Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BroAscehoug v/Emilie Kinge Mob: 92895413.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BroAscehoug v/Emilie Kinge Mob: 92895413."— Utskrift av presentasjonen:

1 BroAscehoug v/Emilie Kinge Mob:

2 DAGEN KAN INNEHOLDE: HVORFOR er dette temaet så viktig i arbeid med (sårbare og utsatte) barn? Barns medvirkning og Barnekonvensjonen: Barneperspektiv eller barnets perspektiv? Foreldreperspektiv eller foreldrenes perspektiv? VERDISYN: Egne holdninger. Om empati og anerkjennelse i kontakten. Om mentalisering Om å forstå andre menneskers reaksjonsmåter Om å se igjennom forsvar og forstå foreldres følelser, opplevelser, behov. HVORDAN? Om dialogen som samtaleform BARN OG FORELDRE, HVA ØNSKER DE – OG HVA TRENGER DE AV OSS? Hvordan fremme foreldrekontakten? Den vanskelige samtalen. Hvorfor ”vanskelig”? Emilie Kinge2

3 (Halfdan W. Freihow 2006, s 8. i ”Kjære Gabriel”; en fars ”brev” til sin autistiske sønn,) ” Vi trenger å ha en vegg i ryggen, du og jeg. Noen ganger er det nok med en håndflate som stryker, andre ganger behøver vi et helt reisverk av innsikt og fatteevne for ikke å falle, tumle ned i uforstand og rådløshet og angst. Enkelte ganger er vi hverandres vegg, iblant er du min, men ofte må jeg være din alene, for du snubler så lett- og da, Gabriel hender det at jeg blir redd, når jeg ikke selv har noe å holde fast ved, noe å klamre meg til, bare vind og lys og åpent hav, og du ramler utfor all begripelse” Emilie Kinge3

4 Huskeregel ” Et samfunn som setter pris på sine barn, må ta godt vare på deres foreldre” (John Bowlby i rapport til WHO i 1951) ”Det må en hel landsby til for å oppdra et barn” (gammelt ordspråk) Emilie Kinge4

5 Hva er det som gjør at det går bra med noen barn tross vanskelige oppvekstvilkår? 1) En god person. En som visste om meg 2) Egenskaper ved personen selv. De hadde bl.a. utviklet et godt språk. Dette har de kunnet benytte ved å skrive dagbok, snakke, fortelle osv. 3) De møtte gode fagfolk den dagen de møtte veggen, slik at ”de kunne se lysløypa til et godt voksenliv” (Magne Raundalen) Emilie C. Kinge5

6 Hvem er de sårbare og utsatte barna? Vanlige barn med helt normale reaksjoner på uoversiktlige forhold i - eller utenfor dem selv Emilie C. Kinge6

7 Forutsetning for samarbeid: MOTIVASJON! Med stor grad av bekymringer, frustrasjoner, motstand og utilstrekkelighetsopplevelser, reduseres motivasjonen for innsats, samarbeid og ytelser. Og omvendt: Redusert frustrasjon, motstand, bekymring og utilstrekkelighetsopplevelse fører til økt motivasjon, pågangsmot, innsats og utholdenhet” Emilie Kinge7

8 Om motivasjon ”Med andres anerkjennelse i ryggen er det utrolig hvor langt man kan strekke seg. Og motsatt; dersom støtten og anerkjennelsen uteblir, kan selv den minste oppgave oppleves som et ork. Det er i mange tilfeller ikke oppgavene eller utfordringene i seg selv som gjør det vanskelig for oss i livet, men heller fraværet av anerkjennelse og bekreftelse fra menneskene og miljøet rundt oss (Brunstad 2005) Emilie Kinge8

9 Om å SE barn og om å oppleve seg sett Om å bli sett i sine behov Og sett i sine bekymringer, vansker og følelsesmessige tilstand. Om å bli sett bakenfor handlinger og væremåte Om å bli sett for sine intensjoner og for sin innsats, dvs barnets egenskaper heller enn deres handlinger og ferdigheter Emilie Kinge9

