Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Anne Kjersti Befring Institutt for offentlig rett UI0- 2014 Helserett - helsepersonellrett.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Anne Kjersti Befring Institutt for offentlig rett UI0- 2014 Helserett - helsepersonellrett."— Utskrift av presentasjonen:

1 Anne Kjersti Befring Institutt for offentlig rett UI Helserett - helsepersonellrett

2 Utvikling og rettskilder Domstolspraksis fra erstatningsretten: definerte en snever aktsomhetsstandard for helsetjenesten/helsepersonell Juridisk teori: Den culpanorm som er utviklet i norsk rett tillater et visst rom for feilvurderinger. Lødrup, Lærebok i erstatningsrett (4. utg.) side 129, og Nygaard, Skade og ansvar (1992) side 466. Egen lovgivning for helsepersonell Lovgivning og forvaltningspraksis

3 Helsepersonelloven i et større perspektiv Ansvar og rettslig ansvar. Rettslig ansvar: rettslig forpliktelse – rettsvirkning En hendelsen i helsetjenesten kan utløse prosesser i ulike systemer: Arbeidsforholdet Erstatning Straff Profesjonsansvar/reaksjone r EMK: forbudet mot dobbeltstraff

4 Forbudet mot dobbeltstraff - EMK Spørsmålet er om disiplinærreaksjoner og straff kan benyttes for samme forhold eller om det innebærer dobbeltstraff. Forarbeider til helsepersonelloven og formål: straff og reaksjoner har noe ulike formål og således er et to-sporet system. Høyesterett har under dissens lagt til grunn at tap av lisens ikke er straff og således ikke rammes av forbudet mot dobbeltforfølgning.

5 Agder lagmannsrett, , La En 39 år gml sykepleier ble av tingretten dømt til 45 dagers betinget fengsel og en bot på 5000 kroner for tyveri av 50 Sobril tabletter fra sitt arbeidssted. Hun var tidl dømt for et lignende forhold. Før hennes anke over straffeutmålingen ble behandlet av lagmannsretten, ble domfelte fratatt sin autorisasjon som sykepleier. Lagmannsretten kom til at det ikke var i strid med dobbeltstraffforbudet i EMK at hun også ble idømt straff.

6 HR A, Rt s En nyutdannet lege var rettskraftig dømt til fem måneders fengsel for bl.a. ransforsøk, vold mot politiet og bruk av narkotika. Påstand om midlertidig fradømming av retten til å være lege, jf straffeloven §29 nr 2, ble ikke tatt til følge. Etter domfellelsen hadde helsemyndighetene suspendert vedkommendes turnuslisens. Høyesterett kom enstemmig til at tilbakekall av legelisens ikke er straff i forhold til forbudet mot dobbelforfølgning, jf EMK protokoll 7 artikkel 4 nr. 1. Høyesteretts flertall kom til at legelovens bestemmelser heller ikke var til hinder for at administrasjonen traff suspensasjonsvedtak selv om domstolene ikke hadde tatt påstanden om rettighetstap til følge. Dissens 3-2.

7 Formål- rettslig ansvar Motvirke skader Helsepersonelloven går lenger – og har flere krav som retter seg mot helsepersonells yrkesutøvelse - Forsvarlighetskravet er mer omfattende enn det tradisjonelle aktsomhetskravet. Hpl § 4 Den enkelte skal innrette seg etter egne faglige kvalifikasjoner, oppdatere kunnskap, samhandle med annet kvalifisert personell

8 Helsepersonelloven, lov Trådte i kraft i Loven erstattet 9 profesjonslover (legeloven, tannlegeloven, psykologloven mfl) og 8 profesjonsforskrifter (gitt med hjemmel i lov om helsepersonell Kvaksalverloven ble opphevet til å gjelde for helsepersonell, Lov om alternativ behandling trådte i kraft i 2003.

