ADHD og Tourettes syndrom Høgskolen i Vestfold Av Solveig Roth.

Presentasjon om: "ADHD og Tourettes syndrom Høgskolen i Vestfold Av Solveig Roth."— Utskrift av presentasjonen:

1 ADHD og Tourettes syndrom Høgskolen i Vestfold Av Solveig Roth

2 ADHD VVVVanskene må ha oppstått før fylte syv år KKKKonsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker SSSSvake eksekutive funksjoner HHHHyperaktivitet IIIImpulsivitet TTTTilleggsvansker: atferdsforstyrrelser (50%+) 3333 – 5 prosent av barn/unge under 18 år har ADHD ØØØØkt risiko for stoffmisbruk og kriminalitet

3 Lenker  ttp://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg= MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917: 1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:60586::1:5647:2: ::0:0 ttp://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg= MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917: 1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:60586::1:5647:2: ::0:0 ttp://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg= MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917: 1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:60586::1:5647:2: ::0:0  http://www.nasjkomp.no/ http://www.nasjkomp.no/  http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/arch ive/00036/Selvrapporteringsskj_36399a.pdf http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/arch ive/00036/Selvrapporteringsskj_36399a.pdf http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/arch ive/00036/Selvrapporteringsskj_36399a.pdf

4 Tourettes syndrom  Nevrologisk/biologisk forstyrrelse i hjernefunksjonen  Ca 1% har Tourettes (usikkert)  Symptom: ticks (ansikt, ben, lyder)  Stress, tretthet, opphisselse – kan øke forekomst av ticks  Komorbiditet: ADHD – ca 50%, tvangshandlinger 30%, angst, depresjon og lærevansker

5 Lenker  http://www.nasjkomp.no/NK/tourettes_syndr om.htm  http://www.touretteforeningen.no/ http://www.touretteforeningen.no/

6 Identitetskonstruksjon i dag  Endret sosialiseringssituasjon (mediebilder) tradisjoner videreføres kulturell fristilling hurtige endringsprosesser  Refleksjon ifht selvidentiteten  http://www.youtube.com/watch?v=8ncOAJpr 3n0 http://www.youtube.com/watch?v=8ncOAJpr 3n0 http://www.youtube.com/watch?v=8ncOAJpr 3n0  Hva med sårbare individer?

7 Å lede barn og unge med spesielle behov – det krenkede/krenkbare individ Hvordan?

8 Innhold:  Relasjon lærer – elev  Samarbeid hjem – skole  (Klasse)ledelse  Nye medier  Barnekultur og ungdomskultur  Utviklingsprosesser; faglig (tilpasset opplæring/differensiert) dannelsesprosesser (refleksjon) knyttes til identitetskonstruksjon i dag

9 Bygge relasjoner til elev  Lytte – høre og gi respons ifht elevens væremåte  Relasjon til andre mennesker: Nærhet og distanse? Egne grenser (intimsone)? Krenkbare – og reaksjoner på stimuli  ”Signaler” fra lærer – tolkes av elev  Lærers væremåte forankret i egne verdier

10 Bygge relasjon til foreldre  Verktøy for konferanse; belyse faglig og sosial utvikling med positive fortegn  Møte og samtale med foreldrene - lytte  ”Allianse” med foreldre

11 Hva kjennetegner god (klasse)ledelse som fremmer læring/positiv utvikling?  Link til undersøkelsen (Nordahl mfl 2009) Link  Terje Ogden 2009 (evidensbaserte tiltak)

