Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

« Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ » - SKOLENS RÅDGIVING I M ØRE OG R OMSDAL, S ØR - T RØNDELAG OG N ORD -T RØNDELAG Trond Buland,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "« Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ » - SKOLENS RÅDGIVING I M ØRE OG R OMSDAL, S ØR - T RØNDELAG OG N ORD -T RØNDELAG Trond Buland,"— Utskrift av presentasjonen:

1 « Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ » - SKOLENS RÅDGIVING I M ØRE OG R OMSDAL, S ØR - T RØNDELAG OG N ORD -T RØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal NTNU PLU, IRIS og SINTEF Hell 28. august 2014

2  Innledning og presentasjon av prosjektet  Sentrale funn ut fra problemstillingene  Overordnede utfordringer i rådgivingen  Det å velge  Operasjonalisering av skolens rådgiving  Interorganisatorisk kompleksitet  Anbefalinger og gode grep i videre arbeid 2 Presentasjonen

3  Samarbeid mellom NTNU, IRIS og SINTEF  Forskerlaget: Ida Holth Mathisen (IRIS), Siri Mordal (SINTEF) og Trond Buland (NTNU) i samarbeid med Christin Tønseth (NTNU), Kathrine Skoland (IRIS)og Randi Austnes-Underhaug (IRIS)  Oppdrag fra fylkeskommunene Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag og Vox  Forskningsbasert evaluering med hovedvekt på struktur og prosess i skolenes rådgivning Prosjektet

4  Kvalitative data:  Dokumenter, intervjuer, observasjon av elevsamtaler  Casestudier ved 3 us og 3 vgs i alle tre fylker (til sammen 18 skoler)  Intervjuer: Semistrukturerte gruppeintervju/individuelle intervjuer med elever, foresatte, lærere, rådgivere, skoleledere, skoleeier og eksterne aktører  Kvantitative data:  Spørreundersøkelse til ansatte i fylkene og kommunene i de tre fylkene (N=2914, svarprosent 42%)  Elevundersøkelsen 2013 (N=24657, svarprosent 88% på landsbasis)  Metodetriangulering: Belyse alle forskningsspørsmål i størst mulig grad gjennom ulike metodiske innfallsvinkler Datainnsamling og metode 4

5  Hvor god er kvaliteten på skolens rådgiving i de tre fylkene i dag?  Mål å få best mulig innsyn i hvordan det står til med rådgivingen i grunnopplæringen i de tre fylkene.  Prosjektet skal gi grunnlag for handling/utvikling  Det tredelte kvalitetsbegrepet  Strukturkvalitet: skolens ytre forutsetninger som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand  Prosesskvalitet: skolens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen, og kvaliteten i relasjoner og prosesser  Resultatkvalitet: det man ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet Problemstillinger – et handlingsrettet prosjekt 5

6  Blir stadig bedre:  Kompetanse  Nettverk/samarbeidsrelasjoner  Utdanningsvalg/PTF  Arbeidsdeling/involvering i skolene  … men kan fortsatt bli bedre!  US trenger et kompetanseløft  Kompetanse for flere enn rådgivere  Mer bevisst arbeidsdeling  Sterkere skoleeier-rolle  Flere møteplasser, mer stabile nettverk Ikke så ille som noen vil ha det til? Hovedfunn 6

7  Skolene har i hovedsak det tilbudet forskriften pålegger dem å ha  De fleste skolene har planfestet arbeidet  Ledelsesforankret de fleste steder  Tilgjengeligheten oppleves som god  Rådgivere kjenner lov og forskrift  Skoleeier er i ulik grad involvert i arbeidet  Primært rådgivers domene  Flere er aktive  Kontaktlærer viktig: førstelinjeaktøren  Faglærere på yrkesfag er viktige  Rådgiver utfører både individrettet og systemrettet arbeid  Delt rådgivingstjeneste er den vanligste modell for organisering  Rådgiverressursen begrenser muligheten til å følge opp alle forskriftens presiseringer av elevers rettigheter og rådgiver rolle og oppgaver. Ansvars- og oppgavefordeling Hvordan operasjonaliserer og etterlever skoler lov og forskrift i praksis gjennom måten de organiserer og gjennomfører rådgivningen på? 7

