Steigen kommune KOSTRA tall mm. for pleie og omsorg

Presentasjon om: "Steigen kommune KOSTRA tall mm. for pleie og omsorg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Steigen kommune KOSTRA tall mm. for pleie og omsorg
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

2 Disposisjon: Utgiftsbehovet for pleie- og omsorgstjenester
Hva som påvirker utgiftsbehovet? KOSTRA; tjenesteprofil og sentrale styringsdata KOSTRA; ressursbruk og mulig handlingsrom

3 Hvem skal vi sammenlikne Steigen med?
Steigen kommune tilhører kommunegruppe 5 i KOSTRA; Gruppen består av 39 små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter Det vanlige er å vurdere tre variabler for hvilke kommuner man skal velge å sammenligne seg med: Kommunestørrelse Utgiftsbehov Inntektsnivå

4 I denne analysen er Steigen sammenliknet med komm. gr. 5, land ekskl
I denne analysen er Steigen sammenliknet med komm.gr. 5, land ekskl. Oslo og med: I tillegg har vi tatt med Hurum i KOSTRA-analysen for å sammenlikne med en kommune som har en bevisst satsing på hjemmetjenesten som sin omsorgsstrategi.

5 Utgiftsbehov….. Hva bestemmer utgiftsbehovet for pleie- og omsorgstjenester? Hvordan er Steigens behov for pleie- og omsorgstjenester?

6 Utgiftsbehov «Angir» innbyggernes forventede behov for tjenester Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen i inntektssystemet Steigen har et samlet utgiftsbehov (alle tjenester) for 2014 som ligger på 120,4 % av landsgjennomsnittet Dette betyr at kommunen er objektivt sett drøye 20% dyrere å drifte gjennomsnittskommunen Så hvordan er utgiftsbehovet for pleie og omsorg hos dere?

7 Utgiftsbehov: Pleie og omsorg og samhandling
Pleie og omsorg (sammenvektet med samhandling) Kriterium Steigen Landet Innbyggere 0-17 år 0,0053 0,006 Innbyggere år 0,0129 0,016 Innbyggere år 0,0255 0,020 Innbyggere år 0,1785 0,120 Innbyggere år 0,2742 0,195 Innbyggere 90 år og over 0,2669 0,131 Innbyggere 0-66 år 0,0978 0,106 Dødlighetskriteriet 0,1609 0,122 Ikke-gifte over 67 år 0,2184 Psykisk utviklingshemmede 16 år+ 0,0584 0,129 Sone 0,0496 0,011 Nabo 0,0371 Basiskriteriet 0,0516 SUM 1,437 1,000 Det er særlig eldre år og 90 år+ som trekker opp utgiftsbehovet Steigen har 43,7% høyere utgiftsbehov enn landssnittet

8 Utgiftsbehovet (plo/samhandling) for resten av sammenlikningsutvalget:
Pleie og omsorg/Samhandling: Kriterium Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Landet Innbyggere 0-17 år 0,0053 0,0057 0,0058 0,0050 0,006 Innbyggere år 0,0129 0,0128 0,0127 0,0136 0,016 Innbyggere år 0,0255 0,0253 0,0252 0,020 Innbyggere år 0,1785 0,1777 0,1723 0,1761 0,120 Innbyggere år 0,2742 0,2230 0,2525 0,2448 0,195 Innbyggere 90 år og over 0,2669 0,2645 0,2400 0,2239 0,131 Innbyggere 0-66 år 0,0978 0,0990 0,0991 0,106 Dødlighetskriteriet 0,1609 0,1483 0,1442 0,1579 0,122 Ikke-gifte over 67 år 0,2184 0,1899 0,2110 0,2125 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0584 0,1883 0,2169 0,2067 0,129 Sone 0,0496 0,0448 0,0158 0,0789 0,011 Nabo 0,0371 0,0491 0,0163 0,0267 Basiskriteriet 0,0516 0,0666 0,0512 0,0665 SUM 1,4369 1,4952 1,4629 1,5371 1,000 Tysfjord har høyest utgiftsbehov og Steigen lavest

9 Vi ser på utgiftsbehov sammenliknet med faktisk ressursbruk:
Utgiftsbehovet er angitt med blå søyler Faktisk ressursbruk målt ved netto driftsutgifter pr innbygger ekskl. avskrivninger er angitt med rød søyle Det understrekes at vi for ressursbruk har brukt innrapportert tall for Steigen 2013 på funksjonene 234, 253, 254, 255 og 261. Hvis kommunen har feilført eller ikke fått med all ressursbruk fra f.eks. rus og psykiatri som tilhører funksjon 254, blir sammenlikningstallene for utgiftsbehov og ressursbruk uriktige.