12 Skoler med lite atferdsproblemer og godt læringsutbytte Skoler med mye atferdsproblemer og lavt læringsutbytte Tydelig skoleledelse med tillit til lærerne innenfor felles standarder og verdier Skoleledelse som åpner for privatisering, påtvunget kollegialitet Lærerne og ledere ser elevens atferd inn i en kontekstuell sammenheng Atferdsproblemene knyttes til enkelteleven Lite organisatorisk differensiering og stabile elevgrupper Mye organisatorisk differensiering i nivågrupper og aldersblanding Liten andel elever med spesialundervisning Stor andel elever med spesialundervisning Autoritativ klasseledelse (proaktiv, støttende og relasjonsorientert) Noe utydelig og ettergivende klasseledelse Lite bruk av individualiserte arbeidsmåter Relativt mye bruk av individualiserte arbeidsmåter Høyt læringstrykk og tydelige faglige forventninger Lite eksplisitte forventninger tilknyttet læring og atferd Relevant bruk av ros og oppmuntring knyttet til atferd og innsats Mye korreksjoner og negative tilbakemeldinger på atferd Få og tydelige regler Utydelige regler og regelhåndhevelse

13 Forebyggende klasseromspraksis  Positiv atferdsstøtte  Sosial – kognitive strategier SelvreguleringProblemsløsningsstrategierSinnemestring  Programmer for læring av kognitive og sosiale ferdigheter

14  Aktivitetsstrukturering  Strukturert undervisning (vite hva, når, hvor)  Relasjonsstrukturering; funksjonelle kommunikasjonsstrategier  Innredning av klasserommet –Plassering av elever –Sosial skjerming –Stimulusregulering og stimuluskontroll

15 Klasseregler  ”Fisken”  Enkelt formulerte regler med tydelige forventninger til positiv atferd  Oppmuntring og belønning hvis god atferd  Negativ atferd møtes med milde og forutsigbare konsekvenser  Systematisk kartlegging av elevatferd; identifisere tiltaksbehov, problemløsning, planlegging og evaluering

16 Å ”sense” en stemning  Lytt til klassens rytme  Lytt til klassens og elevens forhold til læring  Stikkord: ro, tid  Snu på planene hvis stemningen tilsier så  Lytt å forstå elevens plass i gruppen  ”Sense”

17 div. ”programmer”  Vennskapsferdigheter  Problemsløsningsferdigheter  Volds- og rusforebyggende programmer  Sosial ferdighetstrening  Sinnemestring  Gjenkjenne følelser  Hvordan gjennomføre i praksis?

18 Medbestemmelse Å være delaktig og ha innflytelse har stor betydning for en persons utvikling. Å være delaktig gir selvtillit og en følelse av at man som menneske er verdt noe, at ens synspunkter er viktige, at man har noe å tilføre og at man kan påvirke og forandre, å være delaktig gir en følelse av å bli tatt alvorlig og blir respektert.

19 Refleksjonsprosesser  Mediebilder som utgangspunkt for refleksjonssamtaler  Tar utgangspunkt i elevens erfaringer  Planlegge, gjennomføre, vurdere undervisning med elevene  Filmprosjekt (rollespill)  Estetiske læreprosesser (skape seg selv)

20 Mediebilder  Underholdning, oppdragelse, sosial kompetanse i barnekulturen - ”medieskapt”  Livsstil(er) i ungdomskulturen – ”medieskapt”

21 Eminem  ”Shake That ass”  Ungdomskulturell livsstil  Spiller på avstand fra allmennkulturens verdier  Opprør på det følelsesmessige plan (ubevisst) sensuelle; krenke kvinnen  Opprør ifht livsstil; fest, rus, dop, sex  Sexistisk frigjøringsstemme

22 Samspill mellom krenkede/krenkbare individer og ”budskapet” i rapkulturen?  Krenkede/krenkbar (savn) på flere nivå: samfunnsmessig og økonomisk, vonde livshendelser (PTSD)

23 Undervisningsopplegg:  Hvordan kan et undervisningsopplegg utformes som gir refleksjon, sosial kompetanse, faktakunnskaper - ny læring?  Hvordan kan man unngå at det blir bekreftende lesning ifht egne verdier hos eleven?  Hvordan kan et slikt undervisningsopplegg fungere ifht identitetskonstruksjon i dag?

24 Tema: musikkvideo  Medbestemmelse  Vurdering  Fakta om musikkvideo: Livsstil og identitetsutkast (mytisk imagekonstruksjon) Filmanalyse Refleksjonssamtale (relatert til identitet) Produkt (musikkvideo, dreiebok, manus) Fremoverveiledning