8  Utdanningsvalg er på plass i alle skoler ... men praktiseres og vurderes forskjellig  Fra nyttig og utviklende til «tullefag» eller «da hadde vi norsk»  Tendens til at faget taper i konkurranse med «viktige fag»  Utfordring at lærere uten kompetanse underviser i faget  Prosjekt til fordypning fungerer bra, men ikke nødvendigvis som valgforberedende  Elever på stud.spes: «Vi vil også ha PTF!»  Valg og yrke i liten grad tema i andre fag  Unntatt yrkesfag; integrert del av undervisningen Rådgiving i undervisningen I hvilken grad inngår faget Utdanningsvalg, Prosjekt til fordypning og andre fag som en integrert del i skolens rådgivning? 8

9  Rådgiverkompetanse i framgang  De tre fylkene har alle satset på kompetanseutvikling for sine rådgivere  Rådgiverkompetanse varierer fortsatt, men et flertall i vgs har de anbefalte 30 sp  Betydelig mer variert i ungdomsskolen  Kontakt- og faglærere etterlyser mer kompetanse Kompetanse Hvilken kompetanse har de som utfører rådgivningen, og hvordan står dette i forhold til veiledende kompetansekriterier for rådgivere? 9

10  Skoler har relativt etablerte og klare nettverk mot andre aktører  Næringslivsnettverket relativt godt til stede ved de fleste skoler  Rådgivers personlige nettverk, men mange steder også formelle partnerskapsavtaler  Nettverk med bedrifter oppleves som nyttige ressurser  Lokalt næringsliv er interessert i samarbeid med skolen  Opplæringskontor viktige samarbeidspartnere  Noen trenger hjelp til å etablere flere og bedre nettverk  Skoler klager over at det er vanskelig å få kontakt med bedrifter, samtidig som bedrifter klager på at de ikke får innpass i skolen.  Behov for flere og bedre møteplasser mellom skole og næringsliv  Karrieresenter: Viktig samarbeidspartner for de som har det Relasjoner til andre aktører Hva slags relasjoner har skoleeier og skoler til kommuner/grunnskoler, karrieresentre, arbeidslivets parter, NAV m.fl. i forhold til yrkes- og utdanningsveiledning / karriereveiledning? 10

11  Ingen grove avvik i skolens rådgivning i forhold til gjeldende lov og forskrift  … men praksis i skolehverdagen når ikke alltid opp til forskriftens signaler.  ressurser og kapasitet, man er nødt til å velge bort eller nedprioritere noen deler av oppgaven  Forskriften gir rom for lokale fortolkninger som gjerne gjøres av rådgiver  Rådgiver velger bevisst eller ubevisst, hvilke deler av nasjonale styringssignaler de vil prioritere  Kjønn; fortsatt tungt, mange opplever at dette ikke tematiseres  Behov for klarere rammer for hva som er «god rådgivning»? Spesielle utfordringer Studien skal kartlegge og drøfte om det er spesielle utfordringer med dagens rådgivning sett i lys av lov, forskrift og prinsippet om rådgivning som hele skolens ansvar. 11

12 Generelt: Større forskjeller mellom skoler og skoleslag enn mellom fylkene, men: M&RS-TN-T Kompetanse, minst 30 sp US: 38 % VGS: 47 % US: 61 % VGS: 68 % US: 69 % VGS: 79 % Oppgave- fordeling, god eller meget god VGS: 65 %VGS: 81 %VGS: 82 % Overordnet planUS: 51 % VGS: 44 % US: 61 % VGS: 69 % US: 69 % VGS: 59 % KarrieresenterNei Ja DRTIkke klare signaler, praksis varierer VGS: Anbefalt US: Varierer VGS: Vedtatt US: Varierer Forskjeller mellom fylkene Er det forskjeller i hvordan rådgivningen i skolene i de tre fylkene utøves og hvorfor? 12

