Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 1 “KOmmune - STat - RApportering” 19 fylkeskommuner 428 kommuner (KOSTRA) Innlegg på møte i nettverket for samferdsel i ASSS 23.05.2014 v/Jan Monsrud.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 1 “KOmmune - STat - RApportering” 19 fylkeskommuner 428 kommuner (KOSTRA) Innlegg på møte i nettverket for samferdsel i ASSS 23.05.2014 v/Jan Monsrud."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 1 “KOmmune - STat - RApportering” 19 fylkeskommuner 428 kommuner (KOSTRA) Innlegg på møte i nettverket for samferdsel i ASSS v/Jan Monsrud Seniorrådgiver Seksjon for transport,-reiselivs- og IKT- statistikk i SSB

2 KOSTRA Samferdsel. Arb.gr. representanter SD: Dag Namtvedt, Olav Sætre og Arnold Langaas KMD: Sigurd Steinsund Pedersen (Charlotte Herje) NHO Transport: Arne Gjerstad SVV: Bendix Gunvaldsen og Inger Andrea Thrane KS: Ingunn Monsen og Anne Johanne Enger Akershus FK: Grethe Hjelle VBT: Turid Åsen Olsgård SSB: Jørn K. Undelstvedt (Seksjon for miljøstatistikk) Anni Fretheim (Seksjon for offentlige finanser) Asbjørn Wethal (Seksjon for transport……) Jan Monsrud (Seksjon for transport…..) 2

3 3 KOSTRA Samferdsel. Tidligere møter med kommuner Veifaglig nettverksgruppe for Drammensregionen Møte på Kongsberg –”I et møte med nettverksgruppa for Drammensregionen i april i år, var konklusjonen blant annet at nettverksgruppa ville vurdere den forskjellige praksisen for føring som var etablert i disse kommunene, og forsøke å utarbeide en mal for felles føring. ” (sitat fra KOSTRA rapp. 2009) Møte i Asker –«Ei arbeidsgruppe med personer fra 3 kommuner skal lage et forslag til mer ensartet kontering som skal diskuteres på neste møte.» (sitat fra referatet) Møte –«…og la fram et forslag til kontoplan med skille mellom drift og vedlikehold. Det er viktig å starte med en def. av hva som er drift og vedlikehold. Dette vil sannsynligvis gjøre det etterfølgende arbeidet enklere.»(sitat fra referatet)

4 ASSS. Div (Veitr.ul. Sum ). Prosent 4

5 ASSS komm og landet. Drepte og skadde ( ) per 100 km vei 5

6 ASSS-kommuner 6

7 7 Tema for gjennomgang Bruken av KOSTRA 2. KOSTRA løpet 3. Funksjoner - omfang, samferdsel 4. Skille mellom drifts- og investeringsregnskapet 5. Skille mellom drift og vedlikehold 6. Parkering 7. Belysning 8. Gang-sykkelveier 9. Totalansvarsprinsippet 10. V-base 11. Spesifisering av tunge utgiftsposter? 12. Indikatorer 1.”Ordinære” 2.Kvalitetsindikatorer 13. Utfordringsnotatet og noen regnskapstall/fig 14. Oppsummering 15. Skjema 24

8 1. KOSTRA (samferdsel) i praksis? Regelmessig bruk? Sporadisk? Tilgjengelighet? Nyttig? Nødvendig med egne styringsindikatorer –I stedet for? –I tillegg? Uensartet føring gjør bench- marking vanskelig? 8 Forsøkt, men gitt opp!? Derfor ASSS?

9 1. Målsetting Viktig å komme fram til indikatorer som kan operasjonaliseres og produseres på en robust måte slik at de: –Reflekterer endringer i kommunens produksjon og ikke er et produkt av saksbehandlerskifte og at –De blir brukt i kommunen til erstatning for egenproduserte 9

10 10 2. KOSTRA kalender Elektronisk innrapportering (individdata: ) Publisering av foreløpige tall – Kommunenes verifisering av innrapporterte tall!? Revisjon i SSB Publisering av endelige tall Rapport fra arbeidsgruppene (innstilling til Samordningsrådet) Brev til kommuner (fylkeskommuner) angående kommende års rapp.

