Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mål for økta: Hva er ungdomstrinnssatsingen? Hva er skolebasert kompetanseutvikling? Kan vi satse utelukkende på ungdomstrinnet? Hvordan jobber vi sammen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mål for økta: Hva er ungdomstrinnssatsingen? Hva er skolebasert kompetanseutvikling? Kan vi satse utelukkende på ungdomstrinnet? Hvordan jobber vi sammen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mål for økta: Hva er ungdomstrinnssatsingen? Hva er skolebasert kompetanseutvikling? Kan vi satse utelukkende på ungdomstrinnet? Hvordan jobber vi sammen for at skolene utvikler stadig mer felles praksis? Hvilken oppgave har politisk og administrativt nivå i kommunene?

2 n:

3 ,

4 Ungdomstrinn i utvikling: Utviklingsveileder Det ble ansatt ca. 50 utviklingsveiledere i Norge i 2014, knyttet til satsingen på ungdomstrinnet - Motivasjon og Mestring - Skolebasert kompetanseheving. Sentral aktør i skolenes utviklingsarbeid Bidra til å utvikle kommunene og skolene til å bli lærende organisasjoner Analysere skolenes kompetanse og utviklingsbehov Skape gode arenaer for erfaringsdeling Tilrettelegge for lokale nettverk = Regional plan for skolefaglig ansvarlige og skoleledere i Øst-Finnmark Bruk og deling av tilgjengelig støttemateriell

5 Arbeid i puljene Nesseby og Tana (Boftsa og Seida skole) – Båtsfjord og Tana (Sirma, Austertana, Sameskolen, Montessoriskolen) Vardø, Berlevåg, Vadsø, Sør-Varanger Tilrettelegge for skolenes bruk av ressurslærere Dialog med Universitets og høgskolemiljøet for å sikre felles retning i veilednings- og utviklingsarbeidet.

6 Min bakgrunn: Marit Ekkernes Lærer og assisterende rektor i Osloskolen Skolefaglig rådgiver i Bodø kommune Med i Utdanningsdirektoratets veilederkorps i Vest-Finnmark Hovedfag i pedagogikk fra Bologna, Italia Master i Utdanningsledelse fra Universitet i Oslo – Oppgave om kommunal styring – ledelse: Administrativ styring vs Profesjonsstyring

7 .

8

9 Et tankeeksperiment

10 Du er styreleder/eier eller administrativ leder i et privat konsern: Robot produksjon: ca 30 % av konsernets totale budsjett/ investeringer :

11 Robotproduksjon Noen roboter går for salg nasjonalt og internasjonalt. Noen roboter selges i lokalmiljøet og blir svært nyttige for utviklingen lokalt.

12 Resultater Resultat i ditt konsern: Råvareutnyttelse= 52 % Feil i produksjonen – alvorlige klager: 9,8 % Resultater på nasjonalt nivå: Råvareutnyttelse = 89 % Feil i produksjonen – alvorlige klager: 3,4 %

13 Robotene Hver robot produseres med individuelt design Hver robot reagerer ulikt underveis i produksjonen – ikke alltid som forventet. Hver robot har 1-3 verger som bor i fabrikkens nærområde. De har robotene hos seg etter fabrikkens arbeidstid og har ansvar for at robotene har det bra underveis i produksjonsperioden.

14 Fabrikksjefene Fabrikksjefene fra har middels til svært god kollektiv kunnskap om produksjon av råvaren. De har en kompleks lederjobb, økonomi, bemanning, teknisk drift, renhold, samarbeid med verger, produktutvikling, ansvar for feilproduksjon og klagebehandling - noen er også sekretær og vaktmester på egen fabrikk. Fabrikksjefene samler de ansatte 1-2 timer per uke for å gi nødvendig informasjon, samt for å drive utvikling (f.eks. øke råvareutnyttelsen) og 3-4 dager i året for planlegging. I blant skjer det uforutsette reaksjoner i produksjonen, tid til ukentlig utvikling utgår kanskje da ….

