Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Effektiv avkoding - et nødvendig fokus i den samlede leseprosessen - og basis for god leseforståelse Jørgen Frost Institutt for spesialpedagogikk Universitetet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Effektiv avkoding - et nødvendig fokus i den samlede leseprosessen - og basis for god leseforståelse Jørgen Frost Institutt for spesialpedagogikk Universitetet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Effektiv avkoding - et nødvendig fokus i den samlede leseprosessen - og basis for god leseforståelse Jørgen Frost Institutt for spesialpedagogikk Universitetet i Oslo

2 Hva er lesing?  Meningsskapende avkoding av skrift som utføres med en bestemt hensikt i en gitt sammenheng……..  Det medfører samtidig fokus på 3 områder:  Å skape mening innhold  Å avkode form  Å anvende bruk

3 1. Å skape mening  Å kunne skape ….  Aktørrolle  Læringssyn  Å kunne skape mening ….  Språkmestring  Vokabular  Beherske språk i bruk  Kunne fungere dialogisk med en tekst

4 2. Å kunne avkode  Symboltolkningen må læres og automatiseres TalespråkSkriftspråk Lytte Lese Tale Skrive form

5 3. Å kunne anvende skriftspråk (bruk: lese/skrive)  Sjangrer og situasjoner (bevissthet om hva jeg leser/skriver)  lesemåter  riktig språk til riktig tid  Mange formål (bevissthet om hvorfor jeg leser/skriver dette nå)  Å oppleve  Å skaffe seg kunnskap  Å argumentere presist  Å reflektere  Å fastholde

6 Jørgen Frost Samlet sett: The simple view of reading (Gough & Tunmer’ 1986) Lesing = A vkoding x F orståelse integrert - Avkoding med forståelse

7 Metode? En helhetsmetode bygger på fokus på hele språket  Fordi: Lesing er språklig aktivitet  God leseutvikling avhenger av at eleven lærer om språket samtidig med at eleven lærer å lese (metaspråklig innsikt)  For å mestre språket via lesing kreves det at hele språket kommer i fokus.  Derfor må sammenhengen mellom teksten og språket bak teksten være så tydelig som mulig i alt lesearbeid Jørgen Frost

8 Hva er IMA?  I ndividuelle M ål for A vkoding  IMA er et hjelpemiddel for at støtte den enkelte elevs utvikling av sikkerhet i lesing av enkeltord  Er lesing av enkeltord viktig i lesing ? Jørgen Frost

9 Uten avkoding ingen lesing  Historier barn lytter til  Krever språkforståelse og relevant erfaring  Historier barn skal lese  Krever språkforståelse og relevant erfaring  Krever ferdighet i avkoding av enkeltord  Avkoding må læres i samspill med språkforståelsen - fordi lesing er en integrert prosess med mye interaktivitet mellom språkområder som skal jobbe i hop.  Avkodingen må fungere automatisert for at språkforståelsen etter hvert kan bli optimal Jørgen Frost

10 Leseutvikling (etter Spear-Swerling og Sternberg, 1994) Metakognisjon

11 Jørgen Frost Utviklingsmodell for ordgjenkjenning (etter Ehri, 1997)

12 Relevant tekstnivå som basis (Frost, 2005; Nielsen et al, 1992) Ikke passende nivå 1. Langsom og upresis lesing. For vanskelig tekstnivå. 2. Langsom og upresis lesing. For vanskelig tekstnivå. Passende nivå 3. Nærmeste utviklingssone (80-90%) 4 Automatiseringsnivå (>90%)

13 Lesertyper på basis av teori om betydningen av sikkerhet og tempo i leseutviklingen Utgangspunkt Resultat etter tiltak Avvik Lese- sikkerhet Lese- tempo Lese- sikkerhet Lese- tempo uendret 2 - (+) + +uendret (+)uendret (+)+uendret

14 Leseutviklingsskjema til eleven (Lundberg & Herrlin, 2008)

15 Jørgen Frost Helhetslesing – modell (Frost 2003) EFFEKT! Lesing av tekst på > 90 nivå Samordning og automatisering POSTTEST Lesing av tekst på 80 % nivå PRETEST Ny språklig analytisk innsikt TRENING Helhet Del

16 Jørgen Frost IMA

17 IMA - Individuelle mål for avkoding Lærerverktøy og program for trening av avkoding  Arbeidsgang  A: Les tekst (mestre minst 80%)  Lærer eller makker markerer vanskelige ord  B: Lærer lager treningsliste i IMA programmet  Eleven trener avkoding av ord på data eller papir  C: Eleven leser teksten på nytt (90% riktig?)  Statistikk over arbeidet  Lesehastighet, antall feil, treningsord  Søkemaskin  Finn treningsord (Lydrette, ikke lydrette, ordklasser)

18 Lag individuell treningsliste

19 Praktisk bruk  Eksempler på bruk av Helhetslesing hvori arbeid med avkoding inngår  1. Læsemesteren (Gyldendal, dk)  2. Intensivt lesekurs i klasse Jørgen Frost

20 Lesemesteren N3 A Jørgen Frost ISP

21 Lesemesteren N3 B opg. 1-4 Jørgen Frost ISP

22 Lesemesteren N3 B opg. 5-9 Jørgen Frost ISP

23 Læsemesteren N3 B opg. 5-9 Jørgen Frost ISP

24 Lesemesteren N3 B opg , + C Jørgen Frost ISP

25 Lesemesteren N3 regnskap Jørgen Frost ISP

26 26 Tekst fra fagbok

27 Word Generation - Innledning

28 Word Generation - Dag 1 og 2

29 Word Generation – Dag 3 og 4

30 Word Generation – Dag 5 Ta stilling til ukens spørsmål: Burde gutter og jenter gå i forskjellige klasser? Begrunn din mening og gi eksempler. Forsøk å bruke så mange av ukens ord som mulig.

