ULYKKESFOREBYGGENE ARBEID GIR HELSEØKONOMISK GEVINST Skadeforebygging vil fjerne sykehuskøer Inggard Lereim Prof. Dr. med. Viseadm. Direktør Ullevål universitetssykehus.

Presentasjon om: "ULYKKESFOREBYGGENE ARBEID GIR HELSEØKONOMISK GEVINST Skadeforebygging vil fjerne sykehuskøer Inggard Lereim Prof. Dr. med. Viseadm. Direktør Ullevål universitetssykehus."— Utskrift av presentasjonen:

1 ULYKKESFOREBYGGENE ARBEID GIR HELSEØKONOMISK GEVINST Skadeforebygging vil fjerne sykehuskøer Inggard Lereim Prof. Dr. med. Viseadm. Direktør Ullevål universitetssykehus

2 Personskadeulykker i Norge som helse- problem relatert til andre store sykdomskategorier Grunnlag: WHO’s helseparametra tapte liv, tapte leveår, tapte liggedøgn i sykehus 1.Hjerte- /karsykdommer 2.Personskadeulykker 3.Kreftsykdommer

3 Ulykkesbildet i Norge Hjemmeulykker28 Fritidsulykker17 Arbeidsulykker16 Idrettsulykker16 Trafikkulykker 9 Gateulykker (ikke trafikk)10 Voldsskader 4 Totalt 100 N = 425000

4 Ulykkes- og personskadereduserende arbeid basert på sykehusdata *Initiativ *Identifisere et problem *Kartlegge omgang/alvorlighet *Vurdere forebyggende potensiale *Faglig bearbeidelse *Publikasjon

5 Nasjonal historikk ulykkesforskning Sentralt Norsk førstehjelpsråd med samarbeidende organer har drevet ulykkes- og skadeforebyggende informasjon i flere tiår. Trafikkulykkesforsking i Oslo fra 1965 (f.eks. Kirkeveiprosjektet, Ringkjøb, Blikra, Bøe). Prosjekter i regi av Arbeidsdirektoratet. Samferdselsdepartementet - Vegdirektoratet SosialdepartementetSIFFLandbruksdepartementetForsikringsbransjen

6 INTERNASJONAL HISTORIKK Krigskirurgiske beskrivelser fra 1. verdenskrig Arbeidsulykkesbeskrivelse fra mellomkrigstiden Omfattende krigskirurgisk dokumentasjon fra 2. verdenskrig Spredt ulykkesmedisinsk forskning i Europa i 50-årene Økende systematisering og samarbeid internasjonalt fra 60-årene

7 Institusjoner med bred erfaring i eksperimentell biomekanisk basert ulykkesforskning Stap Institute, UCLA O.N.S.E.R., Paris Gøteborgs univeritet -Chalmers Tekniske Høgskole -Sahlgrenska Sjukhuset Birmingham universitet, UK “Anstendige” bilprodusenters laboratorier

8 Trafikkmedisinsk forskning fra 1970 Samarbeid om dette tema med NTH fra 1975. Med SINTEF fra 1980. Samarbeid RiT - Trondheim kommune fra 1984. Eksempler: Ulike trafikkulykkesspørsmål Arbeidsulykker Barneulykker Jord- og skogbruksulykker

9 FOLKEHELSAS SKADEREGISTER OPPRETTET SOM ET PRØVEPROSJEKT I 1985. SENERE GJORT PERMANENT. Deltakende sykehus: *Sentralsykehuset i Rogaland *Harstad Sykehus *Sentralsykehuset for Buskerud *Regionsykehuset i Trondheim (største enhet)

10 Eksisterende øvrige registre Statistisk Sentralbyrås dødsårsaks- register Norsk Institutt for sykehusforskning Rikstrygdeverkets sykepenge- statistikk Forsikringsselskapenes registre Statistisk Sentralbyrås statistikk over vegtrafikkulykker Arbeidstilsynets og Olje- direktoratets registre over yrkesskader

11 Viktige grunnforutsetninger for drift av et effektivt ulykkesregister Registerets formålRegisterets formål Hvem er ansvarligHvem er ansvarlig Hvem utfører det praktiske arbeidet, datakvalitetHvem utfører det praktiske arbeidet, datakvalitet Konfidensialitet - personvernKonfidensialitet - personvern DatakvalitetDatakvalitet Tilgangskontroll, klargjøring av eventuelle oppdragsgivere og samarbeidspartnereTilgangskontroll, klargjøring av eventuelle oppdragsgivere og samarbeidspartnere