15 Konsernledelsen og styret I konsernledelsen finnes det ikke alltid noen med kunnskap om robotproduksjon. Konsernledelsen har ansvar for at robotene blir produsert etter gjeldende regler og for at robotene har det bra underveis i produksjonen. Konsernledelsen har også ansvar for best mulig utnyttelse av råvarene og selvsagt lavest mulig grad av feil. Roboter som blir feilprodusert kan gjøre stor skade på seg selv og i samfunnet.

16 Kontroll av kvalitet: Fabrikksjefene er inhabile når det gjelder kontroll av egen produksjon. Konsernledelsen har ansvaret, men har ikke alltid kompetansen?

17 Resultater Resultat i ditt konsern: Råvareutnyttelse= 52 % Feil i produksjonen – alvorlige klager: 9,8 % Resultater på nasjonalt nivå: Råvareutnyttelse = 89 % Feil i produksjonen – alvorlige klager: 3,4 %

18 Hva gjør du for å sikre gode produkter og dermed en solid fremtidig fortjeneste? Som styreleder i konsernet? Som administrativ leder av konsernet? – Drøft i grupper på tre og tre: 5 minutter – Noter 3 viktige tiltak fra hver gruppe i prioritert rekkefølge

19 Ser vi paralleller til skolen? Hva gjør politikerne for å sikre et godt miljø og gode læringsforhold for elevene? Hva gjør kommuneadministrasjonen for å sikre et godt miljø og gode læringsforhold for elevene?

20 Hva gjør du for å sikre gode produkter og dermed en solid fremtidig fortjeneste? Som styreleder i konsernet? Som administrativ leder av konsernet? – Drøft i grupper på tre og tre: 5 minutter – Noter 3 viktige tiltak fra hver gruppe i prioritert rekkefølge

21 Evt. forslag: Skaffe skolefaglig kompetanse hos skoleeier Hva er det svake ledd? Hvor trenges å sette inn analysen. Ressursutnytting – mer involvering i alle ledd for å øke utbytte… Det ordner seg ikke av seg selv

22 Skoleeiere i Øst-Finnmark Skoleeiers ansvar § 13 i Opplæringsloven § 13-1, avsnitt 4: Kommunen skal ha skolefagleg kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået § Ansvarsomfang: – Et forsvarlig system for vurdering om lover og forskrifter overholdes. – Sikre oppfølging av disse vurderingene. – Sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene – kvalitetsutvikling

23 .

24 Beskrivelse av hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling : Organisasjonskart Mål på opplæringsområdet Beskrivelse av skoleeiers myndighet er delegert og fordelt mellom ulike nivå i styringssystemet. Viktig at det er klarhet med hensyn til hvem som har beslutningsmyndighet i forhold til hva. Ansvar og myndighet de ulike nivåene har til å ta stilling til om regelverket generelt sett blir etterlevd, må være klargjort. Videre må det klart fremkomme det ansvar de ulike nivåer har til å ta konkret stilling til om regelverket blir etterlevd i den enkelte situasjon.

25 Oversikt over lover og forskrifter og styringsdokumenter på området: Opplæringsloven med forskrifter Privatskoleloven med forskrifter og vedtak om godkjenning Forvaltningsloven Kommuneloven Læreplanverket for Kunnskapsløftet (forskrift) Lokale læreplaner Organisasjonskart Delegasjonsreglement Økonomiplan/budsjett Skoleeiers lokale planer (også jf avtaleverket) Skolenes planer Veiledere om regelverk som er utarbeidet av sentrale myndigheter

26 Oversikt over lover og forskrifter og styringsdokumenter på området: Opplæringsloven med forskrifter Privatskoleloven med forskrifter og vedtak om godkjenning Forvaltningsloven Kommuneloven Læreplanverket for Kunnskapsløftet (forskrift) Lokale læreplaner Organisasjonskart Delegasjonsreglement Økonomiplan/budsjett Skoleeiers lokale planer (også jf avtaleverket) Skolenes planer Veiledere om regelverk som er utarbeidet av sentrale myndigheter

