Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva betyr ledelse i skolen og undervisningen for elevenes læringsutbytte Professor Thomas Nordahl 11.06.09.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva betyr ledelse i skolen og undervisningen for elevenes læringsutbytte Professor Thomas Nordahl 11.06.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva betyr ledelse i skolen og undervisningen for elevenes læringsutbytte Professor Thomas Nordahl

2 Forståelse av ledelse, kvalitet og læringsutbytte Med læringsutbytte menes her både elevenes skolefaglig prestasjoner samt elevenes sosial læring og personlige utvikling. Kvalitet knyttes til de områder i skolen som ser ut til å bidra til et godt læringsutbytte. Med ledelse menes her i hovedsak skoleledelse, men relatert til læringsutbytte er også ledelse i klasser avgjørende. Thomas Nordahl

3 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning:  Skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte  Organisering som nivådifferensiering, åpne skoler/åpen undervisning, aldersblanding, redusert klassestørrelse, individualisert undervisning har en gjennomsnittelig effekt på 0,08. Dette er tilnærmet ingen effekt, enkelte av faktorene har negativ effekt på læring. Thomas Nordahl

4 Læreren utgjør en forskjell (Hattie 2009) Faktorene tilknyttet læreren og undervisningen har en gjennomsnittseffekt på 0,68. De viktigste er:  Lærerens evne til å lede klasser  Tilbakemelding til elevene  Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd  Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende  Relasjonen mellom elev og lærer Læreren har den mest kraftfulle innflytelsen på elevenes læring. Thomas Nordahl

5 Andre viktige faktorer for læring (Hattie 2009) Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Reduksjon av atferdsproblemer på skolen og i klasser Foreldre med tydelige og realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang Foreldrenes kunnskap om skolens språk og koder Foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn har i gjennomsnitt klart mindre effekt enn bidraget fra læreren. Thomas Nordahl

6 Lærerkompetanse og læringsutbytte, Analyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge? Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: 1)Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2)Læreren skal ha kompetanse til å lede klasser og undervisningsforløp 3)Læreren skal ha faglige og fagdidaktiske kunnskaper Thomas Nordahl

7 Solide og svake timer ut fra observasjoner og mål på læringsutbytte Svake timer - Ettergivende klasseledelse - Utydelige beskjeder - Svak fagdidaktisk kompetanse - Lite klare mål for timen - Dårlig relasjon mellom elever og lærer - Lærer ikke til stede - Passive elever - Elever som er urolige og vandrer - Diskusjoner lærer – elev - Mye uro og utagerende atferd Solide timer -Autoritativ ledelse -Klare mål for timen og tydelig oppstart -Hyggelig stemning -Positive tilbakemeldinger til elevene - Gode relasjoner mellom elev og lærer - Høyt læringstrykk - Differensiert undervisning innenfor fellesskapet - Lite bråk og uro Thomas Nordahl

8 Læreren og læringsutbytte En forbedring av elevenes faglige og sosiale læringsutbytte vil i stor grad dreie seg om å gjenreise og styrke lærerens autoritet Kvaliteten på en skole kan aldri overstige kvaliteten på lærerne. Ledelsens oppgave bør være å legge til rette for at lærere kan fungere og utvikle seg best mulig. Thomas Nordahl

9 Utgangspunkt for skoleledelse Den beste måten å forutsi hvordan skolen blir i morgen er å studere hvordan skolen fungerer i dag. Ledelse og endringsarbeid i skolen bør ha et overordnet mål:  Øke det faglige og sosiale læringsutbyttet og redusere forskjellene mellom elevene knyttet til sosial og kulturell bakgrunn og kjønn

10 Skolekultur, endring og ledelse En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekulturen bæres i stor grad av skolens ledelse Kulturen utgjør et rammeverk for den læring og utvikling som skjer i yrket som lærer. Det vil som regel være nødvendig å videreutvikle skolens kultur om ulike tiltak skal forankres i skolen og bidra til varige endringer i den pedagogiske praksis. Om ikke skolens kultur videreutvikles og tiltak ikke forankres i skolen, vil tidligere overbevisninger og pedagogisk praksis raskt reetableres. Thomas Nordahl

11 Ytre og indre rammefaktorer Thomas Nordahl

12 Lederens valg i det sosiale systemet Ut fra sosial systemteori må skolens ledelse ta stilling til og velge i forhold til en svært kompleks omverden Når omverden er kompleks vil valgene i stor grad dreie seg om å redusere kompleksiteten og dermed skape en viss oversikt, f.eks. bruke enkle årsaksforklaringer. Lederens muligheter til å endre sine iakttakelser og valgene ligger ut fra systemteori i at kompleksiteten kan reduseres ved kompleksitet. Ved å øke sine kunnskaper og bruke ulik type kunnskap kan lederen redusere kompleksiteten Til dette trenger lederen redskaper og veiledning

13 Endring og skoleledelse

14 Implementerings- og endringsmodell OpplæringForpliktelse av ansatteog integritet Tiltak Veiledning Endring i praksis Utvikling avTilpasning til felles forståelselokal kontekst og samarbeid

15 Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap  Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap  Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap  Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

16 Referanser Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget Nordahl, T, Sørlie, M-A., Manger, A. og Tveit, A. (2005): Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen: Fagbokforlaget. Nordahl, T, Kostøl, A og Mausethagen, S. (2009): Skoler med stort og lite omfang av atferdsproblemer. Høgskolen i Hedmark. Rapport 3/09 Nordenbo, S. E., Søgaard Larsen, M., Tifticki, N, Wendt, R. E. Og Østergaard, S. (2008): Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og skole. Dansk Clearinghouse for Utdannelsesforskning. Danmarks Pædagogiske Universitetssskole, Universitetet i Århus. Rasmussen, J. (2004) Undervisning i det refleksivt moderne: politik, profession, pædagogik. Hans Reitzels Forlag. Thomas Nordahl


Laste ned ppt "Hva betyr ledelse i skolen og undervisningen for elevenes læringsutbytte Professor Thomas Nordahl 11.06.09."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google