9 Lovens forarbeider NOU 1993: 33 Ot. prp. nr. 13 ( ) Innst. O. nr. 58 ( ) Ot.prp. nr. 14 ( Innst. O. nr. 39 (

10 Formål § 1: kvalitet, sikkerhet, tillit. Betydning av formålsregelen

11 Virkeområde §§ 2 og 3 Loven omfatter personell med - Autorisasjon eller lisens og - de som gir helsehjelp i apotek eller helsetjeneste. Definisjonen utfra aktivitet «Helsehjelp» og Ytre ramme: «apotek» eller «Helsetjeneste»

12 Felles lov og felles ordning for autorisasjon Fra todeling: offentlig godkjenning og autorisasjon. Autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning Formål: Legitimitet og forutsigbarhet: om bakgrunn og egnethet ved bruk av titler. § 48: oppregning av grupper med autorisasjon

13 Vilkår for at grupper skal få autorisasjon 1. Utdanning - at personell er utdannet for å arbeide innen helsevesenet. 2. Yrkesrollens innhold - at yrkesrollen innebærer en viss selvstendighet og pasientkontakt. 3. Internasjonale forhold - om yrkesgruppen er autorisert - eller vurderes autorisert - i Norden tillegges betydning. I tillegg bør det sees hen til andre sammenlignbare lands systemer.

14 Rett til autorisasjon har den som : a) har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring, b) har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt av departementet, c) er under 75 år og d) ikke er uegnet for yrket. - Gjelder også den som: a) har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, b) har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 52, eller c) på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet.

15 Virkningen av autorisasjon Ulike rettsvirkninger tittelbeskyttelse tap av autorisasjon - Tap av autorisasjon: virkning for alle arbeidssteder i Norden (etablert system) - og EU/EØS (forutsetter varslingssystem) - Oppsigelse/avskjed får kun virkning for det enkelte arbeidssted

16 Lisens og spesialistgodkjenning Lisens (§ 49): begrenset autorisasjon i tid, sted eller fagområde Lisens kan bare gis til helsepersonell som er skikket ut fra lisensens art og omfang. Spesialistgodkjenning: (§ 51) Bygger på autorisasjon. Departementet kan gi forskrifter om vilkår for godkjenning av autorisert helsepersonell som spesialister innen en avgrenset del av det helsefaglige området, herunder at vilkårene skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning ved forskriftens ikrafttredelse.

17 Forsvarlighetskrav § 4: Forsvarlighetskravet § 5: Bruk av medhjelper § 8: Rusmiddelbruk § 16: Tilretteleggingsansvaret slik at plikter kan overholdes § 17: Helsepersonells opplysningsplikt til tilsynet ved uforsvarlig organisering

18 § 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner.

19 Rettslig og faglig standard - Hva som forventes utfra …. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard som setter en rettslig og faglig norm for hvordan den enkeltes yrkesutøvelse bør innrettes. Forsvarlighetsstandarden har likhetstrekk med «skyldregelen» i erstatningsretten (culpanormen).

20 Innrette seg etter egen kompetanse Må kjenne og innrette seg etter faglig kompetanse Samarbeide med andre Innhente hjelp fra andre ev henvise pasienten Beslutningsmyndighet i 3. ledd for leger og tannleger

21 HPN , HPN – Høygravid pasient oppsøkte et fastlegekontor da hun ikke kjente fosterlyd og brått ble svært dårlig. Pasienten ble avvist i resepsjonen. Barnet døde da det tok for lang tid før det ble tatt keisersnitt. Helsesekretæren mente hun ikke kunne være ansvarlig fordi det lå utenfor hennes kompetanseområde. Nemnda illa helsesekretæren advarsel for å ha unnlatt å søke råd. Nemnda fant at klager gikk utenfor sitt ansvarsområde og faglige kvalifikasjoner da hun alene – og uten å rådføre seg med lege – avviste pasienten. Pliktbruddet ble vurdert som uaktsomt, da hun burde ha skjønt at hun skulle rådført seg med lege ut fra hvordan situasjonen fortonte seg. Pasienten uttrykte fortvilelse og engstelse i en potensielt faretruende situasjon der hun var høygravid.