11 11 3. Funksjoner. Regnskapsåret Samferdselsbedrifter/transporttiltak Havnevesen Kaier og brygger til transportformål (småbåthavner under funksjon 360) Tilskudd eller drift av lokale transporttiltak (lokale ruter), ferger m.m. Tilskudd til flyplasser/flyruter Utgifter og inntekter knyttet til parkeringshus og parkeringsanlegg, og ladestasjoner for el-biler 332 Kommunale veier Utgifter og inntekter knyttet til drift, vedlikehold, påkostning og anlegging av kommunale veilenker, gang- og sykkelstier, vei- og gatelys, samt andre tiltak/konstruksjoner for kjørende og tiltak/konstruksjoner for å ivareta miljø og trygghet for myke trafikanter 335 Rekreasjon i tettsted Opparbeidelse, drift og vedlikehold av offentlige plasser og torg, parker/grøntanlegg og turveier i bebygde strøk, samt offentlige toaletter

12 12

13 13 4. Skille mellom utgifter til drift/vedlikehold vs inv. VBT, SVV, KMD, SD, KS….. ønsker et skille mellom utgifter til drift av vei og til vedlikehold – jf. vedlikeholdsetterslepet Er det mulig å skille mellom kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til drift og vedlikehold med utgangspunkt i KOSTRA? Men først, hva med skillet mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet?

14 14 4. Drift, vedlikehold og investeringer Grunnleggende forutsetninger - A Drift/vedlikehold vs investeringer –At K. og F.K. regnskaper skiller mellom utgifter til drift/vedlikehold og påkostninger/investeringer –At skillet er utført i tråd med god regnskapsskikk - harmonisering –At konverteringen til KOSTRA gjennomføres i tråd med gjeldende kontoklasser (0 og 1), arter (010 -) og funksjoner (332 og 722) VBTs Drift- og vedlikeholdsstandard

15 15 4. Drift, vedlikehold og investeringer Dokumentasjon: VBTs drifts- og vedlikeholdsstandard GKRS, KRS 4: Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet –Lite her som berører/omtaler vei KMDs veileder for regnskapsrapporteringen i KOSTRA –2014: Lite og intet om vei SSBs –Håndbok for KOSTRA-rapportering Oppslagshefte til hjelp ved rapportering av regnskap: Nei

16 5. Utgifter til drift vs vedlikehold Grunnleggende forutsetninger - B Utgifter til drift vs vedlikehold –At vedlikeholdsutgifter kan identifiseres vha. «reine» KOSTRA arter Det er startet opp et arbeid for å få til et slikt skille i KOSTRA for FK SVVs bevilgningsregnskap skiller mellom drift og vedlikehold i form av bevilgningskoder og art. I samarbeid med KMD har SVV utarbeidet en konverteringstabell som tar utgangspunkt i bevilgninger og arter i SVV og henfører dem til KOSTRAs arter. Viktig sak på kommende møte i arbeidsgruppa for KOSTRA samferdsel. 16

17 17 Konvertering Bevilgnings- kode SVVKOSTRA Art Funksjon Art Kontoklasse

18 5. Utgifter til drift vs vedlikehold «Det ble påpekt at det er ønskelig med et tilsvarende skille for kommunene. SVV har ikke bevilgningsregnskap for kommuneveiene slik som for fylkesveiene, og kan følgelig ikke bidra på samme måte her. Noen erfaringer fra prosjektet knyttet til fylkesveiene bør det likevel være mulig å overføre til et kommuneprosjekt. I tidligere møter i arbeidsgruppa har det vært påpekt at når parkering nå er tatt ut av funksjon 332 for kommuneveier fra og med 2014, bør SSB forsøke å lage en testtabell over drift og vedlikehold som tar utgangspunkt i brutto driftsutgifter fratrukket vedlikeholdsutgifter. Men dette blir følgelig først aktuelt våren 2015.» (sitat fra referat – møte 28. april) Arbeid i regi av vegfaglig nettverksgruppe Drammensreg. –Status? 18 ?

