Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

LÆRINGSTEORI  Alle lærere har sin egen teori som de bygger sin undervisning på  Bygger på erfaringer  Trenger en teori for å ta gode avgjørelser til.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "LÆRINGSTEORI  Alle lærere har sin egen teori som de bygger sin undervisning på  Bygger på erfaringer  Trenger en teori for å ta gode avgjørelser til."— Utskrift av presentasjonen:

1 LÆRINGSTEORI  Alle lærere har sin egen teori som de bygger sin undervisning på  Bygger på erfaringer  Trenger en teori for å ta gode avgjørelser til en hver tid  En grundig gjennomtenkt teori gir større mulighet for suksess  Det betyr teori bygget på forskning og litteratur om læringsteori

2 LÆRINGSTEORI  Platon ( ) – dialogmetoder – noe kunnskap medfødt - gjenerindring  Locke ( ) – fødes med tomt sinn – biologiske preformede evner  Dewey ( ) – læring en aktiv prosess – kritiserte skolen for å gi problemer elevene ikke var interessert i å løse

3 LÆRINGSTEORI  Montessori ( ) – gi barn sanseerfaringer gjennom systematisk oppbygging av utforskingsmateriell

4 LÆRINGSTEORI To hovedtyper av teori de siste hundre år:  Behavioristisk teori Hvordan adferd blir ervervet (ikke kunnskap) Læring omgivelsenes handling på den lærende  Kognitiv teori – barnet aktivt i læringsprosessen

5 LÆRING AV MATEMATIKK  Læring som tilegnelse (metafor til tilegnelse av materielle goder)  Læring som deltakelse (ta del og bli del av)  Sosial konstruktivisme – et alternativ til dem begge  Sfard (1998). On two mataphors for learning and the danger of choosing just one. Educational Researcher, vol. 27, no 2, 4-13

6 LITT HISTORIKK  Erlwangers artikkel (1973)  Programmert undervisning  Læring primært en atferdsmessig reaksjon på en forelagt situasjon.

7 Viktige punkter fra Erlwangers studie  Hvis det ikke legges vekt på begrepsutvikling og faglig forståelse kan misoppfatninger oppstå  Elever konstruerer sin egen forståelse av faglige metoder og begreper i møtet med faglige aktiviteter  Det kan legges overdreven vekt på regler

8 LÆRING SOM TILEGNELSE  Læring som et gjennomgående individuelt forehavende  Radikal konstruktivisme  Lære matematikk med forståelse

9 LÆRING SOM TILEGNELSE Mål i Delta:  Å diskutere og utvikle begreper for hva det vil si å lære matematikk med forståelse  Å utvikle forståelse for sentrale begreper og forhold fra den radikale konstruktivisme  Å relatere disse begreper og forhold til praktisk matematikkundervisning

10 Fra LK06  Generell del: Det skapende mennesket og vitenskapelig arbeidsmåte.  Formålet med faget: Det er å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig det er. Dette har òg språklege aspekt, som det å resonnere og kommunisere idear.  Kompetansemål: Utvikle, bruke og gjøre greie for metoder …

11 Å lære matematikk med forståelse  Matematikk som en sammenhengende helhet, ikke som isolerte regler og begreper

12 Å lære matematikk med forståelse Carpenter og Lehrer (1999) Eleven  konstruerer relasjoner mellom det hun kan og det nye som skal læres (bygge på erfaringer)  utvider og anvender matematisk viten ved å bygge nettverk av begreper og metoder  reflekterer over sine faglige erfaringer

13 Å lære matematikk med forståelse Carpenter og Lehrer (1999)  uttrykker faglig forståelse i tale, skrift, tegninger, diagrammer, matematiske symboler og lignende  gjør det faglige innholdet til sitt eget

14 Radikal konstruktivisme  von Glaserfeld (1995): ”  Viten finnes kun i hodet på folk”  Viten og læring er individuelle anliggender

15 Radikal konstruktivisme To grunnleggende prinsipper:  Viten mottaes ikke passivt, men oppbygges aktivt av det enkelte individ  Erkjennelse er ikke et spørsmål om å oppdage en objektivt eksisterende verden, men om å organisere ens erfaringer

16 Radikal konstruktivisme  Bygger på Jean Piagets arbeider ( )  Tre viktige begreper: Assimilasjon Akkommodasjon Mentale skjemaer

17 Assimilasjon og akkommodasjon  Assimilasjon: Hvordan vi innarbeider nye erfaringer i de forståelser vi allerede har  Akkommodasjon: Endring av forforståelse i lys av ny erfaring  Akkommodasjon kan skje ved en opplevd mental ulikevekt, ved ønsket om å igjen opprette likevekt

18 Mentale skjemaer  En form for struktur som omfatter individets aktuelle forståelse av og viten om et fenomen eller en situasjon, og et handlingsmønster som kan settes i verk i forhold til fenomenet eller situasjonen  Bestemmer den måten et individ møter en situasjon på

19 Mentale skjemaer Tre deler:  Kjennskap til og mulighet for å gjenkjenne en situasjon  Et bestemt handlingsmønster  Et forventet resultat av dette handlingsmønsteret

20 Radikal konstruktivisme for Piaget  Å kjenne til verden betyr ikke å lage seg en mental kopi av den. Det betyr å omforme verden og finne ut av hvordan forskjellige omforminger kan utføres og hva de fører til.

21 Refleksive abstraksjoner  Noe annet enn en empirisk abstraksjon (handler om direkte sanseinntrykk, for eksempel om hvordan vi kan kjenne igjen et eple til forskjell fra alt annet)  Abstraherer fra egen aktivitet (for eksempel ved konservering)

22 Sosial interaksjon  Vi har etter den radikale konstruktivismens syn ikke adgang til andres forståelse av en faglig sammenheng.  Vi akkommoderer vår forståelse inntil det er opplevd overensstemmelse mellom forståelsen og den verden forståelsen er rettet mot.

23 Sosial interaksjon  Språk og kommunikasjon spiller en rolle i vårt ønske om å dele en opplevelse med andre, men vi kan ikke vite om vi lykkes i dette.  ”Taken-as-shared understandings (Cobb og von Glaserfeld), ikke shared understandings

24 Sosial interaksjon  Selv om vi ikke kan vite om vår kommunikasjon når fram, er kommunikasjon viktig i radikal konstruktivisme, blant annet for å skape mental ulikevekt, slik at akkomodasjon kan komme i stand.  Second order viability: Får bekreftet ens skjeamer gjennom kommunikasjon med andre.  Gir følelsen av at begreper er felles, og gjør dem mer virkelige, enn om de bare oppleves av en selv.

25 Læring som tilegnelse  Læring som en måte å skape individuelt eierskap til viten  En metode til å gjøre viten til ens egen  En opplevd intersubjektivitet – troen på at det finnes en viten på forhånd, uavhengig av den enkelte


Laste ned ppt "LÆRINGSTEORI  Alle lærere har sin egen teori som de bygger sin undervisning på  Bygger på erfaringer  Trenger en teori for å ta gode avgjørelser til."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google