22 Skille på roller som privatperson og profesjonell Sammenblanding av roller kan være brudd på § 4, jf § 56 Kan gi grunnlag for tilbakekall, jf § 57

23 HPN – Miljøarbeider ble gitt advarsel jf hpl § 56 jf. §§ 2, 3 og 4. Har ikke helsefaglig utdanning og heller ikke autorisasjon som helsepersonell. Var ansatt som miljøarbeider ved V. V er en del av W og yter tverrfaglig spesialisert rusbehandling til personer med ulike avhengighetsproblemer, blant annet alvorlig narkotika- og blandingsmisbruk. Saken gjelder sammenblanding av privat og profesjonell rolle ved at klageren innledet en privat og senere seksuell relasjon til B, født 198x (pasienten). Klageren har erkjent at han fra slutten av januar 2008 og frem til oktober 2008 hadde et kjærlighetsforhold/seksuelt forhold til pasienten. Fikk advarsel.

24 HPN Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren en advarsel var oppfylt. Klagerens kontakt med en pasient via internett og telefoni var å anse som « helsehjelp ». All kontakt hadde foregått via internett og telefoni og klageren hadde ved dette redusert sin mulighet til å innhente informasjon som var nødvendig for å utøve forsvarlig virksomhet. Pasientens alvorlige sykdomsbilde var ikke egnet til fjernbehandling. Formen og innholdet i kontakten mellom klageren og pasienten var dessuten klart egnet til å skape usikkerhet og misforståelser med hensyn til klagerens relasjon til pasienten. Klageren hadde ved flere anledninger oppfordret pasienten til å sende bilder til seg slik at han kunne vurdere kroppen hennes. Klageren hadde ikke ført journal for kontakten med pasienten. Dette innebar et klart brudd på helsepersonellovens bestemmelser om journalføring. Klagerens pliktbrudd var egnet til å påføre pasienten en betydelig belastning. Pliktbruddene var av en slik alvorlighet at forholdet lå opp mot grensen for vedtak om tilbakekall av klagerens autorisasjon som lege. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.

25 Helsepersonells handlefrihet begrenses av samtykkets innhold, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient-og brukerrettighetsloven) §§ 4-1 flg.

26 Skadeevnen I vurderingen av om en metode er forsvarlig eller ikke, vil skadeevnen ha betydning. Vurdering av forsvarlighet i ettertid forutsetter normalt kjennskap til situasjonen og en retrospektiv gjengivelse av de forutsetninger som var til stede. Kreves for eksempel større aktpågivenhet ved behandling av morfin. Ved feildosering kan det anses uforsvarlig med en enkeltstående feil.

27 HPN , HPN En gynekolog var illagt en advarsel fra htil som ble omgjort av nemnda. Han hadde feiltolket et ultralydsbilde av pasientens livmor med den følge av en cyste ble oversett. Nemnda uttalte at en enkeltstående feilvurdering må som utgangspunkt være grov for å kvalifisere til advarsel. Unnlatelsen av å ”tømme” pasientens urinblære eller på annen måte forsikre seg om at urinblæren var tom, er etter nemndas vurdering uforsvarlig, men likevel ikke tilstrekkelig for å illegge advarsel.

28 Alternativ behandling Leger og annet helsepersonell som benytter alternative behandlingsmetoder må overholde kravet til forsvarlighet, jf. HPN Kravet om å skille på rollene som alternativ behandler og helsepersonell, jf. HPN

29 Straffbar uforsvarlighet - § 67 ”Den som forsettlig eller grovt uaktsomt” overtrer helsepersonellovgivningen - endret i 2001 – tidligere var det ikke krav om kvalifisert skyld. Få saker

