Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Slekt følger slekters gang – eller? Erfaringer fra foreldreveiledning med traumatiserte mødre basert på Circle of Security Torunn Støren Modum Bads traumepoliklinikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Slekt følger slekters gang – eller? Erfaringer fra foreldreveiledning med traumatiserte mødre basert på Circle of Security Torunn Støren Modum Bads traumepoliklinikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Slekt følger slekters gang – eller? Erfaringer fra foreldreveiledning med traumatiserte mødre basert på Circle of Security Torunn Støren Modum Bads traumepoliklinikk Psykologspesialist Torunn Støren1

2 Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo 2Psykologspesialist Torunn Støren

3 Disposisjon Psykologspesialist Torunn Støren3 Bakgrunn: Egne traumer en risikofaktor for psykisk uhelse hos barnet (hvordan påvirker traumer mødrefungering, både kognitivt, følelsesmessig og kroppslig) Kognitivt: tankefeller, grunnleggende antagelser Følelsesmessig: angst, depresjon, uforutsigbare og plutselige skift Kropp: et dysregulert nervesystem Circle of Security – psykoedukasjon som treffer alle tre nivåer Hvorfor ? Kan risikoen for generasjonsoverføring av traumer begrenses? Målgruppen/diagnostiske vurderinger: Skille mellom enkelttraumer og komplekse traumer og dissosiative lidelser Kriterier for deltagelse i gruppen Forberedelser Tilpasninger - gjennomføring Nytter det?

4 Om traumatisering og foreldrefungering Risikofaktorer: Gjentakelse av vold og overgrep Ustabil fungering, intens veksling mellom fjernhet og overinvolvering/overbeskyttelse Dårlig følelsesregulering Dårlig skille mellom egen angst og barnets tilstand, dvs svak mentaliseringskapasitet Psykologspesialist Torunn Støren4

5 COS-P Psykologspesialist Torunn Støren5 Psykoedukativt kurs for å hjelpe foreldre til å få trygge barn Bygger på tilknytningsteori Mentaliseringsfremmende Belyser: Hva er viktig for at barn skal kunne utvikle seg og bli trygge? Hvordan forstå barnets behov og signaler best mulig? Hvordan virker erfaringer fra egen oppvekst inn i forhold til samspill med egne barn? Hvordan håndtere utfordrende situasjoner i samspill med barnet?

6 Circle of Security Parent attending to the child’s needs Welcome My Coming To You I need you to  Watch over me  Delight in me  Help me  Enjoy with me © 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell I need you to Support My Exploration  Protect me  Comfort me  Delight in me  Organize my feelings Always: Be BIGGER, STRONGER, WISER and KIND Whenever possible: Follow my child’s need Whenever necessery: Take charge. 6

7 COS- grafikken illustrerer tre systemer: Utforskingssystemet - Illustrert ved toppen av «sirkelen». Tilknytningssystemet - Illustrert ved bunnen av «sirkelen». Omsorgssystemet - Illustrert ved hendene på «sirkelen». 7 © 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell

8 Problem på toppen FILM 8 © 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell

9 NEMO Problem på bunnen © 2000 Cooper, Hoffman,Marvin & Powell 9

10 Cue og miscue Ved cue (signal) gir barnet åpent gi uttrykk for sine behov/ følelser da det tidlig har lært at omsorgspersonen tåler og er i stand til å møte dette. Ved miscue (feilsignal) – gir barnet ikke uttrykk for sine behov/ følelser da det tidlig har lært at omsorgspersonen ikke tåler dette. Psykologspesialist Torunn Støren 10

11 Problem på toppen © 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell 11

12 GONE 12

13 Mamma, når jeg blir vanskelig (frustrert, krevende, opprørt, ute av kontroll): Min atferd betyr egentlig at jeg trenger at du: Tar styringTar styring Er god mot megEr god mot meg Trøster/roer megTrøster/roer meg Blir med meg helt til vi forstår denne følelsen som virker for stor for meg aleneBlir med meg helt til vi forstår denne følelsen som virker for stor for meg alene Hjelper meg å vende tilbake til det jeg holdt på med, fra et nytt ståstedHjelper meg å vende tilbake til det jeg holdt på med, fra et nytt ståsted “ Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere følelsene mine akkurat nå.” REPARASJONSSIRKELEN REPARASJONSSIRKELEN Hjelper mitt barn til å stole på at vårt trygge forhold (nesten) alltid gjør at alt blir bra igjen. Hjelper mitt barn til å stole på at vårt trygge forhold (nesten) alltid gjør at alt blir bra igjen. © Cooper, Hoffman, Marvin & Powell © Cooper, Hoffman, Marvin & Powell 13

