Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Erstatningsrettsforelesninger Vår 2015 Professor Dr. juris Erling Hjelmeng Institutt for privatrett, UiO.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Erstatningsrettsforelesninger Vår 2015 Professor Dr. juris Erling Hjelmeng Institutt for privatrett, UiO."— Utskrift av presentasjonen:

1 Erstatningsrettsforelesninger Vår 2015 Professor Dr. juris Erling Hjelmeng Institutt for privatrett, UiO

2 Oversikt temaer Innføring i erstatningsrett Ansvar på culpagrunnlag Ulovfestet objektivt ansvar Erstatningsutmåling –Merk omfattende endringsforslag i NOU 2011:16 om økt standardisering av erstatningen Arbeidsgiveransvar, bilansvar, årsakssammenheng og medvirkning/lempning i Trine-Lise Wilhelmsens forelesninger

3 Faglærerteamet Fagansvarlig: –Prof. Trine-Lise Wilhelmsen, NIfS (pt. sykemeldt) Prof. Erling Hjelmeng, IfP (ons ) (fung) Kurslærere –Prof. Trond Solvang, NIfS (ons ) –1. aman. Henrik Bjørnebye, NIfS (man ) –1. aman. Birgitte Hagland, IfP (tirs ) –Eksterne kurslærere

4 Introduksjon Erstatning er læren om plassering av risiko for inntrådt skade Felles prinsipper for personskader, tingsskader, i private og ervervsmessige forhold –For eksempel: Erstatning for blind vold og mangelsansvar i kjøpsretten Historikk –Hovedlinjer, prinsipper og avveininger utviklet i rettspraksis –Enkeltforhold lovregulert Kriminallov 1842 – Strl. ikrl Skl –Romerrettslig innvirkning

5 Hensyn bak erstatningsinstituttet Reparasjon –Rettferdighet, oppreisning Prevensjon –”Oppdragende” effekt, jf. straff –Intet selvstendig hensyn, mer et biprodukt –Rettsøkonomi (f.eks. optimal prevensjon / hvem er mest effektiv til å forebygge?) Pulveriseringshensyn Hvordan brukes erstatningsretten i praksis? –Selve erstatningskravet ikke alltid det overordnede –Erstatning: Den sentrale privatrettslige sanksjonsmekanismen

6 Plasseringen i rettssystemet Stiftelsesgrunnlag for et pengekrav Deliktsansvar og kontraktsansvar –Kjøpsrett: Kontrollansvar og skyldansvar –Betydning, særlig foreldelse og identifikasjon –Ulik funksjon: Skape oppfyllelsespress det primære i kontrakt –Rt Hanekleiv: Vurdert etter begge grunnlag Erstatning og forsikring –Nærmere om regress og fradrag under utmåling Erstatning og trygd ”Alminnelig erstatningsrett” –Generelle ansvarsgrunnlag –Regler om rettsvirkninger, årsakssammenheng, utmålingsprinsipper –Ofte i praksis: Spesifikt pliktbrudd ansvarspådragende, jf. f.eks. profesjonsansvar

7 Rettskildespørsmål Ansvarsgrunnlagene i hovedsak ulovfestet –Enkelte typer objektivt ansvar lovregulert Skadeserstatningsloven 13. juni 1969 nr. 26 –Særskilte ansvarsgrunnlag –Utmåling av erstatning –Flere skadevoldere/regress Annen lovgivning –Oppstiller handlenormer og ”ansvarshjemmel” Rettspraksis –Angir vurderingstemaer –Behandling av konkrete ansvarssituasjoner –Utmålingsprinsipper Sedvaner Reelle hensyn

8 Europa og innflytelse gjennom EØS EØS-avtalen gjennomført i norsk rett Erstatningsretten ”nasjonal”, men EØS-rettslige minstekrav Erstatningssanksjonerte handlenormer i EØS-retten –Rt Finanger II –Rt Trafikk og anlegg Arbeidene med en enhetlig erstatningsrett i Europa –"Principles of European Tort Law" (PETL) og –"Principles of European Patrimonial Law" (PEPL) –Mer info: og

9 Erstatning og menneskerettigheter EMK gjennomført i norsk rett (menneskerettighetsloven) Erstatning for menneskerettighetsbrudd –Erstatningsretten som ”sanksjonsnorm” –Håndhevelse av menneskerettigheter gjennom erstatning –Menneskerettighetsdomstolen, jf. dykkersaken EMDN (5. desember 2013), brudd på art. 8, jf. art 41 Statens ansvar for å beskytte borgerne mot inngrep i deres menneskerettigheter –Rt s. 588 –Staten hadde ikke fulgt opp ilagt besøksforbud tilstrekkelig

