Sats på nettet Av Lars Egeland. Hvorfor satse på nettet ? zRask informasjon og kommunikasjon zMiljøvennlig zStor uavhengighet av tid og sted zFramtidas.

Presentasjon om: "Sats på nettet Av Lars Egeland. Hvorfor satse på nettet ? zRask informasjon og kommunikasjon zMiljøvennlig zStor uavhengighet av tid og sted zFramtidas."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sats på nettet Av Lars Egeland

2 Hvorfor satse på nettet ? zRask informasjon og kommunikasjon zMiljøvennlig zStor uavhengighet av tid og sted zFramtidas teknologi zØkonomi ?

3 Omstilling zOmstilling er å gjøre noe på en ny måte. zDet betyr å slutte å gjøre noe på den gamle måten. zSatsning på bruk av nettet må bety at man ikke dupliserer informasjonen.

4 Bakgrunn for HVEs vevtjeneste yHVEs felles vevtjeneste ledes av en vev- redaksjon utnevnt av høgskoledirektøren. Det er ikke gitt penger til dette arbeidet. yGrunnen for dette var at vev-arbeidet ikke skulle komme i tillegg til annet informasjonsarbeid, men innebære en omstilling fra papir til vev.

5 zRedaksjonen har laget en struktur for høgskolens overordnede vev-sider, har tatt initativ til at informasjonsmengden på veven har økt kraftig. Bruken av vev-tjenestene har også økt. zHøgskolens interne meldingsblad HVE-nytt utkommer nå bare i vev-utgave. zHøgskolens styresaker, plandokumenter og faglige dokumenter publiseres nå på veven. zDet er laget en effektiv telefon- / e-post-database over samtlige ansatte.

6 zVev-sidene begynner å bære preg av at høgskolen var tidlig ute. Nå har det kommet mer dynamiske løsninger som bruker bedre verktøy for vedlikehold, som databaser og bedre layout-systemer. De høgskoler som startet seinere har tatt dette i bruk, f.eks. Høgskolen i Oslo. zDynamiske løsninger innebærer enklere løsninger for å produsere, legge ut og rette opp informasjon.

7 zVi er mitt oppe i et paradigmeskifte mellom papir-basert og nett-basert informasjon. zSamtidig dupliserer vi informasjon i for stor grad, på ulike dataformat og på ulike steder. zSpørsmål kan reises om ressursbruk og dokumentkontroll. Hva er arbeidsdokumenter og hva er originaler ? zDet er behov for å forenkle, for å spare ressurser og gjøre informasjon lettere tilgjengelig, - samtidig som sikkerheten skal ivaretas.

8 zHøgskolens vev-arbeid har vært rimelig vellykket i forhold til administrativ informasjon og tjenester. zUtfordringen framover er å ta veven i større grad i bruk til faglig arbeid. Det er i tråd med planene om et læringssenter i høgskolen hvor det "virtuelle læringssenteret" er en viktig del.

9 VEV 2001- formål zÅ foreslå og stå for innføring av, tekniske, organisatoriske og pedagogiske endringer for høgskolens vev-tjeneste som reduserer vedlikeholdet, forenkler rutiner og forbedrer design og grensesnitt slik at veven blir et enda nyttigere verktøy særlig i skolens faglige virksomhet.

10 Prosjektbeskrivelse Pedagogisk utvikling zÅ lage et system for veven som gjør at studentene bedre kan bruke veven i sin læring. En forutsetning for å få til dette er å få på plass de tekniske og organisatoriske endringene nevnt ovenfor. zDen faglige bruken av veven må vurderes i forhold til nye pedagogiske modeller innen universiteter og høgskoler (f.eks. Open Universities), læringssenter- ideen og i forhold til integrering med den enkelte lærers undervisning. og avdelingenes prosjekter når det gjelder eksternt finansiert virksomhet.

11 Organisatoriske forbedringer zÅ lage en ny organisatorisk ansvarsklargjøring som til enhver tid er egnet til å løse nye oppgaver. Veven har skapt et nytt fagområde - vevutvikling - som omfatter jobber som webmastere, vevredaktører, vevprogrammerere, design- og layout-eksperter, eksperter på arkivering. Dette må klarere på plass i høgskolens organisasjonsstruktur og i enkelte ansattes arbeidsinstrukser.

12 zLage grenser mellom hva som er høgskolens ansvarsområde innad og utad og hva som er prosjekter ved siden av høgskolen når det gjelder drift, vedlikehold og økonomi. (Eks: Ressurssenteret for IT som er finansiert eksternt.) z Klargjøre redaksjonsmedarbeiderenes forhold til veven. zI forhold til den interne veven bør avdelingene (for eksempel FA) organisere og formalisere sine tjenester, hver seksjon bør ha en hovedansvarlig zHva og hvordan de enkelte avdelingene presenterer seg bør gjennomgås

13 Tekniske forbedringer zDet skal tas i bruk dynamiske løsninger (databaser o.l.). Programvaren som skal brukes skal være allment tilgjengelig. zDet skal utvikles bedre interne strukturer og tjenester (intravev) zBedre og mer gjennomført layout og brukervennlighet.

14 Milepæler i prosjektet zAugust 1999: Studiehåndboka på nettet. zÅrsskiftet 1999/2000: Kopling mellom timeplan/fagplaner/de enkelte forelesere på nettet. Faglige ressurssider innen de enkelte fag. zÅrsskiftet 1999/2000: En ny desentralisert struktur på nettet som bruker dynamiske løsninger, dvs. at lærere selv kan legge ut sine dokumenter, foreta rettelser etc.

15