27 Oversikt over lover og forskrifter og styringsdokumenter på området: Opplæringsloven med forskrifter Privatskoleloven med forskrifter og vedtak om godkjenning Forvaltningsloven Kommuneloven Læreplanverket for Kunnskapsløftet (forskrift) Lokale læreplaner Organisasjonskart Delegasjonsreglement Økonomiplan/budsjett Skoleeiers lokale planer (også jf avtaleverket) Skolenes planer Veiledere om regelverk som er utarbeidet av sentrale myndigheter

28 Beskrivelse av hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling : Organisasjonskart Mål på opplæringsområdet Beskrivelse av skoleeiers myndighet er delegert og fordelt mellom ulike nivå i styringssystemet. Viktig at det er klarhet med hensyn til hvem som har beslutningsmyndighet i forhold til hva. Ansvar og myndighet de ulike nivåene har til å ta stilling til om regelverket generelt sett blir etterlevd, må være klargjort. Videre må det klart fremkomme det ansvar de ulike nivåer har til å ta konkret stilling til om regelverket blir etterlevd i den enkelte situasjon.

29 Kvalitetsvurdering Sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene:

30 Indikator: Grunnskolepoeng:. Sluttvurdering med standpunktkarakterer og eksamenskarakterer:

31 Indikator: Kommunebarometeret 20 %Frafall vgs siste 5 år 10 %Avgangskarakter siste 4 år 10 %Avgangskarakter siste år 10 %Nasjonale prøver 5. trinn siste 4 år 10 %Nasjonale prøver 8. trinn siste 4 år 10 % Nasjonale prøver 9. trinn siste 4 år 5 %Nasjonale prøver, gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå siste 3 år 5 % Gruppestørrelse – antall lærere pr elev 5 %Trivsel 7. trinn siste 5 år 5 %Trivsel 10. trinn siste 5 år 5 % Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning trinn 5 % Andel elever som får spesialundervisning – snitt siste 4 år 2,5 %Andel ansatte i SFO med relevant utdanning 2,5 %Foreldrebetaling full plass i SFO

32 Kommunebarometeret Finnmark, Sogn og Fjordane, Hedmark og Møre og Romsdal

33

34

35 Kommunebarometeret l Måsøy 223, Nesseby 248 Loppa 281

36 Utvikling av skolene i Øst-Finnmark Kan og bør skolene og kommunene i Øst-Finnmark jobbe sammen om å styrke utviklingen? - Økt formalkompetanse – lærere Fylkesmannen og kompetansentre: Vest – Midt - Øst - Skolebasert kompetanseheving i personalet - Skoler som en lærende organisasjon v/ Skoleeiere, skoleledere og utviklingsveiledere Vest – Midt - Øst

37 Felles, god praksis på skolene? Besøkt noen skoler, ikke mulig på andre. Et utradisjonelt klasserom med gode resultater sosialt og faglig … Dele, dele, dele ….

38 Michael Fullan 1: Less effective strategy: Appeals to politicians – most logic – individualistic strategy …. Human capital by itself will not change itself….. Increase teacher education Investing in development Autonomy for the teachers. 2: More effective strategy: Invest in social learning-partnership. How schools can learn from each other. Groups – social capital and human capital. Good investment, people working on the same strategy. Needs a new kind of leadership: School leaders - Municipality - Directory/Government = Collaboration

39 Michael Fullan Powerful: Participate as a learner – indirect, more influenciable learning alongside the teachers. Collaborative strategies with and across units ALL 100 % involved.


Laste ned ppt "Mål for økta: Hva er ungdomstrinnssatsingen? Hva er skolebasert kompetanseutvikling? Kan vi satse utelukkende på ungdomstrinnet? Hvordan jobber vi sammen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google