10 Erstatning og menneskerettigheter Menneskerettighetene innenfor den erstatningsrettslige ansvarsnormen: Kollisjon mellom menneskerettigheter Avveining –Ytringsfrihet versus privatlivets fred –Ytringsfrihet versus ærekrenkelse, HR dom 5. mars 2014 Menneskerettigheter og adgang til domstolene Beviskrav og uskyldspresumsjon, Rt Samlet sett: Erstatningsretten ikke lenger utelukkende ”nasjonal”

11 Grunnvilkår i erstatningsvurderingen Ansvarsgrunnlag –Ansvarshjemmel Økonomisk tap –Utgangspunktet om full erstatning Årsakssammenheng –Krav om adekvans Erstatningsansvar er normalt rettsvirkningen av et pliktbrudd –Fastleggelse av handlenorm –Fastleggelse av rettsvirkning Årsakssammenheng Utmåling av tap

12 Struktur 1 Skade/vernet interesse –Tingsskade –Person –Ren formuesskade –Økonomisk / ideell skade (forslag om utvidelse til ”smerteerstatning” i NOU 2011:16, men begrensede beløp) Ansvarsgrunnlag –Culpa Ulovfestet avveining Skrevne normer for forsvarlig adferd –Ulovfestet objektivt ansvar –Lovfestet objektivt ansvar Arbeidsgiver Motorvogn/Yrkesskade – kombinasjon med forsikringsplikt

13 Struktur 2 Årsakssammenheng –Faktisk årsakssammenheng –Avgrensning av ansvaret, adekvans Påregnelighet Nærhet Utmåling –Stilles økonomisk som om skaden ikke hadde inntruffet –Naturalreparasjon/pengeerstatning –Fortidig og fremtidig tap Skadelidtes forhold –Medvirket ved egen skyld, jf. Skl. § 5-1 Lempning

14 Om skaden og kvantifisering av den Utgangspunkt i ”realskade” (negativ effekt for skadelidte) som omsettes i en økonomisk verdi –Tingsskade –Personskade –Ren formuesskade (Lillestrømdommen, Rt , Rikstotodommen, Rt , Takstmann Rt ) –Utgifter for å avverge skade, Rt Skjerping bru Unntak fra krav om økonomisk tap –Menerstatning, skl. § 3-2 –Oppreisning, skl. § 3-5 –Vederlagssynspunkter/berikelse Aktuelt for eksempel ved uberettiget bruk av enerettsposisjon –Merk forslagene i NOU 2011:16 ”Smerteerstatning” og ”krenkelseserstatning”

15 Vernet interesse 1 Minstekrav: –Lovlig –Må harmonere med verdinormer, jf. Steriliseringsdom Rt og Rt Liv og helse (herunder psykisk helse) Eiendom –Rt om statens interesse i kulturminner Formuesrettigheter, jf. Rt : ”Når det er tale om rene formuestap, kan det oppstå spørsmål om det overhodet er erstatningsrettslig vernet.” Forholdet til adekvansvurderingen/tredjepartsskade

16 Vernet interesse 2 Mer om formuesrettigheter –Ikke vernet i sin alminnelighet, jf. for eksempel konkurranse mellom ervervsdrivende –Vurderes konkret Skrevne regler Ulovfestet Avtale –Domstolene har vid adgang til å innrømme erstatningsrettslig vern Rt Rikstotodommen (forventningen om tippegevinst ikke vernet) Rt Pionérdykker (forventningene til det offentliges saksbehandling vernet) Rt Ansvar for villedende takst (”Informasjonsansvar”: Forventningens grunnlag og styrke) Rt Hanekleiv: Næringsdrivende langs veier har risiko for endret trafikkmønster

17 Rekkevidden av vern Trekkes en grense for erstatningsvernet Henføres ofte under ”rettslig avgrensning i årsakssammenheng”/adekvans, jf. senere forelesninger Særlig rene formuesskader (”floodgate-argumentet) Avgrensning –Vernets utstrekning/beskyttede interesser –Krav om ”nærhet”, Rt Flymanøverdommen –”Konkret og nærliggende interesse”, Rt Kabeldommen Fokus: Se sammenhengen mellom ansvarsgrunnlag og adekvans/avgrensning av ansvaret

18 Skyldregelen - oversikt Culpanormen – den uforsvarlige/klanderverdige adferd rammes Grunnspørsmål: Burde skadevolder handlet annerledes, og ville dette avverget skaden? Historikk –Romerrett –Skyldregelen vokste frem som generell regel Helhetsvurdering, faktorene kan variere fra sak til sak, men strukturen i vurderingen ligger fast Grader av skyld culpa – dolus –Oppreisning –Forsikring

19 Culpanormens pliktside Hva avgjør spørsmålet om alternativ handling burde vært valgt? Oppstille en norm for forsvarlig adferd og vurdere avvik: Rolleforventning, – hvilke krav kan etter en helhetsvurdering stilles Bonus pater familias som hjelpebegrep –En ulovfestet, idealisert handlemåte –Gjelder også skadelidte: Hva kunne skadevolder forvente av skadelidte? –Gjort et poeng av kritikk Har en verdi ved å knytte adferden til det sedvanlige og akseptable, men Sedvanen kan sensureres, Rulledom Rt

