Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet
Nordisk vegoppmerkingskonferanse 20 – 21 mars 2014 Lillehammer - Norge Kort rapport fra vegoppmerkingssesongen 2013 Regelverk - status Forsterket vegoppmerking (rȁfflor) Resultater av prøvefelt Krav til gul vegoppmerking - NTY Krav til friksjon Tilstandsmålinger /rapportering – hva skjer hos oss?

2 Registering via link: https://www.viaregi.com/registration/?dw8628a47631

3 Kort og overfladisk situasjonsrapport fra vegoppmerkingssesongen 2013 (VD)
Prisnivået synes å være lavt Det er utført mer vegoppmerking enn opprinnelig planlagt Regionene er i store trekk tilfreds med hvordan sesongen er gjennomført. Tildelt budsjett er anvendt, til og med penger til overs. Status kan vel dermed oppsummeres med at situasjonen er tilfredsstillende og at trafikantene er gitt en funksjonell vegoppmerking? Jeg skal komme tilbake til dette senere

4 Det norske regelverket for fagområde vegoppmerking - Status
Håndbok 049 Vegoppmerking Normal – (revisjon påbegynt - ny utgave 2014) Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr- Retningslinjer - Tekniske krav – 2011 (revisjon planlegges) Del 6 Vegoppmerking

5 Bruk av forsterket vegoppmerking (FVO)
- Forsterket midtoppmerking - Forsterket kantoppmerking Definisjon: Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet.

6 Hvorfor anvende FVO - Beslutningsgrunnlag:
Effekt med hensyn på kjøretøys sidevegs plassering Effekt med hensyn på varsling/støy/vibrasjon ved overkjøring Noe effekt på fartsnivå Trafikksikkerhet (flere undersøkelser pågår) Lang levetid vegoppmerking – Lave årlige kostnader Bedre funksjonelle egenskaper vegoppmerking - synbarhet i mørke (RL Våt)

7 Forsterket midtoppmerking
Nedfrest sinusrille m/DråpeCombi

8 RV 3 Hedmark fylke nær Rena – Region øst
Vis film

9 I tillegg til lystekniske målinger (RL tørr og våt) måles:
Støy/vibrasjon (ute og inne i kjøretøyet) Fresesporet skannes ved bruk av lasermåler

10 Ett eksempel på måledata fra laser:

11 Nedfrest Sinusrille Måleparametere: Bølgelengde sinus 60 cm
Bølgeamplitude 7mm Nedfrest høyde 6 mm Bredde cm Skråkant høyre 5 cm Skråkant venstre 5 cm

12

13

14

15 Nedfrest kantlinje – DråpeFlex

16 Retningslinjer Forsterket midtoppmerking

17 Forsterket kantoppmerking

18 Forsterket midtoppmerking
Forsterket midtoppmerking kan «organiseres» på 3 måter: Alternativ 1 Asfaltert bredde 7,50 m ≤ A < 8,45 m

19 Alternativ 2 Asfaltert vegbredde 8,45 m ≤ A < 10,0 m

20 Asfaltert vegbredde A  10,0 m
Alternativ 3. Asfaltert vegbredde A  10,0 m Forbikjøring ikke tillatt – Sperrelinjer i ytterkant frest spor Forbikjøring tillatt – i en eller begge kjøreretninger

21 Forsterket kantoppmerking

22

23 Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking
Bakgrunn: Registrert meldinger (både internt og eksternt) om at gangfelt ofte oppfattes som spesielt glatte HB 062 Trafikksikkerhetsutstyr – Del 6 Vegoppmerking gjengir krav til friksjon SRT langsgående linje ≥ 45 SRT tverrgående oppmerking (gangfelt) ≥ 55 Aktuelle materialprodusenter ble invitert til å legge ut sine materialer, som skulle være spesielt innrettet mot gode friksjonsgenskaper

24 Etablering Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking
3 norske entreprenørselskaper deltok i utleggingen av totalt 14 stk. ulike materialsammensetninger (norske, svenske, tyske og britiske):

25 Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

26 Sammendrag - konklusjoner
Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking Sammendrag - konklusjoner Problemstillingen som lå til grunn for prøvefeltet var at tverrgående vegoppmerking, spesielt gangfelt, oppleves som glattere enn ønskelig. Spesielt oppleves dette når: vegoppmerkingen er nylagt, og/eller når det er kaldt og fuktig.

27 Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking
14 ulike material, hvorav 11 var designet som produkter med ekstra gode friksjonsegenskaper. 9 av 14 produkter ligger under friksjonskravet ved første måling. Der noen er betydelig under kravet på 55 SRT-enheter. Samtlige referansematerialer ligger under kravet ved første måling En klar konklusjon på problemstillingen er at det er vanskelig å oppnå spesielt høy friksjon på nylagt vegoppmerking samtidig som det stilles krav til retrorefleksjonskoeffisienten. Prøvefeltet gir ikke grunnlag for å bekrefte påstanden om at gangfelt blir glatte i moderat kulde og tørr veg.

28 Forslag: Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking
For gangfelt som er i vegbelyste områder kan kravet til RL TØRR reduseres/fravikes og samtidig høyne kravet til friksjon. Egenskaper Krav Klasse (NS-EN 1436) Retrorefleksjon R L TØRR R0 Friksjon ≥ 60 (65) S5 (S6)

29 Prøvefelt vegoppmerking – gul (NTY)
Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke Prøvefelt vegoppmerking – gul (NTY)

30 Hovedfokus for prøvefeltet:
Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke Hovedfokus for prøvefeltet: Utprøve om gule vegmerkematerialer møter forslag til nye krav til fargekoordinater x og y i mørke (night time yellow) Det vil si at gul vegoppmerking skal fremstå som gul også i mørke

31 Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke
Eksempel :

32 Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

33 Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke – nr.2

34

35 Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke
Resultatene fra prøvefeltene gjør at kravet til NTY i dag er formalisert: Farge 1 2 3 4 Hvit x y 0,480 0,410 0,430 0,380 0,405 0.405 0,455 0,435 Gul 0,575 0,425 0.508 0.414 0,473 0,453 0,510 0,490

36 Tilstandsmålinger/rapportering – hva skjer ?
Regulert i kontrakter Dagen regelverk beskriver et system for kvalitetskontroll som er knyttet opp mot Leveransekontroll Garantikontroll (2 år) basert på et tilfeldig utvalg av dekkeparseller. Kontrollen inngår i vegoppmerkingskontrakter og skal utføres av 3dje part og rapporteres formelt. Behov for tilstandsoversikt Vi begynner sakte men sikkert å innse behovet for tilstandsmålinger for å kunne redegjøre for hvilket nivå (funksjon) vegnettet i: - landet - regionen - fylket - aktuell vegstrekning representerer for å kunne gjennomføre bedre planlegging, budsjettering, prioriteringer og sist men ikke mindre viktig kontraktsoppfølging. Nordisk initiativ (NMF) på gang for å utvikle elementer som kan tilpasses et mer moderne planleggingssystem (RMMS). Tilstandsmålinger er en forutsetning for å komme videre.

37 Tilstandsmålinger/rapportering – hva skjer ?
Dette er etter mitt syn ett av de viktigste utfordringene å arbeide videre med for å «løfte» bransjen vår i en mer «riktig» retning.


Laste ned ppt "Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google