SMÅSKALAMAT Noen eksempler på hvordan Innovasjon Norge kan bidra Gunnar Kvernenes, IN Troms.

Presentasjon om: "SMÅSKALAMAT Noen eksempler på hvordan Innovasjon Norge kan bidra Gunnar Kvernenes, IN Troms."— Utskrift av presentasjonen:

1 SMÅSKALAMAT Noen eksempler på hvordan Innovasjon Norge kan bidra Gunnar Kvernenes, IN Troms

2 2 Billigst mulig – eller mest mulig spennende? Rekordimport av mat Utenlandsk mat utfordrer i stadig større grad norsk ost, frukt og grønt. I fjor ble det importert for 22 milliarder kroner. Det er rekord. VELGER UTENLANDSK: Utenlandske oster er blant varene norske forbrukere får stadig mer sansen for. Ost, bakervarer og grønnsaker øker mest. Hver nordmann spiser 16 kg ost pr år, herav 1,5 kg utenlandsk ost. (Nationen 30. mars 2005)

3 3 Ka vil æ? Æ vil bo her, ha det så artig som mulig og gjøre minst mulig for best mulig betaling. Ka har æ ti tell, ka kan æ forsake? Fjøsen/jobben Kjerringa/kallen/ungan Har æ økonomisk ryggrad til å starte opp?

4 4 Æ har en idé – idéen må testes før æ går til IN Ka kan æ? Husmorerfaring god realkompetanse Ka må æ lære? Et kurs kan være nyttig Kæm og ka konkurrere æ med? Kæm ska kjøpe, og ka vil dæm betale? Et innovativt produkt har bedre muligheter enn en dyr kopi, men krever gjerne mer tålmodighet

5 5 En bedrifts eller et prosjekts økonomiske resultat i ulike faser Resultat (Nyskapingsperiode) IdéfasenUtviklingKonsolideringOmstilling (Vekstperiode) Risikolån/garanti Markedslån Tid Kompetanse/nettverk/rådgivning/tilskudd

6 6 Etablererstipend - utviklingsfasen Kompetanseheving – videreutvikle det æ kan Gå Etablererskolen – uten støtte! Prøveproduksjon – improviser i leide lokaler Markedsundersøkelse – egen og målrettet Muligheter/trusler – sterke og svake sider Forretningsplan – grunnlag for beslutning Levekostnader/avløser – inntil 3 månedsverk Stipend med inntil 75% av kostnadene

7 7 Etablererstipend - etableringsfasen Forretningsplanen – styringsdokumentet! Kompetanseheving – hva mer er nødvendig? Produktutvikling – med målrettet design Startmarkedsføring – planlagt og målrettet Levekostnader/avløser – inntil 6 månedsverk Stipend med inntil 75% av kostnadene, mindre investeringer normalt begrenset til 50%

8 8 Investeringer – landbruksrelatert eller ikke? Produksjonsbygg – improvisere i leide lokaler eller ominnrede egne bygg? Produksjonsutstyr – billig og brukt/nytt og dyrt? Salgslokale – behov?? Landbruksrelatert – inntil 30% tilskudd, inntil 50% lån med rentestøtte Forøvrig – inntil 25% tilskudd, inntil 25% risikolån (5,9%), markedslån (3,7-4,5%)

9 9 Satsinger landbruksbasert næringsutvikling – muligheter, strategier og prioriteringer 1. Mat, produksjon og foredling 2. Tradisjonelt landbruk Grovfôr- og beitebasert husdyrprod. (Geit, ku, sau) Annen husdyrproduksjon Planteproduksjon (Poteter og grønnsaker) Økologisk landbruk 3. Skog, trevirke, bioenergi og utmarksressurser 4. Småskala reiseliv og opplevelsesnæring 5. Andre næringer (Inn på tunet og bygdeservice) 6. Mobilisering og tilrettelegging (Fylkesmannen)

10 10 Virkemidler BU-midler Innovasjon Norge FMLA Tradisjonelt landbruk 8 933 333*1 800 000 + overført fra 20045 889 905 Sum tradisjonelt 14 822 238 Tilleggsnæringer4 466 667 900 000 + overført fra 2004 128 635 Sum tilleggsnæringer4 595 302 * inkl øremerka kr 3,2 mill kumelk og storfe

11 11 Virkemidler, forts. Rentestøtte Innovasjon Norge Lånegrunnlag 37 800 000 + overført fra 2003 og 200425 752 572 Sum lånegrunnlag 63 552 572 Fritt fiske på felles hav Landbrukslån400 000 000 Matprogrammet108 100 000 Treprogrammet 31 000 000 Bioenergiprogrammet 23 000 000

12 12 Avgjørende faktorer Marked – marked - marked Kompetanse/personlige egenskaper Økonomisk evne/ryggrad Gode resultater fra primærproduksjon Innovativt produkt – fleksibilitet endringsvilje God planlegging – økonomisk/teknisk Godkjente byggeplaner og kostnadsoverslag Totale investeringsbehov på gården