10 Behov vs ressursbruk 7 tjenester:
NB! Gir indikasjoner Ressursbruk PLO = beregnet utgiftsbehov

11 Ressursbruk og utgiftsbehov i kroner:

12 Inntektsnivå er også viktig…..
For å vise kommunes reelle inntektsnivå bruker vi «korrigerte frie inntekter» Med frie inntekter menes i denne sammenheng: Rammetilskudd Skatt Eiendomsskatt Konsesjonskraft (2012-tall) Utbytte Nto gevinst på finansielle omløpsmidler Renteinntekter Disse frie inntektene korrigeres for variasjon i utgiftsbehov (jfr kriteriene i inntektssystemet). Kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov (som Steigen) får justert sine inntekter ned, mens kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov får justert opp sine inntekter.

13 Utg. korrigerte frie inntekter i Nordland
Steigen ,- Landet ,- Steigen er 6% over landsgjennomsnittet

14 Befolkningssammensetningen i Steigen:

15 Befolkningsfremskrivning (MMMM-alternativ):
67-79 år: Sterk vekst frem mot år 2024 80-89 år: Sterk vekst etter år 2024 90 år+: Flat utvikling

16 Framskrivning av antall mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester:
Ingen økning frem mot år 2020 Kilde: Regjeringen.no I beregningene av tallene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrader og standard på tjenestene som i 2012. Vekst i gruppa år 80 år + etter 2020

17 Fremskrivning av antall årsverk:
50% vekst fra år 2020 til 2040

18 Hva betyr forventet befolkningsfremskrivning for tjenestebehovet?
Hvilke tjenester/oppgaver bør prioriteres på kort sikt og lang sikt? OBS! Flat utvikling i antall eldre i Steigen, men vekst for landet vil bety omtrent 1,0 mill. kroner i reduserte rammeoverføringer fra staten de neste 2-3 årene.

19 Deloppsummering: Steigen har 43,7% høyere utgiftsbehov enn landssnittet for pleie- og omsorgstjenester Steigen har 43 % høyere ressursbruk i forhold til landssnittet På kort sikt vekst i aldersgruppen år, og fra 2024 vekst i aldersgruppen år

20 KOSTRA - grunnlag for styring
Utgifter pr. kommunal plass/mottaker Ressursbruk Produktivitet Brukere Prioritering Dekningsgrad Hvor mange i målgruppen som mottar tjenester, f.eks antall innbyggere 80 år+ på institusjon i fht alle innbyggere 80 år+ Penger brukt på en målgruppe, f.eks. netto driftsutgifter pr. innbygger i 80 år+ Målgrupper KS Omstilling og konkurranse 2 4 4 2

21 Pleie og omsorg

22 = Utgift pr innbygger 67 år +
Utgangspunkt: Steigen har et beregnet utgiftsbehov for pleie og omsorg/samhandling på 43,7 % over landsgjennomsnittet Hva ”skaper” utgiftsnivået pr. innbygger 67 år + Andel innbyggere med tjeneste (volum) X Utgift pr. plass/mottaker = Utgift pr innbygger 67 år + Utgiftsdriverne: Høy andel 80 år + med institusjonsplass = institusjonstung kommune Mange kostnadskrevende hjemmetjenestebrukere under 67 år, funksjonshemmede/utviklingshemmede ”Snill hjemmetjeneste” – gir litt til mange

23 Prioriterer Steigen pleie og omsorg høyt?
Steigen bruker i ca. kr ,- pr innbygger over 67 år, noe som er nest lavest av sammenlikningskommunene. Måles prioritering etter andel netto driftsutgifter ligger Steigen midt i utvalget.

24 Bildet er det samme hvis vi også ser på innbyggere over 80 år
Hvordan prioriterer Steigen plo-tjenesten?

25 Prioritering pr deltjeneste:
Steigen har hoveddelen av utgiftene tilknyttet institusjonstjenesten

26 %-vis fordeling pr deltjeneste:
Dere prioriterer institusjonstjenesten Nest høyeste andel i utvalget til institusjonstjenester Nest laveste andel til hjemmetjenester Laveste andel til aktivisering og støttetjenester

27 Tjenesteprofil, hvem har «best» tjeneste?
Kan ikke vurdere hvilken kommune som har «best» tjeneste, vi må vite mer om brukernes bistandsbehov og hvor mange timer hver enkelt bruker får.