19 5. Kontoplan – Skille drift og vedlikehold 19

20 20 5. Utgifter til drift vs vedlikehold vha. artskontoplanen i KOSTRA Sum br.dr.utg. funk art ( ) = Driftsutgifter komm.vei Utgifter art Utgifter art 250 = Vedl.holdsutg. komm. vei + Utgifter art 070 (lønn vedl.hold.) 230 Vedlikehold, bygge-/anleggstjenester og nybygg/nyanlegg (forslag til diskusjon )

21 5. Funksjon kroner 21

22 5. Funksjon kroner 22

23 5. Andel utgifter til drift Prosent 23

24 6. Parkering. Regnskap – funksjon 330 «Mange kommuner eier parkeringsanlegg» (VBT) Ergo, en betydelig utgiftspost som tidligere ble ført på veifunksjon (333 (-2012) og 332 for regnskapsåret 2013) Ingen egen (ny) funksjon, men: –Konklusjon: Overført til funksjon 330 –Diskutert: Overføring til funksjon 320 (kommunal næringsvirksomhet)  Forutsetter et gevinstformål med parkeringsanlegget VBT-notat: –Drammen fører på flere funksjoner –Fredrikstad og Sandnes fører på funksjon 333 (som nå blir 332) -ok –Kristiansand på funksjon 330 (forut for sin tid) 24

25 25 6. Parkering. Skjema 24 Betydelig interesse for å beskrive….(TERM – SD/SSB) Helhetlige bymiljøavtaler –Parkering som indikasjon på byenes innsats –Mer data/indikatorer i KOSTRA?  Mulighet for differensiert rapportering? Antall offentlig regulerte biloppstillingsplasser i kommunen, eksklusiv innfartsparkeringsplasser –Av dette avgiftsbelagte biloppstillingsplasser Antall offentlig regulerte biloppstillingsplasser for forflytningshemmede (HC) Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede Antall innfartsparkeringsplasser ?

26 6. Parkering. Skjema Antall 26

27 7. Belysning. Skjema 24 Belysning langs kommunale veier og gater som er kjørbare for personbil 2.3 Før opp brutto driftsutgifter (inkl. utgifter som senere blir refundert) til gatebelysning langs kommunale veier og gater som er kjørbare for personbil i hele kroner ekskl. mva. 2.4 Før opp antall kilometer kommunale veier og gater med gatebelysning som er kjørbare for personbil 2.5 Før opp antall lyspunkt langs kommunale veier og gater som er kjørbare for personbil 27

28 7. Belysning. Skjema 24 Belysning langs riks- og fylkesveier som kommunen betaler for 2.6 Før opp brutto driftsutgifter (inkl. utgifter som senere blir refundert) til gatebelysning langs fylkes- og riksveier som kommunen betaler for, i hele kroner ekskl. mva. 2.7 Før opp antall lyspunkt langs fylkes- og riksveier som kommunen betaler for 28

29 7. Belysning. Skjema 24. Kostnader i 1000 kr

30 7. Belysning. Skjema 24. Kostnader per lyspunkt. Kroner

31 7. Belysning. Skjema 24. Kostnader pr. lyspkt Kroner 31

32 8. Skjema 24. Gang- og sykkelveier. Km 2.8. Før opp antall kilometer gang- og sykkelveier som er et kommunalt ansvar Nasjonal sykkelstrategi (NTP ) –Heller spørre om km sykkelvei/hovedsykkelveinett?  I kommunen vs kommunalt ansvar 32 15

33 33 9. Totalansvarsprinsippet? Både drift-, vedlikeholds- og påkostningsutgifter for GS-veier og belysning langs kommuneveier, skal føres på funksjon 332. Vegholder er ansvarlig. Hva med utgifter til drift og vedlikehold av GS-veier langs fylkesveier/riksveier og utgifter til belysning langs disse veiene? I hvor stor grad føres slike utgifter av kommunene (på funksjon 332)? Varierende praksis i dag iflg. VBT (f.eks. har Hordaland overtatt belysningen langs alle sine fylkesveier og Vest Agder fylkeskommune har tatt initiativ til og overtar nå ansvaret for alle gang- og sykkelveier langs fylkesveinettet ) Et enhetlig eierskap/ansvar (utgifter) er ønskelig SD (om GS-vei og veilys langs fylkesvei): «Ny» fylkesvei: Forutsettes å være fylkeskommunale «Gammel» fylkesvei”: Forskjellige løsninger, SD - OK

34 34 9. Totalansvarsprinsippet? Utdrag fra KOSTRA rapport 2011:

35 V-base og skjema

36 10. Km kommunevei. I alt og med fast dekke

37 Spesifisering av tunge utgiftsposter Belysning Utgifter til vintervedlikehold Dekkelegging Drenering Renhold Antagelig for detaljert til at for KOSTRA Samferdsel kan være kilde(?)

