Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 K jennetegn på Måloppnåelse Grete Sevje

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 K jennetegn på Måloppnåelse Grete Sevje"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 K jennetegn på Måloppnåelse Grete Sevje

2 2 - en hjelp til å utvikle vurderingskompetanse og vurderingskultur

3 3 Fokus på elevenes læring Underveisvurdering Underveisvurdering omfatter vurdering av læring (tilbakemelding) vurdering for læring (framovermelding) vurdering som læring (tilbakem. og framoverm.) Vurdering involverer samhandling basert på gjennomtenkte spørsmål, lytting og reflektert respons Etter ”Assessment is for learning” fra det skotske skolesystemet

4 4 Fokus på elevenes læring Underveisvurdering – hvorfor ? Underveisvurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelement som har størst betydning for elevens læring. Egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Forutsetninger: det er utarbeidet mål og kjennetegn på måloppnåelse som er tydelige for elev og lærer læreren gir elevene konkret hjelp til å forstå hvordan de kan arbeide for å forbedre seg Black og William (1998) Forskning

5 5 Fokus på elevenes læring Underveisvurdering – hvorfor ? Erfaringer Handlinger som ikke får tilbakemeldinger er som "skrift i sand”. Dewey

6 6 Erfaringer Er dere enige med Dewey? Tenk på en tilbakemelding dere nylig har fått som hadde betydning for dere. Hvem ga den? Hva var situasjonen? Hva var innholdet? Tenk, fortell 3 min.

7 7 Fokus på elevenes læring Underveisvurdering - hvor ofte? Tilbakemelding gitt etterVirkning på elevenes læring et langt tidsrom (halvårsvurdering)Liten påvirkning et mellomlangt (periode)Noe påvirkning et kort tidsrom (dag for dag, time for time)Størst påvirkning William 2008

8 8 Fokus på elevenes læring Underveisvurdering – hvordan? Hva lærer elevene av slike tilbakemeldinger? Fra foredrag Udir v/ Botnan-Larsen, sept

9 9 Fokus på elevenes læring Underveisvurdering – hvordan? Karakterer/symboler uten tilbakemeldinger gir ingen økt læring Karakterer/syboler med tilbakemeldinger gir i liten grad økt læringsutbytte Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer/symboler gir den største økningen i læringsutbytte Black and Wiliam 1998

10 10 Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med undervisningsforløp og vurdering for læring

11 11 Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål Kompetansemål angir hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. Dette betyr at elevenes kompetanse viser seg gjennom bestemte handlinger, prestasjoner eller produkter (output)

12 12 Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål (forts.) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne  drøfte  formidle et budskap  velge  beskrive  gjøre rede for  planlegge, produsere og presentere  beregne  forklare  analysere  finne fram til  utarbeide  behandle og vedlikeholde  lagre  tilrettelegge

13 13 Fra kompetansemål til delmål Delmål (forts.) - etapper på veien mot kompetansemålene. Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and Wiliam Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten Det spiller ingen rolle, sa Alice Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland

14 14 Fra kompetansemål til delmål Delmål (forts.) SMART Spesifikke Målbare Avgrensede Realistiske Tidsbestemte

15 15 Fra kompetansemål til delmål Delmål (forts.) I timen, da stilene skulle deles ut, var Stålberg i villrede. - Sidner, sa han, da han hadde gått igjennom de andre elevenes elendige stiler, Sidner du har her… - Sidner, sa han, da han hadde gått igjennom de andre elevenes elendige stiler, Sidner du har her… Og Sidner spratt opp fra pulten, sto blikk stille og så tvers igjennom læreren, ikke en muskel rørte seg i ansiktet på ham. -Du har her skrevet en litt underlig stil. Språket er riktig bra, men er det egentlig et juleminne? Du har da selv ikke vært med på dette? -Det står ikke noe om at man skal ha vært med på det selv. Stålberg svelget: -Nei, det har du jo rett i. Man går bare liksom ut fra at det skal være sånn. Og hvorfor det egentlig? tenkte han, gutten har jo rett. Juleoratoriet, Gøran Tunstrøm

16 16 Fra kompetansemål til delmål Delmål (forts.) Hvilke verb bruker vi når vi formulerer delmål? Noen verb er brukbare – andre ikke: Å vite … Å gjøre rede for… Å lære om … Å fortelle… Å drøfte… Å kjenne til… Å forklare… Å se på … Nyttig huskeregel: Et mål skal kunne måles, dvs. at det må formuleres slik at man i neste omgang kan si i hvilken grad har eleven har nådd målet.

