Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sykling i Norge og Oslo Nordens dårligste tilrettelegging for sykkel Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Møte med Trafikforskningsgruppen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sykling i Norge og Oslo Nordens dårligste tilrettelegging for sykkel Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Møte med Trafikforskningsgruppen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sykling i Norge og Oslo Nordens dårligste tilrettelegging for sykkel Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Møte med Trafikforskningsgruppen Aalborg Universitet Onsdag den 12. september

2 Side Sykkelandel - utvikling 2 (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen, )

3 Side Sykkelandel – status ( ) 3 (Tiltakskatalog.no)

4 Side Sykkelandel – Sesongvariasjon → Oslo: Vintersykling utgjør kun 1/5 av sommersykling → Århus: Vintersykling utgjør 2/3 av sommersykling → Uleåborg: Vintersykling utgjør ½ av sommersykling 4

5 Side Sykkelandel – mål →Nasjonal sykkelstrategi  Sykkeltrafikken utgjør 8 % av alle reise innen 2023 (over en dobling)  % sykkelandel i byene  Al nyskapt trafikk skal tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk →Nasjonal sykkelstrategi  Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8% av alle reiser (2019) →Nasjonal transportplan (NTP)  Sykkelandel på 8 % (ikke tidsfestet) 5

6 Side Fysisk tilrettelegging (Norsk mål) → Norsk vegplan II (1980)  Alle norsk byer og tettsteder med over innbyggere (72) steder skal ha sammenhengende sykkelvegnett innen 1985 →Revisjon av nasjonal transportplan ( )  Innen 2014 skal det foreligge planer for sammenhengende sykkelvegnett innen 2014 → Plan for hovednett for sykkel i Moss, Rygge og Askim  Planarbeid påbegynt ultimo 2009 – plan er enda ikke vedtatt ”Norge er det eneste land der planlegging tar lengre tid enn bygging” 6

7 Side Fysisk tilrettelegging (Oslo) →1990: Plan for et hovednett for sykkel  Ferdigstilles i 2001 →1999: Revidert plan for et hovednett for sykkel (180 km)  Ferdigstilles i 2008 →Status  60 km mangler å bli anlagt  Oslo kommune har i 2010 anlagt 2,4 km  Statens vegvesen har i 2010 anlagt 0,7 km (2010  ”Kommunerevisjonen” undersøker nå, hvorfor det tar så lang tid  Oslo Kommune har ansatt en utbyggingsdirektør for hovednettet for sykkel 7

8 Side Sykkelulykker Drept Hardt skadd Lettere skadd Ikke oppgitt skadegrad I alt

9 Side Ulykkesrisiko 9 (Bjørnskau, 2011)

10 Side Ulykkesrisiko (NO >< andre land) → ”Safety in numbers” 10

11 Side Trygghetsfølelse →3 % av syklistene seg veldig utrygge og 25 % føler seg utrygge (Bjørnskau 2004) →7 % av syklistene føler seg veldig utrygge og 12 % føler seg uttrygge (Backer-Grøndahl m.fl., 2007) → 33 % føler seg utrygge når de sykler i Oslo (Haugberg 2009) 11

12 Side Fysisk tilrettelegging (strekning) → Blandet trafikk  Sykkelrute = rødt skilt 1. Sykkelfelt 2. Gang- og sykkelveg  Dobbeltrettet  Ingen skille mellom gående og syklende 3. Sykkelveg med fortau → Dansk sykkelsti finnes ikke → Oppmerking mellom syklende og gående finnes ikke 12

13 Side Fysisk tilrettelegging (kryss) → Kryss utgjør den sikkerhetsmessige største utfordring → Det finnes flere gode løsninger som  Sykkelboks  Farget oppmerking  Tilbaketrukket stopplinje  Midtstilt sykkelfelt → Gode løsninger brukes i veldig liten grad i Norge (farge i selve krysset brukes ikke) 13

14 Side Fysisk tilrettelegging (trikk) →Trikkeskinner (inklusiv dårlig dekke) utgjør en særlig utfordring i Oslo (sentrum) 14

15 Side Drift og vedlikehold →Det hjelper lite med sykkelanlegg hvis de ikke vedlikeholdes →Vinteren er særlig utfordrende  Sykkelsesong og pikkdekk  ”Denne delen av undersøkelsen er lagt på is til snøen har smeltet og sykkelveiene kommer til syne igjen” (Kommunerevisjonen som befare sykkelveger i Oslo for å undersøke kvaliteten). →En vintersykkelveg i Oslo 15 OsloOdense

16 Side Andre vintersykkelveger i Oslo

17 Side Effekter av dårlig vedlikehold →Vanskeligere kjøreforhold →Tohjulede er mer sårbare enn firhjulede  Glatt føre → økt risiko/utrygghet for å skli og velte →Sykling i vegen/lengre til venstre  Lite avstand mellom bil og sykkel  Syklist blir presset bakfra av bilist →Sykling på fortau  Økt risiko for alvorlige kryssulykker  Konflikter mellom syklister og fotgjengere  Økt utrygghet for fotgjengere →Lav sykkelandel om vinteren

