Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Psykisk helsearbeid Aud K. Gjessing 21.04.08 1. Relasjon mor/far – barnet 2. Relasjon lærer – elev 3. Psykisk helsearbeid i skolen 4. www.psykiskhelseiskolen.no.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Psykisk helsearbeid Aud K. Gjessing 21.04.08 1. Relasjon mor/far – barnet 2. Relasjon lærer – elev 3. Psykisk helsearbeid i skolen 4. www.psykiskhelseiskolen.no."— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykisk helsearbeid Aud K. Gjessing Relasjon mor/far – barnet 2. Relasjon lærer – elev 3. Psykisk helsearbeid i skolen 4.

2 1. Relasjon mor/far - barnet Relasjon nære andre - barnet Selvobjekter - barnet Barnet er født nysgjerrig, det søker etter og VIL ha kontakt. Et begynnende selv er helt avhengig av de nære andre for å utvikle seg. Utviklingen av selvet foregår hele livet.

3 Affektinnlæring (følelsesinnlæring):  Avhengig av respons fra mor/far og de nære andre fra første stund  Responsen bør være PASSE  Responsen bør gjelde alle følelser, også de ”forbudte” – sinne, aggresjon, sorg  Responsen gir barnet mulighet til å forstå hva følelsen betyr  Internalisering av følelsene er med på å danne selvet

4 Affektinnlæringen er betydningsfull fordi:  Hvem og hva er jeg?  Hvem og hva er de andre?  Sette grenser for seg selv i forhold til de andre  Ikke bli invadert  Kunne si NEI!  Affektinnlæringen er mangelfull for de fleste av oss  Læreren blir derfor en viktig person!

5 2. Relasjon elev - lærer  Er ofte en svært viktig relasjon for mange barn  Læreren er ofte den voksenpersonen som barnet tilbringer mest tid sammen med  Læreren er derfor et viktig selvobjekt og rollefigur  Læreren blir spesielt viktig for de barna som har mangelfull affektinnlæring og fått lite anerkjennelse

6  PASSE og TYDELIG respons er viktig!  Til de usynlige  Til de utagerende  Til de flinke  Til ALLE……….  HVORDAN KLARE DET ?

7 RELASJONSARBEID er et nøkkelbegrep i jobben din som lærer. Klarer man ikke å få en god og trygg relasjon til en elev, hjelper det ikke så mye å være en dyktig fagperson.

8 Uten gode og trygge relasjoner er det også vanskelig å takle atferdsproblemer og konflikter. Gode relasjoner danner også grunnlaget for et godt klassemiljø.

9 Flere undersøkelser viser at uavhengig av alle andre ressurser er relasjonen lærer – elev den viktigste faktor som innvirker på barn og unges læring, problematferd og trivsel i skolen.

10 Det viktigste når du skal bygge opp en god relasjon er:  Å være anerkjennende i møte med eleven  Lete etter elevens ressurser

11 Per Fugelli:  VERDIGHET: Å bli sett og godtatt som meg (= anerkjennelse av meg).  FRIHET: Mulighet og hjelp til å finne det anlegget som er meg (= finne ressurser)  Oppgave: Hva legger du i begrepet anerkjennelse?

12 Anerkjennelse som begrep:  Anerkjennelse er noe du er, eller prøver å være. (Ikke noe du gjør).  Anerkjennelse er en måte å være sammen med andre på som bidrar til å skape en atmosfære av trygghet.  Det er krevende å leve ut en anerkjennende holdning. Det er ingen tilstand, men en prosess man hele tiden er i.

13 Ingredienser i anerkjennelse er:  Lytting (ordene bak ordene)  Empati  Forståelse  Toleranse  Deling (ikke vurdere følelsen eller opplevelsen til den andre)  Bekreftelse (Jeg forstår følelsen din selv om jeg ikke føler det samme.)

14 Motsatt:  Jeg har svaret! Jeg vet hva som er best og rett for deg!  Jeg er eksperten her! Dette er å vise makt og kan oppleves som et overgrep. Det kan påføre den andre unødvendig angst og smerte. Undring: Er det fort gjort for en lærer å gjøre?

15 Mestringspedagogikk:  Mestring er en prosess som skaper egenverd og motstandskraft.  Mestring er å kunne reise seg igjen etter et nederlag.  Å få hjelp til å reise seg kalles ”empowerment”. Det kan oversettes som ”å utvikle sin egenstyrke”.  Mestringens metode er å styrke elevens gode sider.

16  Derfor må vi alltid starte med å se, høre og prøve å forstå eleven – og ikke minst: røre ved elevens hjerte.  Altså: Prøve å leve ut en anerkjennende holdning.  Dette forutsetter at man alltid foretar en ressursanalyse av eleven som får fram elevens gode sider, eller friskhetsfaktorer.  Vanskelig??