12 Nødvendig grunnlag for klinisk ulykkesforskning Kunnskap om biomekanikk - herunder høyenergi - lavenergi Stumpe traumer Skarpe traumer Akselerasjon Deselerasjonsforhold Toleransegrenser Ulike aldersgrupper

13 Bakgrunn for å etablere et nasjonalt ulykkesregister Ulykker med personskader representerer et stort helseproblem Belastning på den akuttmedisinske kapasitet, spesielt fra operativ virksomhet Belastning på rehabiliteringkapasitet Invalidisering Personlig og familiær lidelse Produktivitetstap Helseøkonomi - samfunnsøkonomi

14 Krav til ulykkesforskere, forts. Variabler som må gå inn i ulykkesregisteret i helsevesenet Ulykker Kjønn, alder, bostedskommune, yrke, bransje, næring Ulykkestype - kategori Ulykkessted - nøyaktig topografisk angivelse - digitalisert kart

15 Krav til ulykkesforskere, forts. Beskrive: Aktivitet i ulykkesøyeblikket Skademekanisme, herunder ulykkesutløsende og skadevoldende produkt

16 Nødvendige registreringer i tillegg til generell registrering: Ytre omstendigheter som: vær- og føreforhold tidsfaktorer ulykkesutløsende faktor skadevoldende element fartsforhold innbyrdes vekt- og størrelsesforhold ved flere involverte tekniske elementer (f.x. flere biler)

17 Forts. nødv. reg. skadelidtes posisjon i ulykkesøyeblikket relatert til skadevoldende element tidsforhold rask - langsom hendelse vitners observasjon av skadelidte de første minutter etter ulykken initial behandling transportbehandling behandling i sykehus

18 Viktige variabler, forts. Diagnose Skadet kroppsdel Alvorlighetsgrad av skadene (AIS, ISS) Behandling (operasjoner, intensivbehandling,rehabilitering) Antall døgn innlagt Rehabiliteringstid

19 Viktige variabler forts. Sosialøkonomiske konsekvenser utenom selve sykehusoppholdet:SykefraværRehabiliteringstid Medisinsk invaliditet Yrkesmessig invaliditet Kostnader for trygdevesenet Kostnader for forsikringsselskap Registrert død Tapte leveår-/tapte arbeidsår Tapt velferd

20 Bearbeidelsesmåte av ulykkesmaterialet: Egen bearbeidelse Skriftlig foredragMuntlig fremstilling (foredrag o.l.) Hjelp av andre profesjoner, sykehusenes mediakontakt Fagtidskrifter Populariserte versjoner til spesielle målgrupper Bearbeide for massemedia

21 Bearbeide materialet for: Ulike medisinske profesjoner Andre fagområder Offentlige myndigheter Organisasjoner med forutsetninger for å drive sykdoms- og skadefore- byggende arbeid Publikum - pasientgrupper F.eks.:Trafikanter Eldre grupper Idrettsutøvere Ulike yrkesorganisasjoner

22 Generell bearbeidelse av skadematerialet for praktisk bruk Bruk av fullstendig og gode kodeverk. Nøyaktighet under koding og bearbeidelse av data. Innhenting av sammenlignbare materiale. Samle inn stort nok materiale til å sikre Tilstrekkelig utsagnsverdi. Være presis og konkret i uttrykksform. Velge samarbeidspartnere som har mulighet for å videreføre bearbeidet data i praktisk forebyggendehandling.

23 LOKALE DATA Generelle krav til nøyaktighet ogGenerelle krav til nøyaktighet og detaljering av innsamlede data må overholdes Lokal stedfesting er særdeles viktig.Lokal stedfesting er særdeles viktig. NB: Digitaliserte kart for bydel, kommune, fylke og region Samarbeide med lokale myndigheterSamarbeide med lokale myndigheter Med foreldregrupperMed foreldregrupper Med eldregrupperMed eldregrupper Med organisasjoner som har ansvar for drift av anlegg (f.eks. idrettsanleggMed organisasjoner som har ansvar for drift av anlegg (f.eks. idrettsanlegg

24 Lokale data, forts. Lære opp annet personell til å drive forebyggende arbeid i lokalmiljøet.Lære opp annet personell til å drive forebyggende arbeid i lokalmiljøet. Gi det lokalpolitiske miljø godt grunnlag for å treffe riktige beslutninger i :Gi det lokalpolitiske miljø godt grunnlag for å treffe riktige beslutninger i : -Reguleringer -Utførelse av offentlige prosjekt Bevilling til forebyggende arbeidBevilling til forebyggende arbeid