30 LB Kvinne som hadde født sitt tredje barn måtte ha bistand til å få tatt ut morkaken. En anestesilege gjorde feil i forbindelse med plassering av en tube under anestesi. Pustetuben ble plassert i spiserør. Ble for sent oppmerksom på feilen, pasienten døde som følge av oksygenmangel. ”Vurderingen av om det foreligger grov uaktsomhet må alltid vurderes ut fra det livsområdet straffebudet gjelder, men i teori og rettspraksis har det likevel utkrystallisert seg visse generelle retningslinjer for vurderingen” Det må foreligge: ”en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet”. Videre: ”Det er etter lagmannsrettens mening viktig at vurderingen av handlemåten ses på bakgrunn av at situasjonen hadde forvandlet seg fra en normal hastesituasjon til en nødssituasjon”

31 Grensen mot systemansvar Virksomhetene/tjenestene har ansvar for forsvarlig organisering=systemansvar Det må trekkes en grense mot systemansvar, jf. Rt s. 1800, der legen ble fritatt for straffeansvar som følge av mangler i organiseringen og koordineringen av pasientinformasjon

32 Omsorgsfull hjelp Lovfesting av plikt til omsorgsfull hjelp var nytt med loven. Det var imidlertid ikke nytt at helsepersonell har plikt til å vise respekt og omtanke for pasienten. Kravet til omsorgsfull hjelp som rettslig norm har to sider: 1) Det stilles krav til hvordan helsepersonell skal opptre og kommunisere overfor pasient og pårørende og 2) det stilles krav om at pasientene gis bestemte ytelser, som pleie, næring mv. Retten til helsetjenester reguleres ikke primært i § 4, men i pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 2. Likevel kan det være brudd på § 4 å unnlate å yte tjenester.

33 HPN Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren en advarsel var oppfylt. På bakgrunn av mistanke om omsorgssvikt hadde en pårørende lagt en MP3-spiller inn på rommet til en totalt hjelpetrengende pasient på aldershjem. Opptaket viste at klagerens kommunikasjon med pasienten vitnet om lite omsorgsfull yrkesutøvelse. Hun snakket til pasienten i en hensynsløs og uakseptabel tone, noe som var egnet til å utløse frykt hos en sårbar pasient.

34 Forts Opptaket viste at helsepersonellet forsto at pasienten var langt dårligere på denne kveldsvakten enn det klageren har forklart seg om i ettertid. Fra vedtaket: «På bakgrunn av klagerens observasjoner om pasientens tilstand skulle tilsynslegen ha vært varslet og hun skulle også ha varslet pasientens pårørende. På lydopptaket fremgikk også at klageren ga pasienten mat selv om hun hostet og hadde besværet respirasjon, og at klageren forlot pasienten med betydelige respirasjonsplager uten at hun fikk hjelp for dette. Som primær- og avdelingssykepleier hadde klageren et spesielt ansvar for pasienten. Det var manglende kontroll og oppfølging av ernæring, væske og eliminasjon…. De nære pårørende ble heller ikke møtt med den nødvendige respekt og omsorg verken før pasientens død eller gjennom sorgprosessen etterpå. Klageren kom med flere uttalelser som viste lite omsorgsfull yrkesutøvelse. Hennes omgangsform med de pårørende var uprofesjonell og bidro heller til å øke konfliktnivået dem i mellom enn å medvirke til samarbeid.

35 Plikten til øyeblikkelig hjelp -§ 7 Gjelder alt helsepersonell Etter «evne» Gjelder på fritiden– som borgerlig hjelpeplikt Når hjelp er «påtrengende nødvendig»

36 Som et alminnelig utgangspunkt omfatter plikten til å yte øyeblikkelig hjelp de situasjoner hvor det oppstår akutt behov for undersøkelse og behandling, bl.a. for å gjenopprette og/eller vedlikeholde vitale funksjoner og for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom. En alvorlig smertetilstand kan også omfattes av plikten til øyeblikkelig hjelp. I vurderingen må det legges vekt på om det er fare for liv eller fare for alvorlig forverring av helsetilstanden. Plikten vil være bestemmende også for prioriteringer mellom pasienter. «Påtrengende nødvendig» innebærer at den hjelpen som skal gis, kan ha en effekt på helsetilstanden. Formuleringen sikter både til helsetilstanden til den hjelpetrengende og til helsepersonellets muligheter til å gi adekvat hjelp.