17 17 Fra delmål til kjennetegn Kjennetegn på måloppnåelse gir elevene individuelle mål å arbeider mot sier noe om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til målene skal gi grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevenes arbeid sett i forhold til målene Når vi setter opp kjennetegn sier vi samtidig noe om hva som er viktig og hva vi legger vekt på i vurderingen.

18 18 Fra delmål til kjennetegn Gradering LavMiddelsHøy Verb Kan gjengiKan anvendeKan vurdere Kan beskriveKan fortelle omKan sammenligne og begrunne Mengde Kan 10Kan 20Kan 30 Kan noenKan mangeKan alle Spørreord Kan beskrive hvaKan beskrive hvordanKan beskrive hvorfor

19 19 Fra delmål til kjennetegn Taksonomier Hjelpemiddel i graderingen: Taksonomier kan være en hjelp til å formulere kjennetegn på ulike nivåer. (Se eget vedlegg) Vi kan benytte Blooms taksonomi når vi formulerer kjennetegn som dreier seg om kunnskap Krathwohls taksonomi når vi formulerer kjennetegn for holdninger og verdier Simpsons taksonomi når vi formulerer kjennetegn for ferdigheter. Se eksempel

20 20 Fra delmål til kjennetegn Taksonomier (forts.) Taksonomier må ikke brukes ukritisk. Den hjelpen vi får av taksonomiene er først og fremst en liste med verb som vi kan benytte når vi formulerer de ulike nivåene. Lav og høy grad av måloppnåelse korresponderer ikke uten videre med hierarkiene. Nivå på måloppnåelse er avhengig av verb + innhold/situasjon Eks.: Gjøre rede for noe enkelt/komplekst Vurdere noe enkelt/komplekst

21 21 Fra delmål til kjennetegn Kjennetegn - kritisk grense Kritisk grense kan bidra til å klargjøre hva eleven skal kunne for å ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Jarl Inge Wærness Kan ”Lav grad av måloppnåelse” være en kritisk grense?

22 22 Å formulere kjennetegn Vi formulerer kjennetegn i et språk eleven forstår et presist språk et positivt språk Nyttig huskeregel: Et kjennetegn skal gi svar på formuleringen: ”Det er godt nok når …”

23 23 Å formulere kjennetegn Et språk eleven forstår Hvis kjennetegnene skal være et arbeidsredskap for elevene, må lærer forsikre seg om at de forstår alle ord som benyttes i kjennetegnene.

24 24 Å formulere kjennetegn Et presist språk Jo mer konkret/presist kjennetegnet er, jo lettere er det å forholde seg til det – både for elev og lærer. Men … Jo mer konkret/presist kjennetegnet er, jo mer begrenser vi elevenes mulighet til å kommet til målet langs ulike veier. Jo mer konkret/presist kjennetegnet er, jo mer får det preg av å være ”teaching to test”.

25 25 Å formulere kjennetegn Et positivt språk Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til de oppsatte kjennetegnene. Den skal beskrive en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan…, eleven mestrer…, eleven behersker… Utdanningsdirektoratet

26 26 Å formulere kjennetegn Språket – et skrekkens eksempel, no trinn Lav grad av måloppnåelse Diskusjon av et samfunnsproblem Få eller ingen detaljer, eksempler eller beskrivelser støtter redaktørens syn OrganiseringTeksten er uorganisert. Teksten mangler innledning og avslutning Tegnsetting og staving Teksten mangler korrekt tegnsetting, store/små bokstaver og avsnitt. Setningene er ufullstendige SpråkbrukTeksten mangler beskrivende adjektiv og adverb SetningsbyggingSetningene varierer nesten aldri i type eller lengde