10 Alliansen barn/foreldre ” Alle former for kritikk av barnet vil av foreldrene oppleves som kritikk av dem selv. De emosjonelle bindingene er så sterke at det vil være vanskelig å opptre rasjonelt og veloverveid, og det er uttrykk for at foreldre bryr seg” (Thomas Nordahl, 2007) Emilie Kinge10

11 Hvorfor er nær kontakt og god dialog med foreldre så avgjørende? NB Barns lojalitet til foreldrene. Forståelsen av barnet og hva barnet har behov for og trenger av oss, vil øke med hvor nært vi kommer foreldrene. ”Hvor er det skoen egentlig trykker?” Forskning viser at elevers skoleprestasjoner og -resultater øker ved økt kontakt mellom skole og hjem Emilie Kinge11

12 Om medvirkning Barns medvirkning og Barnekonvensjonen Barneperspektiv eller barnets perspektiv? Foreldreperspektiv eller foreldres perspektiv Emilie Kinge12

13 Grunnleggende behov ”Liker de meg?” ” Liker de barnet mitt?” Emilie Kinge13

14 Grunnleggende behov ”Jeg tror svært mye handler om å bli likt. Kanskje er det så enkelt. Vi trenger at noen setter pris på oss. Jeg tror mye av det jeg gjør styres av at noen skal like meg. Godt voksen er jeg fortsatt håpefull om at min far skal sette pris på mye av det jeg presterer” (Skårderud 1999) Emilie Kinge14

15 Grunnleggende behov, oppsummering Bli sett/lagt merke til Bli møtt/opplevelse av nærhet Bli forstått Bli akseptert Bli anerkjent for det en er og gjør. Å bety noe for andre mennesker Bli respektert for egne grenser, oppfatninger og holdninger Bli elsket som en er. Betingelsesløst (Rye, 2004) Emilie Kinge15

16 HVORFOR? Hvorfor er det å bli sett og bekreftet en så viktig del av det å være menneske? Kanskje kan vi si det så enkelt som at gjennom andres verdsettelse får vi hjelp til å verdsette oss selv. Gjennom andres fastholdelse, hjelpes vi til å fastholde oss selv (Brunstad 2005) Emilie Kinge16

17 Brunstad forts. ” Der lengselen etter anerkjennelse og bekreftelse møter et gjensvar, legges grunnlaget for arbeidsglede, trygghet og mening. Denne lengselen vil variere i intensitet og betydning i livets ulike faser, men faller aldri bort” Emilie Kinge17

18 ”Den ene” Det kan være nok med ”den ene” som ser og forstår. Men det trengs minst én. ”Er det én som har vært der og sett, kan det være nok til å redde livet (Finn Skårderud 6/2004) Emilie Kinge18

19 Om å føle…. Nasse Nøff og Ole Brumm satt i gresset og tegnet. ”Hvordan staves venn?” spurte Nasse. ”Jeg trenger ikke stave det. Jeg føler det.” svarte Brumm Emilie Kinge19

20 Grunnleggende holdning i hjelpearbeid (Carl Rogers) Kongruens eller genuinitet Ubetinget positiv aktelse Empati Emilie Kinge20

21 To ulike oppmerksomhetsfokus problem- og løsningsfokusert vs behovsfokusert Emilie Kinge21

22 Om verdisyn Om behov vs løsninger og tiltak Om nærvær og tilgjengelighet vs metoder og programmer Om hvilket nivå vi kommuniserer på; det rasjonelle eller emosjonelle? Hvordan ser vi på oss selv: Ekspert eller fødselshjelper? Emilie Kinge22

