Nytt denne uken. Kampen om stua: MS lanserer Media Center.

Presentasjon om: "Nytt denne uken. Kampen om stua: MS lanserer Media Center."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nytt denne uken

2 Kampen om stua: MS lanserer Media Center

3 Rettigheter og offentlig tilgang: Google blir saksøkt

4 Utilsiktet realisme i online-spill: Pest i World of Warcraft

5 Hvordan synes dere UiO sine nettsider fungerer?  veldig bra  bra  passe  dårlig  veldig dårlig  bruker ikke sidene

6 Forrige gang:  teknologiadapsjon og markeder  digitale medier i tre faser  om utviklingen av internett

7 Apropos: S-kurve med 2G- telefoner

8 Denne gang:  Castells fire kulturer  world wide web  digitale dokumentstrukturer  par digitale genrer  (dataspill)

9 Castells fire kulturer  fire kulturer teknoelite hackere virtuelle fellesskap entrepenører  bidrar i ulik grad til ’frihets-kulturen’ på Internett  representerer ulike lag og er avhengige av hverandre

10 Teknoelite  teknologisk utvikling et gode  status avhengig av bidrag til feltet og av teknoelitens vurdering  akademisk fellesskap regulert av formelle og uformelle regler  åpenhet i kommunikasjon og utvikling og deling av informasjon er forutsetninger

11 Hackere  viderefører teknoelitens idealer, men mer preg av motkultur  annet enn ’crackere’ (Castell)  åpen og fri informasjon som ideologi noen lar det få politiske uttrykk  uavhengighet i prosjekt og metode  ideal om teknologisk overlegenhet og selvlærthet  giverkultur (den som ikke bidrar, snylter) jfr. synet på Microsoft  jfr. ”Open Source”-miljøer/DVD-Jon

12 Støtte fra hacker-miljøer vurdert både negativt og positivt  DVD-spillere og region-kode  LEGO og Mindstorm  Sony og PSP/Aibo  Amazone.com  spillselskaper og fan-versjoner  Microsoft og modding  er markedet tidlige eller sene brukere?

13 Virtuelle fellesskap  kommunikative fellesskap basert på interesser  overlapp med hacker-miljøer, men går utover rent tekniske interesser  tildels røtter i eksisterende motkulturer ikke alle like demokratiske  idealer om ytringsfrihet og flate strukturer  frihet til å starte, frihet til å delta og frihet til å avstå

14 Eksempel: The Well  oppstod i 85 basert på BBS-programvare  medlemsbasert og kommersielt, men ’uavhengig’ produktet var sosiale relasjoner  kundebase med utgangspunkt SF/liberale miljøer  diskusjonsgrupper delt inn i konferanser (eks. reiseliv)  tema (eks. Paris) tråder (eks. nye, kule restauranter i Paris)  ”virtuelt miljø på sitt beste, verste og mest vitale...” kardemommelov gir ikke nødvendigvis en kardemomme-by

15 Entrepenører  innovasjons- og idé-drevne miljøer  framtiden skal skapes  penger mål for suksess  distanserer seg fra det tradisjonelle, satte næringslivet  avhengig av venture-kapital jfr. first tuesday  får ulike former: Microsoft: tilpasser seg Internett-kulturen vs Google: produkt av Internett-kulturen

16 Eksempel: Google  startet som forskningsprosjekt i 96  ansetter primærte dyktige teknologer gode programmerere kan lære seg alt  ansatte får frihet til egne prosjekter såkalt skunk-works  ”Don’t Be Evil” – litt tilsmusset nå  investerer i/utvikler ’sosial’ programvare  gir ikke bort kode, men har et hacker- vennlig grensesnitt til tjenestene

17 Fra web 1.0 til web 2.0 - Now, however, one system ties these diverse sources together into a coherent whole, making it easier for novice surfers to steer clear of the breakers. This system, the World Wide Web (WWW or W3), has become quite popular among the information crowd and is causing quite a few waves of its own. Wired omtaler for første gang nettleseren Mosaic i slutten av 93 - I løpet av fem måneder økte antall aktive web-sider fra 50 til 1500!

