Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kommunereformutvalget Kartlegging og utfordringer 20. Januar 2015.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kommunereformutvalget Kartlegging og utfordringer 20. Januar 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunereformutvalget Kartlegging og utfordringer 20. Januar 2015

2

3 Kommunereformen i Grenland Vedtak, mandat og prosess Kommunereformutvalget i Siljan

4 Oppstart sept Seks formannskap – ett møte! Mål: God og felles orientering om kommunereformen og enighet om oppstart av prosessen i Grenland. Kommunalministeren og eksterne innledere. FM og KS Likelydende vedtak.

5 Vedtak i by- og kommunestyrer: Siljan kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med de øvrige grenlandskommunene og i regi av Grenlandssamarbeidet. Kommunenes tillitsvalgte skal holdes løpende orientert om prosessen og sikres medvirkning og deltakelse.

6 Vedtak i by- og kommunestyrer, forts.: Målet for arbeidet er å lage et godt beslutningsgrunnlag for senere politiske strukturvedtak. Prosessen skal bidra til å gi kommunene økt innsikt i spørsmålet om fremtidig kommunestruktur og skal gjennomføres med fokus på åpenhet og god informasjon. Befolkningen skal på egnet måte høres og involveres.

7 Vedtak i by- og kommunestyrer, forts.: Arbeidet startes opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskifte 15/16. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunene senest våren Prosessen skal gjennomføres ihht. Regjeringens mål og opplegg for reformen og i samarbeid med Fylkesmannen og KS.

8 Hva slags prosess har Grenland valgt? Felles prosess i etablert kommunesamarbeid. Mål: Politiske strukturvedtak våren Flere modeller i samme prosess – samordne. Følger reformens tidsløp og opplegg.

9 Milepæler i regjeringens opplegg. Mars Stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner legges fram. Juni Stortingsmeldingen behandles. Vår Siste frist for tilbakemelding fra kommunene. Lokal enighet er ønskelig, men ikke et krav. Høst Fylkesmennene oppsummerer og innstiller

10 Milepæler i regjeringens opplegg, forts. Vår Fremleggelse og behandling av proposisjon om ny helhetlig kommunestruktur og nye oppgaver. Høst Stortingsvalg Høst Kommunevalg til nye kommuner Nye kommuner vedtatt av Stortinget våren 2017, trer i kraft fra

11 PROSJEKTMANDAT Grenlandsrådet den Felles formannskapsinformasjon den

12 Hovedmål: Gjennomføre en prosess som gir økt innsikt i spørsmålet om fremtidig kommunestruktur og regionens utviklingsmuligheter. Utarbeide gode beslutningsgrunnlag for senere politiske strukturvedtak i de seks kommunene i Grenlandsregionen.

13 Beslutningspunkter: Mai/juni 2015 – vedtak om mulige sammenslåingsalternativer/modeller det skal jobbes videre med. Mars/april 2016 – lokale vedtak om eventuell sammenslåing. Behov for øvrige politiske behandlinger vurderes underveis.

14 Organisering: Prosjekteiere: Kommune- og bystyrene. Styringsgruppe: Grenlandsrådet, forsterket med to tillitsvalgte. Leder: Leder av Grenlandsrådet. Prosjektgruppe: Rådmannskollegiet i Grenland. Prosjektleder:Engasjement, Morten Næss. Referansegruppe: En hovedtillitsvalgt og hovedverneombud fra hver av de seks kommunene. Øvrige referansegrupper vurderes i prosjektet.

15 Målet for arbeidet vinteren/vår I løpet av vinteren må det har blitt gjennomført prosesser i den enkelte Grenlandskommune som gir kommunen: Kunnskap om mål og utfordringer i egen kommune sett opp både mot stortingets mål for reformarbeidet og egne mål for utviklingen. Ut fra denne kunnskapen og ut fra kunnskap om øvrige kommuner i Grenlandssamarbeidet, gjøre seg opp en mening om hvilke sammenslåingsmodeller som bør utredes videre.

16 Målet for arbeidet vinteren/vår Vedtak i kommunestyret våren 15, eksempelvis slik: Status og analyser for situasjonen i Siljan og øvrige Grenlandskommuner i forhold til stortingets mål med kommunereformen samt egne mål fastsatt i bl.a. kommuneplanens samfunnsdel, tas til orientering. Kommunereformarbeidet i Grenland videreføres ved at følgende sammenslåingsmodeller utredes nærmere: 1.0-alternativet, som nå. 2.Alle kommunene sammenslått 3.Et mellomalternativ?

