Styringsgruppemøte ASSS sept.2010 Greetje Refvem fagsjef EffektiviseringsNettverkene.

Presentasjon om: "Styringsgruppemøte ASSS sept.2010 Greetje Refvem fagsjef EffektiviseringsNettverkene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Styringsgruppemøte ASSS sept.2010 Greetje Refvem fagsjef EffektiviseringsNettverkene

2 Spørsmål som ble stilt veiledere Generelt hva fungerer bra / dårlig Erfaringer med forberedelser, engasjement, forankring hos kommunerepresentanter ASSS arenaen som informasjonskilde, samhandlingsarena med staten /SSB Informasjon fra ASSS nettverket har blitt brukt i kommunens styringsinformasjon ? Andre kommentarer

3 Vurderingene : opplevd nytteverdi

4 Eiendomsnettverk - inntrykk God forankring, eiendomssjefene er informert og orientert om arb. i nettverket. Stort engasjement, pliktoppfyllende deltakere, som strever med å rydde opp i kontoplan og gjerne vil gjøre alt riktig. Trondheim og Fredrikstad kommune er gode eksempler på at økonomer i sentral stab har “sittet tett på” eiendomsforvaltere for å bedre nøkkeltallene.

5 Eiendomsnettverk - nytte ASSS-nettverket brukes i KOSTRA- arbeidsgruppen, som eksempel på hvordan nøkkeltall kan brukes. SSB vil også delta på neste samling for aktiv dialog med ASSS-nettverket Flere kommuner (bl.a Bærum) har benyttet data fra prosjektet om vedlikeholdsetterslep og veilederen om bedre eiendoms -forvaltning for å øke fokus på dette overfor kommunestyre/formannskap og ved budsjettbehandlingen

6 Sosialtjeneste - inntrykk 4 store områder- NAV, bolig, rus, flyktning : en stor jobb å følge med på alle disse områdene. –Arbeids /interesse-grupper" på alle områdene for å sikre at vi får med oss alt. –Ulik oppfatning blant kommunedeltagerne mht hvilke tema som skal prioriteres. Sosialhjelp+NAV - hva med de andre? Noe PK bør ta stilling til? Ikke gode nok tilbakemeldingene fra kommunene på utfordringsnotatet. –En MAL for tilbakemeldingene ?

7 Sosialtjenesten - nytte Ikke god nok tid til å identifisere og drøfte god praksis – hovedfokus på innholdet i indikatorene og tjenesteprofilen Aktiv arena for endringer i KOSTRA skjemaene f.eks rapporteres i forhold til kvalifiseringsprogram. Arbeidsgruppe, med ASSS kommuner som jobber for å forenkle rapporterings og registrerings problematikken i NAV/Sosialtjenesten.

8 Pleie – og omsorg – inntrykk Synes nettverksarenaen fungerer godt Ikke spenninger mellom økonomene og fagfolkene Initierte aktiviteter fra nettverksdeltakerne har en tendens til å ikke bli fulgt opp. Folk har mye å gjøre! Kunne gjerne vært mer aktive med å komme med forslag til programposter, OG konkrete forslag på problemstillinger, innledere mv.

9 Pleie og omsorg – nytte Stavanger og Sandnes er grundige og flinke: god struktur på asss-arbeidet. Tromsø og Drammen litt mer ”tilfeldige”. Trondheim, Bergen og Bærum: flinke folk fra tjenestene med i nettverket – disse har oversikt og skjønner sammenhenger, Trondheim og Bergen, samt delvis Kristiansand er de som har mest kommentarer og innspill knyttet til faglige spørsmål, koblinger av dataindikatorer mv. Oslo litt ”distansert” og kobler seg ikke helt på (bare med sentralt plasserte personer, er noen praksisnært ? ) Samhandling med statlige myndigheter: dialog med Helsedir vedr Iplos. Bl.a. brev om registrering av timer til hjemmetjenester (har ikke fått svar fra HD) Fredrikstad brukte info fra alle tj.områder + Trond sine deler i dialog med alle ledere og folkevalgte.

10 Skole – inntrykk Asss skole fungerer godt. De har gode analyser i å sammenligne seg med hverandre selv om det ofte stilles spørsmål om vi er sikre på at de sammenligner like størrelser. Stort engasjement fra alle. De er oppriktig opptatt av å få noe utav det til egen nytte. Her er det stor ulikhet mellom kommune. Noen har drøftet temaene på fgorhånd, noen drøfter det etterpå, noen er ikke fullt så forberedt. Det kan ikke sies å være noen versting som utmerker seg. Spesialundervisningsområdet og årsverk har blitt løftet og tatt tak i i fht utvikling av GSI og i arbeidsgruppe KOSTRA skole i ssb. (Det samme med nasjonale prøver og annen output)

11 Skole – Nytte Vi ser at det i noen kommuners planer og i ”tilstandsrapport refereres til ASSS og det koordinerende arbeid som foregår der Det er et utviklingspotensiale i å bruke diskusjonene og konklusjonene i ASSS mer aktivt i planarbeidet noen steder.