14 14

15 Haimusikk Haimusikk er en metafor for uro som enkelte foreldre opplever når barnet viser normale behov/ følelsesuttrykk. Omsorgspersonen er urolig uten reell grunn. Haimusikken kan skape brudd i relasjonen da forelder blir emosjonelt utilgjengelig. Haimusikk handler om foreldrenes erfaringer fra egen barndom. Målet er en bevisstgjøring over egen haimusikk for slik å bedre kunne møte barnets behov/ følelsesuttrykk. Haisommer / Video – Kapittel 5 - Scene 2 Psykologspesialist Torunn Støren 15

16 Hvem er deltagerne? - Mødre til barn i alder 6mnd – 11 år -Diagnoser: kompleks PTSD komplekse dissosiative lidelser personlighetsforstyrrelser - Følges opp i individualterapi Psykologspesialist Torunn Støren

17 Hva er et traume? 1) Selve hendelsen skjer (f eks drap, voldtekt) 2) Reaksjonen (fysisk, følelsesmessig, kognitivt) innebærer smerte, frykt, hjelpeløshet, skrekk 3) Overveldelse, personens naturlige mestringsstrategier makter ikke å håndtere hendelsen 4) Ettervirkninger, personen opplever negative psykiske konsekvenser av hendelsen Psykologspesialist Torunn Støren

18 Det er ikke hendelsen i seg selv som er traumet Hendelsen skal være av en slik usedvanlig truende eller katastrofal art at den ville være en påkjenning for nesten enhver Traumatisering medfører nesten alltid en krisereaksjon, men ikke alle kriser er traumer Ikke alle eksponert for alvorlige hendelser blir traumatisert – avhengig av tilstedeværelse av ulike beskyttelsesfaktorer Psykologspesialist Torunn Støren

19 Typologi av traumatiske hendelser Tilfeldige traumerMenneskeskapte traumer Type 1 traumer - Enkelthendelse - Akutt livstrussel - uventet - Trafikk ulykke - Yrkesrelaterte traumer (politi, brannmann) - Industri ulykker - Kortvarige naturkatastrofer - Kriminalitet, fysisk vold - Seksuelle eller fysiske fornærmelser - Bevæpnet ran - husbråk Type 2 traumer - Gjentatt - Vedvarende - Uforutsigbar utvikling - Vedvarende naturkatastrofer (oversvømmelse) - Teknologiske katastrofer (giftutslipp) - Seksuelt/ fysisk misbruk av barn, alvorlig neglect - Emosjonell neglect - soldat, krig, tortur - Kidnapping, fengsling Psykologspesialist Torunn Støren

20 PTSD Har vært utsatt for en enkeltstående traumatisk hendelse Har symptomer som flash-backs, mareritt, panikkangst, depresjon og unngåelse. Har ellers lite symptomtrykk og har godt funksjonsnivå Har ofte godt utbytte av bearbeidende behandling Psykologspesialist Torunn Støren

21 Komplekse traumer Gjentatt traumatisering over tid, ofte i ung alder Eksempler: Incestutsatt i ungdomstid, omfattende krigstraumer, torturerfaringer, alvorlig mobbing, familievold Bredere spekter av symptomer: relasjonsvansker, vansker med følelsesregulering, spiseforstyrrelser, dårlig selvfølelse, selvskading, aggresjon, stemningslidelser Kan ha en del dissosiative symptomer Stor og heterogen gruppe Psykologspesialist Torunn Støren

22 Dissosiative lidelser Lang og alvorlig traumehistorie som startet i svært ung alder (prepubertalt). Har et bredt kluster av dissosiative symptomer, i tillegg til andre traumerelaterte symptomer Har en oppsplittet personlighet i forskjellige deler Psykologspesialist Torunn Støren

23 Def. av dissosiasjon Latin: ”dis” = av, ”sosiere”= forene  adskille/ avspalte (motsatt av assosiere) Dissosiasjon er -En spesiell form for bevissthet hvor hendelser som vanligvis har sammenheng, er atskilt fra hverandre -En ubevisst reaksjon ved traumatisering -Hvor traumet har en intensitet og kompleksitet som gjør det umulig for bevisstheten å integrere opplevelsen -Hvor minnet blir bevart langs ulike modaliteter både perseptuelt, emosjonelt, tankemessig og/eller verbalt i ikke-sammenhengende/ fragmenterte elementer Psykologspesialist Torunn Støren