27 27 Å formulere kjennetegn Språket – et skrekkens eksempel fra ung.trinnet HøyMiddelsLav KonfliktHar en konfliktHar konflikt, men ikke tilfredsstillende utviklet Mangler konflikt TittelGod tittel som vekker interesse Har en dekkende tittel Mangler tittel eller passer ikke til innholdet LøsningGod og kanskje overraskende løsning Har en slags løsningHar ikke noen løsning i det hele tatt MoralTydelig moral som henger sammen med handlingen Har en moral, men henger ikke så godt sammen med handlingen Det er uklart hva moralen i fortellingen er

28 28 Å formulere kjennetegn Språket - et skrekkens eksempel, fr.språk muntlig, vg HøyMiddelsLav InnholdLiten tekstforståelse Uselvstendig Present asjon Liten sammenheng I presentasjonen SpråkSvært lite ordforråd Svært mange feil som hindrer forståelsen

29 29 Kjennetegn som arbeidsredskap Kjennetegnene er en hjelp i forhold til å komme i gang med arbeidet gi og få tilbakemelding underveis i arbeidet formulere spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering

30 30 Elevmedvirkning Vi snakker med elevene om læring kompetansemål og delmål kjennetegn egenvurdering

31 31 Elevmedvirkning Språket VAL: Vurdering av læring. Vurdering med nivå. Vurdering av delmål/kompetansemål. VFL: Vurdering for læring. Vurdering underveis. Vurdering for å lære.

32 32 Elevmedvirkning M ål Lærerens arbeid Analyse av målet/målene og hva elevene skal gjøre for å nå målet/målene Sammen med elevene Snakke om delmålet/målene med elevene. Hva skal de lære og hva skal de gjøre Lærerens arbeid Lag oppgaver som vil gjøre elevene i stand til å nå målene Sammen med elevene Synliggjør læringsmålene for elevene – på tavla, på veggen, på arbeidsplan Hvordan kan dette gjøres i din klasse?

33 33 Elevmedvirkning Kjennetegn Mål 1 Lav kompetanse Egen vurdering Lærers vurdering Middels kompetanse Egen vurdering Lærers vurdering Høy kompetanse Egen vurdering Lærers vurdering 2

34 34 Dokumentasjon Myndighetene har skjerpet kravene til dokumentasjon av opplæringen i skolen Kjennetegnsarbeidet, dvs. å utforme og skriftliggjøre kompetansemål, delmål og kjennetegn for måloppnåelse for elevene, skaper mulighet for bedre dokumentasjon

35 35 Dokumentasjon (forts.) Kjennetegnsarbeidet dokumenterer mål og innhold i undervisningen dokumenterer elevens ambisjoner og egenvurdering når de bruker kjennetegnene aktivt gjør det lettere å konkretisere og forsvare vurderingen av elevprestasjoner gjør det lettere å gi og dokumentere konkret veiledning gjør det lettere å observere og dokumentere elevenes samhandling med hverandre gjør det lettere å strukturere og være konkret i elevsamtalen gjør det lettere å strukturere og være konkret i utviklingssamtalen

36 36 Vurdering og motivasjon Elevene gir uttrykk for at de liker vurdering når: De vet hva målet er De vet hva de skal gjøre for å nå målet De kan snakke med læreren om vurdering De får positiv tilbakemelding De får konkret, konstruktiv forovermelding Leich 2007

37 37 Kilder Sentrale kilder: Black and William (1998) Inside the Black Box Black and William (2006) Assessment for learning in the classroom Hattie og Timperley (2007) The Power of Feedback Klette (2003) Lærerens klasseromsarbeid Klette (2007) Bruk av arbeidsplaner i skolen OECD (2008)Teaching, Learning and Assessment for Adults Improving Foundation Skills Dahle Wærness (2006) Vurdering av læring i en elevaktiv skole Eggen m fl (2009) Vurdering, prinsipper og praksis Gustafson og Sevje (2010) Underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse


Laste ned ppt "1 K jennetegn på Måloppnåelse Grete Sevje"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google