Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Institutt for kriminologi og rettssosiologi Velkommen til Kurs i rettssosiologi – Høst 2007.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Institutt for kriminologi og rettssosiologi Velkommen til Kurs i rettssosiologi – Høst 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Velkommen til Kurs i rettssosiologi – Høst 2007

2 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kursplan rettssosiologi Høst-07 I. Rettsliggjøring –Kjernen i den rettslige avgjørelsesmetoden (Aubert) –Begrepet rettsliggjøring – forskjellige betydninger –Diskusjon om Makt- og demokratiutredeningens (MDU) perspektiv –utdeling av oppgave som skal disponeres i fjerde time II. Rettspluralisme/ det flerkulturelle samfunn –Kort innledning: Mathiesen: er retten én?/ –Hellum: svak og sterk pluralisme –Høigård –Merry III. Kjønn og jurister- noen norske erfaringer –Kjønn, klasse og jurister –Åkvåg –Bahus IV. Internasjonalisering/globalisering –Sand –Papendorf –+ Disponering av oppgave

3 Institutt for kriminologi og rettssosiologi I. Rettsliggjøring

4 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Tema: Rettsliggjøring W. Aubert: (utdrag) fra Hvordan rettsavgjørelser blir truffet F. Engelstad, P. Selle og Ø. Østerud: Rettsliggjøring som maktforskyvning K. Andenæs: Om maktens rettsliggjøring og rettsliggjøringens maktpotensiale Ø. Østerud: Rettsliggjøring og demokrati (I-J. Sand: Hva er rettens rolle i dag?) + Utdeling av oppgave som skal disponeres i fjerde dobbelttime.

5 Institutt for kriminologi og rettssosiologi V. Aubert: Hvordan rettsavgjørelser blir truffet Hva er kjernen i den rettslige avgjørelsesmåten? Formelle modeller for domsavgjørelser forutsetter at dommeren skal avsi en dom Tre hovedtyper avgjørelser –1. Kompromiss ut fra interesseavveining –2. Formålsrasjonelle avgjørelser –3. Normrasjonelle avgjørelser

6 Institutt for kriminologi og rettssosiologi 1. Kompromiss ut fra interesseavveining (V. Aubert) Mellomløsninger (eks i straffesaker) Rimelighetsbetraktninger legges til grunn for argumentasjonen (i spm om avgjørelse av ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og bevisvurdering når det gjelder tapet) (se Lødrup)

7 Institutt for kriminologi og rettssosiologi 2. Formålsrasjonelle avgjørelser (V. Aubert) Dommeren tar stilling til visse virkninger av dommen. Nyttesynspunkt knyttet til virkninger av dommen (eks spm om straffeutmåling)

8 Institutt for kriminologi og rettssosiologi 3. Den normrasjonelle avgjørelsesmåten (Aubert) Dommeren ser bakover og på loven. Undersøker sakens forhistorie: hvilke rettsstiftende kjensgjerninger eller rettsbrudd foreligger? -A. Vekten på fortiden: Subsummerer fakta under rettsregler gitt i fortiden. -Bygger på forestillingen om dommerens passive stilling (men den samlede retsspraksis vil prege utviklingen i framtiden) -B. Noe har hendt eller ikke hendt, regler gjelder eller gjelder ikke -Her diskuter Aubert regler om bevisbyrde som kommer inn ved tvil om faktum og han viser at krav om oppfyllelse av sannsynlighetsgrad også blir et enten-eller forhold. -C. Forholdet til kausale prosesser over tid Straffereaksjonen er begrunnet i, og skal svare til skyld som er knyttet til lovbrudd som et handlingsvalg. Må etablere en kausalitet/årsaksforhold mellom lovbrudd og straff. Fengselstid= betaling av en bot som mangler tidsdimensjon (Dette er en motsatt tilnærming enn den som ser forbrytelse som sykdomssymptom, et perspektiv som vil forme straffereaksjonen)

9 Institutt for kriminologi og rettssosiologi F. Engelstad, P.Selle og Ø. Østerud: Rettsliggjøring som maktforskyvning Rettsliggjøring Domstolsmakt Den nye konstitusjonalismen Overnasjonal integrasjon gjennom domstolsmakt MDR framstilling av Rettsliggjøring av de mest diskuterte konklusjonene til Makt- og Demokratiutredningen (2003)

10 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Def. Rettsliggjøring (F. Engelstad, P. Selle og Ø. Østerud) Prosess hvor.. … større områder og flere detaljer i samfunnslivet er regulert av lover og direktiver …domstolens og andre rettslige institusjoners beslutningskompetanse øker på bekostning av politiske og administrative organer … interesser i økende grad blir formulert som rettskrav Konsekvens Mindre skarpt skille mellom lovgivning og lovfortolkning Innbyggerne får tilført rettigheter og tjenester Makt flyttes fra folkevalgte organer til rettighetshavere og rettsvesen Politiserer rettsvesenet samtidig som det styrker rettsvesenets makt over politikken (rettsliggjøringens paradoks).

11 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Domstolsmakt (F. Engelstad, P. Selle og Ø. Østerud) Tre sider ved domstolsmakten: Prøvingsretten: Tolkning og presisering bestemmelsene som ligger i forfatning. Avveining av rettigheter som strider mot hverandre, og som alle kan ha en konstitusjonell forankring. Prejudikatet: rettsavgjørelse som avgjør et rettslig tvilsspørsmål, og som blir tillagt autoritativ vekt ved senere tvister om samme el. nær beslektede spørsmål. Engelstad, Selle og Østerud diskuterer primært prøvingsretten. De ser dette som en del av rettsliggjøringen. Eks. Forfatningsdomstoler.

12 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Den nye konstitusjonalismen (F. Engelstad, P. Selle og Ø. Østerud) ”Rettighetsrevolusjon”; samspill mellom konstitusjonelt formulerte rettigheter og domstolsfortolkning. Bakgrunn: Erfaring med fascisme og krigserfaring. En skrevet forfatning, folkesuvernitet, statsmakt innen konstitusjonelle rammer. Sterke domstoler som beskyttet rettigheter mot overgrep, også fra et folkevalgt flertall. Skandinavia: Brudd med en rettspolitisk tradisjon hvor retten var et redskap for samfunnsstyring Internasjonalisering av rettsmaterialet har redusert den folkevalgte lovgivningssuvernitet i Norge (og også andre land i Europa) Rettsliggjøring som amerikanisering

13 Institutt for kriminologi og rettssosiologi K. Andenæs: Om maktens rettssliggjøring og rettsliggjøringens maktpotensiale MDU overdriver lovgivningens betydning : En periode hvor rettslige idealer ble erstattet med politisk styring Rettsliggjøring har vært viktig for den kritiske juss-bevegelsen Mye av det som MDU betegner som rettsliggjøring er en overføring av makt fra for eksempel profesjoner til mer eller mindre rettslige kontrollorganer Domstolenes relative betydning har blitt redusert (sivile saker) Økende antall jurister, men dette kan likevel ikke knyttes til overføring av makt fra politikk til juss. MDU’s konkusjoner –Bygger på overflatekunnskap –Normative forestillinger –Gir et fortegnet bilde av virkeligheten –Skiller ikke mellom lovens materielle og symbolske virkning –Mangler rettssosiologisk tilnærming

14 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Ø. Østerud: Rettsliggjøring og demokrati Kritikken til MDU’s sluttbok rokker ikke ved konklusjonene til MDU. Norsk lovgivningsmyndighet har på sentrale felter bundet seg til internasjonale domstolsfortolkninger. Politiske organers handlingsrom er innskrenket. Andenæs har rett i at domstolenes virksomhet ikke har ekspandert, men de sakene som behandles er svært viktige og har stor betydning. Østerud mener at kritikerne er for opptatt av nasjonal rett og ser ikke MDU’s poeng knyttet til internasjonalisering av retten og utfordringen dette har for de folkevalgte.

15 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Teorioppgave rettssosiologi (Høst 2007) Tenk deg at du er ansatt i et departement, og skal arbeide med forslag til en ny lov. Hvilke rettssosiologiske momenter vil du ta i betraktning i forbindelse med forslaget?


Laste ned ppt "Institutt for kriminologi og rettssosiologi Velkommen til Kurs i rettssosiologi – Høst 2007."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google