24 Eksempler på dissosiative symptomer (Nijenhuis et al., i Anstorp, Benum, Jakobsen (2006), s.78) Psykoforme symptomer Somatoforme symptomer Negative dissosiative symptomer Fjernhet Hukommelses-tap Nummenhet lammelse Deler av kropp er uten følelse Positive dissosiative symptomer Gjenopplevelse Høre stemmer Smerte, kramper, rykninger Kroppslig flashback Psykologspesialist Torunn Støren

25 Reaksjoner på fare Sympatisk aktivering; Kamp/Flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Parasympatisk aktivering: Frys / Underkastelse: Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse AKTIVERINGAKTIVERING Psykologspesialist Torunn Støren

26 Overaktivering Flukt eller Kamp Første reaksjon på fare Fordøyelsen hemmes Hjerte- og pustefrekvens øker Blodgjennomstrømning til armer, ben og store muskelgrupper øker Økt muskeltonus Fokusert oppmerksomhet Psykologspesialist Torunn Støren

27 Underaktivering Frys og underkastelse Når faren ikke kan unngåes Hjerte- og pustefrekvens går drastisk ned Redusert muskeltonus Blodgjennomstrømning til muskler og lemmer reduseres Bedøvelse Psykologspesialist Torunn Støren

28 Tilknytning Fremste forsvarsstrategien hos barn Søker nærhet og trygghet Påkaller oppmerksomheten til trygghetspersoner, for eksempel ved skrik/gråt Den voksne beskytter og regulerer barnet Psykologspesialist Torunn Støren

29

30 Misbruk i barndommen Lavere IQ, dårligere hukommelse og oppmerksomhet Vansker med emosjonell prosessering Mindre hjernevolum, større ventrikler Forandringer i en rekke strukturer (Pre-frontal cortex, hippocampus, amygdala, corpus callosum, cerebellum etc.) og i aktivitet Ofte høy komorbiditet og mulige andre årsaker (Hart and Rubia, 2012) Psykologspesialist Torunn Støren

31 ”Traumet påvirker den voksne hjerne, men det organiserer barnets” Pia Risholm Mothander, 2001 Psykologspesialist Torunn Støren

32 ”Trauma survivors have symptoms instead of memories” (Harvey, 1990) Depresjon Irritabilitet Redusert interesse Numming Redusert konsentrasjon Søvnproblemer Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering Håpløshet Skam Selvforakt Mareritt Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Sosial angst panikkanfall Kronisk smerte Muskel/skjelettplager Stoffmisbruk Spiseforstyrrelser Suicidalitet Dissosiative symptomer Og lidelser Traumatisk hendelse Fisher, 2005 Psykologspesialist Torunn Støren

33 Grad av sårbarhet avhenger av hvilken grad det har vært beskyttelse tilstede: - Ikke traumatiserende reaksjoner: foreldre som beskyttelse - Traumatisering: Mangelfull beskyttelse, emosjonell eller fysisk utilgjengelighet - Alvorligst traumatisering: Beskytteren blir ”bøddel” (eks. incest) Psykologspesialist Torunn Støren

34 Personer som krenkes kan utvikle negative kjerneoppfattelser «Det er ingen der for meg» «Mennesker forlater meg» «Det er ikke trygt å elske noen» «Det er ikke trygt å være nær» «Jeg kan bare regne med meg selv» «Jeg er hjelpeløs» «Jeg har ingen kontroll» «Jeg kan aldri bli lykkelig» «Jeg er ikke trygg» Psykologspesialist Torunn Støren

35 Traumatisering kan påvirke foreldres evne til: å holde barnets sinn i sitt å tenke om følelser og føle om tanker å arbeide for å forstå seg selv og barnet og dermed være i stand til i størst mulig grad å forutse barnets handlinger, gjennom forståelse av behov og følelser å handle på en måte som støtter barnet i forhold til indre og ytre utfordringer å skape trygg tilknytning Psykologspesialist Torunn Støren