13  Både elev og rådgiver framstår som trygge i situasjonen  I hovedsak har man maktet å etablere en så symmetrisk situasjon som det er mulig i en slik situasjon  Rådgiver har i liten grad benyttet IKT-redskaper under samtalene, men bruk av slike redskaper har ofte inngått i bakgrunnen for samtalen.  Veiledningssamtalene kan ta mange former, avhengig av bakgrunn og problemstillinger i det enkelte tilfelle  Kombinasjon av informasjonsoverføring, veiledning og refleksjon  Refleksjon har ofte skapt behov for informasjonsinnhenting og overføring, som igjen har gitt grunnlag for ny refleksjon. Direkte rådgivning har vi ikke observert.  De individuelle veiledningssamtalene en integrert del av skolens innsats  en forutsetning for at samtalene skal kunne spille den rollen de skal spille Den gode samtalen Observasjonsstudie av veiledningssamtaler mellom utdannings- og yrkesrådgiver og elever 13

14  Eleven kjenner (til) rådgiver, og opplever det som naturlig å prate med rådgiver  Begge parter i samtalen har en relativt omforent forståelse av hva man ønsker å oppnå  Samtalene preges av FELLES refleksjon  holder ikke at man oppfordrer elevene til å reflektere selv over egne valg  Samtalene blir holdt på korrekt tidspunkt ift valg,  på et punkt i elevens valgprosess der samtalene kan tilføre nye elementer/nye tanker, både når det gjelder videregående og ungdomsskole.  Rådgiver trenger bakgrunnskunnskap om eleven for å kunne ha en god veiledningssamtale  Samtalene inngår i et større system for rådgivning, som ledd i en tiltakskjede og en lengre refleksjonsprosess Forutsetninger for et godt møte 14

15  Elever og foreldre opplever valget som er viktig  Kjenner til og er glade for skolens bistand, forventer skolens støtte i valget  Elevens vurdering er delt; en gruppe godt fornøyd, en omtrent like stor grupper mindre fornøyd (og en betydelig gruppe har ikke benyttet rådgivning)  Opplever rådgiver som tilgjengelig  Relasjon til rådgiver viktig  Ønsker opplevelser; prøve - ikke bare høre  Ønsker tid til refleksjon  Rollemodeller Elever og foresattes erfaringer og forventninger Hva slags forventninger og erfaringer elever og foresatte til skolens rådgivning? 15

16 Gjennomsnittskarakter (β=0,062) Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,151) Prioriterer skolearbeid (β=0,131) Kvalitet på valgprosess i ungdomsskolen (β=0,300) Kjennskap gjennom Utdanningsvalg (β=0,275) Positiv effekt Rådgivningskvalitet i ungdomsskolen Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i ungdomsskolen? 16

17 Gjennomsnittskarakter (β=0,049) De hjemme oppmuntrer i skolearbeidet (β=0,063) Opplever at lærerne bryr seg (β=0,117) Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,032) Prioriterer skolearbeid (β=0,060) Kvalitet på valgprosess i videregående skole (β=0,399) Positiv effekt Rådgivningskvalitet i videregående skole Gutt * (β=0,035) Veiledningssamtale i gruppe * (β=0,346) Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i videregående skole? 17

18  Elevene opplever generelt at valg av videre skolegang/utdanning er både viktig og vanskelig  Spesielt valget av VGS oppleves som avgjørende  Studiespesialisering  Blir sett på som en god løsning  For å holde mulighetene åpne?  For å slippe å velge?  Blir anbefalt i samfunnet  Fordommer mot yrkesfag Det å velge 18

19  Elevene har behov for:  Informasjon om de ulike alternativene  Informasjon spredt utover hele ungdomsskole-tiden, slik at man får anledning til å bearbeide den  Å prøve ut de ulike alternativene  Utdanningsvalg – et godt virkemiddel om faget brukes riktig Det å velge 19

20  Lov- og forskrift samt anbefalte kompetansekriterier gir rammer, som er rimelig godt kjent  Rammene er fortsatt relativt åpne  Finnes ikke noe entydig kvalitetsrammeverk, ikke klare parametere  «Fortolkningsmessig fleksibilitet»  Praksis et resultat av lokal tilpasning Operasjonalisering av skolens rådgivning 20

