner fatter vedtak om sammenslåing vinter/tidlig våren 2015, vil departementet forsøke å imøtekomme dette ved å fremme kongelig resolusjon sommeren En slik sammenslåing vil kunne tre i kraft fra 1. januar Alle andre kommuner må gjøre vedtak innen sommeren Disse kommunene vil bli vurdert av Stortinget i juni 2017, etter forslag fra Regjeringen om ny helhetlig kommunestruktur. Kommuner som Stortinget da vedtar å slå sammen, vil være i funksjon fra Fylkesmennene vil sommeren 2016 vurdere kommunestrukturen i sine fylker som grunnlag for Regjeringens forslag til Stortinget. 6

7 Departementets tidslinje: Kommunevalg september Stortingsvalg september

8 Mulige konsekvenser av Kommunereformen Betydelig reduksjon i antall. Kommunegrensene vil i større grad falle sammen med «funksjonelle geografiske områder». (Det vil som områder med felles arbeids- og boligmarked, handelsområder, utdanningstilbud, kulturtilbud, medier, kommunikasjoner og andre forhold som skaper felles identitet). 4 (6) funksjonelle geografiske områder i Østfold. Kommunene kan bli delt i kommunetyper med ulike oppgaver. De minste får færre oppgaver og mindre myndighet, mens de store kan få flere oppgaver og mer myndighet. De største med «Oslo-oppgaver». Inntektssystemet kan bli endret slik at det ikke lenger favoriserer alle kommuner med lite folketall. 8

9 Kommunens arbeid med utredningsoppdraget Oppdraget må gjennomføres med tydelig struktur, slik at arbeidet blir forståelig for folk flest, og gir godt grunnlag for involvering, kommunikasjon og åpenhet. Lag en god prosjektplan ! Sørg for at arbeidet er kunnskapsbasert, og at konklusjonene blir godt begrunnet. Statistikk og fakta er viktig. Legg vekt på innhold og temaer som engasjerer folk flest, statistikk og kriterier gjør ikke det. Del arbeidet opp i to hovedfaser, første fase frem til et vedtak i kommunestyret om «strategisk retningsvalg», som bør gjøres i februar/mars Vedtaket bør gi svar på: Bidrar kommunen best til kommunereformens mål ved å fortsette alene, eller ved å danne et nytt fellesskap (ny kommune) sammen med andre? (statuskartlegging) Hvis det skal vurderes et nytt felleskap, hvilke kommuner vil man i så fall utrede dette sammen med? Hva vil kommunen søke å oppnå i et felleskap med andre (politisk plattform)? 9

10 10 Ekspertutvalgets delrapport – mars 2014 Grunnlaget for kommune- proposisjonen 2015 og Kommunereformen

11 11 Ekspertutvalgets kriterier

12 Hovedaktivitetene i første fase Hovedinnholdet i en første fase frem til kommunestyrets strategiske retningsvalg i februar/mars 2015: 1.Kommunestyret vedtar en prosjektplan. 2.Nødvendige utredninger organiseres og gjennomføres i henhold til planen. 3.Utredningene gjøres til gjenstand for informasjon, debatt og høringer i henhold til planen. 4.Kommunestyret gjør med bakgrunn i utredningene og innspill fra debatter og høringer vedtak om «strategisk veivalg. 12

13 Prosjektplanen bør også avklare Bestemmelsene i kommuneloven og offentlighetsloven om møte- og dokumentoffentlighet. Hvordan arbeidstakernes rettigheter i henhold til Hovedavtalen skal ivaretas. Oppgave-, arbeids- og myndighetsdelingen mellom faste politiske utvalg, spesielt nedsatt politisk gruppe og rådmannen, hensett blant annet til: Kommunens delegeringsreglement § 23 i kommuneloven om administrasjonssjefens oppgaver og myndighet Reglene for saksbehandlingen i spesielt nedsatt politisk gruppe. 13

14 Mulig metode for utredningen 1.Ta utgangspunkt i kapitlet «status» i veilederen for utredning og prosess fra KMD, og målene for reformen. Lag en oversikt over sterke og svake sider, og utfordringer. 2.Prioriter i tillegg noen viktige politikkområder/temaer for kommunen, eksempelvis: - Noen av de man allerede samarbeider om interkommunalt, turisme, næring m.v - Skolestruktur- Stedsutvikling - Institusjonsbygging og lokalisering- Idretts- og kulturanlegg - Investeringer i infrastruktur- Kommunale priser og gebyre 3.Gjør en begrunnet vurdering av hvordan utviklingen vil kunne bli: Hvis kommunen fortsetter alene Hvis kommunen går sammen med andre kommuner 14