38 Indikatorer En grundig gjennomgang av indikatorene i fjor I stor grad byttet ”innbyggere” i brøkens nevner med ”km vei” – i tråd med ønske fra VBT.

39 12. Kvalitetsindikatorer 39 SØF-rapport nr. 02/12:

40 12. Kvalitetsindikatorer. Strategi Subjektive vs objektive kvalitetsindikatorer Skille kvalitet vs kvantitet Det skal skilles mellom: Kort sikt, mellomlang- og lang sikt –Kort sikt ( ): Nye indikatorer må vurderes ut fra gjeldende rapportering –Utover rapp.året 2014: Indikatorer basert på et videreutviklet datagrunnlag 40

41 41 Strukturkval.: Omfatter forhold som kan knyttes til institusjonen som produserer tjenesten, og def ved den standard som finnes og innsatsfaktorene. Dette er for eksempel økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning Prosesskval.: Er knyttet til produksjonsprosessen, og def som den smidighet og effektivitet som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. Det kan dreie seg om organisering av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold Produktkval.: Er egenskaper ved tjenesten som er viktig for brukeren, og def ved tjenestens innhold og service Resultatkval.: Er den virkning eller det resultat leveransen av tjenesten har for brukeren. Resultatkval def gjerne ved den behovsdekning som er oppnådd vha tjenesten

42 12. Kvalitetsindikatorer. Status samferdsel Fylke Busser i fylkesintern transport. Andel med lavgulv/laventré Andel km fylkesvei med dårlig eller svært dårlig dekketilstand Antall setekilometer for buss per innbygger Kommune Andel kommunale veier og gater uten fast dekke Antall parkeringsplasser skiltet for bevegelseshemmede per innbyggere. 42

43 13. Netto driftsutgifter. Samferdsel (i alt) kr 43 ?

44 13. Oslo og Kristiansand. Veier. Brutto driftsutgifter 44 Jf. fig 16 i utfordringsnotat

45 13. Oslo og Kristiansand. Veier. Noen regnskapstall Oslo Brutto driftsutgifter fra 375 til 710 mill kroner –Lønnsutgifter: 148 – 211 –Avskrivninger: 4,2 – 109 Brutto driftsinntekter fra 373 til 738 mill kroner Kristiansand Brutto driftsutgifter fra 85,8 millioner kroner til 141,3 (+64,6%) –Lønnsutgifter fra 6,2 i 2012 til 23,4 i 2013 –Kjøp av v/t som inngår…fra 63,0 til 94,5 Brutto driftsinntekter fra 17,8 til 87 –Andre salgs- og leieinntekter fra 4,9 til 72,5 45

46 13. Oslo. Brutto driftsutgifter og avskrivninger. Veier kroner 46

47 13. Andel avskrivninger av brutto driftsutgifter. Vei. Prosent 47

48 13. Andel avskrivninger av brutto driftsutgifter. Vei. Prosent 48

49 13. Funksjon 330 og

50 13. Funksjon kroner 50

51 13. Funksjon kroner 51

52 Oppsummering Verifiseringsperioden er viktig Obs ved etats- saksbehandlerskifte –God dokumentasjon av tidligere saksbehandlers rutiner –Tilgang til dokumentasjon av KOSTRA Skille drifts- og investeringsregnskap – enhetlig føring Skille mellom utgifter til drift og vedlikehold Ensartet føring av utgifter/inntekter på funksjon og art Konverteringen til KOSTRAS funksjoner og arter Totalansvarsprinsippet – størst mulig harmonisering Km kommunevei er korrekt og i tråd med kommunens egen oppfatning Belysning. Spørsmålene i skjema 24? Parkering – Park and ride? 52

53 53 Andre kontroller:


Laste ned ppt "1 1 “KOmmune - STat - RApportering” 19 fylkeskommuner 428 kommuner (KOSTRA) Innlegg på møte i nettverket for samferdsel i ASSS 23.05.2014 v/Jan Monsrud."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google