18 Bakgrunn for www  designet for å håndtere økende informasjonsmengder på en ikke- hierarkisk måte  basert på Internett og ny protokoll  og et enkelt hypertekstsystem  første nettleser lansert i 1991  første grafiske nettleser (Mosaic) lansert i 1993 web hjulpet fram av hacker-kulturen

19 Første nettleser/editor – like lett å skrive til web som å lese web

20 Kommersielle konkurrenter til web  flere aktører solgte nettverkstjenester før www kom  kommersiell utvikling fra BBS- nettverkene  AOL, Compuserve etc. AOL ble webselskap, så medieselskap etter fusjon med Time Warner – nå oppkjøpsrykter  så sent som i 94 satset Apple på eWorld  og Microsoft i 95 på MSN  web fungerte her som ’disruptive’ teknologi også i forhold til cd-rom

21 Start - Cyberpunk og optimisme  MOSAIC avfødde en enorm entusiasme ny måte å kommunisere på var selv bevisst potensialet  hacker-kultur  virtuelle fellesskap rundt nettsteder  produksjon: overgang fra manuelt produserte sider til genererte sider

22 Penger og dot.com  entrepenørene kom for fullt Netscape går på børs Amazon.com den nye økonomien alle over 30 fossiler AOL fusjonerer med Time Warner  baksiden: nazister, porno og gambling  produksjon: publiseringsløsninger og handelsløsninger

23 Dagen derpå  og så... først nedtur og blåmandag jfr. ”Svindleren og hans datter” Nasdaq fremdeles bare halvparten av den gang men mange overlevde!  produksjon: stadig mer avanserte bak-løsninger

24 Sakte modning  den nye økonomien ikke helt grunnløs krakket forstått som overreaksjon, jfr. Castell  færre cowboyer og mer jordnære konsepter  mer moden teknologi  jevn stigning i handel og tjenesteutvikling  integrering i alle samfunnsområder  produksjon: mot en tjenestebasert arkitektur

25 Veien videre... kanskje 1)  web 2.0 lansert som begrep/hype ’smartere web’ web som plattform for applikasjoner og tjenester RIA’s (Rich Internet Applications) gir mer multimedia åpne tjenester, åpen teknologi syndikalisering sosiale nettverk basert på p2p skrive tilbake til web (wikipedia)

26 Veien videre... kanskje 2)

27 Ble det det man så for seg? -Jeg merker at jeg har lyst til å gjøre noe helt annet. Det skjer ikke lenger så mye nytt i dette rundt internett og IT, mye av optimismen er borte, sier forfatteren Jan Kjærstad i et stort intervju... Jan Kjærstad til Bok og bibliotek i 2001

28 Oppsummering etter 12 år  fra en-til-en, en-til-mange, til mange-til-mange-kommunikasjon  samfunnsøkonomiske konsekvenser: økt produktivitet endret kundeatferd deltagerøkonomi  men i mindre grad de nye radikale, kulturelle uttrykkene en så for seg

29 Pionerenes tristesse...  Før (idealet): Global kommunikasjon Alle kan nå hverandre Alle kan dele med hverandre All viten tilgjengelig for alle  Nå (hva noen opplever som realiteten): Alle (rike) er på nett Spammerne når alle Ingen kan finne hverandre Alle finner porno Informasjonen må du betale for (hvis du finner den) Noen vet noe om deg.....

30 Digitale dokumentstrukturer - Many systems are organised hierarchically. The CERNDOC documentation system is an example, as is the Unix file system, and the VMS/HELP system. A tree has the practical advantage of giving every node a unique name. However, it does not allow the system to model the real world. Tim Berners Lee i begrunnelsen for hypertext i forslaget for www

31 Temporale strukturer og tilegnelse  dokumentet har en struktur gitt av forfatter/produsent  normalt vil det være en lineær struktur  tilegnelse skjer over tid på en lineær måte  i f.eks. en roman vil det være sammenfall med materiell organisering i sekvens og tilegnelse i tid starter tid 0 med første kapittel og avslutter tid n med siste

32 Romanform og film  medienes fysiske fastholdelse av sekvens er viktig  + konvensjoner i produksjon og tilegnelse  det gir en stabil, lineær struktur muliggjør en styrt dramaturgi og/eller enoppbygging av argumentasjon og resonnement

33 Hypertekst 1)

34 Hypertekst 2)  dokumentet organisert som noder i et nettverk  kan være uavhenig av organisering fra forfatter/produsent potensielt grenseløst  ikke sammenfall i tilegnelse og forutgående organisering den lineære tilegnelsen i tid, kan realisere ulike veier gjennom dokumentet/ene  tilegnelse brukerstyrt, og ikke regulert av konvensjoner friere organisering og tilegnelse vanskeligere å navigere i vanskeligere med dramaturgi  skiller mellom radikal hypertekst og fotnote-hypertekst  ”Digitale Medier” identifiserer tre faser i utviklingen: