II. Det flerkulturelle samfunn

Presentasjon om: "II. Det flerkulturelle samfunn"— Utskrift av presentasjonen:

1 II. Det flerkulturelle samfunn
Kurs i rettssosiologi, Høst -07 Velkommen alle! Gangen i seminaret: Først går jeg kjapt gjennom prosjektet og presenterer forarbeidet Deretter er ordet fritt – ustrukturert Navneendring! Rettsliggjøring

2 Tema: Det flerkulturelle samfunn
Er retten én? Mathiesen ”Sterk”” og ”svak” pluralisme A. Hellum: Menneskerettigheter, pluralisme, kompleksitet og integrasjon C. Høigård: Realistiske inspirasjoner. Noen grønlandske erfaringer S. E. Merry: Women, violence and the human rights system Rettsliggjøring

3 Er retten én? (Mathiesen)
En sentralistisk definisjon av rettsbegrepet: retten er knyttet til staten. Vi har bare et rettssystem i Norge Men: Ulike oppfatninger om hva som er rettstilstanden Ulike rettskulturer: Forskjellig rettsanvendelser i forskjellige grupper og deler av samfunnet. Ulike normer preger rettsanvendelsen

4 A. Hellum: Menneskerettigheter, pluralisme, kompleksitet og integrasjon
Menneskerettighetenes potensial som brobygger mellom kravet om diversitet, frihet og likhet i det kulturelle komplekse Norge. Tema i artikkelen: Forholdet mellom pluralisme og integrasjon i menneskerettighetsperspektiv. Et forhold som går på tvers av nasjonalitet, kjønn, alder, etnisitet og religion

5 Bakgrunn (A. Hellum) Fra 1960-tallet: Gryende bevissthet om kulturell mangfold og rettslig pluralisme som en side av det norske samfunnet Deltakelse i det internasjonale menneskerettighetssamfunnet ha spilt en viktig rolle for denne bevisstheten. Opptatt av de rettslige implikasjonene dette har for forståelsen av retten Overlappende og til dels kolliderende rettsoppfatninger blir tradisjonelt betraktet som en utfordring for rettens enhet.

6 Rettslig pluralisme (A. Hellum)
Svak rettslig pluralisme: Situasjon med rettslig dualisme. Ulike lovregler gjelder side ved side for ulike befolkningsgrupper i et samfunn Eks. Tidligere europeiske kolonier i Asia og Afrika hvor importert vestlig rett og ulike etniske gruppers sedvane og religiøse rett opererte side ved side innen rammen av et offisielt rettssystem. Ordning som befestet og opprettholdt kolonitidens apartheid. Sterk rettslig pluralisme: en situasjon hvor det formelt foreligger rettsenhet, men hvor den offisielle retten inngår i et samspill med andre normsystem Begrep semiautonomi (Sally Falk Moore) viser til en situasjon hvor uformelle normer er så sterke at de slår ut den offisielle statlige retten. Med semi-autonomi menes at den statlige retten ikke er den eneste reguleringsform i et samfunn.

7 Norge: både svak og sterk rettspluralisme (Hellum)
Pluralisme knyttes både til nyere innvandring og til allerede eksisterende kjønnsmessige, sosiale, etniske og religiøse forskjeller Norsk rett har blitt kritisert for ikke å ta hensyn til det religiøse og kulturelle mangfoldet som eksisterer i dagens Norge Diskusjonen om menneskeretter viser hvordan kulturell kompleksitet gir opphav til kontroverser i skjæringspunktet mellom vernet mot diskriminering i skjæringspunktet mellom etnisitet, religion og kjønn.

8 Rettslig pluralisme, makt og kjønn (A. Hellum)
Hvilken betydning har kravet om anerkjennelse av eksisterende kulturelle og normativ diversitet for kvinner og jentebarns sosiale og rettslige stilling? Det er viktig med kunnskap om hvordan kvinners og jentebarns stilling konstitueres innen sosiale institusjoner, slik som f. eks familien. Eks. krav om religiøs skilsmisse Et ensidig fokus på medlemmenes felles religiøse og kulturelle identitet i møte med nasjonal rett overser lett sosiale, kjønnsmessige og aldersmessige maktforskjeller i gruppen Kunnskap om rettsutvikling i innvandrernes hjemland gir forståelse av hvordan kultur- og religionsargumenter har blitt manipulert av både koloniale myndigheter og postkoloniale nasjonalistledere

9 Menneskerettigheter, diversitet og kompleksitet (A. Hellum)
Internasjonale og regionale konvensjoner og deklarasjoner utgjør et ledd i globalisering av rettskultur Menneskerettighetssystemet Anerkjennelse av diversitet, universalitet, individuelle og kollektive rettigheter Integrasjonspotensiale i et stadig mer komplekst og sammensatt globalt, økonomisk og rettslig landskap Gir gjennom sine prinsipper og kilder veiledning mht balansering og avveining av kryssende kollektive rettigheter i konkrete situasjoner

10 Den norske integrasjonsmodellen (A. Hellum)
Utgangspunktet: Ingen klare rettspolitiske føringer av politikken Noen kjennetegn Hierarkisering av kjønn og rasediskrimineringsvernet. Lover mot kjønns- og rasediskriminering er ikke inkorporert i menneskerettsloven med forrang (jf. diskusjonen om rettsliggjøring) Opprettholdelsen av den religiøse diskrimineringsretten. Særlig likestillingslovens unntaksregel §2. (”Loven gjelder på alle områder, med unntak av indre forhold i trossamfunn”).

11 Forts. Den norske integrasjonsmodellen (A. Hellum)
”Særlover for innvandrere”. Lover som innskjerper og klargjør at eksisterende lover også gjelder for innvandrere. Eks. krav om frivillighet ved ekteskapsinngåelse Eks: Lov om kjønnslemlestelse. En lov som uthuler tillitsforholdet til innvandrerkvinner i faresonen (særlig anmeldelsesplikten) Ulik rettsbeskyttelse for innvandrerkvinner og norske kvinner. Eks. innvandrerkvinners rett til skilsmisse etter norsk rett er ofte ikke reell > Reguleringstiltakene fremstår som ufullstendig og usammenhengende. > Tiltak må bygge på bredt empirisk tilfang som omfatter ulike typer skilsmissesituasjoner og ulike grupper kvinner

12 Konklusjon A. Hellum Menneskerettighetene har et stort potensial i håndtering av kulturell kompleksitet i Norge Artikkelen belyser retten som en flerkulturelt kommunikasjonsarena

13 Realistiske inspirasjoner - noen grønlandske erfaringer (C. Høigård)
Med utgangspunkt i endringer i rettsystemet i Grønland viser kapitlet den tette sammenhengen mellom samfunnsbetingelser og utforming av reaksjonsystemet Kapitlet er et godt utgangspunkt for å diskutere forholdet mellom samfunn og rett også utenfor Grønland

14 Ulike straffemodeller (Høigård)
Den tradisjonelle (gjerningsmodellen): Spørsmål om skyld står i sentrum (tenk på Auberts artikkel om kjernen i rettslige avgjørelsesmåter) Alternativer Kompensatoriske ordninger: Vektlegging av skaden Megling: Vektlegger relasjonen mellom partene Gjerningsmannsmodellen: Etter at lovbrudd er fastslått kan de ansvarlige selv velge hvordan handlingen skal besvares ut fra hva som tjener gjerningsmannen

15 Rettsutviklingen i Grønland (Høigård)
Det førkoloniale Grønland: Konflikthåndtering var preget av fangstsamfunnets livsbetingelser Med dansk kolonialisering ble inuits sedvanerett gradvis ensartet med et mer formelt organisert system 1948: Jurex-ekspedisjonen skulle kartlegge den grønlandske sedvaneretten og undersøke muligheten for et felles rettssystem for dansker og Inuit på Grønland 1951: Den grønlandske rettspleielovgivningen: Forsøk på å finne en ordning som tok hensyn til den spredte bebyggelsen , grønlandsk kultur og levemåte og rettssikkerheten sett med juridiske øyne Gjerningsmannsprinsippet Legmannsskjønnets dominerende rolle 1994: Den grønlandske Retsvæsenskommisjon (innstilling i 2004): endringsforslag som går systematisk i retning av tilnærming til dansk rett.

16 Samfunnsutvikling på Grønland 1947- til i dag (Høigård)
Tredoblet befolkning Endret bosettingsmønster (sentralisering) Tilbakegang i selfangst Endret etnisk sammensetning Rask modernisering har medført store klasseskiller, stor boligmangel, delvis arbeidsløshet.

17 Samfunnsutvikling og rettsutvikling (Høigård)
Hva skjer med gjerningsmannsprinsippet når samfunnet har endret seg så dramatisk som det er gjort? Høigård viser at gjerningsprinsippet har sneket seg inn i det grønlandske rettssystemet Innesperring av fanger: Fravær av lukket fengselsstraff, men heller en anstaltplassering som minst mulig skiller gjerningsmannen fra vanlig samfunnsdeltagelse (i anstalten Herstvester, København kan grønlandske fanger dømmes til opphold på ubestemt tid) Legmannsprinsippet har vist seg seiglivet og levedyktig. Utsatt for kritikk (Leg er ikke lærd, innhabilitet, maktbalanse, ressursmangel). Høigård ser en juristifisering av systemet, det vil si et forsøk på å gjøre systemet mer lik den juridiske profesjonen Forandringer i lokalsamfunnet: samfunnsutviklingen viser at lokalsamfunnet er ikke så lokalt som det en gang var. Økt samfunnsmessig differensiering og økt usikkerhet knyttet til dette

18 S. E. Merry: ”Women, violence and the human rights system”
Artikkelen drøfter hvordan debatten om vold mot kvinner blir et anliggende for menneskerettigheter Rettigheter er et kulturelt fenomen. Det vil si at det utvikles og endres over tid. Må ses i lys av sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle forhold.

19 Uvikling av begrepet menneskerettigheter (Merry)
MR:Inspirert av den franske opplysningsfilosofi og en reaksjon mot nazismen. I 1948-deklarasjonen vektla MR sivile og politiske rettigheter. Hadde røtter i liberal teori I dag omfatter MR kollektive rettigheter, kulturelle rettigheter og sosiale og økonomiske rettigheter. Er grunnet i et globalt språk om sosial rettferdighet Utvikling fra individuelle rettigheter til grupperettigheter FN’s menneskerettigheter er et pluralistisk og fleksibelt system som utvikles over tid.

20 Vold mot kvinner og MR (Merry)
Behandlingen av temaet vold mot kvinner er et eksempel på hvordan MR er et pluralistisk og fleksibelt system Å knytte vold mot kvinner til MR innebærer et fokus mot kulturelle praksiser som omfatter seksualitet, ekteskap og familieliv Diskusjon om vold mot kvinner og et såkalt ”kultur” perspektiv

21 MR som en kvasilov (Merry)
Mangler mekanismer for å håndheve loven Statuttene blir produsert gjennom kvasi-rettslige prosesser Viktig for ikke-nasjonale aktører (NGO’s og lignende) Styrken ligger i å mobilisere og synliggjøre et anliggende enn å håndtere/løse dem Et viktig redskap for lokale aktører MR’s systemets makt er avhengig av kontinuerlig aktivisme både av lokale grupper, transnasjonale NGO’er, regjeringer og FN’enheter.

22 Rettspluralisme Svak rettspluralisme Sterk rettspluralisme Hellum
Situasjon med rettslig dualisme. Ulike lovregler gjelder side ved side for ulike befolkningsgrupper i et samfunn. Eks. i tidligere europeiske kolonier hvor importert vestlig rett, ulike gruppers sedvanerett og religiøs rett opererte side om siden. En situasjon hvor det formelt foreligger rettsenhet, men hvor den offisielle retten inngår i et samspill med andre normsystem. Den statlige retten påvirkes av religiøse, og kulturelle normer. Ulike sosiale og religiøse gruppers uformelle rett påvirkes igjen av nasjonal og internasjonal rett. T. Mathiesen Handler om spaltninger mellom ulike rettskulturer innen ett rettssystem (eks. mellom domstolen, ligningsetaten eller sosialkontoret) Parallelle rettssystem. For eksempel forholdet mellom kolonial rett og lokal sedvanerett, eller forholdet mellom norske og samiske rettsoppfatninger