Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet • Nordisk vegoppmerkingskonferanse 20 – 21 mars 2014 Lillehammer - Norge • Kort rapport.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet • Nordisk vegoppmerkingskonferanse 20 – 21 mars 2014 Lillehammer - Norge • Kort rapport."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet • Nordisk vegoppmerkingskonferanse 20 – 21 mars 2014 Lillehammer - Norge • Kort rapport fra vegoppmerkingssesongen 2013 • Regelverk - status • Forsterket vegoppmerking (rȁfflor) • Resultater av prøvefelt – Krav til gul vegoppmerking - NTY – Krav til friksjon • Tilstandsmålinger /rapportering – hva skjer hos oss?

2 Registering via link: https://www.viaregi.com/registration/?dw8628a47631

3 Kort og overfladisk situasjonsrapport fra vegoppmerkingssesongen 2013 (VD) • Prisnivået synes å være lavt • Det er utført mer vegoppmerking enn opprinnelig planlagt • Regionene er i store trekk tilfreds med hvordan sesongen er gjennomført. • Tildelt budsjett er anvendt, til og med penger til overs. • Status kan vel dermed oppsummeres med at situasjonen er tilfredsstillende og at trafikantene er gitt en funksjonell vegoppmerking?

4 Det norske regelverket for fagområde vegoppmerking - Status • Håndbok 049 Vegoppmerking - Normal – 2001 (revisjon påbegynt - ny utgave 2014) • Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr- Retningslinjer - Tekniske krav – 2011 (revisjon planlegges) Del 6 Vegoppmerking

5 Bruk av forsterket vegoppmerking (FVO) - Forsterket midtoppmerking - Forsterket kantoppmerking Definisjon: Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet.

6 Hvorfor anvende FVO - Beslutningsgrunnlag: • Effekt med hensyn på kjøretøys sidevegs plassering • Effekt med hensyn på varsling/støy/vibrasjon ved overkjøring • Noe effekt på fartsnivå • Trafikksikkerhet (flere undersøkelser pågår) • Lang levetid vegoppmerking – Lave årlige kostnader • Bedre funksjonelle egenskaper vegoppmerking - synbarhet i mørke (RL Våt)

7 Forsterket midtoppmerking Nedfrest sinusrille m/DråpeCombi

8 RV 3 Hedmark fylke nær Rena – Region øst • Vis film Vis film

9 I tillegg til lystekniske målinger (RL tørr og våt) måles: • Støy/vibrasjon (ute og inne i kjøretøyet) • Fresesporet skannes ved bruk av lasermåler

10 Ett eksempel på måledata fra laser:

11 Nedfrest Sinusrille Måleparametere: • Bølgelengde sinus 60 cm • Bølgeamplitude 7mm • Nedfrest høyde 6 mm • Bredde cm • Skråkant høyre5 cm • Skråkant venstre 5 cm

12

13

14

15 Nedfrest kantlinje – DråpeFlex

16 Retningslinjer Forsterket midtoppmerking

17 Forsterket kantoppmerking

18 Forsterket midtoppmerking Forsterket midtoppmerking kan «organiseres» på 3 måter: Alternativ 1 Asfaltert bredde 7,50 m ≤ A < 8,45 m

19 Alternativ 2 Asfaltert vegbredde 8,45 m ≤ A < 10,0 m

20 Alternativ 3. Asfaltert vegbredde A  10,0 m Forbikjøring ikke tillatt – Sperrelinjer i ytterkant frest spor Forbikjøring tillatt – i en eller begge kjøreretninger

21 Forsterket kantoppmerking

22 ens+vegvesens+rapporter/_attachment/544252?_ts=1420e22 bd38&fast_title=SVV+Rapport+Vegmerking.pdf