15 15 Godt praktisk og konkret utgangspunkt for gjennom- føringen av kommunenes utredninger

16 16 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Regjeringens mål for kommunereformen

17 17 Interkommunalt samarbeid i Mosseregionen - 1

18 18 Interkommunalt samarbeid i Mosseregionen - 2

19 19 Interkommunalt samarbeid i Mosseregionen - 3

20 Kommune AKommune BKommune CKommune DKommune E Hver kommune tar stilling til synkronisering av arbeidet med kommunereformen (tid, aktiviteter og prosess) - prosjektplan Hver kommune utreder «sin» situasjon, og gjør vedtak om enten å fortsette alene, eller utrede videre sammen med andre kommuner Flere kommuner utreder en eventuell sammenslåing av sine kommuner Flere kommuner vedtar sammenslåing Fylkesmannen innkaller de aktuelle kommunestyrene til fellesmøte - videre prosess reguleres av Inndelingslova Ny kommune er i drift Prinsippskisse – synkronisert arbeidsform 4. kvartal kvartal 2015 / 2. kvartal /

21 Politiske plattformer som utredningsverktøy Når kommuner utreder kommunestrukturen, kan det være en god ide å utforme «politiske plattformer». Politiske plattformer som gir føringer for etableringen, utviklingen og driften av en eventuell ny kommune. Arbeidet med de politiske plattformene kan gi kommuner anledning til å «melde seg ut eller inn», etter hvert som politikken avklares. Plattformene bør gis form og innhold som gir innbyggere, næringslivet, organisasjoner og ansatte et godt grunnlag for å delta i høringer om endringer i kommunestrukturen. 21

22 Eksempler på plattformenes mulige innhold Arealdisponering, transport og offentlige kommunikasjoner By- og stedsutvikling Lokalisering av virksomheter som har særlig betydning for befolkningens opplevelse av «nærhet» og «tilhørighet» Organisatoriske og andre grep som kan bidra til mer levende lokaldemokrati i en ny kommune (lokalsamfunnsutvalg, kommunedelsutvalg m.v) Prinsipper og systemer for involvering av eksterne interessenter, samt interne interessenter (tillitsvalgte) i en ny kommune Prinsipper for rekruttering til stillinger i en ny kommunen, og for håndtering av eventuell «overtallighet» Den nye kommunens navn, lokalisering av «rådhus», og kommunevåpen 22

23 Politiske plattformer kan: Være et godt svar på erfaringene fra tidligere sammenslåinger, der nye kommuneplaner kommer alt for sent etter sammenslutningen Bidra til å komme raskt i gang med den delen av Kommunereformen som er mest interessant og nyttig for folk flest, nemlig byggingen av en ny kommune, i de tilfellene hvor det blir resultatet Bidra til å etablere det «faktagrunnlaget» som er nødvendig for å gjennomføre kvalifiserte høringer, herunder også eventuelle folkeavstemminger Mobilisere politisk arbeid i partier og organisasjoner på tvers av kommunegrensene Gi energi og engasjement i debatten om kommunereformen, ved å fokusere på det som folk flest ser betydningen av 23

24 «Identitet og tilhørighet» som viktig hensyn i vurderingen kommunestrukturen Vellykkede kommunesammenslutninger har «interkommunal identitet» som avgjørende kjennetegn. Innbyggerne føler at de er i «samme båt» (Bygdeforskning 2004) Nøkkelen til å forstå identitet og tilhørighet er identitetens tre i-er: identifikasjon, interaksjon og institusjonalisering. Identitet dannes med basis i sosiale, kulturelle og/eller fysiske skiller mellom «oss» og «de andre» (Bygdeforskning 2004) Alle «landkommunene» har varierende grad en by som er «sin», og som har stor betydning for opplevelsen av «interkommunal identitet». Byenes rekkevidde harblitt større. Styrken og utbredelsen av den interkommunale identiteten bør tillegges avgjørende vekt i spørsmålet om hvilke kommuner som eventuelt bør føyes sammen (Bygdeforskning 2004) 24

