Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

4.4 Immaterialrett 4.4.1 Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "4.4 Immaterialrett 4.4.1 Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene."— Utskrift av presentasjonen:

1 4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene utformes for å få: –raskest mulig vekst av immaterielle goder –raskest mulig teknisk utvikling –størst mulig vekst i velferd (i vid forstand) –ønsket balanse i velferd mellom kort og lang sikt

2 4.4.2 Kompleksitet Mange kompliserende faktorer gjør generelle analyser nærmest uoverkommelige: Positive analyser av potensiell patentsøkers adferd usikkerhet om realisering av selve produktet/prosessen –intellektuelt/teknisk løsbart? –patenterbart (oppfinnelseshøyde,bredde)? –F&U-kostnader? –eksisterende/potensielle konkurrenters F&U, hvem kommer først? usikkerhet om markedet for produktet –etterspørsel etter ferdig produkt –mulige substitutter (konkurrerende produkter) –hva slags marked (monopol, duopol, oligopol)

3 4.4.3 Normative analyser: Er patenter ønskelige? Velferdsvirkninger avhenger bl.a. av –bearbeidelse og spredning av innovasjoner (design, tilpasninger til forskjellige anvendelser, markedsføring) –Eksterne virkninger (vaksiner, IT-nett) Gode (nok) insentiver uten patent? - fordelen ved å være først på markedet - fordelen ved å være først mht videreutvikling og læring - forretningshemmelighet - oppkjøp av nødvendige innsatsfaktorer (ressursødende) - reklamekampanjer for eget merke (ressursødende) - trusler om priskrig

4 4.4.4 Grunnleggende markedsmodell (for produkt) Monopol (og fullkommen konkurranse) A C B D E F G H JMengde Kr. Grensekostnad Grenseinntekt Etterspørsel, betalingsvillighet Fig. 1 Monopol: Tilpasning ved grenseinntekt= grensekostnad (C) Samfunnsøkonomisk overskudd: HCEF Konsumentoverskudd: GEF Monopolprofitt: HCEG normal avkastning) Alternativ tilpasning ved pris=grensekostnad (D) Samfunnsøkonomisk overskudd:HDF Konsumentoverskudd: HDF Ingen profitt (utover normal avkastning)

5 4.4.5 Patent gir monopol En rasjonell aktør vil investere (arbeidstid og andre ressurser) i realisering av immaterialrettslige goder i den utstrekning monopolprofitten overstiger avkastning annen aktivitet kan gi –Uten usikkerhet: Nåverdien av utnyttelsen av det immaterialrettslige gode (NV) minus F&U-kostnader (K) må være positiv. –Med usikkerhet: Inkludering av statistiske fordelinger av kostnader og inntekter, samt holdning til risiko. (Behandles ikke) –Personlig nytte: For (særlig) kunstverk vil aktørens personlige glede ved virksomheten og frembringelsen være en viktig komponent i tillegg til den økonomiske i snever forstand.

6 4.4.6 Incentiver til innovasjoner (og andre immaterielle goder) Incentiver som funksjon av markedsstruktur Hvordan vil forskjellige aktører forholde seg hvis de finner opp en produksjonsprosess som reduserer grensekostnadene for et produkt de produserer og som kan patenteres (gis monopol)?

7 Samfunnsplanlegger AB D* D F H JMengde Kr. Grensekostnad etter innovasjon Etterspørsel (og marginal betalingsvillighet) H* Grensekostnad før innovasjon B* Fig. 2 Hvis all produksjon drives av en samfunnsplanlegger med størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd som målsetning, vil prisen både før og etter innovasjonen settes lik grensekostnaden. Prisreduksjonen vil bli lik reduksjonen i grensekostnadene. Samfunnsøkonomisk overskudd før innovasjon: HDF Samfunnsøkonomisk overskudd etter innovasjon: H*D*F Økning i samfunnsøkonomisk overskudd: H*D*DH

8 Monopolist Rasjonell monopoladferd Monopolprofitt før innovasjon: HCEG Monopolprofitt etter innovasjon: H*C*E*G* Tillegg: H*L*CH (= lavere kostnader for tidligere omsatt mengde) L*C*E*K* (= monopolprofitt på økningen i omsatt mengde) ReduksjonG*K*EG (= redusert monopolprofitt på tidligere mengde) A C* B* E* F G* H JMengde Kr. Grensekostnad etter innovasjon Etterspørsel Grensekostnad før innovasjon E C B G H* K* L* Fig. 3

9 Erstatningseffekten (”replacement effect”): Innovasjonen vil gjøre det lønnsomt for monopolisten å sette ned prisen, noe som gir (i tillegg til kostnadsreduksjonen) to virkninger mht profitten: profitten for den tidligere omsatte mengde reduseres tilleggsenhetene gir et tilskudd til profitten Erstatningseffekten går ut på at en del av tilskuddet til profitten fra de nye enhetene kan sies å erstatte profittreduksjonen på de øvrige enheter. Investering i F&U er lønnsomt for monopolisten hvis neddiskontert økning i profitt (  ) er høyere enn investeringskostnadene (I). Hvis den årlige profitt er konstant, og vi ser bort fra renten, må et patent vare i minst I/  år for at investeringen skal være lønnsom for monopolisten.

10 Samfunnsøkonomisk virkning Økning i samfunnsøkonomisk overskudd: L*C*E*E En monopolist vil redusere prisen mindre enn en samfunnsplanlegger, og den omsatte mengde vil øke mindre enn for samfunnsplanleggeren. –Dødvektstap Monopolprofitten øker mindre enn det samfunnsøkonomiske overskudd: for svakt incitament?


Laste ned ppt "4.4 Immaterialrett 4.4.1 Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google