12 Barnehage Forberedelsene sammen med Siri /interessepolitikk og anøk fungerer veldig bra. Arbidsgruppe for å utvikle program er bra (bare at vi i april ikke fikk det programmet vi hadde bestemt da Staten ikke kom med sitt høringsutkast slik de lovet i vår samling i des 09). Indikatorene fungerer ikke bra, og kommunene uttrykker stor frustrasjon ift indikatorer som skal si noe om prioritering og ressursbruk som er forbundet med store feil og usikkerheter ift registreringene som gjøres og som også henger sammen med den voldsomme utbyggingstakten. Ulikt i hvilken grad kommunene engasjerer seg i forhold til erfaringsutveksling når denne er knyttet opp mot indikatorene. Det henger nok sammen med punktet over. Det blir en viss trøtthet knyttet til dette. De synes det er fruktbart å jobbe interessepolitisk ift Staten, og også dels på mer konkret faglig erfaringsutveksling De fleste er godt forberedt, og er opptatt av forankring. Men enkelte har vel gitt uttrykk for at de synes forankringen ikke alltid er god nok, og kanskje vanskelig…Drammen veldig ordentlige og leverer så vidt jeg har skjønt gode tall. Hos meg har ikke Kristiansand gitt tilbakemeldinger på Utfordringsnotatet i år. ASSS samlingen i desember 09 ble brukt i forhold til prosjektlederen som jobbet med høringen ift å legge barnehagene inn i rammetilskuddet. Vi bruker også ASSS arenaen ift arbeidsgruppen i KOSTRA for å påvirke innrapporteringsmaler og indikatorvalg. Har fått gjennomslag for at indikatoren ”andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i bhg i forhold til innvandrerbarn 1 – 5 år i stedet for 0 – 5 år. Vi jobber videre med å søke å forbedre innrapporteringsmaler osv.

13 Barnehage Har ikke sett det konkret, men de fleste referer til at dette brukes og det er derfor de er veldig opptatt av at tallene er riktige. De sier at politikerne bruker dette og sammenligner osv.

14 Byggesak Opplever generelt stort engasjement omkring nettverksarenaen både på Byggesak og Kultur. De oppretter arbeidsgrupper og jobber av og til sammen både før og etter samlingene når det er spesielle tema i fokus. Nettverket fikk et ”løft” etter at Oslo, Bergen og Stavanger ble med. Høgt ambisjonsnivå, men ikke fullt så høg gjennomføringsevne.

15 Byggesak Nok tid til erfaringsutveksling både i grupper og plenum er avgjørende for at nettverkene skal oppleves som nyttige Stavanger og Bærum har integrert arbeidet med ASSS inn i årshjulet. I Stavanger presenterer lederne resultatene frå ASSS/- KOSTRA pr 15.03/15.06 i ledersamlinger som en del av arbeidet med årsbudsjett/handlingsplan. Flere kommuner har gitt signal om at de ønsker å få til noe lignende.

16 Oslo og Bergen er nok i en spesiell situasjon med sin organisering/styringsform – her er det en større utfordring å forankre arbeidet på rådmannsnivå for både Byggesak og Kultur. Har deltagelse frå SSB (leder av KOSTRA- arbeidsgruppa) og BE på samlingen og deltagere i nettverksgruppen har sikret seg plass i KOSTRA-arbeidsgruppa. Dette er svært viktig for å få gode styringsindiktorer med styringsverdi og få rydda opp i ”kjekt å ha” – indikatorer som blir rapportera til KNNM-gruppa.

17 Byggesak Dette er svært viktig for å få gode styringsindiktorer med styringsverdi og få rydda opp i ”kjekt å ha” – indikatorer som blir rapportera til KNNM-gruppa. Stavanger er den klart mest resultateffektive kommunen på byggesak Oslo og Bergen har gjort en kjempeinnsats i 09 for å få ned saksbehandlingstiden Sandnes har et ”kjempetrykk” på nye byggesaker og hadde store utfordringer med å holde saksbehandlingstiden på et akseptabelt nivå.

18 Kultur Stort engasjement over lang tid, har nå satt trykk på idrett for å finne nye gode styringsindikatorer på dette viktige området.. Har ofte deltagelse fra SSB v/leder i KOSTRA-arbeidsgruppa med veldig god dialog om endringar i KOSTRA- rapporteringsskjema. Kulturdepartementet har også møtt for å presentere anleggsregisteret for idrettsanlegg, med dialog om kva som kan endrast for å øke bruksverdien ute i kommunene.

19 Kultur Flere av kommunene med varianter av ”BMS” opplyser at de bruker ”ASSS- indikatorer” som styringsindikatorer gjennom året. Da får de dobbel effekt, sammenligner seg med seg selv gjennom året og med ASSS en gang i året. –Byggesak –Kultur Stavanger og Drammen prioriterte kultur høyest i ASSS v/netto driftsutgifter pr. innbygger. Fredrikstad hadde laveste netto driftsutgifter og høyeste brutto driftsutgifter til kulturskole. Dette viser at det også må være viktig å ha fokus på inntekter og brutto driftsutgifter for gi et ”korrekt” bilde av kulturtilbudene i ASSS.