20 Normer for forsvarlig adferd Adferden er lovregulert –Finnes det skrevne handlenormer, og kan disse legges til grunn for erstatningsvurderingen? –Relevans- og vektspørsmål –Høyesterett starter ofte her, jf. Damdom Rt Ulovfestet avveining –Skadeevne veiet mot handlingsalternativer (typisk person/tingsskader) –Brudd på berettigede forventninger/tillit (typisk rene formuesskader) Relasjonsspesifikke normer –Sedvaner –”God skikk”-normer

21 Ulovfestet avveining 1 Spørsmål om risiko for skade, skadens omfang og om det var klanderverdig at risikoen ikke ble eliminert Tilknytning til risiko – plassering av ansvar –Forbipasserende/tilskuere –Folkemengder Risikoens synbarhet –Skadevolder må ha hatt mulighet for å se at handling ga risiko for skade –Ubåtdommen, Rt

22 Ulovfestet avveining 2 Risikoens størrelse –Skadeevne = risiko x skadeomfang –Skadefrekvens: Rt Stigedom Jo større skadeevne jo større krav til alternativ handling –Lierdommen, Rt : ”Det kunne føre med seg betydelige faremomenter for folks og dyrs helsetilstand og for skader og ulemper på annen måte, dersom…” –Asfaltklump, Rt : ”Det innebar åpenbart et betydelig faremoment å kaste opphugget asfalt ut fra et vindu i 4. etasje mot åpen gate.” –Kafétrapp, Rt : Trappen i mislig forfatning: ”…kravene til vedlikehold maa stilles særlig strenge - nettop paa grunn av risikoen for ulykker.”

23 Ulovfestet avveining 3 Handlingsalternativ: Klanderverdig at ikke valgt Måtte avverget skaden – effektivitetshypotese Typer alternative handlinger –Kontroll, forebyggelse, passivitet –Stryn Skisenter Rt : redusere risikoen ”innen rimelighetens grenser” Gjennomførbarhet: Fysisk, praktisk, økonomisk? Nærliggende og enkelt alternativ, –Rulledom, Rt : ”…med enkle foranstaltninger og med ubetydelige meromkostninger kunne bli praktisk talt sikker, også for småbarn” –Smiedom, Rt : Risikoen ”uten nevneverdige omkostninger kunne hindres eller minskes…” Motsatt store oppofrelser Tidsaspekt: Parafinbøtte, Rt , skipsfører under press, uoversiktlig situasjon

24 Skadelidtes person – betydning i culpavurderingen Rolleforventning begge veier: Hva kan skadevolder forvente av skadelidte? –Skadelidtes person påvirker aktsomhetsstandarden Ta skadelidte som vedkommende er Damdom Rt : Eier av eiendom måtte forvente at foreldre passet barnet for faren dammen representerte Trampett Rt : Elevene ukyndige Forholdet til skadelidtes medvirkning –Utmålingsspørsmål: Adgang til nedsettelse ved egen skyld –OBS! ”Skadelidtes forhold” kan omfatte begge forhold

25 Skadevolders subjektive forhold Individuell underlegenhet –Pantocaindommen, Rt –Rt : "Advokat C's begrensede erfaring kan etter mitt syn ikke medføre at man stiller mindre krav til ham enn det man vil gjøre til en alminnelig erfaren advokat." Individuell overlegenhet –Trampettdom Rt ”…læreren var en erfaren gymnastikklærer med solid idrettsutdanning og opplæring blant annet i bruk av trampett…”

26 Learned Hand Formula Anses ofte som en ”universell” sammenfatning av culpanormen: ”the owner’s duty, as in other similar situations (taubåt som slet seg), to provide against resulting injuries is a function of three variables: (1) The probability that she will break away; (2) The gravity of the resulting injury, if she does; (3) The burden of adequate precaution. Possibly it serves to bring this notion into relief to state it in algebraic terms: if the probability be called P; the injury, L; and the burden, B; liability depends upon whether B is less than L multiplied by P: i.e. whether B < PL.” (159 F.2d 169, 173 (1947) Skadelidtes forhold ”mangler” Dette er ikke gjeldende rett, men en god spissformulering!