36 36 Traume og tilknytning – A. Trygg tilknytning som beskyttelse mot traume Barnet forventer å bli tatt vare på når det strever – B. Usikker- avoidant forventer negativ reaksjon hvis man utrykker behov. barn utsatt for traumatisering/overgrep som viste unngående mønster – lærer å regulere atferd, men synes lite i stand til å kommunisere eller forstå emosjonelle signaler hos både andre og seg selv. Mao vet de hvordan å håndtere kognisjon men ikke affekter (Pat Crittenden) – C. Ambivalent usikker på om hjelp vil komme, overinvolvering, innvadering, ofte fra «enmeshed families» - kan i liten grad regulere og skille ut egne følelser – D. Disorganisert tilknytning Lyons-Ruth 1991; 80% av sped-og småbarn utsatt for traumatisering /evt misbruk viste disorganisert tilknytning; ingen fast strategi for å håndtere frykt, lite evne til selvregulering, økt risiko for psykisk lidelse Forekomst i populasjonen generelt – 12-15% (Jsendoorn m fl) Predikerer for dissosiative lidelser, motstridende og inkoherente meningsstrukturer og relasjonelle signaler (Ogawa et al)

37 Alvorlige og gjentatte traumer påvirker altså: Tanker Følelse Kropp Behandlingstilnærminger må ta hensyn til alle disse tre nivåene Psykologspesialist Torunn Støren

38 Toleransevinduet – en tilstand der du kan lære Faresone Hyperarousal Trygghetssone (Toleransevindu) Faresone Hypoarousal Overaktivering – ROE NED Frontallappene hemmes: fører til impulsivitet, risikoatferd, dårlig dømmekraft, lettskremthet, panikk, gjenopplevelse, selvskading, avhengighetsatferd, fiendtlighet Underaktivering – VEKKE OPP Nummenhet, tomhet, ”ikke tilstede”, avflatet affekt Nedsatt kognitiv fungering og bevissthet, lavt kognitivt tempo Fiksert på skam, fortvilelse og selvhat, offeridentitet 38Psykologspesialist Torunn Støren

39 Utfordring NÅ Fremtid Etter Fortid Før

40 Trygghet er sentralt– også for deltakerne! Forutsigbarhet Rutiner Holde tidsrammer Gi god informasjon Undersøke forventninger Våre forventninger til deltagerne Kontinuitet Fokus på nåtid

41 Forberedelser Gi grunnleggende informasjon Regler og rammer for gruppedeltagelse: Taushetsplikt Kommunikasjon I gruppen Fokus på nåtid Fraværsregler Samtidig individualterapi Kontrakt Undersøke forventninger

42 Same procedure…. Oversikt over datoer Inngangs”rituale” med grunning Mange gjentagelser Pause Avslutningstekst Hyppige grunningspauser

43 Time out for mor: til sans og samling… Psykoedukasjon: hva, hvorfor og hvordan Få mer kognitiv avstand til overveldende følelser. Fra refleks til refleksjon Eget arbeid (å begynne å legge merke til vante mønstre) Hjelp til selvregulering: Sansearbeid i nåtid, øvelser Forberedelse foran kapitler vi vet er særlig triggende Utvidelse av relasjonene vis a vis «Being with» (venner, besteforeldre, andre)

44 Gode metaforer og hjelpesetninger Toleransevinduet Kort og lang vei i hjerne Indre vegg Jeg gjør så godt jeg kan Røykvarsleren Oksygenmasken 44Psykologspesialist Torunn Støren

45 Toleransevinduet - igjen Viktig: Å ha kunnskap om toleransevinduet Gjenkjenne at nå er jeg utenfor toleransevinduet Hva er det første lille skritt som kan få meg tilbake innenfor “toleransevinduet”? Lag i “fredstid” en liste over hva som hjelper deg når du er overveldet

46 Et eksempel: Rask vei: Emosjonell ”røykvarsler” Treg vei: Mulighet for ny læring Røyk- varsler refleksjon Handling Trigger Refleksjon-ON Automatisk reaksjon 500ms ms 46Psykologspesialist Torunn Støren

47 Psykoedukasjon – hvorfor? Fra sykeliggjøring til normalisering: Minske skam, forvirring og følelse av å være gal. Fra fremmedfølelse til tilhørighet: jeg er ikke alene om å ha det sånn Fra selvbebreidelse til selvanerkjennelse Undring og nysgjerrighet: symptomets funksjon Passivitet: dette skjer og det er ingenting jeg kan gjøre med det, noen må hjelpe meg Fra pessimisme: det vil alltid være slik – det kommer aldri til å bli annerledes til endringsoptimisme: slik er det nå, men det kan endres Gir rasjonale for eget arbeid og motivasjon til å prøve noe nytt