25 Interkommunal identitet som mulighetsbærer Identitet og tilhørighetsfølelse er en mulighetsbærer for nye kommunestrukturer (Bygdeforskning 2004) Prosessen med sammenslåing av kommuner bør inneholde tiltak for å styrke den interkommunale identiteten hos befolkningen Interkommunal identitet endres over tid, som følge av blant annet endrede reisevaner, reisemuligheter, teknologi, arbeidsliv, handel, sentralisering og medieutvikling (Bygdeforskning 2004) Identitet dannes og endres langsomt, i prosesser som er komplekse, dynamiske og skjulte (Bygdeforskning 2004) 25

26 Effekter av tidligere kommunesammenslåinger Ulike studier finner praktisk talt ingen entydige generelle effekter. Funn som er trukket frem i studiene viser i det alt vesentlige positive effekter. Kommunenes brukere mener som oftest at de har merket lite til sammenslåingen. Styring og ledelse av kommunen blir sentralisert, mens tjenesteytingen stort sett skjer på samme måte og steder som før. Gode prosesser er avgjørende for å få realisert gevinster. Helt unik mulighet for kritisk gjennomgang og forbedring av kommunen, «fra kjeller til loft». Motstand mot sammenslåinger blir fort redusert og borte. 26

27 Sluttord Kommunereformen 2014 – 2020 representerer en helt ny tilnærming til endring av kommunestrukturen. Reformen har en tyngde som ikke har vært der tidligere. Alle kommuner bør starte raskt med gjennomføringen av det oppdraget de er gitt fra Storting og Regjering. De som venter risikerer at styringen blir overtatt av andre. Kanskje til nabokommunene, Fylkesmannen, Regjeringen og Stortinget. Gode løsninger som kan gjennomføres med suksess, er bedre enn de beste løsningene som vanskelig kan gjennomføres. 27

28 Relevante utredninger og forskning: Svein Frisvoll og Reidar Almås (2004): «Kommunestruktur mellom fornuft og følelser – betydningen av tilhørighet og identitet i spørsmål om kommunesammenslutning». Bygdeforskning på oppdrag fra KS Henning Sunde og Bent A. Brandtzæg (mars 2006): «Å bygge en ny kommune! – Erfaringer fra gjennomføring av fire kommunesammenslutninger». Asplan Viak/Telemarksforskning-Bø Bernt Aslak Brandtzæg (2009): «Frivillige kommunesammen-slutninger Erfaringer og effekter fra Bodø, Aure, Vindafjord og Kristiansund». Telemarksforskning TF-rapport 258 Ove Vanebo (2013): «Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommner». Civita- rapport Audun Gleinsvik og Synne Klingenberg (2013): «Langsiktige konsekvenser av kommunesammenslåinger». PROBA samfunnsanalyse Ekspertutvalgets delrapport mai 2013 Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 mai 2013 Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling, 28

29 Kommunestørrelse og demokrati – Lokale folkeavstemninger Hva betyr størrelse for lokaldemokrati? – Deltakelse i valg, mellom valg og lokal samfunnsbygging? – Det lokale representative demokratiet – Statlig regulering og kontroll – Sammenslåing eller samarbeid Hva kan folkevalgte gjøre selv? – Lokal styring – Innbyggermedvirkning og nærdemokratiordninger – Identitet Konklusjon: Det er mulig å oppnå gode resultater både i store og små kommuner. Store og små kommuner har ulike demokratiske kvaliteter.

30 Tiltak for god lokaldemokratisk styring Åpenhet (Informasjon og innsyn til befolkning, presse og folkevalgte) Debatt (Ta den reelle politiske debatten ut i pressen og inn i kommunestyrene) Pålitelighet (Skriftliggjøre prosedyrer for vedtak og gi innsyn i beslutningsgrunnlag) Ansvarlighet (Tydelig og skriftlig nedfelt rolle- og ansvarsavklaring mellom de politiske nivåene og mellom politikere og administrasjon) Borgernærhet (Etablere kanaler for deltakelse, rutiner for å innarbeide innspill samt for å formidle hvordan innspill tas til etterretning) Effektivitet (Kontrollert delegering – etablere underutvalg med beslutningsmyndighet, delegere saker som ikke er av overordnet karakter, ha tillit og klare ansvarslinjer) Folkevalgtes rollekomfort (Aktivisere hele kommunestyret og inkludere opposisjonen i reelle politiske diskusjoner)

31 Involvere innbyggerne i den kommunale beslutningsprosessen


Laste ned ppt "KOMMUNEREFORMEN 2014 - 2020 Indre Østfold regionråd - 10. november 2014 Seniorrådgiver Tormod Lund og prosjektleder Torleif Gjellebæk fra Fylkesmannen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google