27 Skrevne normer for forsvarlig adferd 1 Relevans: –Normen må ta sikte på å beskytte skadelidte, samt hindre den type skade som er inntrådt To spørsmål: –Gir etterlevelse ansvarsfrihet, og –Gir overtredelse ansvar? Integritetskrenkelser vs. formuestap –Int. krenk: Sikkerhetsregler sier noe om aktsomhet –Rent formuestap: Spørsmål om hvilket vern normene på området gir Lovgivers formål ofte et annet enn å regulere erstatningsansvar Alternativt bygge normen på ulovfestet grunnlag, – Rt (Dresindom): Selvstendig vurdering av sikkerhetsforskrifter som alternativ til ulovfestet culpa

28 Skrevne normer for forsvarlig adferd 2 Furunkulose, Rt : "Før jeg går inn på aktsomhetsvurderingen, er det nødvendig å ta stilling til om oppdretterne i det hele er vernet av fiskesykdomsloven med forskrifter, på en slik måte at et eventuelt brudd på veterinærmyndighetenes plikter kan gi grunnlag for erstatning. Formulert på en annen måte: Etablerer fiskesykdomsloven med forskrifter utelukkende et samfunnsvern i videre forstand, eller beskytter loven også den enkelte næringsdrivende slik at han kan gjøre krav på erstatning gjeldende om veterinærmyndighetene i forhold til ham opptrer uforsvarlig og det som følge av dette oppstår tap.” Dresindom, Rt : Sikkerhetsforskrifter kunne ikke påberopes av personer som ulovlig befant seg på jernbanelinjen Slengtau, Rt : Forskrifter om lekeplasser for ”vage” til å gi veiledning (prem )

29 Relasjonsspesifikke normer Etablerte handlemønstre: ”God skikk-normer” –Stryn Skiheiser, Rt : ”Slike alminnelig aksepterte normer vil normalt ha betydning for vurderingen av hvilke krav som kan stilles til virksomheten” –Mange lovregler viser til ”god skikkstandarder” Verdipapirhandel, Eiendomsmegling, Revisorloven, God advokatskikk –Kan ha et ”oppdragende” formål, idealisert standard –Etterlevelse normalt ansvarbefriende –Overtredelse ikke automatisk ansvar, jf. Rt Ivaran: "Jeg ser det imidlertid samtidig som klart at et brudd på 'god revisjonsskikk' ikke uten videre kan sees som erstatningsbetingende uaktsomhet" Sakkyndiges uttalelser –Ikke avgjørende –Dokumenterer bransjeoppfatningen

30 Profesjonsansvaret: Spørsmål om særskilte rolleforventninger Særskilt målestokk: –”Strengt ansvar”, men et visst rom for feilvurderinger Rt Ivaran "Det er her tale om erstatningsansvar for profesjonsutøvere. Partene synes å være enige om det generelle rettslige utgangspunktet - at det gjelder et strengt profesjonsansvar, men at det likevel er rom for en viss kritikkverdig atferd før det blir tale om erstatningsbetingende uaktsomhet" Advokater, leger, revisorer, eiendomsmeglere Styres ofte av god-skikk normer, jf. f.eks. revisjonsstandarder Lovregulering, ex. særskilte plikter for økon. rådgivere

31 Oppsummering: En forklarings- modell Illustrasjonen er hentet fra Asbjørn Kjønstad: En modell for culpavurderingen, Tidsskrift for erstatningsrett nr. 2/2005

32 Objektivt ansvar – innledning Stikkord: –Enkelte aktiviteter kan være farlige, men er likevel lovlige –Men utøveren må selv ta ansvar hvis ting går galt Historikk –Skjerpelser av skyldregelen –Utvikling innenfor ”ansvar for farlig bedrift” –Lysakerdom, Rt , Vannledningsdom, Rt Utvikling mot flere lovfestede ordninger Sentrale elementer, jf. for eksempel Rt s –Stadig, typisk og ekstraordinær risiko –Interesseavveining Forsikring Pulverisering Prevensjon Minstevilkår eller avveining?

33 Ulovfestet vs. lovfestet ansvar Lovregulerte ordninger har erstattet det ulovfestede ansvaret, for eksempel –Produktansvar/legemiddelansvar –Bilansvar –Yrkesskader Ofte kombinasjon med obligatorisk forsikring Ulovfestet rett supplerer/forklarer lovfestede ordninger, for eksempel –Tolkning av ”gjer”-kriteriet i bilansvarsloven Aktiv identifikasjon & objektivt ansvar –Arbeidsgiveransvaret

34 Risikokilde og tilknytning Utgangspunkt: Ansvar for farlig bedrift Ansvar for gjenstander –Gesimsdom, Rt –Mønepannedom, Rt Status: Ingen streng begrensning mht. kilde Hvem hefter? –Eier, Løftekrandommen, Rt , Leieforhold –Nordsjødykkersaken Rt – statens tilknytning til dykkervirksomheten (vurderingen ikke overprøvet av EMD) –Litt om arbeidsgiveransvar – nærhet til oppgaven, for eksempel Rt Hjemmehjelp –I hvis interesse utøves aktiviteten, jf. Granatdommen, Rt (Ikke ansvar for skade på kaianlegg – fjerning skjedde i eiers interesse)