18 Side Trafikkreglene (fortaussykling) → Lovlig å sykle på fortau (bare lovlig i Norge og på Island) → Innført i 1978 som tiltak for barn og andre ”svake” syklister → Opp mot 1/5 sykle nå på fortauet → Sikkerhet: Alvorlige kryssulykker, konflikter med gående → Trygghet: Økt utrygghet for de gående → Fremkommelighet: Skal sykle i gangfart → Uenigheter: Bilister mener syklister skal sykle på fortauet, fotgjengere mener syklister skal sykle i kjørebanen (ingen plass til de syklende). → Mange ønsker (delvis) forbud mot fortaussykling (men ikke realistisk før det blir bedre tilrettelegging) 18

19 Side Trafikkreglene (vikepliktsreglene) Kjenner dem ikke, forstår dem ikke, aksepterer dem ikke… → Gang- og sykkelvei / fortau  Syklistene har vikeplikt for bilene på veien  De fleste (inklusiv Statens vegvesen) ved ikke dette → Høyreregulert kryss  Mange kryss regulert etter høyreregelen i NO (= samspillsproblemer)  Bilister ”overse” bevisst eller ubevisst syklist fra høyre → Høresving når en syklist skal rett frem  Bilister er ikke vant med eller lært å se seg over høyre skuldre → Gangfelt  Bilister har absolutt vikeplikt for fotgjengere  Det er lagt opp til og lovlig å sykle i gangfelt, men syklende har vikeplikt 19

20 Side Trafikkreglene (andre regler) →Tovegssykling som hovedløsning  Kan være en trafikkfarlig løsning (kommer fra feil side)  Medfør uheldig atferd: Syklende sykler også i feil side i andre tilfeller: Fortau (lov), i sykkelfelt (ikke lov) og i kjørebanen (ikke lov). → Det er ikke lov å kjøre, stanse eller parkere i sykkelfelt eller gang- og sykkelveg →Man skal ha minimum 1½ m avstand når man kjører forbi syklister 20

21 Side Samspill mellom syklende og bilister → ”Krig” mellom syklende og kjørende → Nettprotokoll: 1/3 av syklistene har vært utsatt for aggressive og hissige bilister som trakasserer syklistene:  Tutting, spyling av syklister med spyleveske, bilister som kaste ting etter syklistene, bilister som viser fingeren, bilister som roper etter syklistene, skvising, nesten påkjøringer, fysiske angrep skutt etter med softgun. 21

22 Side Samspill mellom syklende og bilister → Bilist: ”Blir ganske irritert når syklister med masse utstyr og svinedyre sykler kjører midt i veibanen, og ter seg som om de eier den, bare fordi man har sykkeldrakt og supersykkel, har man ikke rett til å bosette seg i veiene og ikke slippe bilene forbi”. →Bilist: ” Hvor ofte ser man ikke disse idiotene sykle flere i bredden, mens sykkelstien rett ved siden av er tom... De fortjener å bli presset av veien, få spylervæske i øynene og få askebeger kastet på seg... På tide bilistene får litt respekt i trafikken, for er VI som betaler dyrt for å kjøre der...” →Bilist: ” Forbanna tullinger som leiker tour de france eller giro de italia midt på en trafikkert veg når det er en kjempefin sykkelsti ved siden tå vegen !! helt sjukt å sjå på, kjører sjøl lastebil og ser mye av dissa tullingene hver dag og det frister å bare tilfeldigvis "glemme" blindsona mi og kjøre ned 3-4 stk av dere som skal på liv og død ska fram foran meg. Pass dere

23 Side Samspill mellom syklende og bilister De største samspillsproblemer 1.Bilisters forbikjøringer av syklister på strekninger, der syklende sperrer veien for de kjørende og der bilistene foretar farlige forbikjøringer. 2.Vikepliktssituasjoner i ulike krysstyper og ved gangfelt som følge av mangelfull kjennskap til reglene, bevist regelbrud, uoppmerksomhet og blindsone. 3.Uberegnelige syklister som hele skifter mellom å oppføre seg som kjørende og gående. 23

24 Side Konklusjon → Lav / faldende mål / ambisjoner → Dårlig og mangelfull tilrettelegging → Dårlig drift og vedlikehold → Uhensiktsmessige trafikkregler → Lav / faldende sykkelandel → Økt/høy utrygghetsfølelse (men ikke høy ulykkesrisiko) → Markante samspillsproblemer → …Men mange prosjekter for TØI 24

25 Sykling i Norge og Oslo Nordens dårligste tilrettelegging for sykkel


Laste ned ppt "Sykling i Norge og Oslo Nordens dårligste tilrettelegging for sykkel Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Møte med Trafikforskningsgruppen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google