48 Hvorfor øvelser? - Triggere bruker sansene som inngangsport: Gjenopplevelse, påtrengende minner, flashbacks fra fortid - Øvelser blir ”motmedisin”: Sansene brukes som inngangsport til erfaringer i nåtid - Verktøy for å regulere egen aktivering - Tilbake til her og nå - Skille mellom før og nå - Styrke evnen til å være her og nå - Gir mer opplevd kontroll - Inn i toleransevinduet - Bottom-up 48Psykologspesialist Torunn Støren

49 Øvelser er som verktøy, man trenger et utvalg Orientering Grunning – forankring Visualisering Se forskjell på den gang da og NÅ Positivt selvsnakk: jeg gjør så godt jeg kan Søvnteknikker Roe/vekke Progressiv avslapning Pusteteknikker 49Psykologspesialist Torunn Støren

50 Gi rasjonale for grunningsøvelser Øvelser kan hjelpe deg til å få mer kontroll Nå kroppen din erfarer at den er tilstede i nåtid vil det bli en større avstand til det vonde du har opplevd Over tid kan slike øvelser gjøre en forskjell slik at du gradvis kan påvirke både hvordan du føler deg og hva du gjør Hjernen skiller ikke mellom det vi gjør og de vi tenker Øvelser kan danne nye ”spor” i hjernen – eks når toppidrettsutøvere forestiller seg at de kjører løypa

51 Eks på introduksjon til her – og nå øvelse Først psykoedukasjon: ”Når kroppen er underaktivert trenger vi å gjøre noe for ”vekke” den. Det kan gjøres gjennom de ulike sansene vi har: hørsel, smak, berøring, lukt, bevegelse. Bare det å vende oppmerksomheten aktivt mot noe vil kunne høyne energien og skjerpe fokuset. I underaktivering er det vanlig å oppleve all form for aktivitet som krevende og tung. Det går an å begynne i det små, du kan for eksempel begynne med noe du vet at du orker å gjøre”. 51Psykologspesialist Torunn Støren

52 Øvelse: ORIENTERING La blikket gå rundt i rommet. Tre ting/farger du ser Tre lyder du hører Tre ulike teksturer – som du kan berøre 52Psykologspesialist Torunn Støren

53 Grunning Grunning er en metode for å kontakte nåtid ved bruk av ulike sanser. Dette er nyttig når pas er dysregulert og desorientert.

54 Grunning (sentrering, jording) Fellesbetegnelse for teknikker med følgende hensikt: – tilbake i toleransevinduet – regulere følelser – forankre en i nåtid Teknikker som fungerer via distraksjon, ved at man fokuserer utover på den ytre verden fremfor innover mot selvet – lærer en måte å håndtere følelser via å erkjenne at man kan moderere dem – over tid kan evne til å møte vanskelige følelser øke, etter som en opplever å ha mer kontroll over dem Ikke det samme som avslappingsøvelser!

55 Forskjellige typer grunning: Vekke/roe kropp tilbake til her- og nå Reguler pust Stå støtt. Jorden/gulvet bærer deg Fokuser, tell, se på detaljer, snakke høyt til seg selv Ta kontakt Sansearbeid som forteller om nåtid Legge merke til forskjeller Trøste seg selv Orienteringsrespons Øv på en god dag, for å kunne bruke når er i krise.

56 Grunning i ytterkant av kropp La oppmerksomheten din gå til: Føttene i gulvet – Kontaktflate, stamping, send styrke ned Lårene og baken på setet av stolen Ryggen mot rygglenet Hendene mot hverandre – Hva legger du merke til: styrken, temperaturen..? 56Psykologspesialist Torunn Støren

57 ØVELSE: ”Vekke kroppen” Sett deg i en stilling som er behagelig for deg, rimelig oppreist og rimelig avslappet. Forsøk å bevege fingrene og hendene. Så kan du legge den ene hånden over den andre, og klappe på oversiden av håndbaken. Fortsett med å klappe rolig oppover armen, helt opp til nakken. Gjør dette i det tempo og med den styrken som passer for deg. Klapp opp og ned på armen til du kjenner at du har kontakt med den og at du kan bevege den fritt. Bytt deretter arm og gjør det samme på motsatt side. Deretter kan du klappe deg lett med hendene eller fingrene i ansiktet og hodebunnen. Dersom andre deler av kroppen kjennes fjerne eller numne, kan du også klappe der. Hele tiden kan du tilpasse styrken og tempoet slik at det passer for deg. Trenger du en pause underveis så unn deg det. Da kan du undersøke effekten av det du har gjort. Har det skjedd noe med energien? Pusten? Stemningen? Pulsen? Du kan også klappe opp og ned på bena. Når du synes du har klappet nok, kan du på ny undersøke effekten av det du har gjort. Har det skjedd noe med energien? Pusten? Stemningen? Pulsen? Du kan også undersøke om det er noe mer du trenger å gjøre for å komme inn i toleransevinduet. 57Psykologspesialist Torunn Støren