35 Ekstraordinær risiko Vurdering av skadeevne er startpunktet –Omfang x risiko –Sml. Knallperledommene Rt s. 851 og Rt s. 202 Risikoen må overstige et minstenivå Alltid en viss skaderisiko i samfunnet Grense mot dagliglivets ordinære risiko –Florisdom Rt s.1532 ”bruken av svingdører innebærer [ikke] noen typisk risiko for ulykker som i nevneverdig grad overstiger hva dagliglivet ellers fører med seg av farer” –Lunddommen, Rt s.1546, Tuberkolosesmitte, Rt s.429: –Ikke større smitterisiko i Forsvaret

36 Typisk risiko Skaden utslag av typisk og nærliggende faremoment Gol Bygg, Rt jf. også Lysakerdom Rt Reinsdyrdom : Issprekker ved nedtapning av regulert vann ”typisk utslag av kraftverkets normale drift” Stagbolt, Rt : Materialbrist ved utlagte bøyer i havneområde ikke typisk for virksomheten Tredjeperson utløser risikoen Ukjent risiko Lovfestet ansvar: ”gjer”-kriteriet i bal. (skaden utslag av typisk farlige egenskaper som fart og tyngde)

37 Stadig risiko Stadig risiko: Risikoen er permanent tilstede –Avgrensning mot enkelthandlinger Eksempel: Mønepannedom, Rt : permanent fare for at takstein skulle falle ned Stagbolt, Rt : ”må fremtre som erfaringsmessig uunngåelige konsekvenser av en stadig virksomhet eller innretning …” Påregnelig risiko er nok, behøver ikke være dokumenterte skadetilfeller Virksomheten behøver ikke å være permanent –Holmenkollbanen, Rt

38 Skadelidtes ”egenrisiko” (aksept av risiko) Yrkesrisiko i yrkesskadeforsikting: Forlatt synspunkt, Rt , men Tannstoffdommen Rt ”skader som følger av produktets natur og som en normalt aktsom forbruker bør forvente og dermed kunne eliminere eller ta hensyn til, blir en naturlig livets risiko som skadelidte selv må bære.” (sitat fra NOU 1980:29 s. 83, dommen avsn. 34) Tilskuere: Rt Acetylen –Tilskuer til brann ikke vernet Røyking: Rt Lunddommen ”Lunds røyking etter dette tidspunkt skjedde for egen risiko” Idrett: Rt Takling adskilte ”seg markert fra spillets ordinære gang” (godkjent som ”arbeidsulykke”)

39 Avsluttende avveining/rimelighet 1 Prevensjon/forsikring/rimelighet Rt (Lund-dom, tobakksansvar): ”Spørsmålet om en skadevolder skal pålegges et objektivt erstatningsansvar, er ikke alene avhengig av en nærmere bedømmelse av ulike sider ved den skaderisiko som skadevolderens virksomhet eller hans produkter skaper. Det må skje en helhetsvurdering, hvor både hensynet til partene i den aktuelle sak og mer overordnede interesser av samfunnsmessig karakter trekkes inn.”

40 Interesseavveining/rimelighet 2 En mer overordnet avsluttende vurdering Mønepannedom, Rt , forsikring og plassering av risiko: ”Gårdens eier, som for en meget billig premie kan dekke sitt tap gjennom en ansvarsforsikring, er etter min oppfatning nærmere til å bære de økonomiske følger av en slik ulykke enn den tilfeldig forbipasserende som rammes. Jeg legger ved min vurdering på dette punkt vekt på at gårdeieren ved tilsyn og vedlikehold av taket har muligheter for å forminske risikoen og dermed for å forebygge skader.”

41 Interesseavveining/rimelighet 3 Gesimsdom, Rt ”Enten nedstyrtingen da skyldes mangelful eller opførelse eller som her ordinær forringelse i tidens løp, tilsier en rimelig avveiing av alle interesser efter min opfatning at bygningens eier må ansees nærmere til å stå risikoen, altså bære den skade nedstytningen forårsaker, enn den tilfeldig forulykkede utenforstående tredjemann”

42 Ansvar for teknisk svikt Intet vilkår at noe svikter, men Hvis noe svikter naturlig å pålegge eier/innehaver risikoen Praksis –Styrestagdommen Rt –Heisdør Rt Lødrup: Moment som letter kan medføre ansvar Lovfestet produktansvar ”sikkerhetsmangel” –Tidl. ulovfestet, Lettbetongblokk Rt

43 Grensetilfeller culpa/objektivt ansvar Ansvar begrunnet ut fra eksistensen av en risko kontra Klanderverdig ikke å ha eliminert en risiko man burde forstått at ville materialisere seg ”Uforsvarlig ordning” –Rt Gulvlukedommen –Rt Psykiatrisk pasient Lødrup: ”Mellomtilfelle”

44 Skadelidtes medvirkning § 5-1: Fordelingsregel, forutsetter skyld på begge sider –Begrunnelse: rettferdighet, ikke prevensjon Vilkår etter § 5-1 –Egen skyld Uaktsomhet fra skadelidte Rt s Alpinbakke I Rt s (passiv røyking) Barn under ti år