17 I klasserommet trenger det ikke være så vanskelig:  En anerkjennende replikk, noen ord. En klapp på skulderen, en klem = jeg ser deg  Spør: Hva er du interessert i? Hva liker du å gjøre?  Hva tenkte du, hva følte du, hva gjorde du?  Viktig at ordene som deles har felles innhold for deg og eleven = kontakt

18  Tell me more about it……

19 Selv har jeg benyttet:  Dans, lek, sang, familien, klær, fotball, gitar og andre instrumenter, tegning, strikking, bøker, dataspill, internett, mobiltelefoner, svømming, kortspill, skating, tur, matlaging, historie, kjemiforsøk, blomster og dyr……………….. og diverse skolefag for å få kontakt  Tell me more about it………………..

20 Viktig å være interessert i og oppdatert på jevnalderrelasjoner!

21 Når du skal ut i jobb som lærer:  Hvilken oppfatning har du av deg selv som betydningsfull ressurs i forhold til å ivareta barn og unges psykiske helse? Tenk litt på det i pausen

22 3. Psykisk helsearbeid i skolen Dette også? Sosialarbeider? Terapeut? Det er ikke tid! Jeg kan det ikke! Hva med fagene?

23 Relasjonsarbeid er igjen nøkkelordet for å avdekke psykisk uhelse hos barn og unge. Læreren er kjernen og kompetansen fordi relasjonen er avgjørende.

24 Sammenlignet med bedringsaspektet i terapi:  40 % utenforliggende forhold som du ikke har innflytelse på  30 % relasjonelle forhold mellom pasient og behandler  15 % placeboeffekt  15 % spesielle terapiteknikker Oppgave: Hva legger du i begrepet psykisk helse?

25  God psykisk helse er evnen til å mestre livets påkjenninger.  Psykisk helse = ressurser/livspåkjenninger

26 Opplæringsloven § 9a sier: ” Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring. (…….) Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.”

27  Det er svært sjelden at barn og ungdom blir alvorlig psykisk syke.  Det tar ofte lang tid å bli alvorlig psykisk syk.  Men: Ungdom har større risiko for å utvikle mentale lidelser enn nesten alle lidelser  Hvis man slår sammen de ulike lidelsene og vanskene hos barn og ungdom har % slike vansker. (4-5 elever i en klasse på 25)

28 Og, igjen, læreren er viktig fordi:  Han er ofte en svært viktig relasjon for mange barn.  Han er sammen med eleven daglig over tid og har derfor gode muligheter for observasjon og oppfølging.

29 Hva skal observeres:  ATFERDSENDRING  Det ligger alltid en mening bak all atferd!  Endret atferd er ofte et uttrykk for indre uro.

30 Atferdsendring kan være:  Tilbaketrekking/ taushet  Voldsom utagering (er ofte deprimerte)  Selvskading  Engstelige for (nye) ting  Kommer mye for seint  Kommer ikke på skolen  Dårlig konsentrasjon, faller ut  Helt nye venner  Helt nye interesser  Fantasifulle forklaringer  Avvisende kroppsspråk  Dårlig hygiene, skitne klær  Veldig trøtte  Spiser ikke

31 Den nødvendige, den vanskelige, den gode samtalen vil du nå være mye bedre rustet til å gjennomføre dersom du har opparbeidet en god relasjon til eleven.

32  Vær ærlig om det du tenker, ser og vet.  Vær ærlig om hvem du vil samarbeide med.  Vær konkret: Tør å snakke om det som er vanskelig!  Vær ikke redd for å gå i dybden: Tell me more about it……………

33  Forklar hva som er normale reaksjoner på unormale belastninger.  Gi håp og søk etter elevens ressurser. Det er balsam!  Vi er alle sårbare, men noen er mer utsatt enn andre.

34 Som varsler risikerer du noe:  Tillit taushetsplikt  Avvente aksjonere  Bry seg om ignorere  Ikke mulig å unngå å gjøre feil!  Ikke ta avvisning personlig!  Det er sjelden at det går alvorlig galt når du velger å si i fra.

35 4.  Skoleprogrammet er en del av Regjeringens strategiplan for barn og unge (2003) og Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ).  Skoleprogrammet er både forebyggende og mestringsorientert.  Det henvender seg både til elever og lærere.

36 Kilder: Berg, N.B.J. (2005). Elev og menneske. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bogen, H.J.J. (2006) Lærere i møte med elever med psykiske lidelser. ”Det er ikke egentlig dette vi kan”. Masteroppgave Eidsvåg, I. (2005). Den gode lærer i liv og diktning. Oslo: Cappelen Fibæk Laursen, P. (2004). Den autentiske læreren: Bli en god og effektiv lærer – hvis du vil. Oslo: Gyldendal Akademisk. Nordahl, T. (2005) Skolens muligheter i møte med utsatte barn og unge. Oslo: NOVA- rapport 7/2005. [www.nova.no/asset/562/1/562/_1.pdf] Schibbye, A-L. L. (2002). En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo: Universitetsforlaget


Laste ned ppt "Psykisk helsearbeid Aud K. Gjessing 21.04.08 1. Relasjon mor/far – barnet 2. Relasjon lærer – elev 3. Psykisk helsearbeid i skolen 4. www.psykiskhelseiskolen.no."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google