37 Plikten gjelder til andre med samme eller bedre kompetanse tar over. Undersøkelsesplikten går lenger enn behandlingsplikten

38 HPN To ambulansearbeidere ble tilkalt til Sofienbergparken for helsehjelp til en person av somalisk opprinnelse som hadde blitt slått ned. De besluttet å ikke ta med seg personen til sykehuset, men fikk en drosje til å ta han med til legevakten. Vedtaket om ileggelse av advarsel ble endelig med stadfestelse av Statens helsepersonellnemnd 27. januar Ambulansearbeideren gikk til søksmål mot Dagbladet for uttalelser om rasisme og vant frem, jf. Rt s. 152 (HR A).

39 HPN Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren en advarsel var oppfylt. Klageren og en kollega rykket ut på akuttoppdrag til en park der en pasient var slått ned og hadde fått en hodeskade. Nemnda la til grunn at ambulansepersonellet ikke innhentet relevant informasjon fra de tilstedeværende i parken som kunne være av vesentlig betydning ved klassifisering av hodeskaden og således også viktig ved vurderingen av videre tiltak. Det var videre knyttet stor usikkerhet til om det ble foretatt tilstrekkelige undersøkelser av pasienten. Enkelte observasjoner og vurderinger la nemnda til grunn at ikke ble foretatt. Idet pasienten ble reist opp på bena og støttet i retning av ambulansen, dro han ned buksen og urinerte på bakken. Noe urinsprut traff klageren og ambulansen. Ambulansepersonellet oppfattet dette som en bevisst provokativ handling. Etter en ordveksling forlot ambulansen stedet uten å ta pasienten med seg. Etter nemndas syn hadde ambulansepersonellet ikke i tilstrekkelig grad klarlagt om pasienten hadde en alvorlig hodeskade, og det var derfor ikke forsvarlig å etterlate ham på skadestedet. Det at pasienten urinerte kunne ikke frita ambulansepersonellet for den plikt de hadde til å bringe pasienten til legevakten. Behandlingskjeden ble brutt, og det var ikke lagt en plan for videre oppfølging. Ambulansepersonellet skulle selv ha transportert pasienten til legevakt/sykehus eller på annen måte sikret seg at pasienten ble transportert til lege innen rimelig tid. Klageren og hans kollega hadde heller ikke ivaretatt pasienten og de pårørendes behov for omsorgsfull hjelp. Ambulansepersonellet kom også med ytringer som ga inntrykk av lite omsorgsfull håndtering. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.

40 Unntak fra samtykkekravet «motsetter seg» - hjemmel for tvang. - Og unntak fra unntaket § 7 jf pasbrl § 4-9

41 § 4-9.Pasientens rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter eller til å nekte å avbryte en pågående sultestreik. En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. Er en døende pasient ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende ønsker, og helsepersonellet etter en selvstendig vurdering finner at dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør respekteres. Helsepersonell må forsikre seg om at pasient som nevnt i første og annet ledd er over 18 år og ikke er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, og at vedkommende er gitt tilfredsstillende informasjon og har forstått konsekvensene for egen helse ved behandlingsnektelsen.

42 Forbudet mot å motta ytelser - § 9 Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte. Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke ytelser som er omfattet av første og annet ledd. Det er i forskrift 29. august 2005 nr. 941 (HOD) gitt nærmere bestemmelser om begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse.

43 Restriksjoner mht markedsføring § 13 Kravene til markedsføring gjelder for alt helsepersonell og innebærer at det er mer restriktivt enn de alminnelige krav til markedsføring. Det må sees i sammenheng med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 og de krav pasienter og pårørende har til nøktern informasjon om behandlingstiltak. Kravet innebærer krav til at resultatet av markedsføringen er forsvarlig, og at innholdet i annonsen e.l. er nøktern og saklig og omfatter annonsering og markedsføring av enhver art og i ethvert medium. Bestemmelsen supplerer lov om markedsføring da det antas å være behov for ytterligere regulering av markedsføring av helsepersonells yrkesutøvelse og helsehjelp generelt. Det er gitt hjemmel for at departementet i forskrift kan regulere kravene til markedsføring nærmere, herunder ved forbud. 1. juli 2005 trådte forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep i kraft.

