Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Organisering i Trondheim: Sykkelsatsing

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Organisering i Trondheim: Sykkelsatsing"— Utskrift av presentasjonen:

1 Organisering i Trondheim: Sykkelsatsing
Miljøpakken Mål om klimagassreduksjon Mål om endret reisemiddelfordeling Mål om helhetlig sykkelnett Organisering i Trondheim: Sykkelsatsing April 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken Velkommen til seminar! Miljøpakken har oppnådd imponerende resultater! Sammen har vi løftet prosjektet fram til å bli Norges ledende bypakke - Vi har oppnådd imponerende resultater mht å endre folks transportvaner , Hvem hadde trodd at det gikk an å øke kollektivtrafikken med 40 % i løpet av så få år? I noen av nabokommunene våre rapporteres det om en dobling av kollektivtrafikken. Miljøpakken er har allerede blitt et eksempel og forbilde for andre byer, og et prosjekt som nå er i ferd med å få internasjonal oppmerksomhet. I høringsutkastet til NTP 2014 – 23 (og i andre sammenhenger) trekkes Miljøpakken fram som et eksempel til etterfølgelse, både mht bruk av tidsdifferensierte satser, organisering, informasjonsvirksomhet og samarbeid på tvers av forvaltningsorganene Samferdselsministeren sier ”Look to Trondheim” og anbefaler alle å dra på studietur hit – og vi får mange besøk. Miljøpakken har visstnok også havnet på en andreplass i en kåring av moderne

2 Kollektivtrafikken øker sterkt Biltrafikken er redusert
Bybuss/trikk 54 % Regionbusser 56 % Bomsystemet ble etablert 31. mars Bomstasjonene danner tre snitt hvor det betales i alle snittene, begge veger, hele døgnet alle dager. I de to mest trafikkerte timene morgen og kveld (7-9 og 15-17) betales dobbel avgift. Taksten er 10/20 kr med unntak av en stasjon som har fast takst 5 kr hele døgnet. Trafikken gjennom i bomstasjonene ble i 2010 redusert med 19% i gjennomsnitt. Når vi tar hensyn til trafikkutviklingen langs mulige omkjøringsruter har det vært en gjennomsnittlig reduksjon på 10% over de tre bomsnittene. Dette er bilturer som delvis har valgt andre reisemål, delvis er slått sammen, slik at for eksempel to handleturer i uka er blitt en, og delvis overført til andre transportmidler. Veksten gjennom bomstasjonene i 2011 har vært 0,4 % og lavere enn befolkningsveksten (ca 1,1 % korrigert for Sluppen bru) Over snittene (inkl. omkjøring): %

3 Økende sykkeltrafikk % + 20 % 125
Utvikling av sykkeltrafikk til/fra Midtbyen

4 Tett samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat
SVV STFK TK Kontaktutvalg Politisk styringsgruppe SVV STFK TK Prosjektråd Administrativ styringsgruppe SVV STFK TK Arbeidsutvalg Koordinering/ledelse SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK I praksis organisert som ett felles prosjekt til tross for tre uavhengige politisk/adm aktører (TK – Bystyre, STFK – Fylkesting og SVV – VD/SD) En ren politisk styringsgruppe Til forskjell fra: Trondheimspakken: Organisert som et prosjekt i SVV m/ blandet adm og politisk referansegruppe) Til forskjell fra Oslopakke 3: Først og fremst et inntektssamarbeid: Fordeler inntektene mellom aktørene Til forskjell Bergensprogrammet: BK: Bybanekontoret SVV: Vegprosjektene Samarbeid: KSM Ikke så stor forskjell på papiret Faggrupper Faglig samarbeid Informasjon Kollektiv Sykkel Sikkerhet Støy Vegprosjekt Andre prosjekt

5 Organisering Miljøpakken
Sterkt politisk engasjement - både på overordnet nivå og detaljnivå - forankring nedover i organisasjonen…. Trondheim kommune har prosjektledelse Fokus på løsninger på tvers av etater og vegkategorier men dette er fortsatt utfordrende

6 Sykkelstrategi og temaplan for sykkel
Hovednett Prioriteringer Prinsippløsninger Handlingsprogram Det fremmes nå en felles sak om sykkelstrategi og temaplan for hvordan vi skal bygge ut nettet vårt. Det er også vedtatt et handlingsprogram for MP i planperioden som også viser hvilke sykkelanlegg som skal prioriteres i planperioden.

7 Sykkelstrategi Visjon: Trondheim skal være Norges beste sykkelby
Tre mål Flere syklister Sykkelandelen skal dobles (fra 7,5 – til 15 %) Høyere andel barn, unge og kvinner som sykler Tryggere å sykle Færre skadde syklister Flere syklister føler seg trygge i trafikken Enklere å sykle Et sammenhengende hovednett God komfort og framkommelighet Flere parkeringsplasser for sykkel Flere , tryggere og enklere. Dobling av sykkelandelen betyr fra – pga. vekst i befolkningen fram mot 2025. Bruk av andel kvinner og barn på sykkel brukes også som måleindikatorer.’ Andelen som går og sykler til skolen skal økes, jfr. det nasjonale målet som er satt til 80%. Måleindikatorer registreres og evalueres

8 Sammenhengende sykkelruter
Prosjektnavn 2014 2015 2016 2017 Totalt Drift og vedlikehold, samt punktutbedringer 8 35 86 Klæburuta 8,5 Brattørruta (Rute Øst) 20 16 36 Møllenbergruta 10 26 Innherredsvegruta 15 Heimdalsruta (Rute sør) 107 87,2 194,2 Midtbyruta 25 50 Tyholtruta - Ring 3 24 40 Tillerruta - Ring 5 49 Midtbytiltak 5 23 Rødbrun Asfalt Tiltak skoler Planleggingsmidler 3 9 Sum 179,5 170,2 122 108 579,7

9 Hovedutfordringer framover
Gjennomføringsfasen samordnet, strekningsvis innsats på tvers av vegkategorier både strekningsvise investeringer, punkttiltak, drift og vedlikehold


Laste ned ppt "Organisering i Trondheim: Sykkelsatsing"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google