58 Hvorfor øvelser med fokus på pust? Traumatisering låser og hemmer fri pust Pust påvirker sentralnervesystemet Pust påvirker spenningsnivået i kroppen Lengre utpust enn innpust aktiverer det hvilende nervesystemet, nedregulerer aktivering Kraftig pust, særlig innpust aktiverer det aktive nervesystemet, høyner aktivering 58Psykologspesialist Torunn Støren

59 Grunning med føttene Øvelse: Ta kontakt med underlaget. Skyv føttene varsomt mot gulvet. Kjenn at gulvet bærer. Undersøk hvordan du trenger ha bena for å oppnå kontakt. Du kan undersøke litt. Kanskje trenger du å krølle tærne. Eksperimenter med å finne det rette trykket mot gulvet. Du kan enten skyve føttene mot gulvet eller stampe føttene. Det kan være det er nok med en fot i gulvet. Prøv ut å finn ut hva som kjennes best. Vær oppmerksom på det som skjer i bena.

60 Psykoedukasjon om: Stressbegrensning Forutsigbarhet i hverdagen Hvordan kan du unngå situasjoner hvor du blir trigget? Hva kan du gjøre for å holde deg «her og nå»? (innenfor toleransevinduet)- selvsnakk, her og nå orientering, grunningsøvelser, bevegelse, Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg? -aktiviteter, avtale felles «tegn» Psykologspesialist Torunn Støren

61 Ikke bare psykoedukasjon Etablering av en tillitsfull kontakt Positiv redefinisjon av barnet Påpeking av positive trekk i omsorgsgivers praksis Verbalising og ledet bevisstgjøring Dele erfaringer i gruppe Personliggjøring og innlevende formidlingsform Psykologspesialist Torunn Støren

62 Ingen “plankekjøring”….. Uforutsette reaksjoner på flere psykoedukative elementer i COS-P Uvante tolkninger: Pedofiliassosiasjonen til Bert Powels demonstrasjon av «being with» Haimusikken – også paradoksal reaksjon: farligst når det er stille Vekket skam og skyld Terapeutens motoverføringer

63 Erfaringene fra modums poliklinikk Vanskelig å få tilstrekkelig kontinuitet i 1. gruppe – regler og rammer nødvendig Materialet var veldig relevant, men kunne være triggende, viktig forutsetning at pas hadde stabiliseringskurs og individualterapi ved siden av Fokus på nåtid helt nødvendig Mange repetisjoner, flere ganger på hvert kap Psykologspesialist Torunn Støren63

64 Noen av triggerpunktene i programmet: Første møte: hvordan vi gir omsorg er resultat av hvordan vi ble gitt omsorg ( den største redselen er å gjenta) Faren ved å slippe barnet ut i «den store og farlige verden» Faren ved å la barnet stole på og bli avhengig av noen Trigget av å se hvor lite «being with» man hadde med seg fra egen barndom Demonstrasjonen av «mean» trigger direkte flashbacks Både til egen barndom og til egen atferd mot barnet For streng for å ha kontroll? For «weak» fordi man er redd for å gjenta sinne/vold mn selv har opplevd? «Gone» – hva med når man faller ut – dissosierer? Psykologspesialist Torunn Støren64

65 Særlige «hot spots» Redsel for å gjenta, beslutning om ikke gjøre det kan føre til motsatt grøft (overbeskyttelse og «weak») Sårhet og usikkerhet på hvordan « being with - share emotions» var i egen barndom Ulike haimusikker, øverst eller nederst på sirkelen, Refleksjon over evnen til å skille egne og barnets tilstand Psykologspesialist Torunn Støren65


Laste ned ppt "Slekt følger slekters gang – eller? Erfaringer fra foreldreveiledning med traumatiserte mødre basert på Circle of Security Torunn Støren Modum Bads traumepoliklinikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google