Informasjon fra Norge Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet

Presentasjon om: "Informasjon fra Norge Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Informasjon fra Norge Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet
Vegoppmerking - noen nøkkeltal : Organisering Kontraktsutlysning 2015 Gjennomføring mm. Regelverk – status N302 Normal R310 Tekniske krav (funksjon og geometri krav) Forsterket vegoppmerking (rȁfflor) – status Kvalitetskontroll Tilstandsmålinger – (nordisk prosjektsamarbeid)

2 Staten – riksveger 10300 km Fylke - fylkesveger 44000 km
/ 19 fylkesavdelinger Dagens riksvegnett (ca km) består av tidligere stamveger, litt øvrige riksveger og noen ”småstubber” kommunal og fylkesveg for å bygge opp et sammenhengende nasjonalt transportnett for veg-, jernbane-, sjø- og lufttransport. Begrepet stamveg har falt bort. All veg som staten har ansvar for heter nå riksveg. Vegdirektoratet

3 14 kontrakter skal lyses ut i 2015
Region nord Region midt Region vest Region øst Region sør Ekstruder - (1) 1 1 (1) Spray 2 Håndlegging Maling Sum 4 3 Sum stk. kontrakter * Løpende kontrakter

4 Tonnasje - Norge Marked Materialtype Tonn (hvit termoplast)
(gul termoplast) (maling) Statens vegvesen Ekstruder 3050 2500 Spray 2200 1000 Håndlegging 1100 150 Maling Totalt 6350 3650 Sum tonn

5 Ressurser til gjennomføring og tilretteleggelse
Region nord Region midt Region vest Region øst Region sør Byggeleder 2 3 5 Formerker * * * Koordinator 1 Prosjektleder A og V * også noe Innleide ressurser

6 Sentral faggruppe - vegoppmerking
Deltagelse/ledelse fra Vegdirektoratet Byggherre (bestiller) kontraktkompetanse Vegoppmerkingskompetanse Regionene : 1 deltager fra hver region (5) Regionale samordnere som også er bestillere i sine fylkesavdelinger

7 Kontrakts gjennomføring
Kontrakter som inngås er basert på enhetspriser (lm) med 3års varighet, mest mulig jevn fordelt utlysning . (tidligere 2 år varighet med mulighet for opsjon) Lokal byggeledelse skal frembring leggeplaner i forhold til Valg av metode (maling, spray, ekstrudert) Mengde (fra – til) Tidsfrister, dekkeplaner, o.a. Samhandling mellom EN og BH er en viktig faktor for å oppnå den beste gjennomføringen. Å anerkjenne hverandres utfordringer, samtidig som man har felles oppfatning av hvilke kvalitetskrav og regler som gjelder. Formerking utføres i dag nær opp mot 100 % av Statens vegvesen i alle regioner. Detaljeringsgrad (kvaliteten) varierer.

8 Vegoppmerking på nye dekker utgjør ca. 30 % av årlig omsetningen.
Formell kvalitetskontroll (3 dje.part) knyttet til kontrakt utføres rutinemessig på nye dekker (tilfeldig utvalg): leveransekontroll Garantikontoll (opp til 2 år) Det er ulike nivåer og variasjon knyttet til regionene stikkprøvekontroller og entreprenørenes driftskontroll. Vegoppmerking på nye dekker utgjør ca. 30 % av årlig omsetningen. Vegoppmerking utført som reparasjon utgjør ca. 70 % av omsetningen og er inntil i dag basert på (subjektiv) slitasjevurderinger, registeringer og erfaringstall, ikke tilstandsmålinger eller annen teknisk målbar (objektiv) dokumentasjon

9 Håndbok N302 REVISJON PÅGÅR – (2014høringsutgave) 0. Forord Gyldighet
Innhold 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. Utforming og dimensjoner 4. Sikt 5. Oppmerking på fri vegstrekning – utenfor vegkryss 6. Forsterket vegoppmerking 7. Oppmerking i vegkryss 8. Oppmerking for gående og syklende 9. Kollektivtrafikk 10. Spesiell oppmerking

10 Håndbok R310 Del 6 VEGOPPMERKING
Trafikksikkerhetsutstyr – Tekniske krav Del 6 VEGOPPMERKING

11 Bruk av forsterket vegoppmerking (FVO)
- Forsterket midtoppmerking - Forsterket kantoppmerking Definisjon: Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet.

12

13 Hvorfor anvende FVO - Beslutningsgrunnlag:
Effekt med hensyn på kjøretøys sidevegs plassering Effekt med hensyn på varsling/støy/vibrasjon ved overkjøring Trafikksikkerhet (FMO er et sterkt TS – tiltak) Lang levetid vegoppmerking – Lave årlige kostnader Bedre funksjonelle egenskaper vegoppmerking - synbarhet våt vegbane i mørke (RL Våt) Et TS-tiltak uten omfattende planlegging og begrensede kostnader

14 Forsterket midtoppmerking
Nedfrest sinusrille m/DråpeKombi

15

16

17 TS Effekt Rapport SVV 7/7 2014 Vegdirektoratet Arild Ragnøy
Sammendrag FMO er uten tvil et meget sterkt trafikksikkerhets- tiltak Personskadeulykker redusert med opp mot 40 % Drepte og hardt skade reduseres opp mot 60 % Selv med full trendkorreksjon (ca.25%) er resultatene entydige

18 SVV har utarbeidet retningslinjer for bruk av FVO som har forankring i:
Statsbudsjettet Nasjonal tiltaksplan for TS på veg tiltak 81

19 Plan for gjennomføring
Regionene skal kartlegge hvilke strekninger på riksvegnettet som tilfredsstiller retningslinjenes krav til etablering av forsterket midtoppmerking. Det legges opp til at disse strekningene får FMO i løpet av femårsperioden ( ). Fylkesveger ?

20 I tillegg til lystekniske målinger (RL tørr og våt) måles:
Støy/vibrasjon (ute og inne i kjøretøyet) Fresesporet skannes ved bruk av lasermåler

21 Ett eksempel på måledata fra laser:

22 Nordisk «system» for kvalitetskontroll
Nordisk prøvefelt for vegoppmerkingsmaterialer (2015) Etablering av en nordisk godkjenningsordning for vegoppmerkingsmaterialer Nordisk regelverk for kvalitetskontroll (leveranse, garanti og funksjonskontroll) Prosjektforslag (NMF) under utvikling.

23 Tilstandsmålinger - Tilstandsoversikt
Tilstandsmålinger 2014 (analyse pågår) N deltar i prosjektsamarbeid i regi av NMF (S og SF). Resultater av tilstandsmålinger i denne forbindelse er ikke klare (Rambøll og VTI) arbeider med rapporteringen Behov for tilstandsoversikt Vi (mange av oss) begynner sakte men sikkert å innse behovet for tilstandsmålinger for å kunne redegjøre for hvilket nivå (funksjon) vegnettet befinner seg i vegoppmerkingsmessig: - landet - regionen - fylket - aktuell vegstrekning for å kunne gjennomføre bedre planlegging, budsjettering ,prioriteringer og rapportering.