21  Global teori: Politiske styringssignaler og teorier om hva som er «god rådgivning»  Lokal teori: «Kollektive forestillinger hos mennesker som arbeider på samme arbeidsplass» (Sørensen og Sætnan 1984). «Referanserammer som gir hendelser og tilstander en meningsfull fortolkning hos de som har teorien» (Finne 1995).  Setter betingelser for hvordan nye elementer blir forstått og operasjonalisert i skolen.  Tolker sin egen oppgave på grunnlag av en felles forståelse «God rådgivning»: Mellom lokal og global teori 21

22 Rådgivningens trekantforhold – rollekonflikt?  Elev, skole, næringsliv, samfunn og politikere har legitime forventninger  Eleven i sentrum for rådgivers oppmerksomhet  Elevens støttespiller  … men umulig å se bort fra helheten  Hvordan forene de ulike behov og interesser? 22

23 Operasjonaliseringen av «god rådgivning»  Praksis er et resultat av lokal fortolkning av sentralt gitte signaler og føringer, og signaler og krav fra lokal kontekst  «God rådgivning»: «Global teori» møter lokal kontekst og blir til «lokal teori» som blir til lokal praksis 23

24  Interorganisatorisk kompleksitet oppstår når flere organisasjoner er involvert i utvikling og leveranse av produkter/tjenester  hvor det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom de involverte aktørene  Samarbeidsutfordringer kan oppstå på grunn av faktorer som skaper distanse mellom aktører  Skolens rådgiving er et godt eksempel på et interorganisatorisk komplekst samarbeid  ulike samarbeidende aktører kan forbedre samarbeidet gjennom økt kunnskap om ulikheter mellom organisasjoner Interorganisatorisk kompleksitet som et utgangspunkt for å forstå utfordringer i samarbeid i rådgivingsfeltet 24

25  Utfordringer i samarbeidet kan knyttes til ulikheter mellom organisasjonene/aktørene  Geografisk distanse: Ulike lokasjoner  Kognitiv distanse: Ulikheter i perspektiver, kunnskap, kultur osv.  Organisatorisk distanse: Ulikheter i organisering, prosesser, hierarki  Strukturell distanse: Asymmetri og maktforskjeller Ulike distanser mellom aktører – teorien 25

26  Samarbeid mellom fylkeskommune og kommune  Fylkeskommunen mente at ungdomsskolene gjorde en for dårlig jobb med rådgiving, mens kommunen mente at de gjorde en god nok jobb.  Fylkeskommunen som skoleeier  Fylkeskommunen mener de er en aktiv skoleeier, mens skolen opplever dem som passive og fjerne.  Fylkeskommunen og eksterne aktører  Eksterne aktører mente at fylkeskommunen snakket for mye og gjorde for lite, mens fylkeskommunen mente at de gjorde mye.  Bedrifters opplevelse av skolen og skolens opplevelse av bedrifter  Bedriftene opplever at de ikke får komme inn i skolen, mens skolene ikke opplever at bedriftene vil komme inn. Observerte distanser I 26

27  Rådgiveres opplevelse av elevers tilgjengelighet  Rådgiverne ved en videregående skole opplevde at det var vanskelig få å komme inn i klasser, lærerne og ledelsen mente at det var helt uproblematisk.  Forståelse av rådgiverkompetansen  Rådgiverne på ungdomsskolen mente de hadde god kompetanse, mens rådgiverne i videregående mente at ungdomsskolerådgivernes kompetanse var mangelfull.  Rådgiverne som satellitt eller integrert del  Skoleledelse mente de hadde god inngripen med rådgivingen ved skolen, mens rådgiverne mente de sto alene om å utforme skolens rådgivingsaktiviteter og system.  Kvalitetsvurdering av skolens rådgiving  Ledelsen mener at kvaliteten på rådgivingen i skolen er god, mens rådgiverne selv er langt mer kritiske. Observerte distanser II 27

28  Bli kjent med hverandres virkelighetsforståelser  Avklar roller og forventninger  Begrens ad-hoc-løsninger, uformelle samarbeid og personavhengigheten i arbeidet  Oppmuntre til mer aktiv ledelse  i skolen og fra skoleeier  Arbeid mer strategisk og systematisk med skolens rådgiving  Bruk planer og strategier aktivt for å tydeliggjøre intensjoner både internt i skolene, og mellom skoler og andre aktører Samarbeid sett gjennom interorganisatorisk kompleksitet – hva kan vi lære? 28