45 Skadelidtes medvirkning 2 –Årsakssammenheng Skadelidtes forhold må representere et relevant årsaksbidrag (jf. senere forelesning) Uvesentlig bidrag vs. dominerende faktor Rettsvirkning –«Kan» settes ned eller falle bort Normalt en brøk, for eksempel 1/3 Årsaksbidrag og skyldgrad – på begge sider Tapsbegrensningsplikt, § 5-1 nr. 2

46 Passiv identifikasjon Identifikasjon = svarer for en annens forhold –Aktiv identifikasjon: Skadevoldersiden, for eksempel arbeidsgiveransvar –Passiv identifikasjon: Skadelidtesiden, svarer for andres medvirkning til egen skade § 5-1 nr. 3: "hefter for" –Personskade vs. andre skader –Arbeidstaker medvirker til skade på firmaets eiendom –Nærstående: Barn/foreldre (Rt s. 1283) Ektefeller (Rt s. 1303) –Etterlatte

47 Solidaransvar Prinsipalt solidaransvar hovedregel etter norsk rett –Rt s. 870, Rt s. 65 Vilkår etter § 5-3 første ledd –Skade voldt «i forening» –Samme skade Rettsvirkning: –Hver enkelt svarer for hele erstatningsbeløpet overfor skadelidte

48 Solidaransvar: Regressomgangen Det innbyrdes oppgjøret mellom skadevolderne: § 5-3 andre ledd –avgjøres under hensyn til ansvarsgrunnlaget og forholdene ellers Momenter –Graden av skyld –Årsaksbidrag –Vinning?

49 Arbeidsgiveransvar etter § 2-1 Juridiske personer kan ikke utvise skyld, derfor behov for identifikasjonsregler Arbeidsgiver svarer for –Ansattes skyld –Anonyme/kumulative feil På objektiv grunnlag Ikke full identifikasjon, kf. §§ 3-5/3-6 Organansvar –Identifikasjon med ledelse og organer i offentlig eller privat virksomhet

50 Arbeidsgiveransvar – virkeområde Arbeidsforhold –Arbeidstaker Ansatte er dekket Rt s. 354 gir veiledning (men annet rettsområde) –Avgrensning mot selvstendige oppdragstakere –Momenter: Instruksjon, vederlag (time eller fast sum), verktøy, arbeidssted Alternativ: –Oppdragsgiver hefter for egen skyld, for eksempel manglende instruksjoner, jf. Rt s. 597 (asfaltklump), Lier

51 Arbeidsgiveransvar – skyld & kumulative feil Identifiserbare ansatte: Følger alminnelig culpanorm (forsett eller uaktsomhet) –Merk skyldgradens betydning for om arbeidsgiver hefter eller ikke, jf. nedenfor Anonyme og kumulative feil: –De krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten Rt s "må kunne forvente at de ikke møter ekstraordinære risikomomenter uten forvarsel."

52 Arbeidsgiveransvar – tilknytning til arbeidet Under utføring av arbeid eller verv –Spørsmål om nærhet til arbeidet –Avgrensning mot private gjøremål –Rt s. 89: Feilinformasjon fra tjenestemann Forsettlig skadeforvoldelse –"går utenfor det som er rimelig å regne med…"? –Forarbeidene: Gjennomgående føre til at arbeidsgiver ikke blir ansvarlig –Spørsmål om påregnelighet –Lang rekke saker – vanskelig å finne konsistens –God oppsummering i Rt s. 1420, prem

53 Arbeidsgiveransvar – tilknytning til arbeidet 2 Sammenhengen med arbeidsoppgavene –Rt s. 211 I arbeidsgivers interesse? –Rt s. 1349, Rt s. 786 Påregnelighetsvurderinger –Rt s Reelle hensyn – hvem var nærmest til å føre kontroll? –Rt s. 755

54 Det offentliges ansvar Ansvar for myndighetsutøvelse vs. annen virksomhet Et spørsmål om hvilken norm som skal legges til grunn –Særskilt "mild" culpanorm ved kontroll- og serviceytelser Sammenheng med vilkåret om hva skadelidte med rimelighet kan forvente –Ikke domstolenes oppgave å overprøve ressursallokering

55 Det offentliges ansvar 2 Omstridt om virkelig "mild" norm eller variasjoner i culpastandarden Høyesterett avviser å bruke normen, men forutsetter eksistensen –Rt s. 253 (Sollihøgda), Rt s. 146 (Kristiansand kommune) Eksempler på mild norm –1970 s (Tirranna), Rt s. 954 (Reisegaranti), Rt s. 991 (Ulmebrann)

56 Det offentliges ansvar 3 Ansvar for ugyldige forvaltningsvedtak –Rt s. 291 (Vangen eiendom) EØS-ansvar –Feilaktig implementering av direktiver EFTA-domstolen sak E-9/97 Sveinbjørnsdóttir Rt s Finanger –Brudd på gjennomførte bestemmelser EFTA-domstolen sak E-4/01 Karlsson EMK-ansvar –Rt s. 588