28 Samlet sett prioriteres pleie- og omsorg middels høyt i Steigen
Hjemmetjenesten prioriteres lavt Institusjonstjenesten prioriteres høyt

29 Institusjonstjenesten - Forholdet mellom tilgjengelighet og bruk av plasser:
Høy dekningsgrad og høy faktisk bruk – hvorfor? Tilgjengelighet i institusjon må vurderes sammen med tilgjengelighet til hjemmetjenester.

30 Dekningsgrad og kostnad pr plass:
Høy dekningsgrad OG høye utgifter pr institusjonsplass

31 Utgifter pr plass fordelt etter «pleie» og «drift av bygninger»

32 Hovedårsakene til kostnadsforskjeller pr plass
Forskjeller i dekningsgrad 80 år + Lav dekningsgrad i institusjon gir høyere gjennomsnittlig bistandsbehov som igjen påvirker Bemanningsbehovet Høyt bistandsbehov = høyt bemanningsbehov Gjennomsnittlig størrelse på institusjonene Store institusjoner gir stordriftsfordeler og små gir smådriftsulemper Utdanningsnivå/lønnsansiennitet pr årsverk Avskrivninger på bygningsmassen

33 Fordeling av plasser – planlagt bruk:
Høy prioritering av plasser til demente, stemmer dette med faktisk bruk?

34 «Rullering» av plasser:
15% av plassene er planlagt til korttid, og 17,5% av oppholdsdøgnene ble brukt til korttid, BRA

35 Lege- og fysioterapitimer i sykehjem:
Hvordan vurderer dere tilbudet? Er alt innrapportert?

36 Oppsummering institusjonstjenesten:
Høy dekningsgrad Høye kostnader pr institusjonsplass Korttidsplasser; faktisk bruk av plasser = planlagt bruk

37 HJEMMETJENESTEN

38 Ressursbruk og dekningsgrad
Steigen har en middels dekningsgrad og meget lav ressursbruk målt mot innbyggere 67 år +

39 Mottakere av hjemmetjenester fordelt etter alder:
Er det slik at mange får litt? Steigen har høye dekningsgrader for de yngre aldersgr., og noe lav for aldersgruppen over 80 år +.

40 Hvor mange timer gis pr uke pr bruker?
Innrapporterte tall antyder at det gis få timer til mange, stemmer dette?

41 Fordeling av brukere etter bistandsbehov:

42 Feilrapportering av timer?

43 0-66 år

44 Ja, det «mangler» timer for de yngste…
Mottakere 0–66 år: Ressurskrevende, PU, psykisk helse mv.

45 Tydelig at utgiftene er med, men ikke alle timene

46 De eldste (80 år+): Hvor mange får? Og, hva «koster» hver mottaker?
Det er få som får OG de som får mottar relativt sett lite….

47 Oppsummering hjemmetjenesten:
Steigen har samlet sett en middels dekningsgrad Høy andel som mottar tjenester 0-66 år og år. Meget lav ressursbruk Det gis få timer til mange Tallene indikerer underrapportering av timer – særlig til yngre brukere

48 Mer innsikt i hjemmetjenesten…..
Hvor mye av tiden er direkte hos brukerne? Hvilke indirekte aktiviteter brukes tiden på? Har tjenesten nok ressurser (årsverk) til å utføre planlagte vedtak? Er det samsvar mellom planlagte vedtak og faktisk utførte?

49 FRYD-kartlegging gir følgende innsikt:
Hvor stor andel av tilgjengelige timeverk som brukes direkte sammen med/hos brukeren i hjemmetjenesten altså sin ATA-tid. Dette gir grunnlag for vurdering av produktiviteten. Hvordan fordelingen er mellom direkte brukertid og indirekte brukertid. Fordelingen av den indirekte tiden; kjøring, rapportering, opplæring osv. Viser planlagt og faktisk utførte vedtak. Kartlegger tjenestens evne til å gjennomføre vedtak, dvs. tjenestens pålitelighet. Vurdering av vedtak i forhold til tilgjengelige ressurser (årsverk) dvs har tjenesten nok bemanning til å utføre alle vedtakene? Eller motsatt; hvor mange vedtakstimer må tjenesten reduseres med for å kunne utføres av eksisterende bemanning?