29  Kompetanseutvikling for flere: Start skolebasert kompetanseutvikling rundt rådgivning/karriereveiledning, som omfatter alle grupper i skolen, ikke bare rådgiver.  Øk rådgiverressursen: I påvente av en nasjonal økning, anbefaler vi at man går inn med ekstra midler lokalt og regionalt.  Praksisnær læring: Stimuler ungdomskolene til i større grad å benyttet praksisbaserte læringsformer og læringsarenaer.  Sats på yrkesfag: Start en samordnet satsing på rekruttering til yrkesfag. Bevisstgjør alle om mulighetene som ligger i å velge yrkesfag. Anbefalinger og gode grep – skoleeier 29

30  Bevar og styrk skolens rådgivning: Vi tror det er en ubetinget fordel at rådgiving er en funksjon i den enkelte skole. Dette gir en nærhet til alle elevene som ingen andre modeller kan oppnå.  Gjøre, ikke bare høre: Utvid muligheten for hospiteringer, i skole og bedrift. Elever lærer mer ved egne erfaringer, enn ved teoretisk informasjon.  Prosjekt til fordypning – også for studieforberedende: Utvikle ordninger som gir elever på studieforberedende flere muligheter for hospiteringer og andre praksisopplevelser i utdanningsinstitusjoner eller bedrifter.  Bevisste utdanningsvalg: Blås liv i satsingen på kjønnsutradisjonelle valg. Bruk gode rollemodeller, og samarbeid med partnere i næringslivet.  Utvikle bedre arbeidsfordeling i skolen: Rådgiver skal arbeide på individ og systemnivå, men det er mange oppgaver som like godt kan utføres av andre.  Sikkerhetsnett: Utvikle bedre systemer for å fange opp elever som trenger et møte med rådgiver, men som av ulike grunner ikke selv tar initiativ til det. Anbefalinger og gode grep – skole 30

31  Kompetansekrav: Still krav om formell kompetanse ved alle nyansettelser som rådgiver, i begge skoleslag.  Utdanningsvalg: Formaliser kortere skolering for lærere som skal undervise i faget Utdanningsvalg. På sikt; utvikle formelle kompetansekrav til lærere i Utdanningsvalg.  Kompetanse: Gi flere rådgivere og lærer/ledere tilbud om og incitamenter til deltakelse i etter- og videreutdanning på området karriereveiledning.  Kompetanse: Legg press på utdanningsinstitusjonene for å utvikle arbeidslivskunnskap som en del av lærerutdanningen. Anbefalinger og gode grep – kompetanse 31

32  Møteplasser: Lage flere faste møteplasser for bedrifter, skoler og andre.  Skoleeier må på banen: Stimuler skoleeier til i større grad å ta en aktiv rolle i skolenes karriereveiledning. Skolene har ofte behov for en støttespiller og pådriver utenfor egen skoleport, og skoleeier har et lovpålagt ansvar for dette.  Avklar forventninger: Avklar forventninger mellom samarbeidende aktører, for bedre samarbeidet og kommunikasjon.  Lokal læreplanutvikling: Nedsett regionale arbeidsgrupper med deltakelse fra ungdomsskole, videregående skole, skoleeier, bedrifter – for å utvikle lokale læreplaner for faget Utdanningsvalg.  Dugnad for karriereveiledning: Invitert til dugnad med deltakelse fra alle relevante partnere for å etablere varige samarbeidsstrukturer og bærekraftige tiltak for bedre karriereveiledning  Samarbeidsmodeller: Koble ungdomsskoler og videregående skoler mer forpliktende. Alle videregående skoler skal være kjernen i et partnerskap med en eller flere ungdomsskoler – for forpliktende samarbeid om kompetanseutvikling og gjennomføring av rådgivning. Anbefalinger og gode grep – samarbeid 32

33 Takk for oppmerksomheten! Trond Buland NTNU PLU Ida Holth Mathiesen IRIS Siri Mordal SINTEF


Laste ned ppt "« Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ » - SKOLENS RÅDGIVING I M ØRE OG R OMSDAL, S ØR - T RØNDELAG OG N ORD -T RØNDELAG Trond Buland,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google