44 Krav til behandling av pasientinformasjon § 10 og § 10 a Kapittel 5: Taushetsrett/opplysningsrett Kapittel 6: Opplysningsplikt Kapittel 7: Meldeplikt Kapittel 8: Dokumentasjonshåndtering

45 Taushetsplikten § 21 Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

46 Rt s (HR A) I avgjørelse fra Høyesterett i 2013 ble det lagt til grunn at aktivitetsplikten innebar at legen ikke bare kunne, men skulle fjerne pasientens DNA-spor fra en pose med narkotika før den ble overlevert til politiet, jf. Legen hadde for å overholde sin taushetsplikt gnidd posen mellom hendene. Objektivt sett innebar dette en overtredelse av straffeloven § 132 første ledd om bevisforspillelse. Høyesterett kom til at han hadde handlet for å ivareta taushetsplikten, slik at fjerning av DNA hadde et lovlig formål.

47 Helsepersonellets plikt til å beholde taushet om pasientopplysninger begrunner at retten ikke har adgang til å innhente slik informasjon i straffesaker, jf. straffeprosessloven § 119, eller i sivile saker, jf. tvistemålsloven § 22-5.

48 Taushetsrett/Opplysningsrett Samtykke § 22 Informasjon etter en pasients død - § 24 Tungtveiende grunner – interesseavveining § 23 nr 4

49 Opplysningsplikt/meldeplikt Se særlig plikten til å melde for å avverge skader - § 31 Plikten til å melde når det er «grunn til å tro» at et barn utsettes for omsorgssvikt og henvisning til barnevernloven kap 4. Meldeplikt om fødsel, død mm.

50 Reaksjoner mot helsepersonell Sanksjoner ble reaksjoner i 2001 – ikke straff. Helsepersonelloven kap 11, pasientrettighl kap7 Advarsel til helsepersonell (hlspl §56) Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning (hlspl § 57) Suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning (hlspl § 58) Begrensning av autorisasjon (hlspl §§ 59 og 59a) Tap av rekvireringsrett (hlspl § 63) Suspensjon av rekvireringsrett (hlspl § 64)

51 Myndighet til å ilegge reaksjoner Helsetilsynet i fylket (fylkesmann/fylkeslege) - nivå: igangsetter tilsynssak - Ikke myndighet til å ilegge reaksjoner - Må oversende saken til: Statens Helsetilsyn – tillagt myndighet Avgjørelsen kan påklages av helsepersonell til: Statens helsepersonellnemnd – Kap. 12.

52 Saker starter slik Klage fra pasient ev pårørende Varsling fra helsepersonell - § 17 Varsling fra arbeidsgiver Spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 Egen melding Mediaomtale av en hendelse Oversendelse fra NPE Anmeldelse – oversendelse fra politiet

53 § 56. Advarsel Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe. Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

54 § 57. Tilbakekall av autorisasasjon, lisens eller spesialistgodkjenning Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake også dersom vilkår fastsatt i forskrift etter §§ 48, 49 eller 51 ikke er oppfylt. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan kalles tilbake dersom godkjenningen i dette landet mister sin gyldighet. Tilbakekall er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

55 § 59.Begrensning av autorisasjon Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning. Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt. Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

56 § 59 a. Begrensning av autorisasjon uten…… Selv om vilkårene for tilbakekall etter § 57 ikke er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår hvis advarsel etter § 56 ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet av grunner som nevnt i § 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses. Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt. Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.


Laste ned ppt "Anne Kjersti Befring Institutt for offentlig rett UI0- 2014 Helserett - helsepersonellrett."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google