25 Nasjonale data Smarbeid med ulike departementer og underliggende organer som: HelsetilsynHelsetilsyn VegdirektoratVegdirektorat ArbeidsdirektoratArbeidsdirektorat ProduktkontrollenProduktkontrollen Påvirke lovgivningPåvirke lovgivning Påvirke utarbeidelse av forskrifterPåvirke utarbeidelse av forskrifter

26 Bestemmelser om sikring av barn i bil 3 års registrering Fremleggelse av data for Vegdirektorat og Samferdselsdep. Vedtak om påbudt sikring av barn i bil

27 Samme registrering etterfølgende 3 år Resultat: Halvering av antall drepte barn i bil Reduksjon av andel skadde på barn i bil med 35%

28 Redusert avgift på sikkerhetsutstyr i bil Innskjerpede regler for hjelmbruk -under sykling -bruk av rulleskøyter, rulleski, skateboard Utvikling av aktivitetsrelatert sikkerhetsutstyr/beskyttels esutstyr

29 Landbruksulykker Prospektiv studie Registrering av ulykker i Sør- Trøndelag fylke 2 intervensjonskategorier 1.Forebyggende informasjon 2.Forebyggende informasjon og instruksjon Resultat: Reduksjon i antall skadde ved intervensjon 15% Ved intervensjon 20% Signifikant nedgang i gj.snittlig alvorlighetsgrad av skadene. 20 % reduksjon i sykmelding 30 % reduksjon i andel innlagte

30 Idrettsskader 10 års-materiale 89 – 2000. Prosjektregistrering Beskrivelse av skademekanismer og skadevoldende elementer Intervensjon informasjon instruksjon tekniske endringer i anleggene måltrettet skadeforebyggende egentrening Reduksjon i antall idrettsskader med 35 % Reduksjon i andel innlagte fra 10 – 5 % Signifikant reduksjon i alvorlighetsgrad av skadene

31 Eksempler på regelendringer Målburulykker Løse håndballmål har forvoldt dødelig skade ved at disse har veltet over lekende barn Skiflyging – antall hopp pr. dag redusert fra 6 til 4. -bedre konsentrasjon -fall med påfølgende alvorlige skader henimot eliminert Eksempel på 3 siste VM 2000 hopp – 6 fall – 3 mindre alvorlige skader

32 Belastning på sykehusene 425000 personer behandles i sykehus for skader hver år. -10% av disse er innlagt, hvorav majoriteten trenger operativ behandling

33 Operasjonsaktivitet ved store sykehus som behandler personskader og foretar planlagte operasjoner Øyeblikkelig hjelp v 63 – 65 % Planlagte operasjoner 35 – 37% En vesentlig årsak til operasjonskøer i sykehus er overbelastning av: -operasjonskapasitet - postoperativ behandlingskapasitet - intensiv behandlingskapasitet - rehabiliteringskapasitet

34 Konsekvens Ulykkes- og personskadeforebyggelse kan redusere dette problemet Ved en reduksjon av operasjonskrevende personskader med 25% vil en vesentlig del av operasjonskøene være eliminert

35 Politisk engasjement i ulykkesforebyggelse Økende engasjement opp gjennom 80-årene med bakgrunn i 70-årenes stygge trafikkulykkestall Økende engasjement for å få ned yrkesulykker, bl.a. Gjennom HMS-arbeid og andre tiltak Reduksjon i antall trafikkdrepte og alvorlige trafikkskader siste del av 80-tallet og første del av 90-tallet

36 Politisk engasjement i ulykkesforebyggelse forts. Igjen forverring av alvorlige personskader i trafikken de senere år. Tyngre å få bevilgning til ulykkesforebyggende forskning. Lite åpent politisk engasjement bortsett fra spredte mediautspill etter enkelt-tragedier

37 Konsekvenser av effektiv og kontinuerlig forebyggelse Spart personlig lidelse Spart familiær lidelse Spart familieøkonomi Helseøkonomi Samfunnsøkonomi Øket produktivitet

38 Konklusjoner Skadeforebyggende arbeid er en kollektiv forpliktelse internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Må ikke være skippertakspreget Skaderegistrering, ulykkesforskning og derav følgende godt begrunnede praktiske tiltak må være en kontinuerlig prosess Ovenstående eksempler har vist at det nytter