23 Empati Vanlig konvensjonell oppfatning av det å være empatisk er at han er snill og ivaretakende. At han er opptatt av, andres behov, at han har tro på at det er viktig og tilfredstille dem, at han ikke går på tvers eller mot den andre, at han gir vennlige og støttende råd, - bekrefter, oppmuntrer og trøster (Per Nerdrum) MEN……… Emilie Kinge23

24 Empatisk forståelse og empatisk kommunikasjon Empati kan beskrives som 1) innlevelse eller inntoning og 2) (empatisk) kommunikasjon Emilie Kinge24

25 Det motsatte…. Det motsatte av empati kan sies å være 1) overidentifisering og 2) argumentasjon Emilie Kinge25

26 Den anerkjennende kommunikasjonen Akseptere Unngå å dømme den andre moralsk. Toleranse Å kunne tåle den andres væremåte. Bekreftelse å bli hørt og forstått vs. bagatellisering, overhøre, vurdere/evaluere, alminneliggjøre Empati Emilie Kinge26

27 Om mentalisering Samler begreper som empati/innlevelse, Selvinnsikt (fordrer selvrefleksjon) = ”det er både deg, - og meg”. Hvordan virker jeg på deg? Hvordan opplever du det jeg sier/gjør? Om å se den andre innenfra og seg selv utenfra Å sette skråsikkerheten i parentes Vise genuin nysgjerrighet ( Finn Skårderud ) Emilie C. Kinge27

28 Forsvarsmekanismer: Å bagatellisere Å benekte (en enkel og direkte form for fortrengning, der en lar vær å legge merke til aspekter eller fenomen som kan virke truende). Å rasjonalisering eller intellektualisere Å angripe andre. Aggressiv, truende atferd Emilie Kinge28

29 Forsvarsmekanismer forts Å projisere (det er din skyld) Å trekke seg tilbake Å passivt ”jatte med oss” Å manipulere Ekstrem tildekning (å snakke bort det meste) Emilie Kinge29

30 Å dele forvirringen gir ro! NB: Å LEGGE INN RO NÅR BARN ER OPPRØRTE OG KAOTISKE ”Nå er du fortvila nå”! ”Nå er visst alt bare rot”. + koble på omsorg: for eksempel ”Nå ser det ut som om dere trenger hjelp?” Emilie C. Kinge30

31 Om dialog Dialog er initiativ og respons i et rytmisk mønster Å være i dialog er ikke bare å følge/lytte, men også å gi, - dvs. utvidelse ( Haldor Øvreeide) Emilie Kinge31

32 Dialogiske kommunikasjonsprinsipper (Haldor Øvreeide) 1) Følge den andres initiativ 2) Relevans/nytte 3) Gi rom. Bekrefte. Anerkjenne den andre som subjekt 4) Rytme /turtaking 5) Ledelse/struktur Emilie Kinge32

33 Om å lytte (Et dikt av en anonym engelsk poet, oversatt av psykiateren Søren Buus Jensen.) Når jeg ber dig lytte til mig, og du begynder at give råd, gør du ikke, hvad jeg ber dig om. Når jeg ber dig lytte til mig, og du fortæller mig, hvorfor jeg ikke må føle, som jeg gør, så tramper du på mine følelser. Når jeg ber dig lytte til mig, og du synes, du bør gøre noget for at løse mine problemer, går du galt af mig, hvor mærkelig det end kan lyde. Måske er det derfor, at bøn er godt for nogle mennesker, fordi Gud er taus og ikke giver råd eller prøver at ordne tingene. Han lytter og tror på, at du selv kan klare det. Så lyt til mig, hør hvad jeg siger. Hvis du ønsker at tale til mig så vent lige – nogle minutter til det bliver din tur, og jeg lover dig, jeg skal høre på dig Emilie Kinge33

34 Dialog forts. ( Helge Svare, i ”Den gode samtalen”): I en god dialog preges samtalen av: at vi har evne til å åpne oss, til å undre oss sammen, til å trekke i samme retning og til å være tydelige uten å bli dogmatiske. stor ro Emilie Kinge34