31 Tekstlesing – ukens tekst  Tekst fra fagbok i biologi: Utryddede dyrearter  Leses og drøftes mandag (makker og på tid)  Ukens spørsmål: Er det så farlig at noen dyr dør ut?  Ukens ord til lesing: 25 ord i økende vanskegrad Jørgen Frost

32 32 Andre utryddede dyrearter (mandag) Geirfugl er navnet på en ganske stor fugl som levde i Norge før i tiden. Før vikingtiden var den vanlig langs kysten over hele landet. Geirfuglene var lett å jakte på fordi de ikke kunne fly. Men de var supre til å dykke! De kunne dykke til 75 meters dyp. I vannet fanget de fisk. Geirfugl smagte godt, så det var mange som ville ha tak i dem. Menneskene jaktet så mye på geirfuglene at de etter hvert forsvant fullstendig. Den aller siste geirfuglen vi kjenner til, ble skutt i Mennesket har vært med på å udrydde mange andre dyr også. 105 Drontene levde for lenge siden Så lenge det har vært liv på jorda, har nye arter dukket opp og kanskje konkurrert ut andre. Drontene var noen store fugler som levde på øya Mauritius. De døde ut da europeiske sjøfolk kom til øya og hadde med seg andre dyr: rotter, griser, hunder og katter. Rottene spiste for eksempel eggene. Menneskene drev i tillegg jakt på drontene, og drontene ble udryddet. 174 Menneskene kan altså være med på å utrydde andre dyrearter på flere måter enn å jakte på dem. Hvis vi bruker gift når vi dyrker korn, kan vi forgifte naturen og drepe dyr og planter. Menneskene kan utrydde arter veldig fort. Når vi hugger regnskogene på jorda, kan vi risikere å utrydde mange av artene som lever der. Vi må være forsiktige, for vi kan utrydde dyr vi også er avhengige av. 246 Leseteksten fra årstrinn 4

33 Ukens ord - vokabular  Utrydde  Dyreart  Vanlig  Jakte på  Konkurrert ut  Forgifte  Dyrke  Risikere  Avhengige  Regnskog  Dø ut  75 meters dyp  Drøftes kort mandag og deretter mer grundig i løpet av uken 33

34 Å bli kjent med ord segregering Jørgen Frost  Ordprofil  Stavelser se-gre-ge-ring  Grunnmorfem /segreger-ing endelser  Synonym skille fra andre  Antonym integrere  Rimord delegering  Andre former av samme ord segregere  Finn ord i ord se – seg – segre - regere

35 35 Tekst fra fagbok

36 36 Tekstproduksjon  Muntlig  Ukas spørsmål  Argumenter – pro et contra – ta stilling  Skriftlig  Skrive tekst – hva mener jeg?  Sjangre: bygge opp argumentasjon

37 37 Tekst fra fagbok

38 Avkoding  Tekstlesing  Ordlesing – ordleselister fra IMA  Ortografisk analyse for å øke sikkerhet  Profilord  Brikkestavning  Bli kjent med ord Jørgen Frost

39 39 Ordlesing med makker + IMA

40 40 Ortografisk analyse  Puslehistorie  Lese tekstHelhet  Dele i stavelser  Lese presist  Hentediktat  Brikkestaving  Lese tekstHelhet Del

41 41 Puslehistorien

42 42 Nøyaktighet i ordbearbeiding  Lange ord  Ordomriss

43 43 Ordanalyse – ordstruktur

44 44 Tekst fra fagbok

45 45 Leselyst  Bøker på nivå (>90 riktig leste ord)  Spørsmål: Lage spørsmål til teksten?  Anmeldelser: Hva mener jeg? Hvorfor?  Leseorm: Hvor mye har VI lest?  Logg: Hvordan er det når jeg leser?

46 46 Tekst fra fagbok

47 47 Forståelse  Ordforråd  antonymer  synonymer  tankekart  Grammatikk  Setningsdanning  Kohesjon  Strategier  Lage spørsmål til forståelse

48 48 Tekst fra fagbok

49 Metakognisjon  Å kunne tenke om det en gjør når en skal lære slik at en blir bevisst egen arbeidsmåte:  Strategier  Veisperrer Jørgen Frost

50 50 Evaluering  Daglig  Tekstlesing med makker pre- og post  Ordlesing med makker pre- og post  Ukentlig  Elevlogg med leseresultater  Elevtekst (skr.) som ukens tekst  Portfolio  Forløpsbeskrivelse og status


Laste ned ppt "Effektiv avkoding - et nødvendig fokus i den samlede leseprosessen - og basis for god leseforståelse Jørgen Frost Institutt for spesialpedagogikk Universitetet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google