Samfunnsnytten av Moss Havn Mosseregionkonferansen 28. januar 2015 Geir Berg.

Presentasjon om: "Samfunnsnytten av Moss Havn Mosseregionkonferansen 28. januar 2015 Geir Berg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samfunnsnytten av Moss Havn Mosseregionkonferansen 28. januar 2015 Geir Berg

2 Nytten av havneinfrastruktur o For brukerne som anvender transport- og logistikktjenester o For regionen som får arbeidsplasser og skatteinntekter o For regionen som får økt attraktivitet gjennom et bedre transporttilbud o For miljøet som får sparte klimautslipp gjennom mindre lastebiltransport o For storsamfunnet som får færre trafikkulykker og mer konkurranse om godstransportene

3 To ulike regionale samfunnsvirkninger o Direkte, driftsavhengige virkninger knyttet til virksomheten i havna, som arbeidsplasser og skatteinntekter. o De direkte virkningene fører til ringvirkninger som beregnes med samfunnsøkonomiske modeller (såkalte kryssløpsmodeller). Havnene har ofte en multiplikator på 1,5-1,9. o Katalytiske virkninger, som opplevd brukernytte og økt regional attraktivitet for næringsetableringer. En havn har alltid større forståelse for sin virksomhet når den skaper sysselsetting i havneområdet ut over å være et transportknutepunkt. I hvilken grad en virksomhet er avhengig av havna tolkes svært ulikt i samfunns- økonomiske analyser. Rockwool og fergesambandet kan sannsynligvis anses å være avhengige av havnas infrastruktur.

4 Brukernes synspunkter vedrørende Moss Havn o Ideell maritim beliggenhet for betjening av av det indre Oslofjordområdet o En kostnadseffektiv havn med korte ventetider for transportørene o Et godt transporttilbud for gods til/fra destinasjoner i Europa o Et fleksibelt lagringsregime for mellomlagring av containere (inntil 14 dager i Moss – 2 dager i Oslo) o Lett å komme i kontakt med de som styrer lasten (lite byråkrati) o Kan også ta betjene uensartet gods og bulklaster (ikke bare containere)

5 Transporten av containere med skip i Oslofjorden (brutto) Antall 20-fots containerenheter (TEU) i 2013 (SSB): Vekst i antall TEU over havnene de siste 10 årene: Moss Havn og Drammen Havn har knyttet til seg rederier som primært satser på europeisk gods. Borg Havn og Oslo Havn har en større andel oversjøisk last. Transport med skip til/fra destinasjoner i Europa er i hard konkurranse med lastebiltransport. Hva skjer hvis havna nedlegges?

6 Modellberegning av transportendringer I den nasjonale godsmodellen er volumet beregnet ut fra 2040-nivå og med dagens varestrømmer og kostnadsstrukturer. Overføring av ca. 55 % av lasten til vei synes å i høyeste laget, selv om det er en bred konkurranseflate mellom skip og veitransport til/ Kontinentet. Det er sannsynlig at transporttilbudet vil bli styrket i de andre havnene dersom Moss Havn faller bort. Banetrafikken overtar ikke gods ved nedleggelse av havna.

7 Et foreløpig estimat av virkningene ved nedleggelse av Moss Havn

8 Prosjektet skal vurdere utviklingsscenarier for Moss Havn o Private kaianlegg fases ut. Med ytterst få unntak er det ingen industriparker med tilgang til kai og ledig kapasitet i hele Oslofjordområdet. De offentlige havnene blir stadig viktigere for sjøbasert næringsutvikling. Private aktører vil ikke selv investere i transport- og logistikkinfrastruktur. Moss har industriell kompetanse å bygge på. o Det er uklart om de største offentlige havnene i det indre Oslofjordområdet vil kunne utvide arealene i takt med behov. Det blir generell knapphet på (ikke overskudd på) havnearealer i Oslofjorden i løpet av få år. o Containeriseringen av godset fortsetter på bekostning av andre lastbærere. o Godsoverføring mellom sjø og bane kan bli mer aktuelt (en statlig KVU rundt den intermodale terminalstrukturen i Oslofjorden er i startfasen). Utredningen skal foreligge 1. mars. Alle synspunkter er velkomne!