Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

4) Forbud mot diskriminering  Læringskravene og litteraturen  Generelt om likhet og ikke- diskriminering i menneskerettighetsjussen  Særlig om diskrimineringsforbudet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "4) Forbud mot diskriminering  Læringskravene og litteraturen  Generelt om likhet og ikke- diskriminering i menneskerettighetsjussen  Særlig om diskrimineringsforbudet."— Utskrift av presentasjonen:

1 4) Forbud mot diskriminering  Læringskravene og litteraturen  Generelt om likhet og ikke- diskriminering i menneskerettighetsjussen  Særlig om diskrimineringsforbudet i EMK og SPR

2 Diskrimineringsforbud (1)  Kunnskapskravene: ”god forståelse av”... ”det alminnelige diskrimineringsforbud i EMK og i KSP”  Læreboksituasjonen Høstmælingens behandling Møses behandling  Andre kilder til forståelse av diskrimineringsforbudet General Comment nr. 18 (for SPR) Explanatory report til EMK P 12 art. 1 Annen litteratur Tvisteløsningspraksis

3 Diskrimineringsforbud (2)  Likhetsprinsippet grunnleggende for alle rettssystemer Nær sammenheng med sentrale menneskerettslige formål:  Rettsstat, demokrati, individuell verdighet  Rettferdighet og likhetstanker  Likevektsrettferdighet og fordelingsrettferdighet  Traktatfestede uttrykk for likhetstanken Slaveriforbudet (eks. EMK art. 4) Kravet om uavhengige og upartiske domstoler (eks EMK art 6(1))  Likhetsprinsippet som tolkingsmoment Eks. Niemietz mot Tyskland, Series A 251-B (1992) § 29(3)

4 Diskrimineringsforbud (3)  Diskrimineringsforbudet Et uttrykk for likhetsprinsippet Folkerettslige uttrykk for diskrimineringsforbudet utenfor menneskerettighetstraktatenes område:  Investeringsavtaler  Sedvaneretten, eks. Barcelona Traction (1970): systematisk rasediskriminering forbudt EU/EØS-rettens diskrimineringsvern Diskrimineringsforbud en gjenganger i det menneskerettslige traktatverket:  Rasediskriminerings- og kvinnediskrimineringskonvensjonene – og norsk inkorporeringslovgivning 2005  ØSK art. 2 nr 2, BK art. 2

5 Diskrimineringsforbud (4)  Særlig om diskrimineringsforbudene i EMK og SPR EMK art. 14 (og EMK P12 art. 1) SPR art. 2 nr. 1 og SPR art. 26  Aksessoriske og generelle diskrimineringsforbud Hva er et generelt diskrimineringsforbud? Hva er et aksessorisk diskrimineringsforbud?

6 Diskrimineringsforbud (5)  Hvem har krav på et vern etter diskrimineringsforbudene i EMK og SPR? SPR art. 2 og 26: enkeltindivider EMK art. 14: avhenger av den enkelte rettighet en knytter diskrimineringsvernet til  Individer  Organisasjoner: Pine Valley Development Ltd m. fl. mot Irland, Series A 222 (1991) §§ Verein gegen Tierfabriken mot Tyskland, Reports 2001-VI § 86

7 Diskrimineringsforbud (6)  Hvem er forpliktet etter diskrimineringsforbudene? Offentlige myndigheter  Hvor fremkommer dette i lovteksten? Private aktører?  Arbeidsmarkedet, boligmarkedet, osv.  Behovet for et diskrimineringsvern som også omfatter privat diskriminering  Hvordan blir privat diskriminering adressert i traktatene?

8 Diskrimineringsforbud (7)  Hva slags forpliktelser kan utledes av diskrimineringsforbudet?  Negative forpliktelser  Positive forpliktelser  Hvor langt rekker plikten til å sikre at diskriminering ikke skjer i privat regi?  Enkelte traktater går langt i å oppfordre til slike tiltak  SPR art 26: en viss grad av plikt (”skal... Forby enhver for for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskttelse mot forskjellsbehandling”) – kan dette tas bokstavelig? General Comment nr. 18 § 10  EMK art. 14: ”sikre” skal forstås som en viss grad av handlingsplikter, hvor en effektiv beskyttelse av en rettighet forutsetter slike tiltak Explanatory Report til P12 art. 1: begrenset rekkevidde Nachova m. fl. mot Bulgaria, dom §§ : ”an obligation to use best endeavours and not absolute... The authorities must do what is reasonable in the circumstances”

9 Diskrimineringsforbud (8)  Litt om ”positiv særbehandling” Villet, systematisk og offentlig forskjellsbehandling med det formål å oppnå likhet på sikt Tillatt i forhold til diskrimineringsforbudene?  Avhenger av kriteriene for konvensjonsstridig diskriminering Påbudt etter diskrimineringsforbudene?  Avhenger av rekkevidden av de positive forpliktelser  Den belgiske språksaken, Series A 6 (1968) § 10(1) ”not incompatible with Article 14”  Men kan det være påkrevet?