35 Dialog forts. lange pauser tid, - for å få ting til å synke. ingenting haster. Det er rom for ”alt”. sterkt nærvær og en særegen kraft Emilie Kinge35

36 Dialog forts. dialogen gir oss innsikt ved at ordene vi bruker når vi snakker, er tanker. Å snakke er å tenke. Å føre dialog er å tenke. Ordene får vekt ved at vi – og noen andre - lytter til dem. innsikt har også å gjøre med åpenheten som skapes når man tillates å si noe som ennå ikke er ferdig tenkt, i en sammenheng der man også får tid og rom til å lete etter ordene Emilie Kinge36

37 Dialog forts innsikt nås gjennom å tenke høyt eller å snakke høyt. tankene blir til underveis, skritt for skritt, i takt med at vi finner ordene vi søker Emilie Kinge37

38 Dialogens idealer kunsten å lytte kunsten å stille spørsmål. undring kunsten å gi kritikk sosial årvåkenhet. hvilke følelser rører seg i den andre? oppriktighet. ærlighet. høflighet, takt og respekt. positivitet kjærlighet og vennskap tro, håp og ydmykhet Emilie Kinge38

39 Foreldre nevner følgende kvaliteter som de har satt pris på i ”de gode hjelperne”: Hun/han liker barnet mitt Hun/han tar oss på alvor Hun/han virker troverdig. Jeg bare vet at hun vil jenta/gutten vår det beste Hun/han er engasjert og generøs. Hun/han gjør mer enn det hun/han hadde behøvd. Hun/han går bl.a. ut over arbeidstiden sin, gir oss sitt mobilnummer osv Emilie Kinge39

40 Foreldres ønsker og behov forts. Hun/han er tydelig og kaller en spade en spade. Er det noe som ikke går så bra, så sier hun/han ifra. Og jeg tåler det, fordi jeg vet at hun/han vil oss vel. Hun/han overser detaljer og småting og trekker gjerne fram det positive, de større linjene. Hun/han viser oss tillit og tror på det jeg/vi sier Emilie Kinge40

41 Noen praktiske råd Etabler god kontakt i fredstid. Da blir det lettere å møte de vanskeligere tidene. Skap klima for åpenhet om evt problemer i familien. Inviter til kontakt dersom det skulle oppstå vanskelige tider. Søk kunnskap og kompetanse om menneskelige behov og reaksjoner Emilie Kinge41

42 Noen praktiske råd, forts. Om å skape det trygge rom. Invitere til foreldremøter med temaer knyttet til dette, og hvordan vi kan bistå hverandre i sårbare livsfaser Snakk positivt om andre barn og deres foreldre, enten vi er foreldre eller fagpersoner. Prøv å skape forståelse for at barns atferd alltid har en grunn Legg inn tid for evaluering av samarbeidet Emilie Kinge42

43 Spørsmål til avklaring/diskusjon? Hvordan kan ansatte i barnehage/skole og foreldre arbeide sammen for å oppnå ”et anerkjennende klima” i barnehagen/skolen? Personalet og foreldre, en likeverdig relasjon? Hva skal til for å øke egen innlevelse og takle andres (forsvars-)reaksjoner? Forventnings- og rolleavklaring! Hvilke dilemmaer oppleves og hvordan kan disse drøftes i dialog med foreldre? Emilie Kinge43

44 Gunilla Wahlstrøm i ”Nikki, den umulige ungen”: ”Den dagen menneskene forstår at de ikke forstår, den dagen kan underet skje. Det er da hjertet og sinn kan åpnes og innsikten senke seg inn i enkeltmennesket. Det er da den harde knoppen kan våge å folde seg ut i full blomst.” Emilie Kinge44


Laste ned ppt "BroAscehoug v/Emilie Kinge Mob: 92895413."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google