17 Stortingets mål. Stortingets mål: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

18 Ekspertutvalget/Kommuneproposisjonen Kommuneproposisjonen har satt opp noen kriterier som må være oppfylt for at kommunene på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsning knyttet til disse. Disse rollene er kommunen som: 1. Tjenesteyter 2. Myndighetsutøver 3. Samfunnsutvikler 4. Demokratisk arena. Minimumsstørrelse på innbyggere for å ivareta disse rollene på en god måte, etter utvalgets mening.

19 Ekspertutvalget/kommuneproposisjonen, forts. Her er et utvalg av kriterier som i ulik grad er tilpasset rollene: Tilstrekkelig kapasitet Tilstrekkelig kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Lokal politisk styring Lokal identitet

20 Hva gjør vi nå da? I den enkelte kommune må det i løpet av vinteren foretas en analyse, drøfting og refleksjon om status i forhold til kriteriene innenfor kommunens rolle som: 1. Tjenesteyter 2. Myndighetsutøver 3. Samfunnsutvikler 4. Demokratisk arena. Alternative modeller. Drøfting. Anbefaling Implementere signalene fra St.meld. om nye oppgaver.

21

22 TJENESTEYTING Status for noen utvalgte tjenester i dag: 1. Samlede økonomiske nøkkeltall 2.Barnehage 3.Grunnskole 4.Kommunehelsetjeneste 5.Pleie og omsorg. Hjemmetjeneste og institusjon 6.Sosialtjenesten 7.Barnevern 8.Samferdsel 9.VAR 10.Fysisk planlegging 11.Brann

23 TJENESTEYTING 1.Hva er sterke og svake sider ved den aktuelle tjenesten i dag? 2.Hva viser de økonomiske nøkkeltallene for tjenesten? 3.Hva viser eventuelle kvalitetsindikatorer og mulige brukerundersøkelser om tjenesten. Statlig tilsyn? 4.Hvilke utfordringer gir den demografiske utviklingen? 5.Hvilke utfordringer har kommunen når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? 6.Hva finnes av interkommunalt samarbeid? I hvilken grad er kommunen avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester til sine innbyggere? 7.Hvilke mål setter kommuneplanens samfunnsdel for denne tjenesten? Nås målene?

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83 Eiendomsforvaltning Driftsutgifter pr innbygger Investeringsutgifter / innbygger Samlet areal /innbygger4,65,25,84,5 Utgifter til eiendomsforvaltning per m Utgifter til vedlikehold per m Utgifter til drift per m Utgifter til renhold per m Energikostnader per m

84 Administrasjonslokaler Driftsutgifter per innbygger Samlet areal per innbygger 0,50,60,90,5 Driftsutgifter per m Utgifter til renhold per m Energikostnade r per m

85 Førskolelokaler Driftsutgifter per innbygger Samlet areal per innbygger 9,05,96,85,0 Driftsutgifter pr m Vedlikehold per m Driftsutgifter per m Renhold per m Energikostnader per m

86 Skolelokaler Driftsutgifter per innbygger Areal per innbygger20,817,921,616,9 Vedlikehold per m Driftsutgifter pr m Renhold per m Energikostnader per m Areal per elev2118,422,217,4

87 Institusjonslokaler Driftsutgifter per innbygger Areal pr inb. over 80 år15,226,822,421,2 Driftsutgifter per m Vedlikehold per m Driftsutgifter per m Renholdsutgifter per m Renh. Lardal kommune219 Energikostnader per m Areal per beboer i institusjon108,2151,2133,4111,9

88 Kulturbygg Driftsutgifter per innbygger Driftsutgifter pr m Vedlikehold per m Renhold per m Energi per m

89 Avløpstjenester Driften av anleggene er god Gebyrene vil øke. rehabilitering av slambehandling Bedring av bemanningen har redusert sårbarhet Sanering av ledningsnettet

90 Vannforsyning Nytt vannbehandlingsanlegg Gebyrene vil øke Svært få lekkasjer på ledningsnettet Ny bemanning har gjort oss mindre sårbare Et mål å øke tilknytningen til det kommunale nettet.

