Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gyda Grendstad –avdelingsdirektør Vegdirektoratet – Veg- og transport-Planlegging og grunnerverv Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gyda Grendstad –avdelingsdirektør Vegdirektoratet – Veg- og transport-Planlegging og grunnerverv Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gyda Grendstad –avdelingsdirektør Vegdirektoratet – Veg- og transport-Planlegging og grunnerverv Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?

2 Ambisjonen er 8 % sykkelandel % andel i byene Forutsetter konsentrasjon om: ● Rask utrulling av hovednettet ● I hovedsak basert på løsninger som er i vegnormalene - standardisering ● Bedre drift og vedlikehold- kommer ● Mindre forbedringer av eks.anlegg

3 Halvering av tiden er målet Utfordringer: ● Kostnadsoverskridelser på små prosjekter ● Planer er ikke klare i tide for bevilgning Årsaker ● Planutfordringer knyttet til skreddersøm i trange gater ● Intern organisering – endres nå til mer prosjektorganisering ● Kapasitet og kompetanse mht planlegging av sykkeltiltak ● Kamp om arealene i byer gir konflikter Effektivisering av planlegging

4 Vi kan teste ut løsninger som et samlet fagmiljø har tro på Vi trenger alltid nytenkning Gode ider som er bærekraftige Vi skal planlegge og drifte slik at sykling er for ALLE, men ikke for alle overalt I trafikkerte bygater for barn? På landet der bilene går i 80 km/t for barn ?

5 Noen eksempler Sykling mot envegskjøring ●Åpnet for tiltaket på permanent basis i 2004 ●Innført i Drammen, Sandnes og Trondheim ●Der tiltaket er gjennomført har det vært godt samarbeid mellom Vegvesenet, politiet og kommunen ifm planlegging og gjennomføring ●Bakgrunn: positive erfaringer fra andre europeiske land ●Vegdirektoratet laget kriterier(Håndbok 050 del 3)

6 Midtstilt sykkelfelt

7 Løsninger vi gjerne skulle sett mer av: ● Mer 30 km/t som fartsgrense i bygater, og 40 er bedre enn 50 km/t ● Bred skulder som utbedring av eks. veg ● Blindgater som ikke er blinde for de som går og sykler – ta vare på snarveiene ● Kantparkering som fjernes for å gi plass for sykling ● Sykkelgate som alternativ til gågate

8 Sykkelgate

9 Hvordan gå fram for å lage et pilotprosjekt på riksveg? ● Kontakte Vegdirektoratet for avklaring, og det bør skje før lokale myndigheter gis signaler om hvilken standard Statens vegvesen vil legge til grunn. ● Betyr Fravik fra vegnormalene. ● Det finnes et eget skjema for søknad om fravik

10 Fraviksbehandling Myndighet til å fravike Håndbok 017 innen forskriftenes rammer legges til – Vegdirektoratet for riksveg – Fylkeskommunen for fylkesveg – Kommunen for kommunal veg

11 Fraviksbehandling – riksveg ● De tre verbene – SKAL, BØR og KAN har en definert betydning i normalsammenheng ● Verbene ”styrer” fraviksbehandlingen VerbBetydningFravik SKALKravVegdirektoratet BØRKravRegionvegsjef Melding til Vegdir. KANAnbefalingRegionvegsjef informeres Gjelder vegnormalene 017, 018, 021, 048, 049, 050, 163, 185 og 231

12 Fraviksskjemaet… 2 deler: Søknadsdel Behandlingsdel

13 Hva kreves det formelt sett for å få innvilget fravik ? Hva kreves av søknaden? ● Fravik skal begrunnes faglig, konsekvenser mhp. ● Trafikksikkerhet ● Fremkommelighet ● Miljø ● Kostnader for investering, drift og vedlikehold Andre forhold som bør vurderes er: ● Systemskifter ● Kryss ● Forhold til andre trafikantgrupper og transportformer Må ha før- og etterundersøkelser

14 Det enkleste er å kontakte Vegdirektoratet for avklaring, og det bør skje før lokale myndigheter gis signaler om hvilken standard Statens vegvesen vil legge til grunn. Mer om dette på: Fraviksystemet er ikke ment som en metode for å innføre nye normalløsninger

15 Hvorfor sykkelfelt ? ● Færre ulykker i kryss og avkjørsler, fordi bilene ser syklistene, vikeplikten er klar og fordi syklistene ”oppfører” seg som andre kjørende ● God framkommelighet for syklister-trafikk fra venstre viker ● Trygghetssøkende syklister f.eks barn kan benytte fortauet ● Ca halv pris i forhold til sykkelsti ● «Enkel «å holde ren og måke ● Lett å sykle forbi ● Tar lite plass 1,5-1,8m ● Feilparkering kan være et problem ● Sikker, men oppleves ikke så trygg

16 Den danske sykkelstien ● Er sikrere på strekning, men farligere i kryss, totalt sett litt farligere ● Fare for sykling i feil retning pga at det ser ut som en sykkelveg for oss ● Ca dobbelt så dyr per m pga. kantstein ● Vanskeligere å sykle forbi hvis ikke 2,5m bred ● Tar mer plass (min 2,2 m pga. kantavvisning) ● Vanskeligere å feie og måke ● Må skiltes som en envegskjørt sykkelveg i hvert kryss ● Unngår feilparkering er i større grad ? ● Oppleves som tryggere enn sykkelfelt


Laste ned ppt "Gyda Grendstad –avdelingsdirektør Vegdirektoratet – Veg- og transport-Planlegging og grunnerverv Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google