57 Organansvar: Aktiv identifikasjon Arbeidsgiveransvar gjelder ikke f.eks. styret Arbeidsgiveransvaret ikke en full identifikasjonsregel: –Gjelder ikke der det kreves skyld utvist av den ansvarlige Organansvar: Foretaket eller det offentlige svarer for handlinger foretatt av dets organer –Det offentliges ansvar: Rt s. 209 –Privates ansvar: Rt s. 1062

58 Bilansvaret – oversikt Objektivt ansvar med forsikringsplikt –Ansvarsforsikring –Ulykkesforsikring Objektivt ansvar bæres av forsikringsselskapet EØS-direktiver: –Oppstiller krav til forsikringsdekningen, dvs. at ethvert erstatningsansvar skal være dekket av forsikring Systemet i loven –Hovedregel: § 4 – generelt ansvar der de farlige egenskaper blir realisert –Unntak: § 5 – bilen selv mv. –Særregler: § 8 – skade på andre motorvogner

59 Bilansvaret – virkeområde § 1: –«Denne lova gjeld skadebot for skade som motorvogner gjer på folk eller eige og likeins trygding mot slik skade.» Motorvogn, definert i § 3 –Motor –Laga eller esla til å køyrast på bakken Skadetilfeller utenfor loven, § 2 –«nytta til anna enn køyredoning», jf. også «gjer»

60 Bilansvaret – «gjer» skade § 4-ansvaret, jf. ulovfestet objektivt ansvar Alminnelig årsakskrav Realisering av de typisk farlige egenskapene; fart, tyngde lettbevegelighet Sammenheng med trafikksituasjon, jf. § 2 «nytta til anna enn…» –Rt s (takstoler) –Rt s (hjullaster) Ubetydelig årsaksfaktor –Rt s. 878 (steinblokk)

61 Bilansvaret – unntak etter skadeobjekt § 5 første ledd avgrenser mot ansvar for –Bilen selv med tilbehør –Gods som blir fraktet Men passasjerers bagasje og klær er dekket § 5 andre ledd avgrenser mot ansvar for –Førerens gods som blir fraktet –Igjen unntatt bagasje og klær Hund som går "laus" –Kun dekket dersom vilkår for erstatningsansvar er oppfylt

62 Bilansvaret – skade på annen motorvogn § 8 – kun ansvar i opplistede situasjoner, dvs: Hovedregelen er at hver bærer sin skade Ansvar dersom: –Culpa –Teknisk svikt –Objektivt sett i strid med trafikkreglene (forskrift til vegtrafikkloven)

63 Bilansvaret – medvirkning § 7 – medvirkningsbestemmelse beslektet med § 5-1 Merk: Annen terskel, ikke relevant medvirkning dersom skadelidte kan "leggjast berre lite til last" –Grense mellom uaktsomhet og grov uaktsomhet –Gjelder ikke hvis skaden er voldt mens vognen stod stille, jf. andre ledd Fordelingsregel

64 Utmåling - utgangspunkter Stilles økonomisk som om skaden ikke hadde inntruffet Derimot: Intet rom for ”pønale” elementer –USA: Punitive damages/treble damages i visse tilfeller Som utgangspunkt kun økonomisk skade –Igjen motsetning til USA: Ideell skade –Unntak fra kravet om økonomisk tap NOU 2011:16: ”Smerte-” og ”krenkelseserstatning” Inntrådt skade kontra tap av vinning ”Fordelsfradrag” (compensatio lucri cum damno) Bevisspørsmål: Kan avgjøres etter skjønn

65 Utmåling - tingsskader Skader –Reparasjonsutgifter –Avbruddstap Ting har gått tapt: Gjenanskaffelse Utgifter for å avverge ikke-økonomisk skade, Leiebil, Rt : ”Krav om erstatning for leiebilutgifter kan ses som et krav om å få dekket sine utgifter for å opprettholde den mulighet til bruk av bil som det var investert i, og som avbrytes ved den skadevoldende handling.”

66 Utmåling – rent formuestap Typetilfeller –Tapt omsetning –Verdifall –Tap av sjanse –Feilslått investering –Tap på utlån Hovedutfordring: Den alternative utvikling –Blir ofte spekulativt, for eksempel omsetningstap Norwegian v SAS, Borgarting 16. mars 2010: 160 mill (anken nektet fremmet)

67 Utmåling – personskade (inndeling) Fortidig –Tapt inntekt –Pådratte utgifter Fremtidig –Tapt inntekt (Forslag om utvidet standardisering NOU 2011:16) –Fremtidige utgifter (forslag om delvis standardisering ved store fremtidige pleie-/omsorgsutgifter NOU 2011:16) –Det er i det fremtidige tap usikkerheten ligger Fradrag –Trygd, § 3-1 (3) –Forsikring, skjønnsmessig fradrag –(Fradrag for forsikring foreslått opphevet, NOU 2011:16)