23 Bakgrunn: • Registrert meldinger (både internt og eksternt) om at gangfelt ofte oppfattes som spesielt glatte • HB 062 Trafikksikkerhetsutstyr – Del 6 Vegoppmerking gjengir krav til friksjon • SRT langsgående linje ≥ 45 • SRT tverrgående oppmerking (gangfelt) ≥ 55 • Aktuelle materialprodusenter ble invitert til å legge ut sine materialer, som skulle være spesielt innrettet mot gode friksjonsgenskaper Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

24 Etablering 3 norske entreprenørselskaper deltok i utleggingen av totalt 14 stk. ulike materialsammensetninger (norske, svenske, tyske og britiske): Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

25

26 Sammendrag - konklusjoner Problemstillingen som lå til grunn for prøvefeltet var at tverrgående vegoppmerking, spesielt gangfelt, oppleves som glattere enn ønskelig. Spesielt oppleves dette når: – vegoppmerkingen er nylagt, og/eller når – det er kaldt og fuktig. Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

27 • 14 ulike material, hvorav 11 var designet som produkter med ekstra gode friksjonsegenskaper. 9 av 14 produkter ligger under friksjonskravet ved første måling. Der noen er betydelig under kravet på 55 SRT-enheter. Samtlige referansematerialer ligger under kravet ved første måling • En klar konklusjon på problemstillingen er at det er vanskelig å oppnå spesielt høy friksjon på nylagt vegoppmerking samtidig som det stilles krav til retrorefleksjonskoeffisienten. • Prøvefeltet gir ikke grunnlag for å bekrefte påstanden om at gangfelt blir glatte i moderat kulde og tørr veg. Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

28 Forslag: For gangfelt som er i vegbelyste områder kan kravet til RL TØRR reduseres/fravikes og samtidig høyne kravet til friksjon. Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking EgenskaperKravKlasse ( NS-EN 1436) Retrorefleksjon R L TØRR 0R0 Friksjon≥ 60 (65)S5 (S6)

29 Prøvefelt vegoppmerking – gul (NTY) Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

30 Hovedfokus for prøvefeltet: • Utprøve om gule vegmerkematerialer møter forslag til nye krav til fargekoordinater x og y i mørke (night time yellow) • Det vil si at gul vegoppmerking skal fremstå som gul også i mørke Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

31 Eksempel :

32 Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

33 Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke – nr.2

34

35 Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke Resultatene fra prøvefeltene gjør at kravet til NTY i dag er formalisert: Farge1234 Hvitxyxy 0,480 0,410 0,430 0,380 0, ,455 0,435 Gulxyxy 0,575 0, ,473 0,453 0,510 0,490

36 Tilstandsmålinger/rapportering – hva skjer ? Regulert i kontrakter Dagen regelverk beskriver et system for kvalitetskontroll som er knyttet opp mot • Leveransekontroll • Garantikontroll (2 år) basert på et tilfeldig utvalg av dekkeparseller. Kontrollen inngår i vegoppmerkingskontrakter og skal utføres av 3dje part og rapporteres formelt. Behov for tilstandsoversikt Vi begynner sakte men sikkert å innse behovet for tilstandsmålinger for å kunne redegjøre for hvilket nivå (funksjon) vegnettet i: - landet - regionen - fylket - aktuell vegstrekning representerer for å kunne gjennomføre bedre planlegging, budsjettering, prioriteringer og sist men ikke mindre viktig kontraktsoppfølging. Nordisk initiativ (NMF) på gang for å utvikle elementer som kan tilpasses et mer moderne planleggingssystem (RMMS). Tilstandsmålinger er en forutsetning for å komme videre.

37 Dette er etter mitt syn ett av de viktigste utfordringene å arbeide videre med for å «løfte» bransjen vår i en mer «riktig» retning. Tilstandsmålinger/rapportering – hva skjer ?


Laste ned ppt "Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet • Nordisk vegoppmerkingskonferanse 20 – 21 mars 2014 Lillehammer - Norge • Kort rapport."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google