LÆRINGSTEORI Alle lærere har sin egen teori som de bygger sin undervisning på Bygger på erfaringer Trenger en teori for å ta gode avgjørelser til en hver.

Presentasjon om: "LÆRINGSTEORI Alle lærere har sin egen teori som de bygger sin undervisning på Bygger på erfaringer Trenger en teori for å ta gode avgjørelser til en hver."— Utskrift av presentasjonen:

1 LÆRINGSTEORI Alle lærere har sin egen teori som de bygger sin undervisning på Bygger på erfaringer Trenger en teori for å ta gode avgjørelser til en hver tid En grundig gjennomtenkt teori gir større mulighet for suksess Det betyr teori bygget på forskning og litteratur om læringsteori

2 LÆRINGSTEORI Platon ( ) – dialogmetoder – noe kunnskap medfødt - gjenerindring Locke ( ) – fødes med tomt sinn – biologiske preformede evner Dewey ( ) – læring en aktiv prosess – kritiserte skolen for å gi problemer elevene ikke var interessert i å løse

3 LÆRINGSTEORI Montessori ( ) – gi barn sanseerfaringer gjennom systematisk oppbygging av utforskingsmateriell

4 LÆRINGSTEORI To hovedtyper av teori de siste hundre år:
Behavioristisk teori Hvordan adferd blir ervervet (ikke kunnskap) Læring omgivelsenes handling på den lærende Kognitiv teori – barnet aktivt i læringsprosessen

5 LÆRING AV MATEMATIKK Læring som tilegnelse (metafor til tilegnelse av materielle goder) Læring som deltakelse (ta del og bli del av) Sosial konstruktivisme – et alternativ til dem begge Sfard (1998). On two mataphors for learning and the danger of choosing just one. Educational Researcher, vol. 27, no 2, 4-13

6 LITT HISTORIKK Erlwangers artikkel (1973) Programmert undervisning
Læring primært en atferdsmessig reaksjon på en forelagt situasjon.

7 Viktige punkter fra Erlwangers studie
Hvis det ikke legges vekt på begrepsutvikling og faglig forståelse kan misoppfatninger oppstå Elever konstruerer sin egen forståelse av faglige metoder og begreper i møtet med faglige aktiviteter Det kan legges overdreven vekt på regler

8 LÆRING SOM TILEGNELSE Læring som et gjennomgående individuelt forehavende Radikal konstruktivisme Lære matematikk med forståelse

9 LÆRING SOM TILEGNELSE Mål i Delta:
Å diskutere og utvikle begreper for hva det vil si å lære matematikk med forståelse Å utvikle forståelse for sentrale begreper og forhold fra den radikale konstruktivisme Å relatere disse begreper og forhold til praktisk matematikkundervisning

10 Fra LK06 Generell del: Det skapende mennesket og vitenskapelig arbeidsmåte. Formålet med faget: Det er å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig det er. Dette har òg språklege aspekt, som det å resonnere og kommunisere idear. Kompetansemål: Utvikle, bruke og gjøre greie for metoder …

11 Å lære matematikk med forståelse
Matematikk som en sammenhengende helhet, ikke som isolerte regler og begreper

12 Å lære matematikk med forståelse Carpenter og Lehrer (1999)
Eleven konstruerer relasjoner mellom det hun kan og det nye som skal læres (bygge på erfaringer) utvider og anvender matematisk viten ved å bygge nettverk av begreper og metoder reflekterer over sine faglige erfaringer

13 Å lære matematikk med forståelse Carpenter og Lehrer (1999)
uttrykker faglig forståelse i tale, skrift, tegninger, diagrammer, matematiske symboler og lignende gjør det faglige innholdet til sitt eget

14 Radikal konstruktivisme
von Glaserfeld (1995): ” Viten finnes kun i hodet på folk” Viten og læring er individuelle anliggender

15 Radikal konstruktivisme To grunnleggende prinsipper:
Viten mottaes ikke passivt, men oppbygges aktivt av det enkelte individ Erkjennelse er ikke et spørsmål om å oppdage en objektivt eksisterende verden, men om å organisere ens erfaringer

16 Radikal konstruktivisme
Bygger på Jean Piagets arbeider ( ) Tre viktige begreper: Assimilasjon Akkommodasjon Mentale skjemaer

17 Assimilasjon og akkommodasjon
Assimilasjon: Hvordan vi innarbeider nye erfaringer i de forståelser vi allerede har Akkommodasjon: Endring av forforståelse i lys av ny erfaring Akkommodasjon kan skje ved en opplevd mental ulikevekt, ved ønsket om å igjen opprette likevekt

18 Mentale skjemaer En form for struktur som omfatter individets aktuelle forståelse av og viten om et fenomen eller en situasjon, og et handlingsmønster som kan settes i verk i forhold til fenomenet eller situasjonen Bestemmer den måten et individ møter en situasjon på

19 Mentale skjemaer Tre deler:
Kjennskap til og mulighet for å gjenkjenne en situasjon Et bestemt handlingsmønster Et forventet resultat av dette handlingsmønsteret

20 Radikal konstruktivisme for Piaget
Å kjenne til verden betyr ikke å lage seg en mental kopi av den. Det betyr å omforme verden og finne ut av hvordan forskjellige omforminger kan utføres og hva de fører til.

21 Refleksive abstraksjoner
Noe annet enn en empirisk abstraksjon (handler om direkte sanseinntrykk, for eksempel om hvordan vi kan kjenne igjen et eple til forskjell fra alt annet) Abstraherer fra egen aktivitet (for eksempel ved konservering)

22 Sosial interaksjon Vi har etter den radikale konstruktivismens syn ikke adgang til andres forståelse av en faglig sammenheng. Vi akkommoderer vår forståelse inntil det er opplevd overensstemmelse mellom forståelsen og den verden forståelsen er rettet mot.

23 Sosial interaksjon Språk og kommunikasjon spiller en rolle i vårt ønske om å dele en opplevelse med andre, men vi kan ikke vite om vi lykkes i dette. ”Taken-as-shared understandings (Cobb og von Glaserfeld), ikke shared understandings

24 Sosial interaksjon Selv om vi ikke kan vite om vår kommunikasjon når fram, er kommunikasjon viktig i radikal konstruktivisme, blant annet for å skape mental ulikevekt, slik at akkomodasjon kan komme i stand. Second order viability: Får bekreftet ens skjeamer gjennom kommunikasjon med andre. Gir følelsen av at begreper er felles, og gjør dem mer virkelige, enn om de bare oppleves av en selv.

25 Læring som tilegnelse Læring som en måte å skape individuelt eierskap til viten En metode til å gjøre viten til ens egen En opplevd intersubjektivitet – troen på at det finnes en viten på forhånd, uavhengig av den enkelte