91 Kultur Andel av kommunens driftsutgifter 2,43,04,23,8 Driftsutgifter per innbygger Aktivitetstilbud barn og unge % 5,27,07,28,6 Folkebibliotek %22,216,314,114,0 Idrett %30,611,812,311,3 Kommunale idrettsbygg %3,315,117,719,9 Kulturskoler %15,219,116,115,0 Annen kultur %18,817,618,712,0 Kulturbygg %4,48,67,09,9 Kunstformidling %0,31,23,25,2

92 samferdsel Driftsutgifter per km veg (91.600) Driftsutgifter til komm. Veger per innbygger GS veg i km per innbyggere

93 Brann- og ulykkesvern Netto driftsutgifter pr innbygger

94

95

96 MYNDIGHETSUTØVELSE Blant annet knyttet til følgende lovverk: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om pasient og brukerrettigheter Lov om kommunale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om barneverntjenester Opplæringsloven Plan og bygningsloven Forurensningsloven

97 MYNDIGHETSUTØVELSE Følgende forhold drøftes: 1.Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen? Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse? 2.Hva er omfanget av klager og hvordan fordeler disse seg på ulike forvaltningsoppgaver? 3.Hvordan er saksbehandlingstiden og kvaliteten på saksbehandlingen? Er det foretatt brukerundersøkelser? 4.Har kommunen gode internkontrollsystemer for myndighetsutøvelse? 5.Hva finnes av interkommunalt samarbeid? 6.I hvilken grad er det problemer med habilitet og hvilke utfordringer skaper i tilfelle dette? 7.Har kommunen satt seg som mål som myndighetsutøver og nås i tilfelle disse målene?

98

99 SAMFUNNSUTVIKLING Noen betraktninger fra ekspertutvalgets rapport og kommuneproposisjon 2015, om kommunereformen: Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Kommunestrukturen har bare i liten grad fulgt med. De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. Alle kommuner, uansett størrelse, må gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de tilhører et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. Byområdene favner flere kommuner der innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv og opererer på kryss og tvers av kommunegrensene. De administrative grensene sammenfaller i liten grad med det funksjonelle området som det er nødvendig å se i sammenheng

100 SAMFUNNSUTVIKLING (forts.) Litt mer fra kommuneproposisjonen: Byområdene har sine egne utfordringer: Oppsplittede tettsteder, hvor et tettsted inngår i flere kommuner. Skien /Porsgrunn nevnes spesielt i ekspertrapporten Bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom kommunen. Områder med sammenfall av begge disse kjennetegnene. Flerkommunale byområder skaper utfordringer for ivaretakelse av alle kommunens fire roller I kommuneproposisjonen er spesielt utfordringene for å ivareta samfunnsutviklingsrollen gjennom helhetlige areal- og transportløsninger, fremhevet.

101 SAMFUNNSUTVIKLING (forts.) I delrapport 2, tydeliggjør ekspertutvalget syn: Et tettsted (slik SSB definerer det) bør i sin helhet inngå i en kommune Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre en kommune Et stort funksjonelt samfunnsutviklingsområde (mer enn innbyggere) som også er en kommune kan overta oppgaver som: Videregående opplæring Kollektivtransport Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling.

102 SAMFUNNSUTVIKLING (forts.) Til refleksjon 1.Hvilke utfordringer står kommunen ovenfor i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling, både for seg selv og regionen som helhet? 2.Hvordan er situasjonen i kommunen når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling, sysselsetting og pendlerproblematikk? 3.Hvilke utfordringer krever felles løsninger på tvers av kommunegrensene? Deltakelse i regionale prosesser? 4.Hva er målene i kommunen for befolkningsvekst, næringsutvikling og sysselsetting? Når kommunen disse målene?

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122 DEMOKRATISK ARENA. Til refleksjon. 1.Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag og hvilke deltakerformer er etablert? 2.Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid? 3.Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene? 4.Hvordan er valgdeltakelsen og det lokalpolitiske engasjementet? 5.Hvordan drives lokalpolitisk styring – overordnet eller detaljstyring? 6.Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret? 7.Hvilke mål har kommuneplanens samfunnsdel om kommunen som demokratisk arena? Nås disse målene?

123

124 SAMMENSLÅINGSMODELLER FOR VIDERE UTREDNING. Anbefaling fra Siljan. Ut fra status for kommunens roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, demokratisk arena og spesielt som samfunnsutvikler, og med stortingets mål for kommunereformen og kommunens egne målsettinger, hvilke modeller for kommunesammenslåing foreslås videre utredet?

125


Laste ned ppt "Kommunereformutvalget Kartlegging og utfordringer 20. Januar 2015."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google