68 Fortidig tap Tapt inntekt –Tapt arbeidsinntekt –Fratrukket trygdeytelser/sykepenger Påførte utgifter –Faktiske utgifter forårsaket av skaden

69 Fremtidig tap 1 - Inntektstap Differansebetraktning –Hva ville ha tjent - hva kommer til å tjene Hva ville ha tjent? –Inntekt i basisår som utgangspunkt –Skjønnsmessig tillegg for utvikling –Kreves særlige holdepunkter for karriereutvikling, Horseng, Rt –Yrkesvalg kan sannsynliggjøres, Rt Hva kommer til å tjene? –Ervervsmessig uførhet –Tapsbegrensningsplikt - omskolering Tapsperiode –67 år er utgangspunkt Kapitalisering og utbetaling –Engangsutbetaling –Kapitaliseringsrente 4 %, Rt s. 1203

70 Fremtidig tap 2 – fremtidige merutgifter Utgangspunkt: –Full kostnadsdekning –”Rimelige og nødvendige” utgifter Typiske poster: –Pleie, omsorg –Forbruksartikler Erstatning et supplement til offentlig tilbud –Rt Skoland ”Helse- og sosiallovgivningen tar sikte på å sikre befolkningen nødvendig og forsvarlig helsehjelp og å fremme trivsel og gode sosiale forhold. Ut fra prinsippet om at erstatningen skal være et supplement til offentlige ytelser, mener jeg at det offentlige tilbud må være utgangspunktet for hva som er rimelige og nødvendige utgifter som kan kreves dekket gjennom erstatningsretten. De skadelidte vil også nyte godt av den utvikling som skjer i samfunnets tilbud.” –Rt Stokstad ” Kommer man over til ytelser med sikte på å gi mer selvstendighet, uavhengighet og trivsel i hverdagen, mener jeg det lettere kan bli tale om en noe høyere standard i erstatningsretten”

71 Fremtidig tap 3 – fremtidige merutgifter Periode –Forventet levetid Eksempler –Bråtane, Rt , fem mill. + 4,5 mill. til personlig assistanse –Skolanddommen 1,6 mill –Stokstaddommen 3,35 mill Avgrensning mot ménerstatning, jf. Stokstad –Opprettholde medisinsk og sosial funksjon, kontra –Sosiale og personlige behov –Skoland: Utgifter til hjelpere ved besøk kontra utgifter til reiser

72 Fradrag Skl. § 3-1 (3) Obligatorisk: –”Krone for krone” for trygdeytelser –”Krone for krone” for pensjoner Skjønnsmessig –Forsikringsytelser Hvem betaler premie? Skoland Rt – fradrag arbeidsgiver betalte forsikring

73 Standardisert erstatning til barn Skl. § 3-2a Gjelder inntektstap, ikke merutgifter Usikkerhet om videre utvikling der ennå ikke har tatt yrkesvalg Tilpasning 100 % medisinsk invalid = 40 G (ca 2,5 mill.) Forslag om ytterligere standardisering i NOU 2011:16 Standardisert personskadeerstatning Yrkesskade

74 Forsørgertap Skl. § 3-4 ”Forsørgelse” – faktisk forsørgelse avgjørende, intet krav om rettslig forsørgerbyrde Full erstatning Hva vedkommende faktisk tilførte, herunder arbeid i hjemmet Rt Bastrup Avdødes forhold: Vektlegges i liten grad, jf. Rt (Hardangerjakt) og (Sunndal), samt

75 Særlige erstatningsformer I Ménerstatning –Skl. § 3-2, Rt og 1358 –Skal kompensere bortfall av livskvalitet –”Varig og betydelig skade av medisinsk art” Oppreisning –Skl. § 3-5 –Forsett/grov uaktsomhet –Sedelighetstilfellene særskilt regulert Praksis på ca kr. ved voldtekt, se senest Rt , se også Rt –Rt , uaktsomt drap på voksen person, foreldre tilkjent –Rt , barn vitne til vold mot mor tilkjent (prinsipielt spørsmål om barnets interesse var vernet) –Rt , stebarn ikke vernet (drap på stefar)

76 Særlige erstatningsformer 2 Ærekrenkelser/krenkelse av privatlivets fred –Skl. § 3-6 –Betydelig innflytelse fra EMK Rt ”Big Brother” – i oppreisning Rt ”Plata” –Frifinnelse Rt Se og Hør (Lillo-Stenberg) –Frifinnelse, jf. også EMDN (16. januar 2014) Dom 5. mars 2014 Erik Schjenken Berikelseskrav –Vederlag ved uberettiget bruk –Som selvstendig grunnlag eller utmålingsmoment?


Laste ned ppt "Erstatningsrettsforelesninger Vår 2015 Professor Dr. juris Erling Hjelmeng Institutt for privatrett, UiO."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google