10 Diskrimineringsforbud (9)  Vilkårene for konvensjonsstridig diskriminering: 1) Grunnvilkåret om forskjellsbehandling 2) Forskjellsbehandling må ha skjedd på bakgrunn av en persons ”status” 3) Forskjellsbehandlingen må ikke ha en saklig og rimelig begrunnelse

11 Diskrimineringsforbud (10)  1) Grunnvilkåret om forskjellsbehandling Problemet med ordlyden i EMK art. 14 og SPR art. 26  EMK art 14s engelske og franske versjoner ulike  SPR art 26: forskjellsbehandling tilstrekkelig? Praksis  ”difference in treatment”  Forutsetter at ett reelt forhold vurderes opp mot (minst) ett annet reelt forhold  Hvor likens må de to (eller flere) forholdene være? Analoge tilfeller/sammenlignbare tilfeller/”persons in similar situations” (Sunday Times mot Storbritannia nr 2, Series A 217 (1991) § 58 /”relevantly similar situations” (Fredin mot Sverige, Series A 192 (1991) § 60 Ikke krav om ensartede tilfeller  Bevisbyrden ligger på den som påstår seg diskriminert

12 Diskrimineringsforbud (11)  2) Forskjellsbehandlingen må være foretatt på bakgrunn av vedkommendes ”status” SPR art 26 ”status”/”stilling”; EMK art 14 ”status” Eksemplifiseringene ”annen status”  Eksempler: funksjonshemming, alder, seksuell orientering  Hva er ikke status?

13 Diskrimineringsforbud (12)  3) Forskjellsbehandlingen må ha en saklig og rimelig begrunnelse for ikke å bli regnet som diskriminering EMK: Den belgiske språksaken, Series A (1968) § 10 ”if the distinction has no objective and reasonable justification”  Henvisning til ”principles... extracted from a large number of democratic states”  Hva er usaklig og hva er urimelig? SPR: General Comment nr. 18 § 13 To delkomponenter ifølge EMD:  a) Er forskjellsbehandlingen foretatt for å oppfylle et legitimt mål (”legitimate aim”)? Hva er et legitimt formål med å drive forskjellsbehandling?  b) Er forskjellsbehandlingen (”no reasonable relationship of proportionality between the means employed and the aim sought to be realised”) Når er forholdsmessighetskravet oppfylt? Hva skal måles opp mot hverandre? Hvem har bevisbyrden?

14 Diskrimineringsforbud (13)  Når foreligger det brudd på diskrimineringsforbudet når det en klager over gjelder myndighetenes passivitet? Totalvurderinger av rekkevidden av de positive forpliktelsene  Enkelte former for forskjellsbehandling regnes som mer ”suspekt” enn andre: Eks. kjønnsdiskriminering, rasediskriminering, riskriminering på bakgrunn av seksuell orientering Når vil en komme til at en klassifisering er ”suspekt”? Hvilke klassifiseringer regnes ikke som suspekt?  Direkte og indirekte diskriminering behandles likt Den belgiske språksaken, Series A 6 (1968) § 10 ”aims and effects”

15 Diskrimineringsforbud (14)  Norsk lovgivningspraksis på diskrimineringsområdet: Grunnlovens manglende vern Mrl nr 30 § 2 jf. EMK art. 14 og SPR art. 2 og 26, ØSK art. 2 og BK art. 2 Diskrimineringsloven (ikraft ) §§ 2 (inkorp. RDK) og 3 (generelt diskrimineringsforbud på bakgrunn av religion og etnisitet) Likestillingsloven nr. 45; lovendring nr. 38 (inkorp. Kvinnediskr.konv) Arbeidsmiljøloven kap X A og X B; ny arb.miljøl kap 13: diskrimineringsforbud i arbeidslivet Boliglovgivningen (boligbyggelagl nr 38 § 1-4; borettslagsloven nr 39 § 1-5; husleieloven § 1-8, eierseksjonsloven nr 31 § 3a Forvaltningsrettens uskrevne diskrimineringsforbud Straffelovens særskilte bestemmelser: strl. § 135a og 349a Utkast til lov mot diskriminering av funksjonshemmede


Laste ned ppt "4) Forbud mot diskriminering  Læringskravene og litteraturen  Generelt om likhet og ikke- diskriminering i menneskerettighetsjussen  Særlig om diskrimineringsforbudet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google