Forskningsrådet og nasjonale prioriteringer

Presentasjon om: "Forskningsrådet og nasjonale prioriteringer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningsrådet og nasjonale prioriteringer
Hilde Jerkø avdelingsdirektør Divisjon for vitenskap Det nasjonale dekanmøtet i medisin, mai 2006

2 Rådets hovedroller Rådgiver om strategi
Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere der vi skaper merverdi Fremme kvalitet i UH-sektor og institutter Bygge kompetanse og kvalitet på nasjonalt prioriterte områder Mobilisere FoU for innovasjon i næringsliv Fremme internasjonalisering Skape møteplasser

3 Norges forskningsråd Divisjon for vitenskap
Divisjon for store satsinger Adm. direktør Arvid Hallén Divisjon for innovasjon Divisjon for administrasjon

4 ”Vilje til forskning” Norge skal bli ledende internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap ”Regjeringen går inn for at den samlede forskningsinnsatsen øker til 3 prosent av BNP innen 2010, hvorav 1 prosent fra offentlige kilder”

5 Forskningsmeldingen – nasjonale prioriteringer
Internasjonalisering Grunnforskning (med vekt på MNT-fagene, inkl. biomedisin) Strukturelle Forskningsbasert nyskaping og innovasjon Energi og miljø Hav Mat Helse Tematiske IKT Nye materialer Nanoteknologi Bioteknologi Teknologi områder

6 Nasjonale satsingsområder
Tematiske prioriteringer Energi og miljø Hav Mat Helse PETROMAKS RENERGI NORKLIMA VERDIKT NANOMAT HAVBRUK FUGE Velferd og samfunns- utfordringer Matprogrammet Helseprogrammer CLIMIT Havet og kysten Teknologiske prioriteringer IKT Nye materialer nanoteknologi Fornyelse av off. sektor Bioteknologi

7 Forskningen skjer i UoH-sektoren, i institutter og i bedrifter (2000-kroner)
Næringslivet Universiteter og høgskoler Instituttsektoren 27,3 milliarder kr i 2003 1,75 % av BNP ’03

8 Rådet kanaliserer nær 30% av de offentlige midlene til norsk forskning
Hovedsakelig KD UoH Offentlige kilder Forsknings- rådet Vi ser her hvordan Forskningsrådet fordeler midler til både U&H-sektoren og instituttene, men at statlige, fylkeskommunal og kommunale organ gir mer til anvendt forskning. Dette er mye FoU for offentlig sektor fordelt fra mange bevilgere. Insti- tutter Div. departementer m.m. Nærings- livet

9 Vitenskapsdivisjonen: Inntekter fordelt på departementer (2006)
Kunnskap Fondet Helse og omsorg Samferdsel Næring og handel 1559 mill. kr.

10 Virkemidlene i Vitenskap
Institutter Universiteter og høgskoler Hvem får pengene? Næringsliv SFF, YFF Temasatsinger Forsker- og institusjonsinitiert forskning

11 Komitéstruktur for frittstående prosjekter i Vitenskap
En for humaniora En for samfunnsvitenskap En for miljø- og utviklingsforskning En for naturvitenskap og teknologi Tre for biologi og biomedisin Evolusjonsbiologi og økologiske fag     Fysiologiske og anatomiske fag   Molekylær biovitenskap og bioteknologi To for klinisk medisin og folkehelse Kliniske fag Samfunnsmedisin og helsetjeneste

12 Totale FoU-utgifter i fagområdet medisin 2003
UoH-sektoren Universitetene Grunnforskning og anvendt forskning Universitets-sykehusene RHF’ene Klinisk forskning og translasjons- forskning Institutt-sektoren FHI Sintef Helse andre Medisin Odontologi Andre helsefag 400mill. kr (drift) 1288 mill. kr 876 mill. kr

13 Forskning i statsbudsjettet 2006 (15,4 milliarder kr)
HOD tredje størst med 1006 mill. kr (6,5%) 5 regionale helseforetak: 394 mill. kr Forskningsrådet: 164 mill. kr Nasjonal konkurransearena sikre høy kvalitet Utvikle spisskompetanse Bygge nasjonale nettverk Koordinere satsinger Faglig bredde - tverrfaglighet Regionale helseforetak Andre Forskningsrådet

14 Nye helseforskningsprogrammer 2006-2010
Klinisk forskning Psykisk helse Folkehelse Miljø, gener og helse Helse- og omsorgstjenester Rusmiddelforskning (2007) Utlysning av midler til etablering av et tverrfaglig universitetstilknyttet forskningssenter - okt/nov 2006 Global helse- og vaksinasjonsforskning (Sats)

15 NevroNor En nasjonal og strategisk satsing på nevrovitenskapelig forskning oppstart 2006 Formål Øke forståelsen for hvordan nevrologiske og psykiske sykdommer oppstår Bedre forutsetninger for å forebygge, diagnostisere, behandle og rehabilitere disse sykdommene

16 Fagevalueringer Biofagevaluering (2002) – oppfølging bl.a. gjennom NevroNor Klinisk, samfunnsmedisinsk og helsefaglig forskning (2004) – oppfølging av evaluering Styrke epidemiologi – NevroNor utlysning Medisinsk og helsefaglige forskning – finansieringsstrømmer 2005 (NIFU/STEP) Farmasøytisk forskning – evaluering i 2006

17 Uttelling på prosjektnivå
Tilslagsbarometer i 6. rammeprogram ( ) EU-forskningen per 18. april 2006 Godt norsk tilslag i EU 6. rammeprogram Norge deltar i 10 % av alle prosjekter i EU 6RP – totalt 731 EU finansierer forskning for 2 milliarder kroner i Norge 3500 norske forskere er involvert Norge 26,8 % EU 18,4 % Uttelling på prosjektnivå

18 Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet (2007- ….)
Ny policy og handlingsplan skal utarbeides Ressursgruppe fra 3. styringsnivå Hva betyr RHF’enes forskningsmidler for Forskningsrådets rolle, prioriteringer og virkemidler? Høres: NSG (Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning) Forskningsdekanmøter ?